Reise til India på egen hånd

India, verdens syvende største land i areal og det mest folkerike, fra de store toppene i Himalaya i nord til strendene og jungelen i sør, er et sted med et ekstremt stort geografisk, men også kulturelt mangfold, helt unikt i verden, som byr på uendelig mange reisemuligheter for enhver smak.

Jeg har brukt nesten 4 måneder på å reise med ryggsekk, først og fremst i den nordlige delen av landet, og har dermed bare skrapet i overflaten av det som til alle praktiske formål kan regnes som et kontinent og som ville kreve år for å bli besøkt ordentlig. Uansett om du har noen uker eller noen år til rådighet, vil jeg med denne guiden full av informasjon og tips hjelpe deg med å planlegge best mulig din egen reise til India på egen hånd.

Hurtigmeny

↑ Meny  

Jodhpur, den blå byen.

Beste tid å besøke India

Generelt er den beste perioden av året å reise til India fra oktober til mars, når dagene i størstedelen av landet er varme og solrike og framfor alt tørre. Det store problemet resten av året er nemlig monsunene, som omtrent begynner i juni i sør og når nord i begynnelsen av august, etter forløpet som vises på dette bildet.

Dette gjør at selv måneder som vanligvis frarådes, som juni og juli, likevel er en utmerket tid å besøke fjellområdene i nord, fordi monsunene ennå ikke har kommet og temperaturene er ekstremt behagelige takket være høyden. Også månedene august og september gir mulighet til å besøke noen regioner, fortsatt i nord, som har et spesielt klima: de ligger i de såkalte «rain shadow»-områdene (regnskygge), får svært lite regn og har, igjen takket være høyden, ideelle temperaturer i denne perioden. To klassiske eksempler er Spiti Valley og Kashmir.

Det er ikke lett å generalisere når man snakker om et så stort og geografisk variert land, og jeg anbefaler at du undersøker det området du vil besøke nærmere. Som en overordnet regel kan du likevel huske at du bør besøke de indiske slettene fra oktober til mars og fjellene fra mai til september.

Det røde fortet.

Dokumenter og vaksiner for innreise til India

For å komme inn i India må du alltid skaffe visum. Hvis du ankommer India med fly via en av de 28 internasjonale flyplassene, er prosessen for å få visum ganske enkel: du kan fint ordne alt på nett via den aktuelle portalen og søke om det såkalte «E-Visa».

Det finnes tre alternativer: 30 dager, 1 år og 5 år. Visumet på 30 dager koster bare 10 $ i lavsesongen (april–juni) og 25 $ resten av året, og dette visumet er «Double Entry», noe som betyr at du i løpet av visumets gyldighetstid kan forlate landet og komme inn igjen en andre gang.

Visumet på ett år koster derimot 40 $, mens det på 5 år koster 80 $. Begge er «multiple entry»-visum, det vil si at du kan forlate landet og komme inn igjen så mange ganger du vil. Husk likevel at du ikke har lov til å oppholde deg mer enn 90 dager av gangen. Til slutt starter gyldigheten til alle e-visum fra utstedelsesdagen og ikke fra dagen du kommer inn i landet. Husk også at du i teorien kan bli bedt om en billett ut av landet innenfor visumets gyldighetsperiode når du kommer. Personlig ble jeg ikke spurt om noe som helst noen av de to gangene, men jeg har alltid kommet inn over land, og på flyplassen kan de være strengere. Her er hvordan du kan reise med enveisbillett.

Templene i Khajuraho.

E-Visa er uten tvil det mest praktiske og økonomiske alternativet for alle som vil besøke India, men det er verdt å huske at dette visumet bare gjelder hvis du kommer inn via en av de 28 internasjonale flyplassene eller en av de 5 havnene (Mumbai, Cochin, Mormugao, Chennai og New Mangalore). Kommer du derimot inn over en landegrense, som i mitt tilfelle – jeg kom fra Nepal – må du skaffe visum via de diplomatiske/konsulære representasjonene, enten i Italia eller, i mitt tilfelle, i Katmandu i Nepal (reglene varierer etter statsborgerskap, så sjekk hva som gjelder for deg). Søknaden må uansett sendes inn på nett via den aktuelle siden før du drar til ambassaden/konsulatet.

NB! Når det gjelder «multiple entry»-e-visum, altså de på 1 og 5 år, kan alle innreiser etter den første gjøres over land.

India krever ingen obligatoriske vaksiner, bortsett fra for besøkende som kommer fra land med risiko for gul feber. Hepatitt A og hepatitt B anbefales alltid, og uansett ville det være lurt å snakke med en reiselege.

For oppdatert informasjon om visum og annet anbefaler jeg å sjekke reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge).

 

Trekking i Himalaya.

Hva du kan gjøre og se i India

Med tanke på landets størrelse har jeg bestemt meg for å dele denne delen av guiden inn i tre områder/reiseruter: Nord-, Sentral- og Sør-India, som omtrent dekker henholdsvis alt som ligger nord for New Delhi, regionen mellom New Delhi og Mumbai og til slutt det som ligger sør for Mumbai. For hver region finner du et mer detaljert kart, og ved lengre reiser kan man fint kombinere de ulike reiserutene med hverandre.

Selvfølgelig har jeg selv, til tross for de fire månedene i India, bare skrapet i overflaten av alt som finnes å se, og selv om jeg har gjort mitt beste for å gjøre guiden så komplett som mulig, er det som følger i hovedsak bare de destinasjonene som er mest interessante for turister.

I denne guiden er prisene oppgitt i den lokale valutaen som heter «indisk rupi», ofte forkortet «INR». Kursen er på omtrent 1€ = 106 INR. For dagens kurs anbefaler jeg deg å ta en titt på denne siden.

Sentral-India

La oss starte med det som kan regnes som den nordlige delen av landets midtre område, men som jeg for enkelhets skyld bare kaller Sentral-India. Det dekker i hovedsak delstatene Haryana, Uttar Pradesh og Rajasthan og følger i store trekk det som antagelig er den aller mest populære reiseruten. Her finner du videoen av den første delen av reisen min (på italiensk, men du kan slå på tekstingen) og av tiden jeg tilbrakte i Rajasthan (på italiensk, men du kan slå på tekstingen).

I alle disse regionene er det virkelig varmt om sommeren, og derfor anbefales det å besøke dem i perioden oktober–mars.

New Delhi

Landets hovedstad og for mange også første stopp på en reise til India. Jeg tilbrakte bare et par dager der, og tidspunktet (slutten av mai) var absolutt ikke ideelt klimamessig, men la oss si at jeg ikke ble akkurat imponert av denne gigantiske byen, som er ekstremt kaotisk og forurenset. Når det er sagt, er her noen ting du kan gjøre hvis du har et par dager til rådighet.

Hva du kan gjøre og se i New Delhi

Delhi kunne holdt deg opptatt i ganske mange dager, men jeg tror at et par dager er nok for å få med seg hovedattraksjonene.

Inne i Det røde fortet.

Det historiske sentrum

Den eldste delen av byen samler mange av de viktigste severdighetene, og man kan lage en fin runde: går du av ved metrostasjonen Chandni Chowk (Google Maps), kan du besøke Det røde fortet (Google Maps) og fint bruke et par timer der. Inngangen koster 950 INR (900 INR hvis du betaler med kort), noe som er ganske dyrt, og hvis du har et begrenset budsjett tror jeg at det holder å ta en titt utenfra – hagene innenfor er etter min mening ikke akkurat imponerende.

Fra Det røde fortet fortsetter du langs Chandni Chowk Road og besøker de to templene Shri Digambar Jain Lal Mandir (Google Maps) og Bhagwan Shri Kalki Mandir (Google Maps) som ligger i begynnelsen av gaten, og så går du videre til det ikoniske kryddermarkedet (Google Maps) fortsatt langs Chandni Chowk Road. Herfra anbefaler jeg å gå tilbake gjennom smugene i Kinari Bazar og Dariba Kalan før du kommer fram til Jama Masjid-moskeen (Google Maps).

Dette jeg nettopp har beskrevet, er i store trekk den klassiske ruten i Delhis historiske sentrum. Personlig har jeg også besøkt Swaminarayan Akshardham-tempelet (Google Maps). Inngangen er gratis og bygningen er virkelig imponerende. Det ligger et steinkast fra metrostasjonen Akshardham (Google Maps), noe som gjør det veldig lett å komme seg dit. Jeg har også vært i Lodhi-hagene (Google Maps), gratis inngang og helt klart en fredfull krok midt i den kaotiske byen. Inne i parken finnes det dessuten et par gamle bygninger og monumenter som kan besøkes.

Andre ikoniske steder som jeg likevel ikke har besøkt selv, er utvilsomt gravene til Humayun (Google Maps), som ligner på Taj Mahal i arkitekturen, Qutub Minar (Google Maps), der du finner verdens høyeste minaret i murstein, og det ikoniske India Gate (Google Maps), et krigsminnesmerke. Sikh-tempelet Sri Bangla Sahib Gurudwara (Google Maps) er fint, og om kvelden serveres det gratis mat til alle som er til stede i «kantinen», en interessant opplevelse.

Tempelet Sri Bangla Sahib Gurudwara.

Komme seg til New Delhi

Det finnes forbindelser til og fra Delhi til praktisk talt alle viktige byer i en radius på minst 1 000 km, enten med tog/buss eller fly. Inne i byen anbefaler jeg derimot å bruke metroen, som lar deg komme deg så godt som hvor som helst til virkelig latterlig lave priser, også når du skal til og fra flyplassen.

Overnatting i New Delhi

Jeg bodde på Joey’s Hostel og anbefaler det. Prisen er utmerket, personalet er virkelig hyggelig og hjelpsomt, frokosten som er inkludert er god, og særlig hvis du er i Delhi om sommeren, er de luftkondisjonerte fellesrommene en ganske god bonus, og beliggenheten nær metrostasjonen er virkelig praktisk.

Agra

Byen Agra, som ligger bare et par timer fra Delhi, huser det som er attraksjonen framfor noen i India, Taj Mahal.

Hva du kan gjøre og se i Agra

Taj Mahal

Også her tror jeg at prisen for inngangen er minst sagt uforholdsmessig, og den øker selvfølgelig hele tiden. Uansett koster inngangen 1 100 rupier (1 050 hvis du betaler med kort) pluss 200 rupier for å komme inn i mausoleet. Det er bare et par euro ekstra, men hvis du har et virkelig begrenset budsjett, tror jeg ærlig talt ikke at det er verdt det, og jeg anbefaler å nøye seg med standardbilletten.

Taj Mahal er åpent hver dag fra 6:00 til 19:00, unntatt fredag. Jeg anbefaler å gå inn gjennom østporten (Google Maps) fordi det er mindre folk der. Billettkontoret åpner omtrent 5:30, og jeg anbefaler også å møte opp der på det tidspunktet for å komme inn så fort som mulig: allerede rundt 8:00 er det ekstremt mye folk på stedet.

Taj Mahal.

Fortet i Agra

Bygningen ligner på Det røde fortet i Delhi, men er bedre bevart. Fra fortet (Google Maps) har man en utmerket utsikt over Taj Mahal, og det besøkes ofte i løpet av samme dag. En tuk tuk fra Taj Mahal til fortet koster omtrent 30–50 rupier, mens inngangen koster 600 rupier, men det er 50 rupier i rabatt hvis du viser inngangsbilletten til Taj Mahal.

Til slutt ligger et annet interessant sted bare 40 km fra Agra, nemlig Fatehpur Sikri (Google Maps), en virkelig imponerende befestet by som får en brøkdel av turismen Agra får, og som du fint kan ta buss til som dagstur.

Komme seg til Agra

Agra ligger langs en av landets viktigste jernbanelinjer, men den er også en av de travleste, så det er vanskelig å få reservert plass, særlig med kort varsel, men det er likevel verdt å prøve. Alternativt kan du ta buss, fra New Delhi er det 4–5 timer.

Overnatting i Agra

Også her bodde jeg på Joey’s Hostel og anbefaler det på det sterkeste. Det er en fin terrasse med utsikt over Taj Mahal, og hostellet ligger fem minutters gange fra inngangen, frokosten som er inkludert er slett ikke dårlig, og personalet er superhjelpsomt.

Orchha

Orchha ligger litt utenfor den klassiske reiseruten, men jeg tror absolutt det er verdt å besøke. Det er en liten middelalderlandsby ved elven Betwa med et virkelig imponerende fort og en virkelig interessant rekke templer.

Orchha sett ovenfra.

Hva du kan gjøre og se i Orchha

Alle attraksjonene ligger innenfor noen få kilometer, og derfor tror jeg at én dag er nok for å besøke byen. Jeg anbefaler å begynne besøket tidlig om morgenen, fordi selve fortet fint kan ta et par timer, og det er dessuten verdt å huske at du med inngangsbilletten, som koster 200 rupier, også kan besøke katakombene (Google Maps) og tempelet Lakshmi Narayan Mandir (Google Maps).

Til slutt anbefaler jeg også å besøke tempelet Chaturbhuj Mandir (Google Maps), hvorfra man har en fin utsikt over fortet, og hvis du betaler noen få rupier til vokteren, kan du også gå opp på tempeltaket og nyte en nydelig utsikt over hele landsbyen.

Katakombene i Orchha.

Komme seg til Orchha

Orchha har en bitteliten jernbanestasjon (Google Maps) som bare trafikkeres et par ganger om dagen. Hvis du fortsetter mot Khajuraho, skal det visstnok gå et persontog klokken 7:25 om morgenen, som ikke kan bestilles på forhånd. Uansett er måten å komme seg til Orchha på å reise via Jhansi, som ligger omtrent 15 km unna. I Jhansi er det en jernbanestasjon med gode forbindelser (Google Maps), og også en busstasjon (Google Maps) med forbindelser til alle de store byene i nærheten. Fra Jhansi til Orchha tar det omtrent 45 minutter med tuk tuk, og jeg betalte 220 rupier da jeg delte den med en venn. Et billigere alternativ som jeg ikke har testet, er å ta en av de delte tuk tukene som tilsynelatende drar fra busstasjonen når de er fulle, og som skal koste 20 rupier per person.

Overnatting i Orchha

Shree Ram Homestay er sannsynligvis det beste alternativet i landsbyen. Et godt alternativ ser ut til å være Temple View Guesthouse. Uansett er landsbyen virkelig liten, og mer eller mindre alle overnattingsstedene ligger samlet i sentrum, så det burde absolutt ikke være noe problem å finne et sted å bo.

Fortet i Orchha.

Khajuraho

Khajuraho er en liten by midt mellom Agra og Varanasi, og dermed et utmerket stopp for å dele opp reisen mellom de to populære stoppene. Her finner du mange grupper av hinduistiske og jainistiske templer som er en del av et UNESCO-sted takket være det praktfulle steinhuggerarbeidet som kjennetegner dem.

Et av templene i Khajuraho.

Hva du kan gjøre og se i Khajuraho

Mange kommer til Khajuraho utelukkende for å besøke det såkalte hovedkomplekset (vest) eller «Western Group»: her finner du helt klart de mest imponerende og best bevarte templene, inngangen koster 600 rupier og det åpner klokken 6:00 om morgenen, og jeg anbefaler å oppleve soloppgangen inne i komplekset.

Når du har besøkt hovedkomplekset, anbefaler jeg også å besøke gruppen av templer i øst og gruppen i sør. De sistnevnte er helt klart ikke like vakre som de i den vestlige gruppen, men jeg tror likevel at de er verdt det. Det er ingen inngangsavgift, bortsett fra for et par templer der det kreves et lite bidrag, og hvis du har et virkelig begrenset budsjett, kan du til og med vurdere å besøke bare disse og hoppe over den vestlige gruppen.

Templene ligger alle i kort avstand fra hverandre, og en god måte å besøke dem på er helt klart på sykkel, som du kan leie for 100 rupier eller litt mer. Alternativt kan du alltid prute deg fram til et par timer med tuk tuk.

De som ble anbefalt meg og som jeg har besøkt selv, er: Vamana Temple, Javari Temple, Jain Temples, Duladeo Shiva Temple, Beejamandal Temple og Chaturbhuji Temple.

Til slutt kan du fra Khajuraho delta på en tur til den nærliggende Panna nasjonalpark, kjent for den høye tettheten av tigre, som så å si alltid blir observert under besøket. Prisen er «per jeep», som hvis jeg ikke tar feil kan deles av opptil 4 personer, så hvis du vil spare penger, lønner det seg å gjøre det i gruppe.

Komme seg til Khajuraho

Hvis du kommer fra Varanasi, er det mest praktiske og billigste å ta nattoget som går tre ganger i uken (mandag, onsdag og lørdag) og som har Khajuraho som endestasjon. Hvis du derimot kommer fra Orchha, anbefaler jeg å ta toget i Jhansi; fra Agra anbefaler jeg å ta nattoget (avgang hver dag).

Til slutt, hvis du fortsetter mot Orchha (via Jhansi) og vil bestille toget ditt på nett, må du oppgi Datia som destinasjon, ellers viser ikke systemet noe tog. Jeg har fått høre at det også finnes et direktetog til Orchha, avgang klokken 12:30, men det er ofte forsinket og er et tog uten reservasjon, så det er ekstremt mye folk, og det koster bare 50 rupier.

Overnatting i Khajuraho

Moustache Khajuraho er et virkelig fint hostel et steinkast fra hovedkomplekset (vest).

Varanasi

Varanasi, en av de eldste byene i India og i verden, er også en av de helligste i landet: her besøker nemlig millioner av pilegrimer hvert år de gamle ghatene (trapper som går ned til elven) for å bade i Ganges’ vann.

Et av de mange ghatene i Varanasi.

Hva du kan gjøre og se i Varanasi

Varanasi er ikke en av de byene der det finnes attraksjoner som er et absolutt must, her er den virkelige attraksjonen å observere seremoniene som utfolder seg langs elven. Her dypper over 60 000 mennesker seg hver dag i Ganges’ vann, særlig ved soloppgang og solnedgang. I disse to delene av dagen tilbys de svært populære «boat tour», som består av en liten båttur på omtrent en time og som gir et annet perspektiv på de ulike seremoniene som finner sted langs ghatene. Den klassiske solnedgangsruten begynner vanligvis ved Dasaswamedh Ghat (Google Maps) og fortsetter så til Manikarnika Ghat (Google Maps), der man kan se kremasjonene, og til slutt tilbake til Dasaswamedh Ghat for Aarti-seremonien.

Jeg anbefaler ganske enkelt å gå seg bort i labyrinten av smale smug i den gamle delen av Varanasi, der du, mellom kyr, pilegrimer og gatemat, virkelig kjenner en unik atmosfære.

Komme seg til Varanasi

Fra Khajuraho går det tre tog i uken (tirsdag, fredag og søndag), mens det fra Agra går tog hver dag. En annen mulig destinasjon er Lucknow, omtrent 8 timer med buss. Det går dessuten en daglig buss som forbinder Varanasi direkte med Katmandu i Nepal.

Overnatting i Varanasi

Jeg tilbrakte noen dager på Good Vibes Hostel, sentral beliggenhet og virkelig billig, men ikke noe mer. Så flyttet jeg til Gostops Varanasi, som ligger utenfor den gamle byen i et klart penere bygg, og alt i alt tror jeg det er et bedre alternativ. Lenger sør langs Ganges er det en Moustache.

Elven Ganges i Varanasi.

Lucknow

Jeg avslutter denne delen om det nordlige Sentral-India med en destinasjon som jeg ikke har besøkt selv, men som flere reisende har anbefalt meg: Lucknow, hovedstaden i Uttar Pradesh og historisk en virkelig viktig by, så viktig at den regnes som hjertet av kulturen i Nord-India.

Hovedattraksjonen er Bara Imambara (Google Maps), et stort gravkompleks bygget i 1783 med en interessant labyrint inni, og den nærliggende Chhota Imambara (Google Maps), et imponerende mausoleum fra 1837. Inngangsbilletten er felles og koster 500 INR for utlendinger.

Komme seg til Lucknow

Med tog er det mulig å komme fra Agra og New Delhi, mens bussen er det eneste mulige alternativet hvis du er i Varanasi. Det er dessuten mulig å komme seg til Lucknow fra byen Sunauli ved grensen til Nepal.

Dette jeg nettopp har beskrevet, er en populær reiserute som i hovedsak begynner i New Delhi og slutter i Varanasi. En annen reiserute, kanskje enda mer populær, er den som går gjennom delstaten Rajasthan, som mange kombinerer i én enkelt reise.

Jaipur

Jaipur, hovedstaden i Rajasthan og også kjent som «Den rosa byen», er på grunn av nærheten til New Delhi og Agra for mange det første stoppet på en reise i regionen.

Apetempelet i Jaipur.

Hva du kan gjøre og se i Jaipur

Det er mange steder å besøke i Jaipur og omegn, og dessuten, ikke glem at Jaipur er en av de viktigste indiske byene når det gjelder produksjon av tekstiler og klær, så her kan man gjøre ekte kupp.

Jaipur City Palace og Hawa Mahal

Disse to bygningene er uten tvil de mest ikoniske i sentrum av Jaipur, og de ligger i kort avstand fra hverandre. Personlig besøkte jeg ikke Jaipur City Palace fordi jeg kom for sent til inngangen; det er nemlig åpent hver dag fra 9:30 til 17:00, og inngangen for utlendinger koster 500 rupier. Hawa Mahal, også kjent som vindens palass, ligger ikke langt unna, men det ble frarådet meg å besøke interiøret, siden utsiden av palasset er mye mer stemningsfull, særlig om kvelden når det er opplyst.

Til slutt er det Jantar Mantar, som ligger bokstavelig talt midt imellom, et UNESCO-sted kjent for å ha det største av de fem astronomiske observatoriene som Maharaja Jai Singh lot bygge i perioden 1727–1734. Det er åpent hver dag fra 9:00 til 16:30, og inngangen koster 200 INR for utlendinger.

NB! Vurder å kjøpe kombibilletten som gir adgang til Jantar Mantar, Amber Fort, Central Museum, Hawa Mahal, Isarlat og Nahargarh Fort for 1 000 INR. Billetten er gyldig i to dager og kan kjøpes på et hvilket som helst av stedene som nettopp er nevnt.

Det finnes dessuten en annen kombibillett som for 500 INR, også gyldig i to dager, inkluderer inngang til City Palace, Royal Gaitor og kenotafene til Maharanis og Jaigarh.

Hawa Mahal.

Amber Fort, Jaigarh Fort og Nahargarh Fort

Hvis dette er et av de første stoppene dine i Rajasthan, eller mer generelt i India, har du sannsynligvis ikke fått nok av å se forter ennå, men personlig hadde jeg allerede sett nok av dem, uten å regne med de jeg skulle besøke senere, så jeg nøyde meg med å besøke Amber Fort kort! Uansett, her er litt informasjon om de ulike fortene.

Amber Fort

Det ligger omtrent 11 km nord for sentrum av Jaipur (Google Maps) og regnes som det vakreste av de tre fortene. Du kan besøke de ytre hagene gratis, og en god del av de første forsvarslinjene; hvis du derimot vil besøke det indre av citadellet, koster billetten 500 INR. Hovedattraksjonen inne i fortet er «Sheesh Mahal», et rom dekket av tusenvis av små speil.

Hvis du vil, kan du ta offentlig transport til fortet med buss nummer 5, som går via Hawa Mahal og New Gate.

Amber Fort.

Jaigarh Fort

Dette fortet (Google Maps) ligger omtrent en kilometer fra Amber Fort. Det har aldri blitt erobret i kamp og er kjent for å ha verdens største kanon, Jaivana. Tilsynelatende er også hagene innenfor og utsikten over det store Amber Fort-komplekset nedenfor svært vel verdt et besøk. Inngangen for utlendinger koster 500 INR.

Nahargarh Fort

Til slutt har vi Nahargarh Fort (Google Maps), det minste av de tre og lett å nå også til fots fra sentrum av Jaipur, som byr på utmerket utsikt over selve byen og innsjøen Man Sagar.

Andre interessante steder i byen og omegnen er Jal Mahal (Vannpalasset), et delvis nedsunket palass som ligger bokstavelig talt midt i innsjøen og kan sees fra veien som fører til Amber Fort. En av de kjente Step Well, ikke langt fra Amber Fort, med gratis inngang, og til slutt Monkey Temple (Galtaji), et tempelkompleks omgitt av skog i svært stemningsfulle omgivelser som du kommer til etter en kort spasertur, gratis inngang.

For å komme deg mellom de ulike attraksjonene anbefaler jeg å betale for en tuk tuk for hele dagen. Prisene under besøket mitt i lavsesongen var omtrent 600 INR for én person og 800 INR for to.

Til slutt kan du fra Jaipur som dagstur besøke Chand Baori, som ble bygget for mer enn 1 000 år siden og er en av verdens største og vakreste trappebrønner. Besøket kombineres ofte med Bhangarh Fort, som ligger omtrent midtveis mellom Jaipur og Chand Baori. Å besøke begge stedene med offentlig transport er, selv om det etter det jeg har funnet ut er gjennomførbart, ikke akkurat enkelt. Hvis du er interessert, tilbyr ethvert reisebyrå i byen en dagstur/transport til begge destinasjonene.

Step Well i Jaipur.

Komme seg til Jaipur

Du kan komme deg til Jaipur med tog fra alle de store byene i nærheten (Delhi, Agra, Ajmer, og det er også direkte forbindelser til Mumbai). Også bussforbindelsene er virkelig hyppige og går så godt som til enhver by av betydning i en radius på hundrevis av kilometer.

Overnatting i Jaipur

Moustache Hostel Jaipur er et av de beste hostellene jeg noensinne har bodd på, ikke akkurat nær sentrum, men et steinkast fra busstasjonen. Stedet er splitter nytt og virkelig komfortabelt.

Pushkar

Pushkar er en virkelig populær destinasjon blant reisende, en hellig by kjent for tempelet til Brahma, en hinduistisk guddom som regnes som skaperen av denne verden, og som av kronglete grunner har svært få templer viet til seg. Ærlig talt syntes jeg den var ekstremt turistete, og den imponerte meg ikke så veldig, men jeg tror likevel det er verdt å stoppe der for å dele opp reisen til Jodhpur.

Solnedgang over Pushkar-sjøen.

Hva du kan gjøre og se i Pushkar

Mange ser på Pushkar som en destinasjon som passer for avslapning, og det er faktisk ikke mye å gjøre. Den lille byen er bygget rundt Pushkar-sjøen, som etter sigende ble skapt av Lord Brahma og som derfor er et pilegrimsmål. Det er hele 52 ghats rundt den, og seremoniene følger hverandre hele dagen.

Nettopp når det gjelder disse seremoniene: vær forsiktig, for det finnes mange munker som ikke akkurat er ærlige, som vil prøve å velsigne deg, farge pannen din osv. osv. med det eneste formålet å få penger av deg etterpå.

Basaren er full av suvenirer av alle slag, og det mangler absolutt ikke yoga- og meditasjonssentre. Dette er et utmerket sted å se solnedgangen fra, og hvis du har lyst på en fin tur ved soloppgang, byr Savitree-tempelet på utmerket utsikt. Om dagen kan du også ta kabelbane opp.

Komme seg til Pushkar

Fra Jaipur tilbyr Jai Ambay teknisk sett en direkte buss med aircondition for 300 rupier, men da jeg kom til Ajmer, satte de meg (på deres egen regning) på en lokalbuss fordi det ikke var nok passasjerer til Pushkar.

Alt i alt tror jeg det er bedre å ta en av de mange bussene (også statlige RSRTC) som går fra Jaipur, Jodhpur og Bundi til Ajmer, og derfra ta lokalbussen for 20 rupier som tar deg til Pushkar, med virkelig hyppige avganger. Det samme gjelder når du skal forlate Pushkar: ta først bussen direkte til Ajmer, for derfra har du mange flere alternativer.

Hvis du vil, finnes det togforbindelser; tilsynelatende skal det likevel være mulig å ta bussen til Pushkar fra jernbanestasjonen uten å dra til busstasjonen.

Overnatting i Pushkar

Også her anbefaler jeg Moustache, utmerket sted og en nydelig takterrasse med utsikt over hele byen. Et annet godt alternativ kan være Zostel. Hvis du derimot ser etter noe mer luksuriøst, ta en titt på Inn Seventh Heaven.

Bundi

Jeg har ikke vært der selv på grunn av tid og vær (byen hadde nettopp hatt kraftig regn og var delvis oversvømt), men det er helt klart en destinasjon som har en viss popularitet blant reisende.

Byen har over 50 trappebrønner, hvorav de fleste nå er i ynkelig forfatning, med unntak av Rani Ji Ki Baori (Dronningens brønn). Et annet interessant sted er Taragarh-fortet, bygget på 1500-tallet og et av de mest kjente i Rajasthan; inngangen koster 500 INR for utlendinger.

Komme seg til Bundi

Bussforbindelsene til Jaipur og Ajmer er virkelig hyppige, 4–5 timer. Bundi har dessuten en jernbanestasjon, som likevel ikke har så mange avganger. Et alternativ er byen Kota, omtrent en times kjøring unna, hvor det går busser som forbinder de to byene omtrent hvert 15. minutt.

Overnatting i Bundi

Bhavyam HomeStay ser ut til å være et utmerket billig alternativ, det samme gjelder Blue Door, og hvis du derimot ser etter noe mer luksuriøst, ta en titt på Dev Niwas Heritage Hotel.

Jodhpur

Jodhpur er den nest største byen i Rajasthan, ligger bokstavelig talt ved porten til Thar-ørkenen og er kjent som den blå byen: de fleste husene i det historiske sentrum er nemlig malt blå.

Solnedgang over den blå byen.

Hva du kan gjøre og se i Jodhpur

Av de omtrent tusen fortene som finnes i India, er fortet i Jodhpur helt klart et must-see, og i motsetning til mange andre er det verdt inngangsprisen.

Mehrangarh Fort

Fortet i Jodhpur (Google Maps), som troner over byen fra toppen av en høyde, er det største i hele Rajasthan. Det ble bygget i 1458 og har aldri blitt erobret i kamp.

I motsetning til alle de andre fortene jeg har besøkt i India, inkluderer inngangen på 600 rupier en virkelig interessant og godt strukturert audiotur (også på italiensk). Du kan fint bruke et par timer på å utforske de ulike rommene og hagene, med utmerket utsikt over byen nedenfor.

Jaswant Thada og Singhoria Hill

Dette er de kongelige gravene i marmor, omtrent 1 km fra fortet (Google Maps), og du kan derfor fint gå dit til fots. Inngangen koster bare 30 rupier.

Et annet sted jeg anbefaler på det sterkeste er Singhoria Hill (Google Maps), et utsiktspunkt som også ligger i nærheten av fortet. Ved solnedgang er det spektakulær utsikt over selve fortet og byen nedenfor. Inngangen er gratis, du må bare gå opp trappene som ligger ved siden av veien.

Fortet i Jodhpur sett fra Singhoria Hill.

Den blå byen

Det tilbys turer overalt, men ærlig talt tror jeg det holder å gå seg bort i smugene i den gamle byen for å få en smak av atmosfæren. Hele delen av byen ved foten av fortet mot vest er virkelig fin, og hvis du vil, finnes det også en sekundær utgang fra fortet som fører bokstavelig talt inn i hjertet av den blå byen.

Jeg fant dessuten dette utsiktspunktet da jeg gikk litt på måfå, og tilsynelatende er det et av favorittstedene til de ulike turene.

Sentrum av den nye delen av Jodhpur er ikke akkurat imponerende, men det er likevel verdt å ta en spasertur der, og områdene rundt klokketårnet er ikke dårlige.

Komme seg til Jodhpur

Jeg kom til Jodhpur med statlig buss (RSRTC) fra Ajmer, 205 rupier, omtrent 5 timer. Uansett er det hyppige forbindelser både fra Ajmer og fra Jaisalmer. For byer som ligger lenger unna er direkteforbindelsene vanligvis nattbusser. Også jernbanestasjonen har jevnlige direkteforbindelser hver dag som går til Delhi i nord og Mumbai i sør.

Overnatting i Jodhpur

Også her bodde jeg på goStops Jodhpur og anbefaler det. Takterrassen, og mer generelt selve stedet, er virkelig fin, med romslige sovesaler. Den eneste ulempen er kanskje beliggenheten, det ligger nemlig på motsatt side av den blå byen. Jeg gikk likevel alltid til fots uten problemer, og den offentlige busstasjonen er virkelig nær.

Den blå byen.

Jaisalmer

Også kjent som den gylne byen, ligger den helt vest i Rajasthan midt i Thar-ørkenen, ikke langt fra grensen til Pakistan.

Hva du kan gjøre og se i Jaisalmer

Også her er fortet som troner over byen hovedattraksjonen. I motsetning til de andre fortene i regionen er dette imidlertid et bebodd fort: inne i det finnes et ekte bebodd citadell med butikker, restauranter, hoteller og så videre.

Fortet i Jaisalmer.

Fortet i Jaisalmer

Siden det er et citadell (Google Maps), kan du gå inn og besøke fortet som du vil uten å betale inngangsavgift, og det er virkelig behagelig å gå rundt i smugene – selv om du, som så ofte i India, hele tiden blir invitert inn i butikker og restauranter. Det finnes dessuten mange utsiktspunkter hvor du kan se byen nedenfor og ørkenen i det fjerne.

Det er også mulig å besøke det kongelige palasset som ligger ved inngangen til citadellet. Personlig gjorde jeg det ikke, siden jeg fikk høre at det ikke er så mye å se, og inngangsprisen på 500 rupier (audiotur inkludert) er ikke akkurat billig.

Jeg besøkte derimot jainatempelkomplekset, som også ligger inne i citadellet (Google Maps). Templene er kjent for de virkelig imponerende steinutskjæringene, og hvis du ikke har sett andre verk av denne typen, tror jeg det er verdt det. De er åpne for publikum fra 8:00 til 12:00, og inngangen koster 200 rupier.

Haveli

Dette er en samling luksuriøse boliger bygget tidlig på 1800-tallet for sønnene til en rik kjøpmann i Jaisalmer. Patwon Ki Haveli er den mest imponerende av de fem og er blitt omgjort til museum. Inne kan du se kunstgjenstander og møbler som er et tydelig uttrykk for tidens ekstremt luksuriøse livsstil. Inngangen koster 250 rupier, mens inngangen til de andre haveliene, som alle ligger langs samme gate, er 100 rupier.

Fasaden på en av haveliene.

Gadisar-sjøen

Denne kunstige innsjøen (Google Maps) ble tidligere brukt som vannreservoar for byen, men er nå mest en turistattraksjon. Det er et par templer og graver langs bredden og også midt ute i innsjøen. Ikke forvent noe spesielt, men det er helt klart verdt å ta en tur dit for å se soloppgang eller solnedgang mens du sitter på ghatene.

Det er veldig mange maller som lever i innsjøen og kommer inn mot land, tiltrukket av de mange lokale som mater dem: ikke noe å skryte av, men helt klart noe uvanlig å se på, og selvfølgelig vil det ikke mangle på folk som prøver å tilby deg fiskemat! Hvis du vil, tilbys det også båtturer.

Gadisar-sjøen.

Natt i ørkenen

Natten tilbrakt i Thar-ørkenen, ofte med en kameltur i tillegg, er uten tvil den mest populære turen som tilbys i byen. Til alt dette hører så å si alltid også et besøk til Kuldhara, en landsby omtrent 18 km fra Jaisalmer som ble fullstendig forlatt tidlig på 1800-tallet av ukjente grunner.

Aktivitetene som gjennomføres og destinasjonene som besøkes, så vel som komfortnivået, varierer sterkt fra selskap til selskap. Personlig skulle jeg ta turen med et selskap som heter desert man, med utmerkede anmeldelser, men siden det var lavsesong var det ikke mange folk, og det ville ha kostet meg 1 750 rupier, og hvis de hadde funnet noen andre, ville prisen gått ned til 1 500. Til slutt endte jeg opp med å gjøre det sammen med noen unge folk jeg tilfeldigvis møtte ved Gadisar-sjøen, som absolutt ikke ville ri på kamel av etiske grunner. For meg var det ikke avgjørende, og slik ble jeg med dem mest for selskapets skyld, betalte 1 250 rupier og besøkte noen landsbyer i ørkenen i stedet for å ri på kamel.

Uansett hva du velger, tror jeg det absolutt er verdt å sove i ørkenen, om så bare for å se en imponerende stjernehimmel!

Til slutt anbefaler jeg på det sterkeste å nyte solnedgangen fra dette utsiktspunktet, som ligger på toppen av en liten høyde. Det er ingen inngangsavgift, og utsikten er virkelig utmerket. Noen kan foreslå at du går for å se solnedgangen ved Vyas Chhatri, som i tillegg til å ligge lenger unna også har inngangsavgift. Jeg tror stedet jeg nevnte ovenfor er et klart bedre alternativ.

Kuldhara, den forlatte landsbyen.

Komme seg til Jaisalmer

Jaisalmer er lett å nå med tog fra Jodhpur eller med buss. Toget er litt billigere og helt klart mer komfortabelt, men reisetiden er den samme, omtrent 6 timer. Jeg tok den statlige bussen for 275 rupier. Hvis du derimot kommer fra sør (Udaipur), går det nattbusser. Det beste selskapet er Hanuman, og kontoret i Jaisalmer ligger her. Jeg betalte 800 rupier for sovekøya ved å gå direkte til kontoret, mot 987 rupier hos Redbus.

Overnatting i Jaisalmer

Også her bodde jeg, for ørtende gang i Rajasthan, på Moustache. Hostellet er virkelig fint, men ligger utenfor citadellet. Et hostel inne i citadellet som jeg fikk sterkt anbefalt, er Zostel. Tilsynelatende er den historiske bygningen med hostellet inni virkelig fin.

Soloppgang i ørkenen.

Udaipur

Udaipur var et av de siste stoppene mine i India, så, som ofte skjer mot slutten av reisene mine, ble det svært mye avslapning og svært lite utforsking. Når det er sagt, er her noen av de viktigste attraksjonene i Udaipur.

Hva du kan gjøre og se i Udaipur

Slottet i Udaipur, bygget helt i granitt og marmor, er utvilsomt attraksjon nummer én i byen. Hvis du har et begrenset budsjett (inngangen koster 500 rupier) og allerede har sett andre forter/slott i Rajasthan, tror jeg du fint kan hoppe over det, men gå absolutt ikke glipp av utsikten over slottet om kvelden fra Ambrai Ghat.

En annen bygning som helt klart er interessant er Jagdish-tempelet, med virkelig imponerende utskjæringer i marmor og gratis inngang. To virkelig stemningsfulle utsiktspunkter over byen er Shri Manshapurna Karni Mata-tempelet, som du kan gå opp til gratis eller ta kabelbanen til for 110 rupier, og Monsoon Palace, som koster 300 rupier å komme opp til i tillegg til transportkostnadene, siden slottet ligger utenfor byen.

Jeg anbefaler å se folklore-showet som holdes inne i et teater akkurat her. Veldig fint å se på og koster bare 150 rupier, med et tillegg på 150 rupier hvis du vil ta bilder. Det holdes hver kveld fra 19:00 til 20:00, og du bør prøve å komme tidlig, for selv i lavsesongen var det smekkfullt.

Slottet i Udaipur.

Kumbhalgarh-fortet og Ranakpur-tempelet

Jeg har ikke vært der selv, men dette er en populær tur som starter fra Udaipur. Murene rundt Kumbhalgarh-fortet (Google Maps) er de nest lengste i verden etter Den kinesiske mur, mens Ranakpur-tempelet (Google Maps) regnes som det mest spektakulære av alle jaintemplene.

Å besøke begge stedene i løpet av en dag med offentlig transport ser ut til å være umulig. Et alternativ som ble anbefalt meg, er å leie en motorsykkel og ta turen som dagstur, eller alternativt overnatte i Ranakpur. Byen ser ikke ut til å være dårlig, og slik deler du også opp reisen.

Til slutt, hvis du er ute etter en god kaffe, tilbyr Jheel’s Ginger Coffee, selv om den er virkelig dyr etter indisk målestokk, en av utmerket kvalitet, og den lille terrassen ved innsjøen er virkelig fin. Jeg tilbrakte bokstavelig talt timer der og leste. Hvis du derimot er ute etter et sted hvor du kan spise deg stappmett på en utmerket Thali (sannsynligvis den beste på hele reisen min i India), ta en tur innom Natraj Dining Hall. Også her er prisen ikke akkurat backpackervennlig, men siden det er «all you can eat» er det absolutt verdt det, jeg var der to ganger!

Femstjerners hotell midt i innsjøen i Udaipur.

Komme seg til Udaipur

Gitt den ganske sentrale beliggenheten går det direkte bussforbindelser fra Udaipur til alle de store byene i Rajasthan på 8–10 timer (Jaisalmer, Jodhpur, Ajmer, Jaipur), og direkteforbindelser fra Delhi og Mumbai på 14–16 timer.

Med tog finnes det derimot bare direkteforbindelser fra Ajmer, Jaipur, Delhi og Mumbai. Hvis du reiser fra Jaisalmer eller Jodhpur, må du bytte tog i Ajmer og mister masse tid, så det lønner seg å ta buss.

Overnatting i Udaipur

Også her bodde jeg på Moustache, og jeg vil absolutt anbefale det. Nydelig takterrasse, utmerkede fellesområder, rene og romslige rom. De har også et bordtennisbord. Hva mer kan man be om?

Etnisk dans i Udaipur.

Nord-India

Med Nord-India mener jeg i hovedsak alt som ligger nord for Delhi, og særlig Himalaya-regionen mellom delstatene Himachal Pradesh og Kashmir, der jeg tilbrakte mesteparten av tiden på reisen min i India (her finner du videoen av denne delen av reisen, på italiensk, men du kan slå på tekstingen).

I alle disse regionene er det virkelig kaldt om vinteren, og derfor anbefales det å besøke dem i perioden april–september, noe som gjør hele dette området til et utmerket alternativ til resten av landet, som vanligvis akkurat i disse månedene er rammet av hetebølgen som kjennetegner den indiske sommeren på slettene.

Resten av året (og også de første vårmånedene) kan det være ekstremt vanskelig å ta seg fram over land på grunn av snøen, og noen veier og pass er rett og slett stengt.

Jeg som fryser i hjel ved passet Konmaru La.

Rishikesh

Byen ligger ved foten av Himalaya, gjennomstrømmes av elven Ganges og regnes som verdens yogahovedstad. Den ble ekstremt berømt etter at Beatles besøkte den i 1968.

Hva du kan gjøre og se i Rishikesh

Jeg må si at, med perioden før monsunene (slutten av mai) og skoleferien i India som medvirkende årsaker, syntes jeg byen var ekstremt full av folk og hadde forferdelig vær, men jeg kan tenke meg at resten av året er mye mer levelig.

Yoga og meditasjon

Hvis du ikke er interessert i å melde deg på yogakurs (kursene for å bli yogalærer er ekstremt populære, og jeg kan tenke meg at prisene er virkelig konkurransedyktige), meditasjonskurs, veganske restauranter og alt som på en eller annen måte kan knyttes til yogienes verden, har selve byen etter min mening ikke veldig mye å by på, og du kan fint konsentrere deg om andre destinasjoner. Hvis du derimot har tid, er det verdt å stoppe noen dager før du fortsetter nordover.

Rishikesh sett ovenfra.

Besøk fossene

En aktivitet som ikke har noe med yogaverdenen å gjøre, er å besøke noen fosser i nærheten av byen: Neer Garh (Google Maps), Garud Chatti (Google Maps), Patna (Google Maps) og HimShail (Google Maps). Den beste måten å besøke dem på er å leie en scooter, omtrent 300 rupier per dag.

Soloppgang ved tempelet Maan Kunjapuri Devi

Dessverre klarte jeg ikke å finne noen å dele taxi med (alene var det for dyrt) for å komme opp til tempelet Maan Kunjapuri Devi, hvorfra de sier det er praktfullt å se soloppgangen. Hvis du vil, kan du både gå opp og ned langs stien (lagt inn i Organic Maps), selv om mange velger å ta taxi opp og gå ned. Om dagen kan du komme dit med offentlig transport med bussene som går til Gangotri.

Til slutt er rafting på Ganges ekstremt populært og tilbys så å si overalt i byen. Rishikesh er dessuten ofte utgangspunktet for å besøke den «nære» blomsterdalen.

Komme seg til Rishikesh

Rishikesh ligger bare 230 km fra Delhi, og derfor velges den av byens innbyggere som feriemål selv bare for en helg. Den mest praktiske og direkte måten å komme seg til Rishikesh på er med buss, det er 5–7 timers reise. Toget er i dette tilfellet mer upraktisk fordi den nærmeste stasjonen ligger i Haridwar, hvorfra det er minst en time til med bil. Andre destinasjoner med direkte bussforbindelse er Jaipur og Agra mot sør, Shimla, Chandigarh og Manali mot nord.

NB! Fra busstasjonen i Rishikesh til Lakshman Jhula (turistdelen) kan det, hvis det er trafikk, ta nesten en time, selv om det bare er noen få kilometer!

Overnatting i Rishikesh

I Rishikesh ble jeg syk, og derfor fikk jeg prøvd en god del hosteller under oppholdet mitt, som ble mye lenger enn planlagt. Det aller beste er Blue Jay Hostel, litt dyrt, men virkelig rent og moderne, og jeg anbefaler det på det sterkeste. Så var jeg på Shalom Backpackers og Hashtag Hostel, og ingen av dem er dårlige, men Blue Jay er klart bedre.

Landsbyen Chitkul

Shimla

Fra Rishikesh drar mange direkte til Manali, men hvis du har tenkt å besøke Spiti Valley (som jeg ikke kan anbefale nok, og som jeg skal snakke om i detalj snart), tror jeg personlig det er mye bedre å dra mot Shimla og besøke Manali etterpå.

Hva du kan gjøre og se i Shimla

Shimla er en by som alltid har hatt stor betydning for India, så stor at den i 1864, under kolonitiden, ble sommerhovedstad. Byen ligger nemlig 2 276 meter over havet og har et behagelig klima i den varme indiske sommeren. Etter uavhengigheten ble den først hovedstad i Punjab og deretter i Himachal Pradesh, og det er den fortsatt.

The Mall og The Ridge

Disse to områdene utgjør sentrum av byen (Google Maps), og her kan du legge merke til den viktorianske arkitekturen som er typisk for kolonitiden. Områdene er ekstremt levelige, fulle av barer, butikker og restauranter, det ideelle stedet for en spasertur. Et annet fint område å utforske er Lower Bazaar (Google Maps), der grønnsaksmarkedet og noen ekstremt billige restauranter som besøkes av lokale, holder til.

Jakhu Hill

Jakhu Hill (Google Maps) og tempelet med samme navn, 2 445 meter over havet, er det høyeste punktet i byen, og herfra har du, hvis været tillater det, et nydelig panorama på 360 grader. Du kan fint gå dit til fots (det anbefaler jeg) eller ta kabelbanen fra dette punktet. Kun enveis koster 295 rupier, mens tur-retur koster omtrent 550, etter min mening virkelig dyrt for distansen den dekker.

Landsbyen Hikkim i Spiti Valley.

Komme seg til Shimla

Jeg kom til Shimla med buss fra nord og tok en virkelig underlig runde, men den mest spektakulære måten å komme seg til byen på er med tog fra sør. Det første trinnet er å ta seg til Kalka-stasjonen, som ligger 4–7 timer med tog fra Delhi, og her går du om bord på fjelltoget som forbinder Kalka med Shimla. Denne strekningen av jernbanen er nylig blitt utnevnt til UNESCO-sted, går gjennom hele 103 tunneler og byr tilsynelatende på spektakulær utsikt.

Alternativet er å komme seg til byen med buss. Det finnes forbindelser til og fra Shimla fra praktisk talt alle byene i nærheten, med direkteforbindelser også fra Delhi i sør.

Overnatting i Shimla

Byen, som er ekstremt populær blant lokale turister, er av en eller annen merkelig grunn slett ikke populær blant utenlandske reisende, og det merker man på det lave antallet hosteller i byen. Jeg bodde på Thira Shimla, litt utenfor sentrum på et virkelig merkelig sted, men bygget er koselig og personalet virkelig hyggelig. Alternativet er YMCA Shimla, beliggenheten er bedre, men det er dyrere og anmeldelsene er dårligere.

Landsbyen Kibber i Spiti Valley.

Spiti Valley

Spiti Valley, på italiensk Valle dello Spiti, er en kald fjellørken midt i Himalaya, preget av surrealistiske landskap, eldgamle klostre og en ekstremt gjestfri befolkning med sterk tibetansk innflytelse. Regionen Spiti Valley er uten tvil et av høydepunktene på reisen min i India.

Som nevnt tidligere bestemmer folk seg vanligvis for å besøke regionen med utgangspunkt i Manali eller Shimla, men etter min mening er Shimla det ideelle stedet, fordi begge passene (Rohtang 3 978 m og Kunzum La 4 590 m), som du må over når du kommer inn fra nord, kan være stengt på grunn av snø tidlig i sommersesongen. Veien som går inn i Spiti-dalen fra sør, er derimot tilsynelatende åpen hele året. Fra Shimla stiger du dessuten mye saktere i høyde og har passene til slutt, noe som er ideelt særlig hvis du kommer rett fra slettene. NB! Rohtang-passet kan nå omgås takket være den nylig bygde tunnelen.

Det du finner nedenfor er i store trekk den «klassiske reiseruten». Selvfølgelig kunne man bruke måneder på å reise rundt i regionen, men det du ser på kartet, bør uansett holde deg opptatt i minst 2–3 uker.

For å besøke regionen, og mer presist for å krysse regionen nær grensen til Tibet, må utlendinger skaffe en tillatelse som kalles «Inner Line Permit», som koster 400 rupier, 200 for tillatelsen og 200 for reisebyrået. Det ser ikke ut til å være mulig å ordne det på egen hånd. Den varer i 14 dager, og så vidt jeg vet kan den ordnes i Shimla, Reckong Peo (der jeg anbefaler å gjøre det) og Kaza.

NB! Reiseruten som er beskrevet og transportene er bygget rundt offentlig transport (altså slik jeg gjorde det), men hvis du vil, finnes det veldig mange turer eller private sjåfører som lett kan ordnes både fra Manali og fra Shimla. Et annet transportmiddel som er ekstremt populært blant reisende er motorsykkel, men med tanke på tilstanden til veiene man kjører på, anbefaler jeg dette alternativet bare til dem som har en viss erfaring. Til slutt haiking, som jeg selv har gjort, særlig i nærheten av Kaza, og det fungerte perfekt. Selvfølgelig finnes det også turer og delte taxier/jeeper som lett kan ordnes, også fra Manali.

Reiserute på egen hånd i Spiti-dalen

Spiti Valley begynner offisielt ved Tabo, men jeg anbefaler å stoppe et par dager mellom Sangla og Chitkul før du fortsetter mot Reckong Peo. Hvis du vil dele opp reisen fra Shimla ytterligere, ser Narkanda og Rampur ut til å være to interessante stopp.

Til slutt har jeg prøvd å samle så mye informasjon som mulig om bussene, men jeg oppfordrer på det sterkeste til å få alt bekreftet når du har kommet fram. Hvis du er ute etter et nettsted som oppdateres ofte med bussrutetider og passenes status, ta en titt her, det finnes mange nyttige artikler.

Når det gjelder overnatting, finnes det så å si ingen hosteller i disse områdene, bare guesthouses. Jeg var så heldig å reise med en gruppe unge folk og dermed alltid dele rom, selv om prisene uansett er godt overkommelige.

Dhankar sett ovenfra.

Sangla

Fra Shimla anbefaler jeg å ta bussen klokken 7:30, den neste skal gå klokken 10:30, det er 9–10 timers reise, 530 rupier. Veien er virkelig spektakulær mesteparten av tiden!

Du kommer til Sangla sent på ettermiddagen/kvelden, så ta et rom for natten, det finnes mange alternativer på hovedtorget, og prisene er like. Dagen etter anbefaler jeg å stå opp tidlig og besøke landsbyen Kamru i nærheten til fots, gå opp til fortet og komme tilbake til Sangla i tide til å ta bussen klokken 12:00 til Chitkul. Den stopper på hovedtorget og koster 48 rupier, omtrent 2 timer.

Chitkul

I Chitkul anbefaler jeg å tilbringe en/to netter på det meste. Det er en liten fjellandsby på 3 450 m, den høyeste i Sangla Valley som det går vei til. Å utforske landsbyen krever ikke mer enn et par timer, men du kan gjøre noen korte turer. Du kan spesielt ta stien som går opp langs fjellet bak landsbyen; derfra har du utmerket utsikt over hele dalen. Eller du kan følge veien til militærbasen, stedet der utlendinger ikke kan gå lenger, grensen til Tibet er ikke veldig langt unna.

Landsbyen Kalpa.

Reckong Peo og Kalpa

Jeg ble to netter i Chitkul og tok bussen til Reckong Peo klokken 6:30 om morgenen (120 rupier, 3 og en halv time). Jeg tror det også går en buss om ettermiddagen klokken 13:30 som du kan bruke for å bare overnatte én natt i Chitkul og ha formiddagen til å gå litt rundt, men jeg vet ikke om du ville rekke å ordne tillatelsen i tide, kontoret skal være åpent fra 10:00 til 17:00.

Så snart du kommer til Reckong Peo, anbefaler jeg at du ordner «Inner Line Permit», alle reisebyråene driver kartell, så det spiller ingen rolle hvilket du velger. Jeg ordnet det hos The Monk Travels: du fyller ut skjemaet, betaler 400 rupier, og på under en time bør du ha tillatelsen din. Reckong Peo er også det siste stedet med minibanker før du kommer til Kaza, et sted der minibankene ikke alltid har kontanter.

Når du har fått tillatelsen, anbefaler jeg å dra opp til Kalpa. Denne virkelig fine lille landsbyen troner over Reckong Peo, og utsikten over dalen og toppene rundt er virkelig imponerende. Det er et utmerket sted å tilbringe dagen før du dagen etter drar ned til Reckong Peo for å ta bussen. Alternativt kan du dra opp til Kalpa på ettermiddagen og så ned igjen til Reckong Peo for å overnatte.

Det går busser mellom Kalpa og Reckong Peo omtrent hver time, 20 rupier, omtrent en halv times reise, avgang herfra. Ha tillatelsen og passet for hånden under reisen og ta bussen direkte til Kaza, stasjonen ligger her. Prøv å komme litt i forveien og kjøp billetten din for å sikre deg en sitteplass. Det går en buss klokken 6:30 og en klokken 13:00, prisen er 195 INR, 4–5 timer. Søndag morgen går den første bussen ned til Reckong Peo rundt 10:00, det visste vi ikke, så vi måtte gå ned til stasjonen til fots!

NB! Hvis du vil hoppe over Sangla og Chitkul, går det direkte busser både fra Shimla og fra Manali til Reckong Peo (og omvendt). Jeg tror det er minst 16 timer med buss i begge tilfeller.

Landsbyen Nako.

Nako

Jeg anbefaler å overnatte i Nako og fortsette dagen etter, men hvis du har det travelt, kan du ta bussen fra Reckong Peo om morgenen, tilbringe ettermiddagen i Nako og så fortsette mot Tabo med bussen fra Reckong Peo klokken 13:00.

I Nako kan du besøke klosteret (ikke noe spesielt), rusle rundt i smugene i den eldste delen av landsbyen, som bokstavelig talt ser ut til å ha stoppet for hundrevis av år siden, og til slutt gå en tur rundt den lille innsjøen. Hvis du vil ha en nydelig utsikt, kan du gå opp til bønnemøllen du ser på toppen av landsbyen. Herfra kan du fortsette langs stien (lagt inn i Organic Maps) og ta en tur på noen timer.

Vi overnattet på Amar Guesthouse, ikke dårlig.

Tabo

Etter å ha overnattet i Nako tar du den samme bussen som dagen før, som dro fra Reckong Peo klokken 6:30 og kommer rundt 11:30, og fortsetter til Tabo, 120 rupier, omtrent 3 timer. Under denne strekningen blir tillatelsen din kontrollert for andre og siste gang.

Klosteret i Tabo (Google Maps), grunnlagt i 996, regnes som det eldste buddhistiske klosteret som har vært kontinuerlig bebodd i hele India og Himalaya-regionen, og et besøk er et must. For en kort tur kan du gå opp til meditasjonshulene som ligger langs fjellsidene, med utmerket utsikt over dalen og landsbyen.

Guesthouset vårt var ikke noe spesielt, men jeg anbefaler derimot Kunzom Top for å spise: utmerket mat og gode priser.

Klosteret i Tabo.

Dhankar

Det gamle klosteret i Dhankar (Google Maps) er et av de mest stemningsfulle jeg noen gang har sett. Det klamrer seg fast til kjegleformede fjellformasjoner og troner over dalen fra oven, der elvene Pin og Spiti møtes.

Dessverre ligger Dhankar omtrent 7 km fra veien som forbinder Tabo med Kaza, og det går ingen offentlig transport dit. Det vi gjorde, var å ta bussen som går fra Tabo klokken 9:00, og på omtrent en time lot vi oss sette av ved foten av veien som fører til klosteret, 42 rupier.

Her haiket vi i omtrent en halv time, helt til et fransk par ga tre av oss skyss. Jeg og to andre ventet litt til uten hell, og endte opp med å gå. Distansen er ikke stor, men høyden merkes. Hvis du skal gå, anbefaler jeg å ta snarveiene som skjærer av hårnålssvingene, de er lagt inn i Organic Maps.

Utforsk landsbyen og klosteret resten av dagen, og morgenen dagen etter anbefaler jeg å gå opp til innsjøen (Google Maps), utsikten og de første dagslysstrålene som treffer dalen er noe fantastisk.

I Dhankar anbefaler jeg å overnatte på guesthouset til det nye klosteret, som er bygget rett overfor det gamle: fra terrassen er det utmerket utsikt over landsbyen og det gamle klosteret, maten er god og prisene også.

 

Solnedgang i Dhankar.

Kaza

Dagen etter gikk vi ned til hovedveien til fots for å ta den samme bussen som dagen før, som kom fra Tabo rundt 10:00, omtrent en time, 50 rupier.

Kaza er den viktigste byen i Spiti valley, og her kan du med litt flaks også få internettforbindelse. Under besøket mitt var det bare et par steder med wifi, og et av dem er Travellers Shed.

Du kan selv bestemme om du vil overnatte her eller fortsette til en av landsbyene rundt Kaza. Kunzum Homestay tilbyr private rom til smussbillige priser og er slett ikke dårlig.

Komme seg rundt i Kaza og omegn. Hvis du vil besøke landsbyene rundt, bør du vite at det i hovedsak går 3 busser hver dag fra Kaza: en som kjører strekningen Ki Gompa – Kibber – Chicham, overnatter der og kommer tilbake til Kaza neste morgen i motsatt rekkefølge. En annen som kjører strekningen Langza – Hikkim – Komic, der den overnatter og kjører hjem neste morgen. Til slutt er det en buss direkte til Mud i Pin Valley som gjør nøyaktig det samme. Dette gjør at landsbyboerne kan dra til Kaza for skolen, markedet osv. osv. og så dra hjem igjen om kvelden.

Landsbyen Kibber.

Pin Valley

På grunn av tidsnød måtte jeg hoppe over Pin Valley, men hvis du har tid, er den etter det jeg har fått høre virkelig verdt å besøke. En reiserute kan være følgende: ta bussen fra Kaza mot Mud, landsbyen troner over dalen og byr på et nydelig panorama. Overnatt her, og neste morgen, når bussen kjører tilbake mot Kaza, går du av i Sagnam, som du kan bruke som base for å utforske landsbyene Kungri og Ka, og du kan også gå noen turer til fots.

I Sagnam ble jeg på det sterkeste anbefalt et guesthouse som ligger omtrent på dette punktet, og navnet skal visstnok være «Shanta Rakshita».

En flerdagers trekking forbinder Parvati Valley (som jeg kommer tilbake til senere) med Pin Valley. Det er ingen landsbyer langs ruten, så du må ha med deg mat og campingutstyr. Jeg møtte et polsk par som fortalte at det var helt fantastisk, selv om det var virkelig tøft på enkelte strekninger.

Key Gompa

Dette er sannsynligvis det mest ikoniske stedet i hele dalen. Klosteret (Google Maps), som ligger på toppen av en høyde som troner over dalen, er helt utrolig, til dags dato et av de mest spektakulære stedene jeg noen gang har sett.

Ta bussen Key – Kibber – Chicham som går fra Kaza klokken 17:00 og bruker omtrent 45 minutter på å nå klosteret, prisen er 30 rupier. Returen har omtrent disse tidene: Chicham 6:30, Kibber 7:30, Key Gompa 8:30.

Ta stien som går opp langs fjellet for å få den beste utsikten over klosteret, og dagen etter kan du få med deg bønnen klokken 8:00.

Under besøket mitt var klosterets guesthouse under oppussing, så vi måtte sove i det som ligger nær parkeringsplassen ved foten av bygningen.

Klosteret i Key.

Kibber

Det ligger noen få kilometer fra klosteret i Key. Her tok jeg farvel med eventyrkameratene mine, som på ettermiddagen den dagen dro ned til dalen igjen ved å haike, mens jeg dagen etter gikk til den enda mer avsidesliggende landsbyen Tashigang.

For å komme til Kibber gikk vi om morgenen, etter at vi hadde vært på bønnen, til krysset som fører til klosteret, og her haiket vi. Etter ikke engang ti minutter ga en gruppe indiske turister oss skyss. Alternativt vet du jo at du kan vente på bussen du tok dagen før.

Her er det ikke veldig mye å gjøre. Jeg nøyde meg med å rusle rundt i landsbyen, men i teorien kan du gå til landsbyen Chicham eller nå toppen av Dangmachan Peak.

Jeg overnattet på Norling Home, fint fellesområde med utsikt over landsbyen, rent rom og god mat.

 

Landsbyen Kibber.

Tashigang

Den lille landsbyen Tashigang, der det bor 22 mennesker i sommersesongen, ligger bokstavelig talt ved verdens ende. Den kan imidlertid skryte av å ha planetens høyestliggende valglokale, og det går ingen offentlig transport dit, selv om det går en grusvei som motoriserte kjøretøy kan bruke. Jeg bestemte meg for å gå dit til fots fra Kibber.

Jeg brukte knapt 3 timer med raskt tempo, utmerket panorama langs hele ruten. Det eneste guesthouset i landsbyen koster 600 rupier med tre måltider inkludert. Det eldre paret kan knapt 10 ord engelsk, men de gjør seg forstått og tar deg bokstavelig talt imot hjemme hos seg som et medlem av familien, en fantastisk opplevelse!

For øvrig er det ikke mye å gjøre i landsbyen. Som alltid begynte jeg å følge tilfeldige stier i nærheten, ellers kan du bare nyte utsikten og freden som omgir deg, bortgjemt blant toppene i Himalaya.

Hvis jeg ikke har misforstått, går det en bil ned til Kaza nesten hver morgen rundt 8:00, men jeg bestemte meg for å ta stien som forbinder Tashigang med klosteret i Key, som tok omtrent to timer, og her tok jeg bussen til Kaza. Hvis du bestemmer deg for å gå, spør om veien i den lille landsbyen Gette. Stien som er lagt inn i Organic Maps er ikke korrekt, og jeg brukte masse tid på å finne riktig begynnelse på stien ned.

Den lille landsbyen Tashigang.

Komic

Ta bussen Langza – Hikkim – Komic som går fra Kaza klokken 17:00 og bruker omtrent halvannen time på å nå Komic, prisen er 48 rupier.

Landsbyen Komic, 4 587 meter over havet, er den høyeste i verden som det går asfaltert vei til. Jeg overnattet på Jordan In World Homestay, 600 rupier for rommet med middag, frokost og niste, en fantastisk opplevelse. Tre ulike generasjoner bor under samme tak, mannen som tar seg av gjestene snakker utmerket engelsk og er ekstremt hjertelig, og maten er deilig.

Hikkim

Dagen etter anbefaler jeg å gå til den nærliggende landsbyen Hikkim, der verdens høyestliggende postkontor ligger, 4 400 meter over havet (Google Maps). Herfra kan du, hvis du vil, fortsette til Langza, overnatte og dagen etter ta bussen tilbake til Kaza. På grunn av tidsnød foretrakk jeg å komme meg tilbake til Kaza ved å haike, og hoppet dermed over Langza.

Verdens høyestliggende postkontor.

Chandratal-sjøen

Den siste store attraksjonen før du forlater Spiti Valley. For å komme dit med offentlig transport må du ta bussen Kaza–Manali, som går hver dag klokken 4:30 om morgenen. Så har du tre alternativer: gå av på toppen av Kunzum-passet (Google Maps), dit du skal komme rundt 8:30 (140 rupier), og gå i omtrent 3 timer langs stien (lagt inn i Organic Maps), som ikke er spesielt tøff, men med tanke på høyden er den ikke akkurat en spasertur i parken. Uansett anbefaler jeg den på det sterkeste, utrolig panorama!

Stien kommer på et visst punkt ut på veien, og da kan du bare haike til området der alle campingplassene ligger, hvor du kan overnatte (dette punktet).

To mindre tøffe alternativer er: å bli sittende på bussen og gå av der grusveien som fører til sjøen begynner (dette punktet) og gå langs veien til campingplassene. Veien er i forhold til stien for det meste flat og kortere i distanse, men panoramaet er ikke like spektakulært, omtrent 2 timer. Hvis du vil, kan du prøve å haike.

Eller, hvis du ikke har lyst til å gå, kan du bli sittende på bussen helt til den lille landsbyen Batal, hvor du kan ordne en taxi.

Chandratal-sjøen.

Uansett hva du velger, overnatt på en av de mange campingplassene. Det finnes alternativer for alle lommebøker, fra enkle telt med et liggeunderlag på bakken til ekte telt med både seng og eget bad. Vi hadde valgt det aller billigste alternativet og betalte 1 000 rupier per person med lunsj, middag og frokost (etter å ha prutet), men karene på campingplassen ble venner med oss under lunsjen og ga oss gratis oppgradering ved å gi oss et av teltene med seng og eget bad!

Tilbring resten av dagen ved sjøen. Hvis du ikke er lei av å gå, kan du i stedet for å følge grusveien fram til sjøen ta en virkelig fin sti som går parallelt med veien. Den er ikke merket i Organic Maps, men den er virkelig lett å følge, og den ble anbefalt oss av gutta på campingplassen. Alternativt bør du ikke ha problemer med å haike, vi gikk til fots dit og haiket tilbake.

Dagen etter må du være ved krysset senest klokken 8:40 for å komme om bord på bussen som kommer fra Kaza, den samme som du tok dagen før. Herfra tar det omtrent 6 timer å komme til Manali, 207 rupier.

NB! Hvis du har tenkt å fortsette til Leh med buss, anbefaler jeg at du går av på dette punktet og venter på bussen direkte mot Keylang.

Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har ordnet forsikring, finner du her guiden min til de beste reiseforsikringene. Hvis du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten at det koster deg noe ekstra.

«Veien» fra Chandratal-sjøen til Rohtang-passet.

Manali

Manali er sannsynligvis den mest populære «hill station» i hele India. Med sine 2 050 meter over havet byr byen på avkjøling fra den varme indiske sommeren, og spesielt i løpet av juni, de lokale skoleferiene, er den bokstavelig talt invadert av turister.

Hva du kan gjøre og se i Manali

Først og fremst er det greit å presisere at byen er bokstavelig talt delt i to: den gamle delen, kalt «Old Manali», og den nye delen. Den gamle delen med særpregede bygninger og små smug som er typiske for fjellandsbyer er objektivt sett penere, men virkelig veldig turistpreget.

I byen er det ikke veldig mye å gjøre, den eneste ekte attraksjonen er Hadimba Devi Temple, men det finnes mange restauranter og barer, og for dem som måtte være interessert, vokser marihuana vilt her i traktene og er praktisk talt lovlig. Også nattelivet er slett ikke dårlig.

Jeg likte spesielt godt Rocky’s Cafe, som troner over byen fra oven og har en nydelig utsikt over hele dalen. En annen mye mer spartansk, men fin bar der du kan drikke en chai og lese en god bok er River Valley View Cafe. Uansett er det virkelig valgets kval.

Hadimba Devi Temple.

Jogini Falls og Vashisht

Dette er en fin tur som kan gjøres som dagstur til fots fra Manali. Ta stien som begynner nær Rocky’s Cafe og gå mot landsbyen Goshal, herfra krysser du elven mot Jogini-fossen. Stien, lagt inn i Organic Maps, er behagelig og virkelig lett å følge. Du kan gå opp til foten av fossen (det er verdt det!) og så fortsette til Vashisht, der det, hvis du vil, finnes noen varme kilder, selv om de etter min mening ikke er så fristende. Herfra kan du ta tuk tuk tilbake til Manali.

NB! Hvis du vil, kan du bruke Vashisht som base i stedet for Manali. Der finnes et par hosteller, og landsbyen er helt klart roligere og mindre turistpreget.

 

Jogini-fossen.

Naggar

Jeg har ikke vært der selv, men det ser ut til å være en god idé for en utflukt med utgangspunkt i Manali, eller, hvis du vil, som et mindre turistpreget alternativ der du kan bli et par dager. Det er en eldgammel landsby som var regionens hovedstad og som har bevart noen historiske bygninger som slottet og et par templer.

Til slutt er Manali utgangspunktet for flere trekkinger, og de mest populære er sannsynligvis Beas Kund Trek (2–3 dager) og Chandrakhani Pass Trek (5–6 dager). Dagsturen til Rohtang-passet er også ekstremt populær. Jeg fraråder den: det er utelukkende et sterkt trafikkert fjellpass, du vil bruke timer i bil, og passet, som nesten alltid er dekket av skyer, byr ikke på noen spektakulær utsikt.

Komme seg til Manali

Det går direkte busser fra mange byer, inkludert nattbusser fra Delhi og Rishikesh i sør, omtrent 14 timer. Andre destinasjoner er Shimla, Dharamsala og Leh (med stopp i Keylong)

NB! I Manali er det to busstasjoner. Den første i sentrum brukes av de statlige bussene (HRTC), mens stasjonen for de private bussene ligger noen kilometer lenger sør, på denne posisjonen.

Overnatting i Manali

Jeg tilbrakte en god del tid i Manali og prøvde en god del hosteller. Madpackers Manali er favoritten min, i et rolig område med en fin hage og en frokost som er inkludert og som skifter hver dag. Ikke langt unna ligger et annet fint hostel, Orchards House. Folklore er et utmerket alternativ når det gjelder forholdet mellom kvalitet og pris. Til slutt ble Alt Life, selv om det ligger litt avsides og er litt dyrere, sterkt anbefalt meg.

Parvati Valley

Parvati Valley slynger seg midtveis mellom Manali og Shimla langs bredden av elven Parvati. Dalen er spesielt populær blant israelere, så populær at Kasol, regionens viktigste landsby, har fått kallenavnet «Mini Israel».

Hva du kan gjøre og se i Kasol og omegn

Hele dalen er kjent for den avslappede atmosfæren og framfor alt for hvor lett det er å få tak i hasj og marihuana, men jeg kan forsikre deg om at det er mye mer, og jeg anbefaler et besøk til alle, ikke bare til dem som elsker joints.

Rashol

Du kommer til den lille landsbyen Rashol etter en trekking med utgangspunkt i Kasol. Stien er ganske kort, men ganske bratt, så særlig oppover kan det ta opptil 3 timer, men når du først er på toppen, er utsikten verdt det. Stien er lagt inn i Organic Maps, og den er spesielt stemningsfull under rhododendronblomstringen fra mars til juli avhengig av høyden (All Trails).

Landsbyen Pulga.

Manikaran

Også med utgangspunkt i Kasol kommer du til landsbyen Manikaran etter en trekking, denne gangen for det meste flat, som går på den andre siden av elven i forhold til veien, kort og behagelig, omtrent en time. Når du kommer til landsbyen, kan du besøke markedet og de varme kildene.

Hvis du ikke vil gå tilbake også, går det ganske hyppig busser til Kasol (Google Maps).

Malana

Denne virkelig atypiske landsbyen er spesielt kjent blant hasjelskere, her produseres nemlig den berømte «Malana cream», ekstremt kraftig hasj som selges i hvert hjørne av landsbyen.

En annen grunn til å besøke landsbyen er at de lokale anser seg som tilhørende en «høyere» kaste. Ikke-hinduer, som undertegnede, kan ikke ha direkte kontakt med folk for å utveksle gjenstander, man må nemlig først legge dem på bakken, folk på gata unngår deg, og det er også forbudt å gå inn i bygningene.

Å komme til landsbyen er ikke akkurat enkelt, det finnes ingen offentlig transport, og den mest praktiske måten er å ta en delt taxi fra Jari, som du lett kommer deg til med buss fra Kasol. Prisen er 1 600 rupier, tur-retur, og sjåføren venter tre timer ved starten av den korte stien som fører til landsbyen. Jeg delte den med 2 andre, alene tror jeg absolutt ikke at det er verdt det. Alternativet er å haike, men trafikken langs veien er virkelig liten.

Khirganga-kildene.

Kalga, Tulga, Pulga og Tosh

Disse fire landsbyene ligger der veien slutter, omtrent 15 km fra Kasol. Mer presist slutter veien i Barshani, og herfra må man fortsette til fots, med unntak av Tosh, som du kan komme deg til med taxi.

Alle fire landsbyene har en ekstremt avslappet atmosfære, langt unna sivilisasjonen, og er det ideelle stedet å tilbringe et par dager i total avslapning. Personlig valgte jeg Kalga, der jeg overnattet fire netter på Blue Star Guesthouse, fint miljø og utmerket mat. Så besøkte jeg Tulga og Pulga som dagsturer, den siste ganske turistpreget. Jeg har ikke vært i Tosh, men tilsynelatende er den aller mest populære og turistpregede av de fire landsbyene.

Uansett hva du velger, anbefaler jeg å besøke de nærliggende varme kildene i Kheerganga (Google Maps), som du kommer til etter 2–3 timers trekking avhengig av hvilken landsby du starter fra (All Trails). De varme kildene med utsikt over fjellene er virkelig et unikt sted, som dessverre har vokst betydelig i popularitet, med campingplasser overalt ved foten. Jeg tror likevel det er verdt å ta turen. Mange velger å overnatte her (grunnen til at det er masse campingplasser), men jeg dro tilbake til Kalga samme dag.

Hver dag går det flere busser på strekningen Kasol–Barshani, 40 rupier. Når du bestemmer deg for å forlate dalen, kan du ta bussen Barshani–Kullu, 110 rupier.

Komme seg til Parvati Valley

Fra Manali går det minst et par busser om dagen direkte til Kasol. Jeg kom for sent til stasjonen og måtte ta Manali–Kullu 70 rupier, Kullu–Bunthat 15 rupier og til slutt Bunthat–Kasol 62 rupier. Jeg ventet aldri mer enn 10 minutter mellom bussene, omtrent 6 timer. Det går dessuten direkte busser fra Delhi og Chandigarh

Overnatting i Kasol

Jeg overnattet på Hostel Cozy beds, ikke noe spesielt, men alt i alt anbefaler jeg det, rolig beliggenhet litt utenfor sentrum ved elvebredden.

Landsbyen Kalga.

Dharamsala, McLeod Ganj og Bhagsu

Dharamsala «ble født» i hovedsak i 1959 med Dalai Lamas ankomst og den tibetanske regjeringens flukt fra eget land etter den kinesiske invasjonen. Her ligger fortsatt Dalai Lamas offisielle residens, selv om han tilsynelatende ikke er så ofte her i traktene!

McLeod Ganj og Bhagsu er praktisk talt to satellittlandsbyer som reisende velger som base for å reise rundt. Bhagsu er spesielt stedet der nesten alle hostellene ligger, og det er en litt hippieaktig landsby der hasj og marihuana er bredt tolerert. Det er ganske mange virkelig fine barer og restauranter der du kan tilbringe noen dager med avslapning, men også mange muligheter for å ta kurs av alle slag, fra matlaging til yoga og massasje.

Hva du kan gjøre og se i Dharamsala, McLeod Ganj og Bhagsu

Som nettopp nevnt har mange base i Bhagsu og forlater bokstavelig talt ikke landsbyen, men det finnes minst et par interessante aktiviteter å gjøre i nærheten.

Dalai Lama-tempelet og Tibet-museet

Et besøk i Dharamsala kan ikke regnes som fullført uten å gå inn i Dalai Lama-tempelet, men ikke forvent deg noe stort under, tempelet er nemlig etter min mening alt annet enn imponerende. Det som derimot virkelig gjorde inntrykk på meg, er det nærliggende Tibet-museet, og inngangen er gratis.

Triund

Denne landsbyen/leiren ligger omtrent 3 timer fra Bhagsu, og du kommer dit etter en behagelig tur langs en sti som er virkelig lett å følge (All Trails), litt mindre lett hvis du i stedet velger en av snarveiene som begynner i sentrum av Bhagsu og som så går inn på hovedstien.

Når du er kommet til Triund, kan du, hvis du har lyst, fortsette mot toppen av Triund Hill (minst halvannen time til), ellers kan du slappe av, nyte utsikten og så gå ned igjen. Hvis du vil, kan du overnatte her, det ser ut til å være virkelig populært, særlig blant lokale, og hvis du ikke har campingutstyr, skal det være mulig å leie det på stedet.

Fra Triund kan man, hvis man vil, fortsette gjennom fjellene og over Indrahar-passet helt til landsbyen Lamu og dermed fullføre en flerdagers trekking som jeg ikke har noen informasjon om, men jeg tror det er lurt å ha med en guide.

Triund med Dharamsala i det fjerne.

Galu Waterfall og Bhagsu Waterfall

Dette er to andre fine turer som er klart mindre krevende, særlig Bhagsu-fossen, som ligger omtrent 20 minutter fra landsbyen og, selv om det ofte er mye folk der, likevel er verdt en tur.

Gallu Waterfall ligger derimot litt avsides og du kommer dit på omtrent en time fra Bhagsu (All Trails), ikke akkurat imponerende, men med mye mindre folk og absolutt et fint sted å tilbringe noen timer i ro og mak.

Komme seg til Dharamsala

Fra Manali går det nattbusser, omtrent 8 timer. Det går dessuten direkte busser fra Delhi, 12–13 timer. NB! Disse bussene tilhører private selskaper som ikke kan bruke det statlige selskapets stasjon i sentrum, så du blir sluppet av på dette punktet der det er en bensinstasjon som fungerer som busstasjon. Herfra gikk jeg til Bhagsu, men det er en ganske lang tur oppover, alternativt kan du ta en taxi. På dagtid går det tilsynelatende lokale minibusser fram og tilbake, men nattbussene kommer virkelig tidlig, så hvis du ikke vil gå, er taxi det eneste alternativet.

Overnatting i Dharamsala

Som nevnt tidligere overnatter praktisk talt ingen i Dharamsala, alle hostellene ligger i lille Bhagsu, der jeg anbefaler Eevolve Dharamkot – An Eco Hostel og The Hosteller Mcleodganj, Upper Bhagsu.

Landsbyen Nako i Spiti Valley.

Leh

Leh er hovedstaden i territoriet Leh Ladakh og er den ideelle basen for å besøke regionen og slippe unna monsunene som preger sommerperioden i resten av landet. Her varer nemlig høysesongen fra mai til oktober, med virkelig behagelig klima i denne perioden og lite nedbør. Vær imidlertid klar over at hvis du vil nå Leh over land fra Manali, åpner veien vanligvis først rundt juni.

Hva du kan gjøre og se i Leh

I byen er det minst et par severdigheter som er verdt å besøke, men som sagt er Leh best brukt som base for å utforske regionen, noe mange reisende velger å gjøre på de ikoniske «Enfield»-motorsyklene.

Blant severdighetene i byen anbefaler jeg absolutt Shanti Stupa ved solnedgang, utsikten over Leh er virkelig verdt det, og når solen har gått ned, tennes lysene på stupaen, virkelig stemningsfullt. Det ikoniske Leh-palasset er penere utenfra enn innenfra (eller i hvert fall har jeg fått høre det), inngangen koster 300 rupier, så jeg bestemte meg for å droppe det, men man kan likevel gå opp og ta en titt utenfra før man fortsetter mot Tsemo Maitreya-tempelet, som troner over palasset ovenfra, og der koster inngangen 100 rupier.

Av regionens hundrevis av klostre er de mest ikoniske sannsynligvis Thiksay, som ligger langs hovedveien og som du lett kommer til med buss, Spituk, som også er lett å nå med buss, mens Likir og Hemis krever en kombinasjon av buss og haiking hvis man ikke vil leie motorsykkel/taxi.

Det finnes dessuten mange utflukter og trekkinger som kan organiseres fra Leh. Nedenfor lister jeg opp to alternativer som jeg selv valgte og kan anbefale.

Shanti Stupa.

Trekking i Markha Valley

Denne trekkingen har blitt ganske populær de siste årene, den er virkelig fin, og det finnes flere varianter, fra den korte versjonen jeg gikk, som kan fullføres på fire dager og tre netter, til andre versjoner som uten problemer kan forlenge trekkingen til seks dager eller mer.

Noe oppdatert informasjon fra en leser av bloggen som fullførte trekkingen med start fra Zingchen sommeren 2023:

  • Prisene på overnatting underveis har gått opp, nemlig 1 500 rupier i alle landsbyene, som vanlig med middag, frokost, matpakke og overnatting, bortsett fra i Nimaling, der man betaler 2 000 rupier.
  • De har forlenget veien på to steder, så på deler av trekkingen går man på grusvei, men for all del, landskapet forandrer seg ikke det minste. Nærmere bestemt går man på grusvei fra Zinchen til Rumbak, fra Rumbak til Yurutse er det en blanding av grusvei og sti, selv om jeg tror at det de har prøvd å gjøre (grusveien) ikke kommer til å vare lenge. Da vi kom forbi, så den ut til å være nylig laget, og den hadde allerede rast ut flere steder. Fra Yurutse til Skyu er det bare sti, forresten nydelig. Fra Skyu til Sara har de nå laget en grusvei nede i dalbunnen, med trebroer over elven (gjelder for august; jeg tror at man tidligere på året likevel må krysse noen vadesteder). Fra Sara dukker det til tider opp veistrekninger, men de er mindre sammenhengende og tydelige og kan bare kjøres av skikkelige terrengbiler, dette helt til Markha. Fra Markha til Chogdo er det bare sti.
  • For den korte versjonen av trekkingen så vi flere som lot seg kjøre i terrengbil til Markha, noe som betyr at man gjennomfører trekkingen på 3 dager og to netter.

Hovedforskjellen er startpunktet. Hvis du bestemmer deg for å starte fra Spituk, bruker du de første to–tre dagene på å gå for å nå selve Markha-dalen via Gandala Pass på 4 970 meter. Når du har passert passet, er ruten stort sett den samme som på firedagerstrekkingen.

Trekking i Markha-dalen med start fra Spituk

Hvis du er interessert i denne versjonen, kan du teknisk sett organisere en taxi fra Spituk til «Zingchen», der veien slutter, og spare en dags gange. Dagen etter når du Rumbak, og herfra tar du Gandala Pass før du kommer fram til Shingo, der du overnatter.

Fra Shingo kobler man seg på igjen med den korte versjonen av trekkingen og kan nå Sara samme dag. Herfra kan du følge ruten som er beskrevet nedenfor.

Trekking i Markha-dalen med start fra Chilling/Skyu

Dette er den korteste og mest populære versjonen av trekkingen, som jeg selv gikk på fire dager og tre netter (All Trails).

Dag 1, Leh – Skyu – Sara

Hvis du er heldig som meg, kan du ta den eneste bussen i uken til Skyu, som går søndager klokken 9:00 fra den lokale busstasjonen, omtrent 3 timer, 140 rupier. Alternativet er å organisere en privat taxi. Noen velger å gå av i Chilling i stedet for å fortsette helt til Skyu, etter min mening er det ikke verdt det, man går langs veien, og utsikten er stort sett den samme.

Fra Skyu til Sara er det omtrent 2–3 timer. Når du kommer til Sara, anbefaler jeg å overnatte på guesthouset som ligger oppe til høyre, damen er ekstremt vennlig. Overnatting, middag, frokost og matpakke for 1 200 rupier.

Guesthouset mitt i Hankar.

Dag 2, Sara – Hankar

Fra Sara til Hankar er det 5–7 timers gange. Hvis du vil dele opp dagen, kan du eventuelt overnatte i Markha. I Hankar anbefaler jeg å fortsette helt til enden av landsbyen, der det er et virkelig fint guesthouse med solpaneler til varmtvann. Også her 1 200 rupier for middag, frokost og matpakke.

Dag 3, Hankar – Nimaling

Fra Hankar til Nimaling, kalt «Tent Restaurant» i Organic Maps, er det omtrent 3–4 timer. Utsikten begynner å bli virkelig spektakulær, fra den nesten ørkenaktige dalen begynner man å stige, og man kan se de snødekte toppene til Himalayas giganter. Også høyden begynner å merkes, og noen velger å dele opp stigningen ved å stoppe i Tachungtse. Både i Tachungtse og i Nimaling er det ingen guesthouser, bare greit utstyrte campingplasser der alt du trenger blir stilt til rådighet. I Nimaling koster det 1 400 rupier, for telt, middag, frokost og matpakke.

Utsikt fra passet Konmaru La.

Dag 4, Nimaling – Chogdo – Leh

Nimaling ligger ved foten av passet Kongmaru La Pass, det tar omtrent en time å komme til toppen, der du har en nydelig 360-graders utsikt over fjellene rundt. Fra toppen av passet er det omtrent 3–4 timer nedover langs bekken, som må krysses flere ganger. Noen steder er det ikke helt tydelig hvor, men uansett er det ikke noe umulig.

Når man kommer til Chogdo, har de fleste reisende en taxi (organisert før avreise) som venter på dem for å kjøre tilbake til Leh. Jeg nøyde meg med å spørre andre trekkere, og et par tilbød meg gratis skyss i sin private jeep. Prisen for en delt taxi er omtrent 2 800 rupier som deles etter antall passasjerer.

Alternativt kan du fortsette til Shang Sumdo, overnatte her og ta den lokale bussen som går hver morgen mot Leh.

Til slutt er stien virkelig lett å følge, den er lagt inn i Organic Maps, og som mange foreslår, er det nok å «følge hestebæsjen». Det eneste «problemet» er at i hvert fall i 2019 måtte man vade over noen elvestrekninger «med skoene i hånden», siden det ikke finnes broer. Uansett er det absolutt mulig å gjennomføre trekkingen på egen hånd, og det er verdt det!

Murmeldyr langs trekkingen.

Nubra Valley og innsjøen Pangong Tso

De to utfluktene tilbys også hver for seg, og hvis du har et begrenset budsjett, kan Pangong Tso-sjøen teknisk sett besøkes med offentlig transport, men hvis det passer inn i budsjettet, anbefaler jeg å bli med på en «tur» for å besøke begge stedene.

Det de fleste reisebyråene tilbyr, er nemlig mer en «shared taxi» enn en egentlig tur, som tar deg fra sted til sted i løpet av tre dager. Den første dagen kjører man opp til passet Khardung La på 5 359 meter, så ned mot Nubra Valley, der man besøker Diskit-klosteret, og så videre mot Hunder, der man besøker sanddynene (man kan ta en tur på kamel), og deretter drar man til landsbyen for å overnatte. Reisekameratene mine hadde allerede ordnet overnatting, mens jeg dro og la meg i et virkelig fint guesthouse med eget rom, middag og frokost for 800 rupier.

Den andre dagen når man sjøen etter 6–7 timer i bil gjennom et surrealistisk landskap. Resten av dagen tilbringer man ved bredden av den vakre sjøen som er delt i to mellom India og Kina, og neste morgen kjører man tilbake til Leh via Changla-passet på 5 360 meter. Ved sjøen betalte jeg 1 000 rupier for et rom med middag og frokost. Vi som gruppe bestemte oss så for å betale 50 rupier ekstra (300 til sammen) for også å besøke Hemis-klosteret før vi kjørte tilbake til Leh.

Khardung La-passet.

Prisen for «shared taxi» i de tre dagene er 19 000 rupier, maks 6 personer. Jeg gikk innom et par reisebyråer til jeg fant et som hadde bilen full, og betalte dermed 3 200 rupier. I tillegg til denne prisen kommer 600 rupier for Inner Line-tillatelsen, som kreves for å besøke både Nubra Valley og Pangong Tso-sjøen. Alle reisebyråer kan ordne den, og det er ikke mulig å søke selv.

Hvis du er interessert i å reise på egen hånd til Pangong Tso-sjøen, finner du en komplett guide på denne siden, men det går i hovedsak bare to direkte busser til sjøen fra Leh, lørdag og søndag, og de samme bussene kjører tilbake til Leh henholdsvis søndag og mandag. Det ideelle er altså å reise lørdag og komme tilbake søndag, prisen er omtrent 500 rupier tur-retur.

Pangong Tso-sjøen.

Komme seg til Leh

Mange velger å fly for å slippe den lange reisen over land, men hvis du som meg foretrekker det billigste alternativet, kan du komme deg til Leh over land fra Manali via Keylong eller fra vest fra Srinagar.

Med det statlige selskapet (HRTC) må du fra Manali først ta bussen mot Keylong, omtrent hver time med siste avgang på ettermiddagen. Jeg tok den klokken 13:00, 208 rupier, 6–7 timer. Overnatt i Keylong, og dagen etter går den samme bussen klokken 5:00 om morgenen, 550 rupier, omtrent 14 timer, en reise som er like endeløs som den er spektakulær.

Et bekvemmere, men dyrere alternativ er HPTDC-turistbussen, prisen er 2 700 rupier inkludert en natt i sovesal, middag og frokost på HPTDC-hotellet i Chandrabhaga. Til slutt kan man organisere minibusser eller delte taxier via et hvilket som helst reisebyrå i Manali, men prisen stiger selvsagt enda mer.

Hvis du skal reise i motsatt retning, går bussen mot Keylong fra Leh klokken 3:30 om morgenen. Til og fra Srinagar er det billigste alternativet den statlige bussen JKSRTC, som tar to dager med stopp i Kargil (470 rupier), og selskapet tilbyr to bekvemmere alternativer (670–1 058 rupier, semi deluxe og deluxe). Til slutt finnes det private minibusser som kjører strekningen om natten, 1 200–1 500 rupier.

Leh-palasset.

Overnatting i Leh

Personlig var jeg helt utmattet etter den lange bussreisen og tok et privat rom på hotel Jan Palace, der jeg endte opp med å bli under hele oppholdet mitt i Leh, verken godt eller dårlig, men utmerket beliggenhet. Jeg fikk et rom på baksiden til en spottpris etter å ha prutet.

Srinagar

NB! Jeg besøkte ikke Srinagar, siden jeg var i Leh i august 2019, akkurat da protestene begynte og byen bokstavelig talt ble isolert fra resten av verden. Dette har skjedd flere ganger tidligere, siden den politiske situasjonen har vært ustabil i årevis, så jeg anbefaler å undersøke grundig før du besøker byen.

Srinagar er sommerhovedstaden i delstaten Jammu og Kashmir og dessuten den største byen i Kashmir-regionen.

Sanddynene i Hunder i Nubra Valley.

Hva du kan gjøre og se i Srinagar

Byen brukes først og fremst som base for å besøke de nærliggende dalene, der trekking er en av hovedaktivitetene, men også byen selv byr på flere interessante severdigheter, for eksempel de ulike hagene. De viktigste er: Shalimar Bagh Mughal, Nishat Mughal, tulipanhagen (festivalen holdes i april) og til slutt Chashma Shahi. For en utmerket solnedgang med utsikt over sjøen og byen kan du gå opp til Pari Mahal Palace. Et annet virkelig populært utsiktspunkt er Shankaracharya-tempelet.

Et annet høydepunkt i byen er et besøk til innsjøene som omgir den. Mange velger å leie en båt for dagen og besøke Dal-sjøen og Nigeen, der man hver morgen kan besøke det flytende markedet.

Til slutt bør du besøke byens historiske sentrum, der det ligger flere viktige moskeer som Jamia Masjid, den største i Kashmir, og Shah Hamdan, som har et særlig pent interiør.

Til slutt, som nevnt tidligere, er mulighetene for trekking nærmest uendelige, og alle reisebyråer i byen bør tilby flere alternativer.

Komme seg til Srinagar

Som nevnt tidligere tilbyr JKSRTC fra Leh busser som når Srinagar i løpet av to dager med overnatting i Kargil, eller det finnes private selskaper som tilbyr direkte busser. Fra Jammu i sør er det derimot 12 timer med buss.

Jammu

Tanken var å besøke Jammu etter å ha vært i Srinagar, men av åpenbare grunner måtte jeg droppe det. Når det er sagt, er byen vinterhovedstaden i delstaten Jammu og Kashmir og avløser dermed Srinagar.

Hva du kan gjøre og se i Jammu

Jammu er kjent som tempelbyen, og de viktigste er Raghunath, Ranbireshwar, Bawey Wali Mata og Maha Maya. Andre severdige steder er Bagh-E-Bahu-parken og Amar Mahal-museet.

Komme seg til Jammu

Jammu har gode togforbindelser sørover, Amritsar ligger omtrent 5 timer unna, mens det til Delhi er omtrent 10 timer. Hvis du vil fortsette nordover (Srinagar), er det likevel best å ta toget til Udhampur og fortsette derfra med buss. Alternativt finnes det direkte busser til og fra Srinagar, omtrent 12 timer.

Buddhaen i Diskit-klosteret i Nubra Valley.

Amritsar

Byen regnes som den åndelige og kulturelle hovedstaden for sikhismen. Byen er ikke kaotisk, og det lille sentrumet er et hyggelig sted å rusle rundt.

Hva du kan gjøre og se i Amritsar

Det gylne tempelet (Golden Temple eller Harmandir Sahib) i sentrum er det viktigste i sikhismen og er absolutt verdt et besøk, inngangen er gratis, og det er særlig stemningsfullt ved solnedgang, når det er opplyst og bokstavelig talt våkner til liv. Jeg har ikke gjort det selv, men en interessant opplevelse er å sove i tempelets sovesaler, mat og overnatting er helt gratis, men det er selvsagt lurt å legge igjen en gave.

Et annet tempel som ligner veldig, selv om det ikke er like spektakulært, er Durgiana Temple, det ligger litt utenfor sentrum og har mye mindre folk enn Golden Temple, jeg anbefaler et besøk.

Golden Temple.

Seremonien ved Wagah Border

Grensen ved Wagah (pakistansk side) eller Attari (indisk side) er den eneste åpne grensen mellom de to landene, og her finner det hver dag sted en ganske spesiell seremoni. Grensen er bare åpen fra klokken 10:00 til 16:00, og rundt klokken 15:00 begynner en ekte lukkeseremoni der grensestyrkene fra de to statene marsjerer i tradisjonelle drakter og gir en forestilling mens folk ser på fra tribunene.

Jeg overvar seremonien fra indisk side, men man er selvsagt velkommen også fra pakistansk side. Inngangen er gratis, og – selv om jeg ikke liker disse konkurransene om hvem som har den største mellom de to landene, som slett ikke trenger å øke spenningen – mener jeg absolutt at den ikke bør gå deg forbi.

Hostellene organiserer delte tuk tuk-er, eller alternativt finnes det egne organiserte busser. Jeg kom fra Pakistan og fant lett en minibuss med en ledig plass som tok meg til Amritsar for 100 rupier.

NB! Åpnings- og stengetidene for grensen ser ut til å variere ofte, og dermed også starten på seremonien, så jeg oppfordrer deg til å sjekke på stedet. Dessuten er det ikke mulig å gå inn på «stadion» med bagasje, jeg måtte la den store sekken ligge i oppbevaring.

Til slutt, hvis du er glad i kulfi, må du absolutt prøve Bombay Kulfi, det høres utrolig ut, men de har til og med sukkerfrie smaker!

Seremonien ved Wagah Border.

Komme seg til Amritsar

Amritsar er en viktig jernbanestasjon og har derfor forbindelser til alle de store byene i nordvest i landet, med direkteforbindelser helt til Mumbai og Varanasi. Det finnes også bussforbindelser til alle de store byene, inkludert Manali mot nord, der mange starter reisen sin inn i hjertet av Himalaya.

Hvis du kommer fra eller fortsetter reisen til Pakistan (dette er den eneste grensen mellom de to landene som kan krysses), koster den offentlige bussen som går i løpet av dagen 35 rupier fra stasjonen i Amritsar, omtrent hver time. Fra bussens siste stopp til immigrasjonen er det et par kilometer, 20 rupier for en tuk tuk. Grensen stenger offisielt klokken 15:30 pakistansk tid, 16:00 indisk tid, seremonien begynner klokken 18:00, 17:30 i Pakistan.

Overnatting i Amritsar

Jeg overnattet på Gostops Amritsar og anbefaler det.

Durgiana Mandir-tempelet.

Sør-India

Med Sør-India mener jeg i hovedsak alt som ligger sør for Mumbai. I denne regionen er det virkelig varmt om sommeren, så det anbefales å besøke den i perioden oktober–mars.

Det som følger er en kort beskrivelse av de viktigste destinasjonene i regionen. Reisen min i India endte nettopp i Mumbai, så jeg har ikke besøkt den sørlige delen av landet. I hovedsak er det du finner nedenfor mest informasjon samlet fra internett for å gjøre guiden så komplett som mulig.

Mumbai

Denne gigantiske metropolen, med en befolkning på rundt 20 millioner innbyggere, er Indias største by og hovedstaden i delstaten Maharashtra. Den regnes dessuten som landets handelshovedstad og en av de største havnene i India.

Hva du kan gjøre og se i Mumbai

Jeg tilbrakte under 24 timer i Mumbai, men det var mer enn nok til å få med seg byens kaos. Jeg brukte ettermiddagen sammen med venner uten å se mye av byen og tilbrakte mesteparten av tiden på stranda Girgaum Chowpatty, spesielt anbefalt ved solnedgang, ekstremt trivelig og med masse virkelig billige små restauranter der du kan tilbringe et par timer. Hvis du bor lenger nord, er Juhu Beach et utmerket alternativ.

Andre severdigheter i den sørlige delen av byen er Gateway Of India, museet Chhatrapati Shivaji Maharaj Vastu Sangrahalaya, Fashion Street, Chhatrapati Shivaji Maharaj Terminus (UNESCO-sted) og Colaba. Til slutt tilbys det guidede turer i Mumbais slumområder, Dharavi er sannsynligvis den mest populære, og mange turer bruker inntektene til å finansiere veldedige prosjekter i slumområdene.

Solnedgang fra stranda Chowpatty.

Komme seg til Mumbai

Byen har ekstremt gode forbindelser til resten av landet, jernbanestasjonen og flyplassen er blant de viktigste i India, og det finnes direkteforbindelser til praktisk talt alle hjørner av India.

Overnatting i Mumbai

Jeg overnattet på Nap on Map Hostel og anbefaler det, strategisk beliggenhet virkelig nær flyplassen og togstasjonen. Hvis du heller vil bo nærmere Mumbais historiske sentrum, kan du ta en titt på Hebbar’s Heritage Home og Backpackers Panda Colaba.

Ajanta og Ellora

For å besøke begge stedene er det lurt å ha base i byen Aurangabad.

Ellora-grottene er et UNESCO-sted, et imponerende kompleks av helligdommer i fjell fra hele tre ulike religioner: buddhisme, hinduisme og jainisme. For å komme til grottene fra Aurangabad bør en tuk tuk koste omtrent 600 rupier, underveis kan du stoppe ved Daulatabad-fortet, og inngangen til grottene koster 600 rupier for utlendinger.

Dagen etter kan du i stedet besøke Ajanta-grottene, en taxi bør koste 1 200 rupier og er verdt det hvis den deles, ellers koster bussen 150 én vei. Ajanta-grottene er en gruppe på tretti buddhistiske klostre som også er hugget ut av fjellet, og også her koster inngangen 600 rupier.

Ajanta-grottene.

Komme seg til Aurangabad

Det finnes direkteforbindelser fra Mumbai både med tog og buss, omtrent 7 timer.

Overnatting i Aurangabad

Zostel Aurangabad er sannsynligvis det beste hostellet i byen.

Nashik

Dette er en eldgammel by som noen sammenligner med Varanasi, og for hinduer er den en av verdens helligste byer. Her er ghatene mer «autentiske» og ennå ikke berørt av masseturismen, så hvis du leter etter et sted der du kan overvære hinduistiske ritualer uten å bli plaget av noen som vil selge deg en båttur eller den neste seremonien, ser Nashik ut til å være det ideelle stedet å tilbringe en dag eller to.

Komme seg til Nashik

Nashik ligger bare 180 km fra Mumbai, og det går hyppig busser, 4 eller 5 timer, mens det til Aurangabad er omtrent 6 timer.

Overnatting i Nashik

Kubera Dormitory ser ut til å være det eneste anstendige hostellet i byen.

Ghatene i Nashik.

Bidar og Bijapur

Bidar og Bijapur ligger enda lenger unna de klassiske turistrutene. Bidar-fortet er et av de største i landet, men tiltrekker merkelig nok ikke store folkemengder. Per i dag er inngangen nemlig gratis, og du kan godt være en av de få som er der under besøket ditt.

For å komme til Bidar fra Nashik må du først innom Gulbarga, derfra er det omtrent tre timer med buss.

Bijapur har derimot en god del severdigheter. Palasser, graver, templer og minareter bygget helt i basalt gjør byens arkitektur spesielt interessant. Også her med fordelen av å kunne nyte alle de viktigste severdighetene uten mange andre turister.

For å komme til Bijapur fra Bidar er det omtrent 7 timer med buss.

Bidar-fortet.

Hampi

Her kommer man tilbake på langt mer tråkkede stier, Hampi har blitt en ekstremt populær destinasjon gjennom årene. Byen er kjent blant reisende for risåkrene, de gigantiske steinblokkene, templene og den avslappede atmosfæren. Tidligere var den hovedstad i Vijayanagar, et rike fra 1300-tallet, og ruinene er spredt over et område på hele 26 kvadratkilometer.

Guide til å besøke Hampi med ryggsekk (på engelsk).

Komme seg til Hampi

Fra Bijapur tar du direktebussen til Hospet (3–4 timer), og herfra er det omtrent 30 minutter med tuk tuk eller lokalbuss. Hospet fungerer som knutepunkt også hvis du reiser med tog, her ligger nemlig den nærmeste togstasjonen.

Overnatting i Hampi

Camping er et virkelig populært alternativ i disse traktene, hvis du leter etter et bekvemmere overnattingssted, kan du ta en titt på Sunrise Guest House.

Virupaksha Temple i Hampi.

Goa

Uten tvil en av landets mest populære destinasjoner. Den lille delstaten har en ganske spesiell historie, regionen var nemlig en portugisisk koloni i hele 450 år og ble først innlemmet i resten av landet i 1961!

Tilsynelatende varierer opplevelsen sterkt etter hvilken strand man velger, noen er nemlig helt overrent og forvandlet av masseturismen. To strender har fortsatt en autentisk atmosfære: Palolem og Patnem.

Hvis du besøker regionen for første gang og også vil drive litt kulturturisme, er Panaji, delstatens hovedstad, helt klart et godt sted å begynne. Bardez er sentrum for nattelivet, mens Pernem regnes som «avslapnings»-området.

Komme seg til Goa

Det finnes direkteforbindelser fra Mumbai i nord med tog, og nattbusser, omtrent 13 timer. Fra Hampi med buss er det omtrent 10 timer.

Strand i Goa.

Gokarna

Gokarna minner om Goa før masseturismen, men tilsynelatende endrer situasjonen seg raskt, særlig langs hovedstranda.

Det finnes imidlertid mange strender, ofte bare tilgjengelige med båt, der man fortsatt kan puste inn den hippieaktige atmosfæren som mange leter etter i disse traktene, og en av dem ser ut til å være Om Beach.

Bangalore

Byen er den tredje største i India og landets hovedstad for tech-startups. Den er i ferd med å bli populær blant reisende som et sted å tilbringe noen ville netter blant klubber og barer, særlig i bydelen Indiranagar.

Bortsett fra det ser det ikke ut til å være så mye mer å gjøre, byen er av liten historisk interesse, men er i hvert fall mye triveligere å oppholde seg i enn de andre store indiske metropolene.

Guide til å besøke Bangalore med ryggsekk (på engelsk).

Bangalore.

Kodagu

Bare seks timer med buss fra Bangalore ligger denne ville regionen som er perfekt for alle naturelskere. Madikeri, hovedstaden, er det ideelle stedet å organisere utflukter til de mange fossene fra, omgitt av et uvanlig fjellrikt landskap for Sør-India.

På denne siden finner du interessante tips.

Kaffeplantasje i Kodagu.

Mysore

Byen, også kjent som «Mysuru», regnes som den kulturelle hovedstaden i delstaten Karnataka og er klassifisert som Indias nest reneste by! Den eldgamle byen har en ikke ubetydelig arkitektonisk arv, der Mysore Palace uten tvil er attraksjon nummer én. Det finnes dessuten mange parker spredt rundt i sentrum.

En populær utflukt som kan gjøres som dagstur er den til Srirangapatna, en eldgammel festningsby som ligger bare 20 km fra Mysore og har mange historisk interessante steder.

Guide til å besøke Mysore med ryggsekk (på engelsk).

Mysore Palace.

Kochi

Havnebyen er spesielt kjent for de eldgamle kinesiske fiskenettene som den kinesiske keiseren ga til kongeriket Kochi på 1300-tallet som tegn på vennskap. Et annet spesielt interessant sted er Hill Palace Museum, der den kongelige Cochin-kronen er utstilt, 1,75 kg rent gull med hele 95 diamanter og over 2 000 andre edelstener.

Alleppey

Den eneste grunnen til å besøke Alleppey er for å organisere en husbåt og utforske backwaters. Backwaters er ikke noe annet enn en samling laguner, innsjøer, elver og kanaler som utgjør et helt eget økosystem som lokalbefolkningen bruker til fiske, jordbruk og transport av varer.

Det finnes hundrevis av båter og turer å velge mellom, og det mest populære alternativet er tre dager og to netter.

Husbåt i Alleppey.

Munnar og Periyar nasjonalpark

Munnar er den klassiske hill station som britene brukte for å slippe unna de varme indiske somrene. Teplantasjonene dominerer, og i omgivelsene rundt byen er det mange muligheter for trekking.

Periyar nasjonalpark, omtrent 100 km lenger sør, som oppstod som et fristed for tigre og elefanter, dekker nå hele 925 kvadratkilometer og huser mange utrydningstruede arter. Adgangen til parken skjer fra byen Thekkady, hvorfra det er mulig å organisere guidede utflukter.

Munnar.

Varkala

I det ytterste sør i India er Varkala en kystby langt unna masseturismen der du kan tilbringe noen dager med avslapning på stranda. Papanasam er den mest populære stranda.

Strand i Varkala.

Forslag til reiseruter i India

For å besøke alle stedene jeg har omtalt til nå trengs det måneder om ikke år. Nedenfor lister jeg opp noen av de klassiske reiserutene i landet, delt etter region, som uten problemer kan kombineres med hverandre slik at de utgjør reiseruter på flere måneder.

Som for alle land finnes det ikke noen perfekt reiserute for en gitt tidsramme, så ta det som følger som inspirasjon, og endre eller lag reiseruten etter dine interesser/budsjett og årstid!

Reiserute på 7 dager i India

En uke er ikke mye tid, men bør være nok til å se noen høydepunkter og få en smakebit av India.

New Delhi (2 netter)

Dag 1:

Avhengig av hvor mye tid du har, kan du besøke Humayuns grav, som ligner på Taj Mahal i arkitektur, Qutub Minar, der verdens høyeste minaret av murstein står, og den ikoniske India Gate, eller noen timer med avslapning i Lodhi-hagene.

Dag 2:

Besøk det historiske sentrum ved å følge ruten som er beskrevet i avsnittet om New Delhi.

Agra (1 natt)

Dag 3:

Transfer fra Delhi til Agra. Hvis du vil, kan du besøke Taj Mahal på ettermiddagen, men hvis du vil unngå varmen og folkemengdene, er det bedre å gjøre det neste morgen.

Jaipur (3 netter)

Dag 4:

Besøk Taj Mahal ved soloppgang og rett etterpå Agra-fortet. Transfer til Jaipur på ettermiddagen.

Dag 5:

Besøk det historiske sentrum og minst ett av fortene i Jaipur.

Dag 6:

Shopping, avslapning, besøk andre steder i Jaipur, eller organiser en utflukt til Chand Baori og Bhangarh Fort.

Dag 7:

Reis tilbake til Delhi.

Reiserute på 10 dager i India

Med noen flere dager til rådighet anbefaler jeg å følge reiseruten som nettopp er beskrevet fram til den fjerde dagen, og så har du to alternativer.

Første alternativ.

Varanasi (2 netter)

Dag 4:

Besøk Taj Mahal ved soloppgang og rett etterpå Agra-fortet. Nattog til Varanasi.

Dag 5:

Utforsk byen og ghatene.

Khajuraho (2 netter)

Dag 6:

Tilbring formiddagen i Varanasi, og ta nattoget til Khajuraho på ettermiddagen.

Dag 7:

Utforsk templene i Khajuraho.

Orchha (2 netter)

Dag 8:

Transfer til Orchha.

Dag 9:

Utforsk fortet og templene i byen.

Dag 10:

Reis tilbake til New Delhi.

Andre alternativ. Denne reiseruten kan regnes som en Rajasthan-tur på 10 dager med et kort stopp i Agra. Følg reiseruten som er beskrevet tidligere fram til dag 5.

Typisk utseende for menn i Rajasthan.

Jodhpur (1 natt)

Dag 6:

Transfer til Jodhpur. Besøk den blå byen på ettermiddagen og gå opp til Singhoria Hill for solnedgangen.

Jaisalmer (3 netter)

Dag 7:

Besøk fortet i Jodhpur om formiddagen og så transfer til Jaisalmer på ettermiddagen.

Dag 8:

Hvis du vil, kan du utforske fortet tidlig om morgenen og så starte ørkensafarien på ettermiddagen.

Dag 9:

Hvis du har valgt ørkensafari, er du tilbake i Jaisalmer sent på formiddagen, så du har god tid til å ta nattbussen/nattoget til Delhi.

Dag 10:

Reis tilbake til New Delhi.

Reiserute på 15 dager i India

Med 15 dager til rådighet ville jeg personlig valgt den andre versjonen av reiseruten på 10 dager, og kanskje lagt til ett eller to stopp, som kunne være Pushkar og Udaipur.

Chang La-passet.

Reiserute på 3 uker i India

Tre uker er et godt kompromiss for å besøke de fleste destinasjonene i reiserutene som er beskrevet til nå. Nærmere bestemt anbefaler jeg å følge den første versjonen av reiseruten på 10 dager, og så, når du har kommet til Orchha, reise videre mot Jaipur og besøke Rajasthan slik det er beskrevet i den andre versjonen av reiseruten på 10 dager. Oppsummert:

New Delhi (2 netter)

Agra (1 natt)

Varanasi (2 netter)

Khajuraho (2 netter)

Orchha (2 netter)

Jaipur (3 netter)

Jodhpur (2 netter)

Pushkar (1 natt)

Jaisalmer (3 netter)

Udaipur (2 netter)

New Delhi (1 natt)

Reiserute på 15 dager i Nord-India

Dette er en perfekt reiserute for sommerperioden, når temperaturene i resten av landet er uutholdelige. Jeg har tatt med Spiti Valley fordi jeg mener den virkelig fortjener det, men hvis du ikke er interessert, anbefaler jeg å bytte ut den uken med noen dager i Parvati Valley og Dharamshala.

To andre byer som lett kan «klemmes inn» i reiseruten er Amritsar og Rishikesh, men temperaturene her blir ikke like behagelige om sommeren.

Til slutt er Leh helt klart en by der du uten problemer kan tilbringe en uke med trekking og ulike utflukter, og den fortjener absolutt et besøk, særlig når regn og varme er normen i resten av landet. Med bare to uker til rådighet anbefaler jeg likevel sterkt å fly, siden bussreisen fra Manali tur-retur alene ville ta fra deg 4 dager.

Trekking mot Chandratal-sjøen.

New Delhi (2 netter)

Dag 1:

Avhengig av hvor mye tid du har, kan du besøke Humayuns grav, som ligner på Taj Mahal i arkitektur, Qutub Minar, der verdens høyeste minaret av murstein står, og den ikoniske India Gate, eller noen timer med avslapning i Lodhi-hagene.

Dag 2:

Besøk det historiske sentrum ved å følge ruten som er beskrevet i avsnittet om New Delhi. Nattbuss mot Shimla, eller tog.

Shimla (1 natt)

Dag 3:

Utforsk The Mall og The Ridge, gå opp til Jakhoo Hill.

Spiti Valley (8 netter)

Dag 4:

Buss Shimla – Reckong Peo. Søk om tillatelsen. Overnatt i Kalpa.

Dag 5:

Buss Reckong Peo – Nako. Utforsk landsbyen og overnatt her.

Dag 6:

Buss Nako – Tabo. Besøk klosteret og overnatt her.

Dag 7:

Buss Tabo – Dhankar. Besøk klosteret og overnatt her.

Dag 8:

Buss Dhankar – Kaza. Tilbring ettermiddagen i byen og ta så bussen mot Key Gompa. Overnatt her.

Dag 9:

Overvær morgenbønnene i klosteret, og hvis du vil, haik mot Kibber, tilbring noen timer her eller reis rett tilbake til Kaza.

Dag 10:

Buss mot Chandratal-sjøen. Overnatt her.

Dag 11:

Buss mot Manali.

Manali (2 netter)

Dag 12:

Utforsk byen og slapp av på en av de mange kafeene.

Dag 13:

Utflukt til Jogini-fossen og den nærliggende Vashisht. Nattbuss mot Delhi.

Dag 14:

Reis tilbake til Delhi.

Reiserute på tre uker i Nord-India

Den ekstra uken bør gjøre det mulig å legge til noen stopp i reiseruten som nettopp er beskrevet uten for store problemer. De to beste alternativene er sannsynligvis en uke i Leh, og i så fall anbefaler jeg å fly fra Delhi i begynnelsen av reisen og så reise nedover mot Manali med buss. Slik trenger du, hvis budsjettet er begrenset, bare å fly én gang.

Ellers kan du tilbringe den ekstra uken mellom Parvati Valley og Dharamshala.

Reiseruter i Sør-India

Som nevnt tidligere har jeg ikke vært sør for Mumbai, og informasjonen som står her er utelukkende resultat av research. Når det er sagt, kan to reiseruter i den sørlige delen av landet være følgende.

Fra Mumbai til Goa på to–tre uker

Mumbai -> Ajanta -> Ellora -> Nashik -> Bidar -> Bijapur -> Hampi -> Goa

Fra Bangalore til Varkala på to–tre uker (Kerala)

Bangalore -> Kodagu -> Mysore -> Kochi -> Munnar -> Periyar -> Varkala

Komme seg rundt i India

I et land av denne størrelsen kan avstandene bekymre, men jeg garanterer deg at transporten er overraskende effektiv, også for dem som reiser med begrenset budsjett og ikke har råd til innenlandsfly.

Tog i India

Tog er uten tvil den beste måten å reise på i India, bekvemme, relativt raske og billige, og ideelle for alle ryggsekkreisende. Jernbanesystemet er godt utbygd, og praktisk talt alle de store byene har togforbindelse, bortsett fra nord i landet, der fjellene gjør det lite praktisk.

Her er noen praktiske tips. De fleste togene har 5 klasser, i prisrekkefølge:

  • «2s» eller «Second sitting» er den billigste, men jeg fraråder den sterkt, folk står tett i tett. Ingen klimaanlegg.
  • «SL» eller «Sleeper» er allerede et godt alternativ, kupeene har åtte «senger», og man reiser relativt bekvemt, men det er ikke klimaanlegg, så om sommeren dør man nesten av varmen.
  • «3A» eller «AC 3-Tier» er det mest populære alternativet blant reisende, oppsettet er identisk med «Sleeper», men her er det klimaanlegg, og personlig reiste jeg nesten alltid her. Laken og pute blir stilt til rådighet for natten.
  • «2A» eller «AC 2-Tier» har to senger mindre enn «3A», og hver seng har sin egen gardin.
  • «1A» eller «AC First Class» første klasse har virkelig romslige kupeer med to eller fire senger, og toalettene har tilsynelatende også dusj.

Oppsett 3AC og Sleeper.

Det eneste problemet med togene er at de på de fleste strekninger må bestilles minst et par dager i forveien, på ekstremt trafikkerte strekninger til og med uker!

Praktisk talt alle hosteller/hoteller/reisebyråer kan bestille tog, men tjenesten koster selvsagt penger, så jeg anbefaler å bare registrere deg på den offisielle nettsiden. På denne siden finner du en detaljert guide (på engelsk) hvis du skulle få problemer. Jeg brukte et indisk nummer og hadde ingen problemer, hvis du bruker et utenlandsk nummer, kan registreringen være vanskeligere.

Noen klager over at de ikke klarer å betale med et utenlandsk kort, men da er det bare å aktivere alternativet hvis det ikke er der: gå til «my profile», så «preferred bank list» og velg «international cards».

Til slutt kan du under bestillingen se en billett som selges som «WL» eller «Waiting list», noe som betyr at du står blant «reservene» i tilfelle noen kansellerer billetten sin. Det oppgis dessuten ofte en sannsynlighet for å få billetten, for eksempel er billetten praktisk talt sikret hvis du er WL10 en uke før avreise.

Hvis du ikke gidder å styre så mye med registreringen på nettsiden og er villig til å betale litt ekstra, kan du bare bruke 12Go.

Busser i India

Der togene ikke kommer fram, kan du trygt regne med at bussene gjør det, og de er også et utmerket alternativ for dem som ikke har lyst til å bestille togbilletten sin i forveien. Bussene har nemlig en tendens til å ha ledige plasser også i siste liten.

Praktisk talt hver delstat i India har sitt eget busselskap, som ofte er det billigste alternativet, selv om det ikke alltid er det bekvemmeste. De såkalte VIP-bussene som tilbyr køyeseng i togstil drives nemlig av private selskaper.

Bussituasjonen er mye mindre komplisert: Redbus har nemlig en ekstremt komplett liste over lang- og mellomdistansebusser, enten de er private eller statlige, og utenlandske kort blir uten problemer godtatt.

Etter min personlige erfaring er det likevel best å kjøpe billetten direkte fra selskapet det gjelder uten å gå via Redbus hvis man vil spare penger. En god del ganger søkte jeg bare etter bussen i appen og gikk så og kjøpte billetten på kontoret og sparte penger, selv om det av og til er virkelig lite praktisk.

En annen app som fungerer virkelig bra, både for buss og tog, er Ixigo. Det tilbys dessuten ofte cashback og ulike rabatter både på Ixigo og på Redbus.

Taxi i India

Taxier og tuk tuk-er finnes praktisk talt overalt i India, og det er avgjørende å kunne prute. En god strategi er å spørre hostellet/hotellet ditt hva en bestemt strekning bør koste hvis du er på vei et sted. En annen teknikk du ikke kan ta feil med, er å tilby halvparten av det du blir bedt om.

Særlig i byene lønner det seg, hvis du har et lokalt SIM-kort, å bruke apper som Uber og Ola, der den andre ble grunnlagt nettopp i India og er litt billigere. I begge tilfeller er prisen som tilbys uansett bedre enn den du ville fått etter å ha prutet i 10 minutter.

En taxi i Nubra Valley.

Motorsykkel i India

Svært mange reisende velger å kjøpe en motorsykkel under reisen i India, og det er særlig populært i den nordlige delen av landet, der spektakulære veier og fjellpass er et rent paradis for motorsyklister. Med eget kjøretøy er det dessuten mulig å nå steder som ellers er lite tilgjengelige. De ikoniske Royal Enfield-ene på bruktmarkedet selges vanligvis for rundt 2 000 dollar.

Leien varierer etter slagvolum, men ligger vanligvis mellom 1 000 og 2 000 rupier per dag. Mange velger å leie motorsykler for å utforske Spiti Valley fra Manali og områdene rundt Leh. Med tanke på veiforholdene anbefaler jeg å gjøre det bare hvis du er en erfaren motorsyklist.

Haiking i India

Haiking fungerer ganske bra, og særlig i den nordlige delen av landet brukte jeg det en god del ganger uten å vente særlig lenge. Hvis du absolutt ikke vil betale for skyssen, er det lurt å si fra om det, for det kan hende at du blir bedt om en liten betaling. Haiking anbefales ikke for jenter som reiser alene.

Reise til India: kostnader

Så, hvor mye koster en reise til India? Lite, hvis du er en ryggsekkreisende eller i alle fall reiser rimelig. India er uten tvil et av de billigste landene i verden, og hvis man virkelig anstrenger seg og reiser sakte, kan man uten problemer overleve på et budsjett på bare 10–15 € per dag.

Selv om man flytter seg ofte og unner seg litt ekstra, altså reiser med litt mer «stil», kommer man sjelden til å bruke mer enn 20–25 € per dag.

Kostnader for overnatting i India

I de store byene og turistdestinasjonene er det mange hosteller, de er billige og for det meste virkelig fine og rene, i motsetning til det man kanskje skulle tro. Et godt hostel koster vanligvis rundt 4–5 € per natt i sovesal, for et privat rom må du regne med å betale omtrent det dobbelte.

Noen hostelkjeder, som for eksempel Moustache (men også andre), tilbyr rimeligere priser til dem som bestiller oppholdet direkte på hostellet eller via den offisielle nettsiden deres, det er verdt å ta en titt eller spørre i resepsjonen.

Utenfor de klassiske turistmålene er det få hosteller, og de erstattes av såkalte guesthouses. Erfaringene mine med dem varierer sterkt: Jeg har hatt utmerkede opphold, av og til litt dårligere, men uansett ikke noe skandaløst. Ta en rask kikk på stedet først, så bør du ikke få problemer.

Til slutt ser couchsurfing, særlig i de store byene, ut til å være ekstremt populært. Hvis du har et virkelig begrenset budsjett eller rett og slett vil komme i kontakt med lokalbefolkningen, ta en titt.

Suvenirer i India.

Kostnader for transport i India

Som nevnt tidligere er det offentlige transportnettet, til tross for at India er et utviklingsland, ekstremt effektivt, men også virkelig billig! En langdistansebuss (10–12 timer) koster omtrent 6–8 €, og togene, særlig hvis man nøyer seg med «Sleeper Class», koster enda mindre!

Kostnader for severdigheter i India

Det eneste som er «virkelig dyrt», er inngangen til monumenter og ulike severdigheter, som for turister vanligvis er 10–20 ganger dyrere enn for lokale. 600 rupier, omtrent 7 €, ser ut til å være ganske standard for bygninger og monumenter som drives av staten.

Gratis uttak i India

To banker som aldri har gitt meg problemer og som gjør det mulig å ta ut penger uten noen form for gebyr (hvis du bruker det riktige kortet) er Bank Of Baroda og State Bank of India.

Til slutt, ikke glem under noen omstendigheter å prute på alle priser. Av alle landene jeg har vært i, er India desidert det landet der forhandlingskulturen er mest rotfestet, og særlig for turister er det snakk om ren svindel. Dessverre blir den hvite personen svært ofte sett på som en gående pengepung, alt er forhandlingsbart, tuk tuk-ene som ni av ti ganger kommer med absurde summer, overnatting, suvenirer og til og med maten!

Reise til India: sikkerhet

Er India et trygt land? Er det trygt å reise i India? Dette er spørsmål jeg har fått flere ganger. Det korte svaret er ja, jeg tror det er ekstremt vanskelig å føle seg i fare i India. Når det gjelder sikkerhet, kan det på mange måter sammenlignes med Sørøst-Asia, voldelige forbrytelser er ekstremt sjeldne, og selv om jeg absolutt ikke anbefaler å gå alene om natten i ytterkantene av de store byene, vil du med litt sunn fornuft og noen praktiske råd neppe få noen problemer. Det er annerledes når det gjelder svindel, som beskrevet i forrige avsnitt, men dette har virkelig lite å gjøre med din trygghet.

Et av de største problemene reisende møter, gjelder bare det kvinnelige kjønn. Selv om jeg av åpenbare grunner ikke har opplevd det selv, har jeg møtt minst et par jenter som har hatt noen problemer under reisen i India, for eksempel ubehagelige blikk. En jente fortalte meg at hun ble befølt på en nattbuss, og generelt kan indernes holdning til utenlandske jenter være ekstremt upassende. Jeg har ingen spesielle råd om dette, bortsett fra å prøve å kle seg beskjedent og om mulig velge seter ved siden av andre jenter (Redbus viser dem i rosa).

Å reise i India uten å få diaré ser ut til å være praktisk talt umulig, særlig hvis du har vært i landet kort tid og ikke har hatt nødvendig tid til å venne magen din til det. Unngå alltid å pusse tennene med vann fra springen. Generelt bør du passe på hva du drikker, og hvis du vil gjøre både miljøet og lommeboka di en tjeneste, bruk en flaske med filter!

Selv om bruk av marihuana er ekstremt tolerert i den nordlige delen av landet, særlig av turister, lønner det seg å være ekstremt forsiktig, siden politiet, heldigvis eller dessverre, vet at de kan presse ut en god slump penger av deg. Jeg snakker utelukkende på hørensagn, men også ifølge de lokale kan alt løses ved å betale riktig sum, så for å unngå mer alvorlige problemer lønner det seg å trekke fram kontantene og løse saken så raskt som mulig før for mange personer blir involvert!

Til slutt, særlig hvis du har tenkt å gå trekking over 3 500 meter i den nordlige delen av landet, er de eneste to forsikringene som dekker denne aktiviteten (så vidt jeg vet) World Nomads, som gjør det mulig å forsikre trekking opp til 6 000 meter (ved å legge den til som en ekstra aktivitet, som vist på denne siden), og TrueTraveller, som hvis du legger til pakken «Extreme Pack» gir dekning for trekking over 4 600 m. Som nevnt tidligere stopper de fleste andre forsikringer ved 3 500 meter, noen til og med lavere.

Planlegger du en reise til India? Ta en titt på disse innleggene:

Hvilken reiseryggsekk du bør velge

Hva du bør ha med på reise

Har du noen spørsmål? Har du oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar eller skriv til meg på Instagram!

Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!

For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂

Likte du innlegget? Pin det!



Leave a Reply