Reise til Pakistan på egen hånd

Fra den utrolige gjestfriheten hos folket til verdens nest høyeste fjellkjede, Karakoram, er Pakistan et fantastisk land som dessverre ikke har et veldig godt rykte, men jeg forsikrer deg om at du definitivt kommer til å skifte mening etter å ha besøkt det selv.

Jeg brukte omtrent en måned på å reise med ryggsekk (her finner du videoen fra reisen min – på italiensk, men du kan slå på tekstingen) og utforsket hovedsakelig den nordlige delen av landet. I denne guiden finner du masse informasjon og tips til å planlegge din egen reise på best mulig måte, på egen hånd og langt unna de vanlige turistrutene, som alltid med et våkent øye for budsjettet.

Hurtigmeny

↑ Meny

Hopper-breen.

Beste tid å besøke Pakistan

Siden de fleste reisende kommer til landet for å se de berømte fjellene, er den beste perioden for å dra til Pakistan omtrent fra april til oktober. Resten av året er svært mange områder helt utilgjengelige på grunn av snø, og mer generelt er temperaturene ekstremt lave og det blir virkelig vanskelig å ta seg rundt i landet.

På den andre siden, hvis du ikke har tenkt å besøke Karakoram, men bare vil konsentrere deg om de historiske og kulturelle byene på den enorme sletten i Pakistan, er den beste perioden fra november til mars, altså om vinteren, når temperaturene er klart mer behagelige. Om sommeren kan det lett bli over 40 grader, og det er, det forsikrer jeg deg om av personlig erfaring, absolutt ikke noe behagelig.

Dokumenter og vaksiner for innreise til Pakistan

Det har aldri vært så enkelt å få visum. Fra og med januar 2019 kan du nemlig søke på nett via det offisielle nettstedet, og for italienske statsborgere kan du også søke om det såkalte «visa on arrival», som vanligvis utstedes i løpet av 48–72 timer (reglene varierer etter statsborgerskap, så sjekk hva som gjelder for deg). Turistvisum for én innreise med tre måneders varighet koster 35 $, men om du vil, kan du søke om lengre visum og visum for flere innreiser – prisen er selvfølgelig høyere. Via den samme portalen kan du også forlenge visumet hvis det skulle være nødvendig. På denne siden finner du priskalkulatoren.

NB! Selv om nettstedet gir inntrykk av at visa on arrival bare godtas på flyplassen, fikk jeg etter å ha kontaktet immigrasjonsmyndighetene via kontaktskjemaet bekreftet at visa on arrival ville bli godtatt uten problemer også ved landegrensen til India, og det stemte. For andre landegrenser anbefaler jeg at du kontakter immigrasjonsmyndighetene.

Oppdatering oktober 2024:

Fra og med 14. august 2024 utstedes e-visum gratis innen 24 timer, og det gir rett til opphold i 90 dager.

Pakistan krever ingen obligatoriske vaksiner, men hepatitt A og hepatitt B anbefales alltid.

For oppdatert informasjon om visum og alt annet anbefaler jeg at du sjekker reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge).

Altit Fort.

Hva du kan gjøre og se i Pakistan

I denne guiden er prisene ofte oppgitt i lokal valuta. Pakistans offisielle valuta heter «pakistansk rupi» og forkortes «PKR».

Vekslingskursen er cirka 1€ = 310 PKR. For gjeldende kurs anbefaler jeg at du tar en titt på denne siden.

Pakistan er et ganske stort land, men som nevnt tidligere konsentrerer de fleste besøkende seg – av gode grunner – nesten utelukkende om regionene i nord, og nærmere bestemt om delstaten Gilgit – Baltistan, og følger i hovedsak Karakoram Highway, veien som går gjennom Karakoram-fjellkjeden helt til grensen mot Kina.

Det er nettopp i Gilgit – Baltistan jeg tilbrakte det meste av tiden under reisen min i Pakistan, og derfor vil du se at informasjonen om denne regionen er den mest fullstendige. Hvis du er interessert i andre deler av landet, ikke fortvil, for jeg har samlet en god del informasjon som jeg tror kommer til å være nyttig for deg.

NB! Flere ganger i løpet av guiden vil du finne lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offline-navigasjon direkte i Alltrails-appen, må du bytte til pro-versjonen. Du kan imidlertid komme rundt problemet ved å laste ned koordinatene fra desktop-versjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og deretter laste dem opp på Organic Maps, som er en av mine absolutte favoritter blant apper til reisen.

Islamabad

Islamabad ble i hovedsak bygget fra ingenting i 1960 med det eneste formålet å bli landets hovedstad, og er en virkelig atypisk by sammenlignet med resten av Pakistan: gatene som går gjennom byen er brede og har god flyt, det er masse grønt, og det er slett ikke uvanlig å se luksushus og luksusbiler. Her bor nemlig hele den politiske klassen og eliten i landet.

Hva du kan gjøre og se i Islamabad

Siden byen er så nylig grunnlagt, har den ikke så mye å by på historisk sett, og rådet mitt er å bruke tiden din på andre destinasjoner, men hvis du har bare én dag til rådighet, er det et par ting som er verdt å besøke.

Jeg anbefaler å besøke Faisal-moskeen (Google Maps), som er den største i landet og en av de største i verden. Du kommer deg lett dit med taxi, eller enda bedre med Uber, og uansett hvor du bor, skal det ikke koste mer enn et par euro.

En annen interessant aktivitet i byen er å besøke Margalla Hills: dette åslandskapet i utkanten av Islamabad (mange av stiene starter i selve byen!) byr på masse muligheter for dagsturer. Da jeg var der i august, var det virkelig altfor varmt, men hvis det er noe du er interessert i, ser Trail 3 (All Trails) og Trail 5 (All Trails) ut til å være de mest populære.

Hvis du derimot bare vil nyte utsikten over byen uten å anstrenge deg, tar du en taxi eller leier en motorsykkel og drar til Monal (Google Maps). Det er et utsiktspunkt ved enden av sti nummer tre, dit du også kommer med bil. Her finnes det et par restauranter og kafeer hvor du kan se solnedgangen over byen. Et annet utsiktspunkt som ligger enda nærmere byen, er Daman-e-Koh (Google Maps), og også dit kommer du deg både til fots og med bil.

Faisal-moskeen.

Komme seg til Islamabad

Islamabad har direkteforbindelser med mange av de største byene i Pakistan. Det går buss fra Lahore omtrent hver halvtime, og reisen tar mer eller mindre fire timer. Bussene som kommer fra Gilgit, går på sen formiddag/tidlig ettermiddag og ankommer Islamabad tidlig om morgenen, omtrent 15 timer senere.

Overnatting i Islamabad

Backpackers Hostel & Guest House er virkelig et utmerket overnattingssted. Snarere enn et hostel er det en leilighet som er gjort om til hostel, med en virkelig romslig fellesstue, felleskjøkken, utmerket wifi og vennlig og hjelpsomt personale. Jeg anbefaler å booke i god tid, siden de ikke har mange sengeplasser og ofte er fullbooket. Et annet utmerket alternativ er Coyote Den Travelers Hostel Islamabad.

Hvis du leter etter noe mer luksuriøst, har Shelton’s Rezidor gode anmeldelser og ligger et steinkast fra Faisal-moskeen.

Lahore

Lahore er Pakistans nest største by og regnes i alle henseender som landets kulturelle hovedstad. Hvis du kommer landeveien fra India, er det et obligatorisk stopp, men jeg anbefaler på det sterkeste et besøk til alle.

Hva du kan gjøre og se i Lahore

Den muromkransede gamlebyen (Google Maps) er der alle de viktigste turistattraksjonene og de historiske bygningene ligger. Jeg anbefaler på det sterkeste å bruke minst et par timer på å gå rundt i smugene som yrer av liv. Basarer og street food finnes bokstavelig talt overalt, og det beste er at det nesten ikke er trafikk inne i gamlebyen. Fra Mall Road, hvor de fleste overnattingsstedene ligger, til gamlebyen koster det 100–200 rupi med taxi på dagtid og 200–300 rupi på kvelden.

Badshahi-moskeen

Også dette er en av verdens største moskeer. Det indre gårdsrommet har plass til opptil 100 000 troende, og i motsetning til moskeen i Islamabad har den en mer klassisk stil (Google Maps).

Enhver taxisjåfør vet hvilken inngang som er den riktige, men hvis du vil gå til moskeen til fots, er den eneste inngangen for publikum den som ligger her. Det er et virkelig stort kompleks hvor det foruten moskeen er et par restauranter, et fint grøntområde, Lahore Fort (Google Maps) og et sikhtempel (Google Maps).

Jeg kom på sen ettermiddag og rakk bare å besøke selve moskeen. Inngangen er gratis, men det koster 20 rupi å la skoene stå utenfor i oppbevaring, og når du går inn, blir du ledet mot museet, hvor du blir bedt om å legge igjen en gave på vei ut.

Tempelet kan bare besøkes om morgenen (jeg husker ikke åpningstidene), mens inngangen (200 rupi) til festningen er åpen bare til 17:40. Moskeen er derimot åpen til 20:00.

Badshahi-moskeen.

Wazir Khan-moskeen

Inne i gamlebyen er det en annen virkelig interessant moske som er verdt å besøke. Den heter Wazir Khan (Google Maps) og ble bygget på 1600-tallet. Selv om den ikke er like imponerende som Badshahi, er den definitivt verdt et besøk, om ikke annet fordi du ved å betale 100–200 rupi (prisen kan prutes på) kan gå opp i et av tårnene på sidene av moskeen, hvor du får utrolige utsikter over byen.

Lahore bymuseum

Det er landets største og viktigste museum, åpnet i 1864 under kolonitiden, og har en virkelig imponerende samling gjenstander som spenner fra buddhistisk til islamsk kunst, med masse manuskripter, våpen, kostymer og antikke smykker. Det er åpent hver dag fra 9:00 til 19:00 unntatt fredager, og inngangen for utlendinger koster 1 000 rupi (Google Maps).

Seremonien ved Wagah Border

Grensen ved Wagah (på pakistansk side) eller Attari (på indisk side) er den eneste åpne grensen mellom de to landene, og her finner det hver dag sted en ganske spesiell seremoni. Grensen er åpen bare fra 10:00 til 16:00, og rundt klokken 15:00 begynner en skikkelig stengningsseremoni der grensevaktene fra de to statene paraderer i tradisjonelle kostymer og setter i gang et skikkelig show mens folk ser på fra tribunene.

Jeg var med på seremonien fra indisk side, men selvfølgelig er man også velkommen på pakistansk side. Inngangen er gratis, og – selv om jeg ikke er tilhenger av denne konkurransen om hvem som har størst mellom de to landene, som slett ikke trenger å skru opp spenningen – tror jeg det er noe du absolutt ikke må gå glipp av.

En tuk tuk fra Lahore til grensen koster 600–700 rupi, og hvis du ber sjåføren vente på deg til du kommer tilbake, kan du sannsynligvis avtale 1 000 rupi tur-retur. Det er litt over 30 km, omtrent en time.

NB! Åpnings- og stengetidene ved grensen ser ut til å variere ofte, og dermed også starten på seremonien, så jeg oppfordrer deg til å sjekke på stedet.

Seremonien ved Wagah Border.

Komme seg til Lahore

Til og fra Islamabad går det buss praktisk talt hver halvtime. Blant de «fine» bussene er Nazi express det billigste selskapet, 900 rupi. Skyways koster 1 100 rupi og Faisal Movers 1 200 rupi. Terminalene til de tre selskapene ligger alle like ved hverandre, sør for Lahore, og en tuk tuk fra Mall Road koster cirka 300 rupi.

Hvis du kommer fra India (Amritsar), kan du kombinere seremonien ved Wagah Border med grensekryssingen: gå gjennom immigrasjonen og snu så for å se seremonien. På den måten skal det også være lettere å finne skyss til Lahore etter at seremonien er over.

Overnatting i Lahore

Lahore Backpackers ser ut til å være det mest populære alternativet blant backpackere. Selv bodde jeg like i nærheten på Regale Internet Inn. Internettet er virkelig raskt og personalet er vennlig og hjelpsomt, men ikke forvent noe mer når det gjelder selve rommene og fasilitetene.

Wazir Khan-moskeen.

Gilgit

Gilgit er hovedstaden i delstaten Gilgit – Baltistan og et praktisk talt obligatorisk stopp for alle som vil utforske den nordlige delen av landet. Selve byen har ikke så mye å by på, men den er likevel den ideelle basen for å begynne å utforske dalene rundt.

Uansett, siden du høyst sannsynlig må tilbringe minst en dag eller to der, rett etter at du kommer og før du reiser tilbake til Islamabad, anbefaler jeg å ta en spasertur langs hovedgaten som fører til bazaren. Og hvis du er glad i kylling, må du absolutt prøve denne restauranten.

En annen severdighet som ikke ligger langt unna byen, og som du kan besøke, er Kargah-Buddhaen (Google Maps). Det er et arkeologisk område fra 600-tallet, omtrent 8 km vest for Gilgit, hvor det finnes en fremstilling av Buddha uthogd i fjellet. Det ser ut til at de har begynt å ta 1 000 rupi av utlendinger, og hvis du har et begrenset budsjett, er det sannsynligvis ikke verdt det.

Komme seg til Gilgit

Fra Islamabad er det minst to selskaper som kjører nattbusser hver natt: NATCO, som er det statlige selskapet, har flere avganger fra 14.00 til 21.00, men turene kan bli innstilt hvis bussen ikke er full. Underveis er det to kontrollposter for turister der du må levere en kopi av passet. Billetten koster 3 020 PKR. En leser av bloggen hadde en positiv opplevelse: «Bussen var komfortabel, den gjorde ingen mellomstopp for å ta med folk langs veien (slik det alltid skjer på offentlige busser i India), og jeg brukte 16 timer på grunn av et ras etter Chilas».

Selv valgte jeg Faisal Movers etter råd fra hostellet jeg bodde på i Islamabad. De har avganger klokken 20:00 og 22:00, det koster 4 000 PKR, men servicen er mildt sagt upåklagelig, bussene er nye og hvert sete har skjerm som på et fly. Jeg anbefaler dem på det sterkeste, også ut fra fortellingene til andre reisende som har tatt NATCO. Uansett er det minst 15 timer med buss.

Et annet tips for deg som reiser med begrenset budsjett: når du har kommet av ved busstasjonen i Gilgit, kan du la være å ta taxi. Langs hovedgaten (ved siden av stasjonen) kjører det små Suzuki-lastebiler fram og tilbake som fungerer som offentlig transport, og turen koster bare 25 rupi.

For deg som har et romsligere budsjett, har lite tid eller rett og slett vil spare deg for 15 timer med buss, har Gilgit daglige flyforbindelser med Islamabad for cirka 100 €. Pass imidlertid på, for på grunn av dårlig vær i stor høyde kan flyvninger bli kansellert uten forvarsel.

Oppdatering oktober 2024 fra en leser av bloggen:

Vi hadde tatt et fly til Gilgit, men det ble kansellert, som det oftest blir. For å komme seg nordover lønner det seg alltid å ta fly til Skardu, men det visste vi ikke, så vi dro over land både ut og hjem, men turen er veldig slitsom. Noen selskaper som Faisal Movers tar ikke lenger imot «enkeltreisende» turister på bussene, fordi det må være en politimann om bord for kontroller. Vi reiste både ut og hjem med privat taxi, og prisen ligger rundt 8 000 PKR per person. Grupper kan leie minibusser og bli fulgt på den måten.

Overnatting i Gilgit

Medina Hotel 2 er et utmerket, billig og rent hotell som også har sovesal. Alle rommene vender mot en virkelig fin indre gårdsplass, restauranten serverer utmerket mat til en rimelig pris, wifien er slett ikke dårlig og personalet er superhyggelig og hjelpsomt. Hvis du trenger det, kan du i tillegg legge igjen noen ting i oppbevaring mens du utforsker resten av regionen, og de kan arrangere turer og leie ut kjøretøy. Anbefales på det sterkeste.

Fairy Meadows (Nanga Parbat-baseleiren)

Fairy Meadows er uten tvil selve turistdestinasjonen i Nord-Pakistan. Det som tidligere bare var en seter med noen få gjetere, har nå blitt et skikkelig turistsenter midt i grønne omgivelser og fjell, med overnatting for alle lommebøker. Herfra har du spektakulære utsikter over Rakhiot-breen og over Nanga Parbat, som ikke ligger langt unna og som med sine 8 126 meter er verdens niende høyeste fjell!

Nanga Parbat sett fra Fairy Meadows.

Hva du kan gjøre og se i Fairy Meadows

Som tittelen på avsnittet antyder, kan du, hvis du er i brukbar form, gå fra Fairy Meadows til Nanga Parbat-baseleiren som dagstur. Det er litt over 8 km og omtrent 700 høydemeter, stien er lagt inn i Organic Maps (som jeg anbefaler på det sterkeste at du laster ned!), og hvis du går i raskt tempo, kan du være framme på 3–4 timer. Når du har kommet til dette utsiktspunktet, tar du stien til høyre – på vei opp tok jeg den til venstre, som går lavere, og i tillegg til at jeg måtte krysse et par elver på en ikke akkurat trygg måte, har stien mange ulike spor og er slett ikke lett å følge. Stien til høyre er derimot mye mer tråkket, og jeg tror det er den «offisielle», selv om stykket som krysser breen heller ikke her er helt lett å følge, til tross for at det av og til står noen steinvarder som viser veien. Uansett er det absolutt ikke noe umulig, men pass på hvor du setter føttene!

Når du har kommet til baseleiren, bør du ikke forvente deg noen stor installasjon eller noe monument. Det er bare et kors og fire plaketter, tell og skriv. Dessuten var jeg den eneste personen på stedet den dagen jeg var der, men utsiktene over Nanga Parbat er virkelig spektakulære!

For å oppsummere bør du bruke 3–5 timer maksimum for å komme til baseleiren fra Fairy Meadows og ikke mer enn 3–4 timer for å komme tilbake. Jeg anbefaler å dra tidlig om morgenen, siden formiddagene som regel er klarere. Etter min egen erfaring kan det hele fint gjøres på egen hånd, men ifølge en annen reisende jeg snakket med, kan det, hvis du kommer sent til utsiktspunktet nevnt tidligere (der stien deler seg), stå en politimann der (jeg kom tydeligvis for tidlig) som ikke lar deg fortsette alene av sikkerhetshensyn. Ikke fortvil, for etter det jeg har fått høre, følger politimannen deg gratis og fungerer i praksis som guide.

Hvis du ikke føler deg komfortabel med å gjøre det som er beskrevet på egen hånd, bør en guide for hele dagen ikke koste deg mer enn 3 000 PKR. Og hvis du synes det blir for mye å ta alt i ett strekk på én dag, kan du overnatte i Behal, en gjeterbosetning som ligger omtrent halvveis mellom Fairy Meadows og baseleiren. Også her kan du overnatte, og det finnes alt fra telt til fine bungalower i tre. Dessuten er stemningen mer avslappet enn i Fairy Meadows, der de fleste overnatter.

Alternativt kan du bare besøke Behal og så gå til utsiktspunktet som dagstur uten å gå lenger (svært mange gjør akkurat det), og nyte de mange andre utsiktspunktene langs stien, som fram til dette punktet er helt lett å følge og virkelig fin.

Til slutt kan du, slik mange lokale turister gjør, rett og slett tilbringe noen avslappende dager i Fairy Meadows og omegn mens du nipper til noen kopper kaffe og beundrer landskapet rundt.

Nanga Parbat sett fra Behal.

Komme seg til Fairy Meadows

Det er ikke akkurat enkelt å komme seg til Fairy Meadows. Det første steget er å komme seg til Rakhiot Bridge, som ligger omtrent 80 km sør for Gilgit langs Karakoram Highway. For å komme deg dit har du i bunn og grunn tre alternativer: ta minibussene til Chilas, som går hver time fra stasjonen i Gilgit (250 rupi, omtrent halvannen time), ta en taxi eller haike, noe som fungerer kjempebra. Teknisk sett kan du, hvis du kommer til Gilgit med buss fra Islamabad, også be om å bli sluppet av direkte ved Rakhiot Bridge uten først å dra innom Gilgit. Her er det et par hoteller hvor du kan legge igjen ekstra bagasje før du drar videre mot Fairy Meadows.

Uansett hva du velger, anbefaler jeg at du kommer til Rakhiot Bridge så tidlig som mulig. Den eneste lovlige måten å komme videre på (det står en politimann der som ikke tillater at man fortsetter til fots) er å sette seg i en jeep drevet av lokale, som utnytter situasjonen for alt den er verdt, og prisen ser ut til å stige hvert år. Uansett var prisen (tur-retur) i august 2019 8 000 PKR, delt på maksimalt 5 personer, som imidlertid må bli enige om dato og tidspunkt for returen. Hvis du for eksempel vil overnatte to netter i Fairy Meadows og de andre som prøver å fylle en jeep bare vil bli én natt, kan du ikke dele jeepen bare for turen opp, og du må betale hele jeepen selv. I praksis kjører ikke jeepen uten de 8 000 rupiene. Etter mitt syn er det svindel, men dessverre fungerer det slik. Uansett venter det deg, når du først har satt deg inn, nesten to timer for å tilbakelegge knappe 14 km langs en vei som definitivt ikke er egnet for folk med svakt hjerte, og når du har kommet til dette punktet, der veien i praksis ender, venter 1–2 timer til fots for å komme til Fairy Meadows.

Oppdatering fra en leser som besøkte Pakistan sommeren 2023: «Nå koster jeepen hele 14 000 PKR. Man kan fortsatt dele den med noen, men da må man bli enig om antall netter og tidspunkt for returen. De prøver å unngå at jeepen deles med pakistanske turister, som har en klart forskjellig pris… Når det er sagt, er veien, som i seg selv er farlig, utsatt for mange ras (og ikke bare når det regner), så mye at den i år var stengt flere dager (viktig å skaffe seg informasjon – selv om det er vanskelig – før man kommer til Raikot Bridge). Og da jeg endelig klarte å komme meg dit, var det en sperring, slik at man 3 km før starten på trekkingen måtte gå ut av jeepen, gå et stykke til fots (en veldig eksponert strekning) og så bytte jeep (den totale summen forblir den samme, men betales delt mellom de to jeepene).»

Oppdatering oktober 2024

Prisen for jeep til Fairy Meadows er 16 000 PKR. De har økt prisen fordi en del av veien har rast sammen, og mens man venter på at den skal repareres, trengs det to jeeper og den avbrutte strekningen går man til fots (10 minutter).

Overnatting i Fairy Meadows

Som nevnt tidligere er Fairy Meadows dyrere enn resten av landet, men har, fra telt til luksuriøse bungalower, alternativer for omtrent alle lommebøker. Prisene kan prutes mye på, og også årstiden spiller en god del inn, men telt og sovepose bør koste cirka 500 PKR per natt, mens en enkel bungalow bør koste 2 000 PKR. Greenland Resort er et populært alternativ blant reisende. Selv sov jeg på The Public House, hvor jeg etter å ha prutet hardt betalte 2 500 PKR for to netter i et privat rom med bad (det ser ikke ut til å være åpent lenger).

Minapin (Rakaposhi-baseleiren)

Minapin er en liten landsby omtrent 80 km nord for Gilgit og det ideelle utgangspunktet for alle som vil komme seg til Rakaposhi-baseleiren. Hvis du ikke er i humør til en skikkelig slitsom tur, anbefaler jeg at du hopper over dette stoppet, men hvis du har mulighet, bør du i det minste stoppe ved dette utsiktspunktet, som ligger bokstavelig talt langs Karakoram Highway, og hvor du uansett får fantastiske utsikter over fjellet Rakaposhi uten nødvendigvis å gå til baseleiren.

Rakaposhi-breen.

Komme seg til Rakaposhi-baseleiren

Som nevnt er det en skikkelig slitsom tur å gå til baseleiren og tilbake til Minapin som dagstur, men absolutt gjennomførbart på 7–9 timer avhengig av tempoet ditt. Det er omtrent 18 km og 1 600 høydemeter til sammen. Det er altså ikke akkurat en spasertur, men jeg forsikrer deg om at det er verdt det: når du er oppe, får du en utrolig utsikt over fjellet Rakaposhi og breen under, et av de mest spektakulære stedene jeg har sett i mitt liv.

Også her er stien du skal følge dessverre ikke akkurat tydelig, men den er merket i Organic Maps. Hvis du vil, kan du også laste ned GPS-koordinatene til stien på All Trails. Halvveis finner du Upper Hapakun Hotel & Camping, hvor du kan spise og, hvis du vil, også overnatte for så å fortsette dagen etter. Prøv å komme deg av gårde tidlig om morgenen, ha med en matpakke og nyt utsikten!

NB! Hvis du er interessert, kan du overnatte i baseleiren med eget utstyr hvis du har det, eller hos lokale som har en fast base der og tilbyr kost og losji. I det siste tilfellet tror jeg imidlertid det er best å ordne det hele nede i dalen. Til slutt kan du ta med en lokal guide og dagen etter krysse breen for å komme til baseleiren til fjellet Diran. Jeg har ikke gjort det, men det er tilsynelatende en fin tur, som du absolutt ikke bør gjøre uten guide!

Rakaposhi-baseleiren.

Komme seg til Minapin

Selv kom jeg meg fra Fairy Meadows til Minapin i løpet av én dag ved å haike fra Raikot Bridge til Gilgit, hvor jeg så tok en minibuss til Aliabad (Google Maps) og ba om å bli sluppet av ved krysset som fører til Minapin. Her begynte jeg å gå de 3 km inn til landsbyen, men etter knapt 5 minutter stoppet en lokal og tilbød meg skyss. Jeg tror det også går minibusser rett til Minapin, men de er mye sjeldnere enn de som går til Aliabad. Uansett er haiking sannsynligvis det mest praktiske og raskeste alternativet av alle.

Overnatting i Minapin

Jeg anbefaler på det sterkeste å overnatte på Osho Thang Hotel. Overnattingsstedet er virkelig rent, har en fin indre hage, personalet er imøtekommende og maten er rett og slett utsøkt!

Karimabad

Karimabad har i århundrer vært den viktigste byen i Hunza-dalen og er fortsatt hovedstaden der. Selv om Aliabad har gått forbi den i størrelse, har byen en betydelig historisk og kulturell arv, med masse severdigheter innenfor noen få kilometer. Her er innbyggerne nesten alle ismailitter, den mest liberale grenen av islam. Svært mange kvinner går på gata uten burka og kan til og med snakke til deg, og det er slett ikke vanskelig å få tak i alkohol, så mye at en god del unge pakistanere ser på Karimabad litt som vi i Europa ser på Amsterdam.

Hva du kan gjøre og se i Karimabad

Karimabad var ikke tilfeldig den viktigste byen i dalen, som den faktisk dominerer ovenfra i en posisjon som uten tvil ble ansett som strategisk i fortiden, og som i dag byr på spektakulære utsikter over alle toppene rundt: det ideelle stedet å tilbringe et par avslappende dager, gjerne med å smake på valnøttkaken (walnut cake) på Café de Hunza.

Baltit Fort sett fra stien som fører til Ultar Meadows.

Baltit Fort

Baltit Fort (Google Maps) er derimot det som troner over Karimabad. For å komme dit går du gjennom den eldste husklyngen, som til tider minner om gatene i en gammel europeisk landsby. Jeg besøkte ikke innsiden av festningen, men holdt meg til den ytre gårdsplassen, så jeg uttaler meg ikke. Etter det jeg har fått høre, er det mindre nakent inni enn i Altit, og det er faktisk noe å se. Inngangen koster også her 1 000 PKR. Åpent hver dag fra 9:30 til 17:30.

Altit Fort

Altit Fort (Google Maps) ligger teknisk sett ikke i Karimabad, men i nabobyen Altit. Du kan likevel fint gå dit, siden det bare ligger 3 km fra Karimabad. Festningen står på UNESCOs verdensarvliste og er nylig restaurert. Den er bygget på toppen av en skrent og er virkelig stemningsfull, men etter min mening ikke verdt inngangsprisen, som for oss utlendinger er 1 000 PKR.

Lite etter europeisk målestokk, men ren galskap etter lokal målestokk, så valget er ditt. Uansett om du bestemmer deg for å besøke festningen eller ikke, anbefaler jeg å gå turen som fører til inngangen, siden du går gjennom den gamle delen av Altit med tradisjonelle bygninger på begge sider, virkelig fin. Åpent hver dag fra 9:30 til 17:30.

Eagle’s Nest

Siden du uansett er i Altit, anbefaler jeg å gå opp til utsiktspunktet som kalles Ørnereiret (Google Maps). Herfra har du en enda mer spektakulær utsikt over hele dalen og over det ikoniske fjellet kalt «Lady Finger», og i det fjerne ser du også Diran og Rakaposhi. Jeg gikk opp som dagstur, men hvis du vil, kan du også overnatte her, siden det finnes mange hoteller og restauranter.

Teknisk sett kan du gå helt til toppen, men fra Karimabad trenger du minst et par timer. Jeg hadde tenkt å gjøre det, men som så ofte i Pakistan stoppet en lokal på motorsykkel halvveis og tilbød meg skyss, og på tilbaketuren hadde jeg ikke gått engang 200 meter før det samme skjedde. Hvis det ikke er din stil, og du heller ikke har lyst til å gå, bør en taxi ikke koste deg mer enn noen få euro.

Hunza-dalen sett fra Eagle’s Nest.

Landsbyen Ganish

Noe som derimot etter min mening er verdt billettprisen, er et besøk i landsbyen Ganish (Google Maps): også dit kan du fint gå fra Karimabad, og inngangen til omvisningen ligger omtrent her. Det er den eldste bosetningen langs den gamle silkeveien i Hunza-dalen, og her finnes det fortsatt bygninger og moskeer som er over 400 år gamle. Inngangen til landsbyen koster 500 rupi og inkluderer en guide, som i mitt tilfelle var en ekstremt vennlig mann som ga oss mye informasjon. Etter å ha guidet turer i hele Pakistan i årevis vendte mannen tilbake til hjembyen sin for å prøve å bidra til å gjøre dette stedet mer synlig.

Ultar-baseleiren (Ultar Meadows)

Stien som fører til baseleiren til fjellet Ultar begynner ikke langt fra Baltit Fort, her. I teorien er det en ganske kort og fin tur, men jeg kunne ikke gå den, siden juvet like etter starten på stien rett utenfor Karimabad alltid har vært utsatt for stadige ras, og under besøket mitt jobbet de med å prøve å løse situasjonen. Hvis du er interessert, anbefaler jeg derfor på det sterkeste å sjekke den aktuelle sikkerhetssituasjonen.

Komme seg til Karimabad

Selv haiket jeg fra krysset som fører til Minapin uten å vente mer enn 5 minutter. Alternativt kan du ta en hvilken som helst minivan til Aliabad og derfra prøve å finne ut om det går en minivan til Karimabad, eller ta taxi/gå. I teorien går det en minivan tidlig om morgenen direkte fra Minapin til Aliabad.

Overnatting i Karimabad

Jeg anbefaler Old Hunza Inn, rene og billige rom, wifi, virkelig vennlig personale og en nydelig fellesstue med store vinduer med utsikt over hele dalen. Egentlig sov jeg i et av rommene på Backpackers Stories by Old Hunza Inn, som i praksis er den samme eiendommen, men som nå har to ulike profiler på Booking.

Hopper

Hopper-dalen er ikke en del av den klassiske ruten langs Karakoram Highway, men hvis du har noen dager å bruke på den, tror jeg personlig at den absolutt er verdt det. Jeg anbefaler særlig den lille landsbyen som ligger ved enden av veien som går opp langs dalen, der det lille tettstedet Hopper ligger et steinkast fra Hopper-breen.

Den lille landsbyen Hopper.

Hva du kan gjøre og se i Hopper

Mange kommer helt hit rett og slett for å beundre Hopper-breen. Det er en av de lengste breene i verden, utenfor polarsirklene, selvfølgelig. Brefronten ligger like i nærheten av landsbyen, som fra toppen av en skrent og fra de mange utsiktspunktene har full oversikt over den og byr på en unik utsikt. Det er altså mulig å bare komme til Hopper og nyte fantastiske utsikter over breen nedenfor uten å anstrenge seg mye. Hvis du er interessert, er det også et par turer som starter akkurat herfra.

Den desidert mest populære ruten er den som går til Rush Lake ved foten av fjellet Rush, den nest høyeste alpinsjøen i hele Asia, på nesten 4 700 meter. Det er vanligvis en trekking på flere dager som også passerer et utsiktspunkt hvor man kan se K2. Hvis du er erfaren og spesielt rask, kan den gjennomføres på egen hånd (på Wikiloc finner du ruten lastet opp), men de fleste overnatter minst én natt i telt, og underveis må man krysse to breer, så det er ikke en trekking som egner seg for deg som har lite erfaring. I landsbyen er det mange guider og bærere som tilbyr tjenestene sine uten at det koster en formue.

Ærlig talt hadde jeg ikke så mye tid til rådighet, og etter råd fra en lokal nøyde jeg meg med å gå til en gjeterbosetning hvor man har utmerket utsikt over Rush Peak i det fjerne og over Barpu-breen, som slutter seg til Hopper-breen i nærheten av landsbyen.

Midt på Hopper-breen.

Det er en fin tur som kan gjøres som dagstur. Dessverre er ikke stien lagt inn i Organic Maps (jeg har faktisk sett at noen i mellomtiden har lagt til sporet). Jeg gikk helt til dette punktet på knapt 3 timer, og jeg tror det er nok til å få en fin utsikt, men hvis du vil, kan du gå videre. Likevel er den virkelig lett å følge, siden den ofte brukes av gjeterne i området. Det eneste problemet er at man må krysse Hopper-breen, noe som viste seg å være litt mer komplisert enn jeg trodde. Særlig det å komme seg inn på og av breen, slik lokalbefolkningen hadde forvarslet meg om: jeg klarte likevel å finne veien, men det var slett ikke rett fram, så for å fraskrive meg alt ansvar anbefaler jeg at du tar med en lokal guide!

Stedet hvor turen min tok slutt, Barpu-breen.

Komme seg til Hopper

Hvis du vil komme deg til Hopper med offentlig transport, har du bare én mulighet: det går nemlig én enkelt minibuss som kjører hver dag klokken 12:00 fra Aliabad og kommer ned igjen dagen etter rundt klokken 7:00. På vei opp haiket jeg med hell ved å vente på dette stedet, som det er lett å gå til fra Karimabad. På vei ned klarte jeg derimot å «klatre opp» bak på en minibuss som allerede var full, og den slapp meg av ved samme kryss, alt for 70 rupi.

Overnatting i Hopper

Jeg overnattet på Rush Lake Gateway Hotel, «forpliktet» av at mannen som ga meg skyss mens jeg haiket, var en venn av eieren, så jeg følte meg forpliktet. Uansett fikk jeg et privat rom med bad for 1 500 PKR, og maten som ble servert, var utsøkt, men det kan finnes billigere alternativer i landsbyen.

Passu

Passu er et annet utmerket stopp langs Karakoram Highway. Det er en liten landsby på veien som fører til den kinesiske grensen, og her finner du en av landets mest ikoniske fjellkjeder: «Passu Cones», som med sin spisse form nesten virker umulige å bestige.

Passu Cones.

Hva du kan gjøre og se i Passu

Attabad-sjøen

Før du i det hele tatt kommer til Passu, kan du, hvis du vil, ta et stopp ved Attabad-sjøen. Det er en sjø med en ekstremt intens smaragdblå farge som oppstod i 2010 etter et katastrofalt ras som bokstavelig talt feide bort en hel landsby. Når du kjører langs Karakoram Highway, ser du tydelig den gigantiske fjellbiten som har løsnet og gitt opphav til sjøen, som nå er en turistattraksjon med aktiviteter som vannscootere, fiske eller bare en båttur.

Hengebroen i Passu

Fortsetter du mot Passu, er en annen attraksjon hengebroen som krysser Hunza-elva. Den regnes som en av de farligste i verden, siden den slett ikke er i god stand og plankene man skal sette føttene på, ligger langt fra hverandre. Det er forbudt å gå over av sikkerhetshensyn, men du kan ta det obligatoriske bildet ved starten av broen. Oppdatering: Tilsynelatende kan man nå gå over, så jeg antar at man kan ta fine bilder.

Passu-breen

Breen kan også sees fra veien, men jeg anbefaler på det sterkeste en veldig kort tur som starter fra Borith-sjøen. Herfra trenger du bare å gå i mindre enn en time for å komme til nydelige utsiktspunkter over breen nedenfor (Google Maps). Først går du langs veien, mens den siste strekningen er på en godt vedlikeholdt sti som er lett å følge, og som dessuten er lagt inn i Organic Maps. Jeg gikk helt til dette utsiktspunktet, men hvis du vil, kan du gå videre.

Jeg kom til sjøen sammen med en spansk fyr med bil som jeg hadde blitt kjent med noen dager tidligere, men hvis du ikke har kjøretøy, bør du ikke ha noe problem med å haike. Det er bare 10 km fra Passu.

Passu-breen.

Batura-breen

Batura-breen ligger enda nærmere landsbyen, og du kan fint gå dit. Det kan finnes andre stier som fører til bedre utsiktspunkter, men selv fulgte jeg denne (den eneste som finnes i Organic Maps). Også her er stien lett å følge, og man ser tydelig at den går opp dalsiden, også fra bunnen av dalen. Fra toppen av «åsen» ser man breen tydelig, men utsikten er ikke noe spesiell siden breen svinger bak fjellet. Hvis du vil, kan du gå videre, men det begynte å bli sent og jeg valgte å snu. Uansett er det verdt turen, og selv om utsikten over breen ikke er den beste, er utsikten over dalen og Passu Cones verdt det.

Til slutt tilbød hotellet jeg bodde på også andre lengre trekkinger og turer på breene, men ærlig talt har jeg ingen informasjon om dem.

Komme seg til Passu

Også her kom jeg meg dit ved å haike: en lege fra Gilgit ga meg skyss fra veikrysset som fører til Hopper helt til Passu, selv om han egentlig skulle ha stoppet tidligere. Alternativt kan du alltid ta en hvilken som helst minivan som kommer forbi og er på vei nordover.

Overnatting i Passu

Jeg overnattet på Passu Inn. Familien som driver hotellet, er virkelig gjestfri (særlig den eldre mannen), rommet var rent, maten utmerket, og det er en fin gårdsplass hvor du kan slappe av, og når det er strøm, har de til og med wifi! De ba først om 1 500 PKR per natt, men jeg klarte å få det ned til 1 000 PKR. Et annet populært alternativ ser ut til å være Passu Peak, men etter det jeg har fått høre, er det dyrere.

Stien som fører til utsiktspunktet over Passu-breen.

Sost

Jeg vil si med en gang at da jeg kom til Passu, snudde jeg og dro et stykke tilbake, dels på grunn av tid, dels fordi jeg ikke var så veldig interessert i å dra helt til den kinesiske grensen for å ta det obligatoriske bildet på toppen av passet.

Uansett er Sost i praksis den siste landsbyen før grensen til Kina, som ligger bare 80 km lenger nord. Det er ikke mye å gjøre her, bortsett fra å prøve å ordne en taxi for å komme til passet dagen etter.

NB! Den pakistanske immigrasjonen ligger her. Hvis du vil fortsette videre mot Kina, husk at du må ha visum på forhånd, og etter det jeg har forstått er du også pålagt å bli fulgt av en kinesisk guide, siden området har militær betydning og har virkelig strenge regler. Hvis du planlegger å krysse grensen, finner du en detaljert guide på denne siden.

Komme seg til Sost

Offentlig transport går helt hit, så en hvilken som helst minivan på vei nordover bør ta deg til målet. Alternativt kan du alltid haike.

Overnatting i Sost

Pamir Serai Guesthouse ser ut til å være et populært alternativ blant reisende.

Khunjerab-passet

Passet ligger 4 600 meter over havet og er det høyeste punktet på Karakoram Highway og verdens høyeste grensepass. Derfor har det i praksis blitt en turistattraksjon, og svært mange kommer hver dag i sommerperioden (passet er stengt om vinteren) for å ta det obligatoriske bildet. Som nevnt tidligere har jeg ikke vært der selv, men hvis du har tid til rådighet, kan det være noe fint og annerledes å gjøre.

Dessuten er veien som fører til passet, etter det jeg har fått høre, virkelig spektakulær. Det er imidlertid ikke mulig å komme seg til passet med offentlig transport, for selv om det går busser rett til Kina, er det ikke tillatt å gå av ved grensen for så å komme tilbake med en buss fra motsatt retning eller ved å haike. Det eneste alternativet er derfor å ta en taxi, som ifølge undersøkelsene mine bør koste cirka 3 000 PKR. Det ideelle ville være å klare å dele den, og husk at du dessuten må betale inngangsavgiften til Khunjerab nasjonalpark, 1 300 PKR.

Khunjerab-passet.

Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har reiseforsikring, finner du her guiden min til de beste reiseforsikringene. Hvis du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten at det koster deg noe ekstra.

Skardu

Skardu er knutepunktet for alle ekspedisjoner til K2, så vel som for trekkingene som fører til baseleiren. Herfra fortsetter man nemlig til Askole, hvor veien slutter og selve trekkingen begynner. Hvis du er interessert, må du vite at det tar minst 12 dager, og prisene starter på 1 500 $. På denne siden finner du en utmerket guide.

Hva du kan gjøre og se i Skardu

Ærlig talt er det ikke veldig mye å gjøre i Skardu, og jeg tror at én dag er mer enn nok til å besøke K2-museet, som ligger ved siden av PTDC Motel. Museet er finansiert av den italienske regjeringen og er definitivt verdt et besøk!

Andre severdigheter som ikke ligger altfor langt unna Skardu, er Kharpocho-festningen, Katpana-ørkenen og til slutt den såkalte «Buddha Rock». Selv bare å besøke de to siste stedene uten eget kjøretøy er ganske upraktisk, og det er derfor jeg anbefaler å bruke bare én dag i Skardu. Hvis du har eget kjøretøy, eller er villig til å leie ett eller betale en sjåfør, kan du også besøke noen av fossene i nærheten av Skardu, som Manthokha, Khamosh og Basho.

Til slutt er Hushe en avsidesliggende landsby i dalen med samme navn, omtrent 150 km fra Skardu. En jente derfra beskrev den for meg som en eventyrlandsby, og for mange, særlig motorsyklister, er den det endelige målet i denne delen av Karakoram. Herfra starter det dessuten mange trekkinger, som Gondogoro La, Concordia og Charakus. På denne siden finner du en guide.

Katpana-ørkenen.

Komme seg til Skardu

Jeg var heldig og fikk reise i Toyota Runneren til den spanske vennen min som jeg hadde blitt kjent med noen dager tidligere, så jeg slapp det som i utgangspunktet er en ganske ubekvem reise med offentlig transport. Veien som forbinder Gilgit og Skardu er nemlig særlig utsatt for ras og steinskred (spesielt i monsunsesongen), som kan føre til midlertidige stengninger og stadig vedlikeholdsarbeid som forlenger reisetiden til mer enn 10 timer. Den første minibussen går fra Gilgit klokken 9:00, så i teorien kunne du gjøre alt i én tørn ved å starte fra Sost, hvor det går en buss klokken 5:00. Hvis du vil, har Skardu en flyplass med flyvninger til og fra Islamabad.

Overnatting i Skardu

Jeg overnattet på Indus Motel, romslig og rent rom med eget bad. De ba først om 2 500 PKR per natt, men jeg klarte å få det ned til 1 000 PKR. Vennlig personale og god mat til billige priser.

Deosai nasjonalpark

Deosai-platået, som ligger på en gjennomsnittlig høyde på 4 141 meter over havet, regnes som verdens nest høyeste platå. Landskapet man møter, er helt annerledes enn det man har sett til nå. Det er nemlig et ekstremt grønt åslandskap som virkelig ikke har noe til felles med de steinete toppene som preger resten av regionen.

Teltplassen vår for natten.

Hva du kan gjøre og se i Deosai

Deosai nasjonalpark er perfekt for dem som liker camping, fiske og natur generelt. Det finnes ingen spesielle turer å gå inne i parken, og i praksis nøyer man seg med å følge grusveien som går gjennom den, og ta noen stopp her og der.

Underveis kan du få øye på noen av de stedegne artene, som himalayabrunbjørn, gråulv og snøleopard! To klassiske stopp er Bara Pani Bridge, hvor det er en restaurant og jeg tror de også tilbyr telt å overnatte i, Chota Pani, som tilbyr mer eller mindre de samme fasilitetene, og til slutt Shausar-sjøen. Inngangen til parken koster 1 300 PKR.

Komme seg til Deosai

I tilfelle det ikke var klart: Jeg gjorde denne delen av reisen sammen med den spanske vennen min som hadde bil, og vi overnattet også i parken. Dessverre er ikke offentlig transport et alternativ: hvis du vil besøke parken, er det derfor trolig billigere å betale for en jeep som tar deg fra Skardu til Astore i løpet av én dag og besøker parken som ligger midt imellom. Ifølge undersøkelsene mine ligger prisen mellom 8 000 og 10 000, så det ideelle er å finne noen å dele den med, og gruppen backpacking Pakistan kan være det rette stedet. Turen fra Skardu til Astore tar omtrent 7 timer.

Overnatting i Deosai

Som nevnt besøker mange parken som dagstur, og ved Bara Pani Bridge og Chota Pani tilbys det teknisk sett telt å sove i. Vi hadde vårt eget campingutstyr og slo opp teltet langs elva før vi kom til Bara Pani. Etter det vi har fått høre, kan man campe stort sett hvor som helst uten problemer. Selv i august var det virkelig kaldt om natten.

Shausar-sjøen.

Astore og Rama-sjøen

Astore har i seg selv ikke så mye å by på, men er et nesten obligatorisk stopp for dem som vil besøke den klart penere Rama Lake (Google Maps): denne fjellsjøen ligger nemlig ved foten av nordveggen av Nanga Parbat, i praksis på motsatt side av Fairy Meadows, som jeg har skrevet om tidligere.

Den smaragdgrønne sjøen omgitt av snødekte topper er uten tvil et virkelig stemningsfullt sted. Dessverre, eller heldigvis, er det ganske lett å komme seg dit, siden veien går helt til Rama Meadows, og derfra tar det omtrent en halvtime å komme til sjøen: det gjør at den er ekstremt populær. For å komme til Rama Meadows fra Astore bør det ikke være det minste vanskelig å haike, alternativt kan du ordne en taxi.

Til slutt starter det fra Rupal, en landsby litt over 30 km fra Astore, en trekking på 5 dager som jeg ikke har hatt gleden av å gå, men som ser virkelig fin ut, og som i praksis fører til baseleiren ved sørveggen av Nanga Parbat. På denne siden finner du en kort beskrivelse.

Rama-sjøen.

Komme seg til Astore

Hvis du kommer fra Skardu via Deosai med jeep, kan du vurdere å inkludere transport helt til Rama-sjøen, for eksempel ved å gjøre noe slikt:

  • første dag, Skardu – Deosai – Astore
  • andre dag, Astore – Rama Lake – Astore. Jeg har fått høre at en jeep i tre dager og to netter (én natt på Deosai og én på Rama Lake), inkludert camping- og fiskeutstyr, bør koste cirka 20 000 PKR.

Fra Astore er det deretter hyppige forbindelser med offentlig transport til Gilgit. Veien er i god stand, 4–5 timer.

Overnatting i Astore

Selv campet vi inne i skogen ved Rama Meadows, som i praksis ligger der veien slutter og stien som fører til sjøen begynner. Her i nærheten er det en rekke campingplasser som tilbyr mat og telt å sove i, i tillegg til et par steder som leier ut rom, blant annet en PTDC. Hvis du ikke camper, er det definitivt billigere å besøke sjøen som dagstur og overnatte i Astore.

Andre destinasjoner i nord

Det som er beskrevet så langt, er de viktigste destinasjonene i nord i landet, mer eller mindre langs den klassiske ruten langs Karakoram Highway. I denne delen vil jeg imidlertid gi noen idéer til deg som har mer tid til rådighet eller rett og slett vil gi deg ut på destinasjoner utenfor de store turistrutene.

Provinsen Khyber Pakhtunkhwa

Provinsen dekker i hovedsak nordvest i landet og kan kombineres med Karakoram Highway. I stedet for å sikte mot Gilgit kan du dra mot Peshawar og fortsette nordover gjennom Swat Valley og Chitral, for så å komme tilbake til regionen Gilgit Baltistan via Shandur-passet.

Før du legger ut på denne ruten, bør du imidlertid vite at denne regionen er den mest konservative i landet. Størstedelen av befolkningen tilhører nemlig den etniske gruppen pashtunere, en av de mest fundamentalistiske i islam. Hvis du er kvinne, bør du derfor absolutt prøve å kle deg anstendig, og for menn anbefales det å bruke lokale klær, «salwar kameez».

NB! Noen regioner i denne delstaten, særlig de nær den afghanske grensen, bør regnes som ustabile og ikke akkurat trygge. Jeg oppfordrer deg til å gjøre de nødvendige undersøkelsene, siden situasjonen endrer seg hele tiden.

Rare dyr blant fjellene i Pakistan.

Peshawar

Peshawar er Pakistans eldste by og en av de eldste i hele Asia. I dag er den hovedstaden i provinsen Khyber Pakhtunkhwa, og her, inne i den gamle byen, finner du noen av landets beste bazarer. Et annet turistmål er Bala Hisar-festningen. Det er hyppige forbindelser mellom Peshawar og Islamabad.

Jeg gjengir erfaringen til en leser av bloggen: «Jeg var der som dagstur (avreise fra Faisalbad-stasjonen i Islamabad, med Daewoo-buss, omtrent 2,5 timer, cirka 700 PKR, med mulighet for å bestille på nett): det er et sted med en spesiell atmosfære, ganske ‘hardcore’. Jeg var i gamlebyen, men de ga meg å forstå at jeg ikke burde dra til den nordlige delen av byen der det er en park… folk (bare menn) er veldig nysgjerrige og generelt vennlige, det ser ut til at de ikke ofte ser turister. Hvis man ikke vil se arkeologiske steder, tror jeg én dag er nok, men anbefalt. (I Peshawar lønner det seg å veksle penger, og man kan få visum til Afghanistan.)»

Swat Valley

Fra Peshawar fortsetter du nordover gjennom Swat Valley, et virkelig spektakulært fjellområde som byr på en god del muligheter for trekking, langt fra de store turistrutene. Tidligere var området under kontroll av Taliban – også i 2017, altså ikke så veldig lenge siden – og dalen var stengt for turister, men nå ser det ut til at situasjonen har stabilisert seg.

De viktigste turistdestinasjonene i dalen er: Malam Jabba, Mingora (den viktigste byen, hvor det er mulig å organisere en god del trekkinger) og til slutt Kalam. På denne siden finner du utmerket informasjon om mulige turer fra Kalam, mens du på denne andre finner en generell oversikt over Swat Valley.

Chitral

Chitral er en ganske stor by som fungerer som base for å besøke de nærliggende Kalash-dalene: Bumburet, Birir og Rumbur. Du bør vite at hvis du vil besøke Kalash-dalene, må du registrere deg på politistasjonen og blir tildelt en privat vakt: i 2009 krysset nemlig en gruppe talibanere grensen og drepte flere mennesker. Hvis det er mulig, anbefales det å besøke regionen under Chilam Joshi-festivalen, som varer i fire dager fra og med 13. mai hvert år.

For å komme til Chitral fra sør: fra Mingora går det minibusser rett til Timargara, hvor du kan ta en ny minibuss mot Chitral. Reisen er ganske lang, og det kan ta opptil 12 timer. Alternativt kan du komme til Chitral også fra Kalam gjennom Kumrat Valley, som du finner en utmerket guide til på denne siden.

Shandur-passet.

Shandur-passet

For å komme fra Chitral til Gilgit må du over Shandur-passet, som ligger 3 700 meter over havet. Det er 390 km, som med offentlig transport tar to hele dager: man må nemlig først komme seg til Mastuj, overnatte der og fortsette mot Gilgit dagen etter. Det ideelle er å finne noen å dele kostnadene på en privat jeep med, som bruker omtrent 18 timer på strekningen. Al Farooq Hotel ser ut til å være det opplagte stedet for utlendinger som leter etter reisefølge å dele turen med.

En liten digresjon: på toppen av passet ligger verdens høyeste polobane, og tilsynelatende byr veien som går opp gjennom fjellene på virkelig spektakulær utsikt.

Yasin Valley

Yasin Valley ligger omtrent halvveis mellom Gilgit og Shandur-passet, så det kan være en god måte å dele opp reisen på. Alternativt kan du besøke den direkte fra Gilgit uten nødvendigvis å fortsette videre mot Chitral. Før man i det hele tatt kommer inn i Yasin Valley, ble Khalti-sjøen og landsbyen Gupis anbefalt til meg. Hvis du reiser fra Gilgit, går det delte minibusser hver dag mot Gupis klokken 11:00, fra dette stedet.

Naltar Valley

Dette er en annen dal som ble anbefalt til meg, og den ligger ikke langt fra Gilgit. Dalen er mye grønnere enn resten av regionen og spesielt populær blant lokale turister. Hovedattraksjonen er sjøene ved enden av veien og et reservat hvor man kan se snøleoparden.

Ikke akkurat snøleoparden.

Andre destinasjoner i sør

Jeg besøkte Pakistan om sommeren, så jeg vurderte ikke engang å besøke den sørlige delen av landet. Derfor samlet jeg ikke mye informasjon om det i den perioden. Uansett er de viktigste stoppene uten tvil Karachi, tidligere hovedstad i Pakistan og landets mest folkerike by, hvor man blant mange andre ting finner det imponerende Mazar-e-Quaid-mausoleet, bygget helt i hvit marmor til ære for Pakistans grunnlegger. Her finner du en guide.

Thatta, som ikke ligger langt unna Karachi, og som med sine mange UNESCO-steder helt klart er et annet stopp å ta med i en reiserute i sør i landet. Her finner du en kort guide. Quetta, knutepunktet for alle som vil fortsette reisen over land mot Iran, og til slutt Multan, en annen av de eldste byene på det asiatiske kontinentet, som med sine mange historiske steder kan holde deg opptatt i minst et par dager. Her finner du en guide.

Mazar-e-Quaid.

Forslag til reiseruter i Pakistan

Nedenfor lister jeg opp mulige reiseruter på 2, 3 og 4 uker eller mer. Som for ethvert land finnes det ingen perfekt reiserute for en gitt tidsperiode, og det gjelder særlig her i Pakistan, hvor noen kan komme utelukkende for å gå trekkingen til K2-baseleiren eller for å besøke sør i landet. Så bruk det som følger som inspirasjon, og endre eller lag reiseruten ut fra interessene/budsjettet ditt!

Reiserute på 15 dager i Pakistan

Denne reiseruten dekker i hovedsak de viktigste attraksjonene langs Karakoram Highway, pluss noen dager i Islamabad og framfor alt Lahore, som jeg bruker som utgangspunkt, siden flyvninger til de to byene (Islamabad og Lahore) ofte har sammenlignbare priser, og med utgangspunkt her er transporten litt mer effektiv hvis man har lite tid til rådighet.

Lahore (2 netter)

Dag 1:

Kom deg etter jetlagen, utforsk byen kort og gå opp på toppen av Wazir Khan-moskeen for solnedgangen.

Dag 2:

Bruk formiddagen på Badshahi-moskeen, fortet i nærheten, og ta en titt på sikhtempelet. På ettermiddagen kan du gå rundt i den muromkransede gamlebyen, besøke museet i Lahore og, hvis du er interessert, skaffe deg et lokalt SIM-kort. ZONG er det beste selskapet. Seremonien ved Wagah Border om kvelden.

Islamabad (1 natt)

Dag 3:

Ta bussen fra Lahore til Islamabad, og besøk Faisal-moskeen ved solnedgang.

NB! Etter min mening er Islamabad absolutt ikke et must, så hvis du heller vil bruke tiden din et annet sted, kan du ta bussen om morgenen fra Lahore, la det meste av bagasjen stå i oppbevaring på busstasjonen (jeg anbefaler Faisal Movers), besøke moskeen og så gå tilbake til stasjonen for å ta bussen til Gilgit.

Gilgit (2 netter)

Dag 4:

Hvis du velger nattbussen til Gilgit, har du i praksis hele dagen som du kan bruke til å besøke Margalla Hills.

Dag 5:

Ankomst til Gilgit om morgenen. Ta en spasertur langs bazaren og besøk gjerne Kargah-Buddhaen.

NB! Også her kan du, som beskrevet i delen «Hva du kan gjøre og se», spare en dag ved å stoppe direkte ved Raikot Bridge og hoppe rett til dag seks. Også Gilgit er, litt som Islamabad, etter min mening absolutt ikke et must.

Fairy Meadows (2 netter)

Dag 6:

Ta deg til Raikot Bridge tidlig om morgenen og ordne jeepen som tar deg til starten av stien som fører til Fairy Meadows. Resten av dagen kan du nyte utsikten over Nanga Parbat.

Dag 7:

Gå til Nanga Parbat-baseleiren som dagstur, eller gå alternativt bare til Behal.

Minapin (2 netter)

Dag 8:

Forlat Fairy Meadows om morgenen og ta deg til Minapin i løpet av dagen.

Dag 9:

Tur til Rakaposhi-baseleiren.

Karimabad (2 netter)

Dag 10:

Ta deg til Karimabad. Besøk den gamle delen og gå opp til Altit Fort.

Dag 11:

Besøk Eagle’s Nest, Baltit og Ganish.

Dag 12:

Faisal Movers-bussen som kjører strekningen Gilgit–Islamabad, starter faktisk i Karimabad, og avgangen skal visstnok være rundt klokken 8 om morgenen.

Dag 13:

Bussen kommer til Islamabad tidlig om morgenen. Fly hjem fra Islamabad, eller ytterligere 5 timer med buss mot Lahore og fly hjem derfra.

Reiserute på 3 uker i Pakistan

Med tre uker i Pakistan anbefaler jeg å følge reiseruten som nettopp er beskrevet og legge til følgende stopp.

Hopper (2 netter)

Dag 12:

Ta deg til Hopper fra Karimabad.

Dag 13:

Tilbring dagen i Hopper.

Passu (2 netter)

Dag 14:

Ta deg til Passu fra Hopper og besøk Batura-breen på ettermiddagen.

Dag 15:

Kort trekking fra Borith-sjøen til Passu-breen, hengebroen i Passu.

Sost (2 netter)

Dag 16:

Ta deg til Sost fra Passu og ordne taxi til Khunjerab-passet for dagen etter.

Dag 17:

Tur til Khunjerab-passet.

Gilgit (1 natt)

Dag 18:

Ta deg til Gilgit fra Sost og tilbring resten av dagen i Gilgit.

Dag 19:

Buss Gilgit – Islamabad.

Dag 20:

Bussen kommer til Islamabad tidlig om morgenen. Fly hjem fra Islamabad, eller ytterligere 5 timer med buss mot Lahore og fly hjem derfra.

Reiserute på 4 uker i Pakistan

Med fire uker til rådighet anbefaler jeg å følge reiseruten på tre uker som nettopp er beskrevet og legge til runden Skardu – Deosai – Astore.

Reiserute på 5 uker eller mer i Pakistan

Med 5 uker eller mer er det etter min mening best å legge til Peshawar, Swat Valley og Chitral først, for så å følge reiseruten på 4 uker som nettopp er beskrevet.

Deosai-platået.

Komme seg rundt i Pakistan

Busser i Pakistan

Busser er uten tvil det vanligste, mest praktiske og billigste transportmiddelet for å ta seg mellom ulike destinasjoner i landet, særlig mellom de store byene. I nord, når du først har kommet til Gilgit på den ene siden og Peshawar på den andre, overlater de store rutebussene nesten alltid plassen til et system av minivanner som forbinder de mer landlige områdene i landet.

Det aller beste selskapet er Faisal Movers: litt dyrere enn konkurrentene, men jeg tror det er verdt det. Bussene er nye og hvert sete har sin egen multimediastasjon som på et fly. Særlig anbefalt for den lange strekningen Islamabad – Gilgit. Andre gode private selskaper som forbinder de store byene og er litt billigere: Daewoo Sammi og Skyways.

I nord i landet, inkludert strekningen Islamabad – Gilgit, er det billigste alternativet det statlige selskapet Natco. Bussene er imidlertid ofte ikke i god stand, og for noen hundre rupi mindre er det best å unngå dem når det er mulig. Natco kommer imidlertid, i motsetning til de andre selskapene, også til destinasjoner som Astore, Skardu og Chilas, hvor det ikke finnes alternativer.

Kort sagt, hvis du holder deg til de beskrevne reiserutene, må du, når du har kommet til Gilgit og skal videre nordover langs Karakoram Highway med offentlig transport, stole på disse minivanene, som ofte er stappfulle og pendler mellom de viktigste landsbyene: litt som i alle utviklingsland har svært få folk bil, og de lokale transportmidlene når også virkelig avsidesliggende områder. For informasjon er det bare å spørre rundt blant lokale.

De typiske psykedeliske lastebilene i Pakistan.

Taxi i Pakistan

I byene er taxi virkelig billig, og hvis du har tilgang til internett, er Uber i Islamabad og Lahore enda billigere enn vanlige taxier. Et annet virkelig billig alternativ er de beryktede tuk tukene, som er forbudt i gatene i Islamabad, men som kjører uhindret rundt i Lahore, og som uten tvil er det billigste alternativet.

Litt som i alle utviklingsland må du ikke forvente taksametre, og du bør alltid prøve å avtale prisen før du setter deg inn. Taxier, særlig delte, er spesielt populære også i nord i landet, hvor de noen ganger erstatter og kjører parallelt med minivanene for å nå de mer landlige områdene.

Innenlandsfly i Pakistan

Innenlandsfly er ikke akkurat billige, men hvis budsjettet ditt tillater det, kan det å komme seg til destinasjoner som Chitral, Gilgit og Skardu med fly bokstavelig talt spare deg for hele dager på bussen. De tre flyplassene som nettopp er nevnt, trafikkeres utelukkende av Pakistan Airlines. Vær imidlertid oppmerksom på at selv om det nesten alltid er to flyvninger om dagen til disse destinasjonene, blir de ofte kansellert på grunn av værforholdene.

Til andre destinasjoner i landet kan du også ta en titt på Airblue.

Tog i Pakistan

I sør i landet er de et utmerket alternativ til bussene og objektivt sett mer komfortable, særlig over lange avstander. Den viktigste nettsiden er denne.

Haiking i Pakistan

Pakistan kan i alle henseender regnes som et paradis for haikere. Flere ganger har det hendt at noen tilbød meg skyss uten at jeg engang ba om det mens jeg gikk langs veien. Det gjelder særlig i nord i landet, hvor svært mange reisende bare haiker. Særlig langs Karakoram Highway fungerer det som en drøm!

Selv har jeg haiket ved mange anledninger og aldri ventet mer enn 10 minutter. De lokale er ekstremt glade for å gi deg skyss, og en god del ganger har de til og med insistert på å kjøre meg helt fram selv om de egentlig skulle ha stoppet tidligere. Absolutt noe du bør prøve, og jeg forsikrer deg om at etter å ha haiket et par ganger langs Karakoram Highway vil du miste lysten til å ta de stappfulle og mye tregere minivanene.

Til slutt, hvis du skulle ønske å leie en jeep for å utforske nord, har en gruppe lokale fra Lahore som jeg møtte i Astore, fortalt meg at de klarte å leie en for bare 4 000 rupi om dagen.

Motorsykkel i Pakistan

Dette er et annet virkelig populært alternativ blant reisende, som ofte leier, eller til og med kjøper, en motorsykkel under oppholdet i Pakistan. Prisene for en motorsykkel i god stand ser ut til å ligge rundt 400 €. Hvis du derimot bestemmer deg for å leie en motorsykkel for eksempel i Gilgit og kjøre Karakoram Highway helt til den kinesiske grensen, slik mange gjør, kan du regne med å betale cirka 3 000 rupi om dagen.

Reise til Pakistan: kostnader

Nå lurer du sannsynligvis på hva en reise til Pakistan koster. Svaret er at det er et virkelig billig land, et av de billigste jeg noensinne har besøkt! Hvis du reiser billig, kan du fint sove i privatrom og spise ute tre ganger om dagen med et dagsbudsjett på 20 euro, og husk framfor alt at praktisk talt alle priser kan prutes på.

Transport

Bare for å gi deg et par tall: bussen fra Islamabad til Gilgit, mer enn 500 km og 15 timer, koster cirka 10–15 € avhengig av selskap og valgt service. Minibussene langs Karakoram Highway er forholdsmessig enda billigere: 100 km fra Aliabad til Gilgit cirka 2 €, 20 km fra Hopper til Karakoram Highway bak på en minibuss cirka 50 cent.

Også taxi og tuk tuk er virkelig billige: 5 km på dagtid bør ikke koste mer enn 300 rupi.

Mat

Også maten er ekstremt billig. Du kan fint bli mett for under 50 cent. Bare for å gi deg noen tall: en Roti, flatbrødet som serveres til praktisk talt hvert måltid, koster vanligvis 5–10 cent, en porsjon Dal, en bønne-/linsesuppe, koster vanligvis 40–50 cent, og to fine biter grillet kylling koster cirka 1,5 €.

Overnatting

Dessverre er hosteller ikke særlig utbredt og finnes hovedsakelig i de store byene, men det er likevel virkelig billig å overnatte. I løpet av måneden min i Pakistan betalte jeg aldri mer enn 1 500 PKR for et privat rom, og ofte klarte jeg meg med bare 1 000 PKR (på grunn av inflasjonen de siste årene koster det sannsynligvis rundt 50 % mer). Det var nesten alltid ganske enkle rom, men nesten alltid med eget bad og alt i alt slett ikke dårlige.

Hvis du camper eller kanskje reiser og sover i bil, kan du fint parkere og bruke toaletter, wifi og fellesområder gratis på nesten alle PTDC-er i landet. PTDC-ene er i praksis en hotellkjede som tilhører avdelingen for turistutvikling.

Couchsurfing i de store byene ser ut til å være virkelig populært, og du bør ikke ha problemer med å finne et sted å sove. Hvis du derimot leter etter noe mer luksuriøst, har kjeden Serena Hotels noen hoteller også i nord i landet.

PTDC i Skardu med K2-museet i bakgrunnen.

Andre kostnader (uttak og SIM-kort)

Til slutt er det verdt å si et par ord om gebyrene for kontantuttak i landet. Kontanter er helt nødvendig, særlig så snart du kommer ut av de store byene, og svært mange banker godtar dessuten ikke internasjonale kort. Rådet mitt er å ta med en god slump kontanter. Vekslingskursen i Lahore var virkelig god, og på dette stedet er det mange vekslingskontorer som opererer nesten på samme nivå som interbankkursen.

Hvis du skulle trenge å ta ut penger: etter å ha prøvd minst 15 forskjellige banker er de eneste som ser ut til å fungere MCB med et gebyr på 800 PKR per uttak, Allied Bank 800 PKR per uttak og Standard Chartered, det beste alternativet, 500 PKR. Alle tre bankene lar deg bare ta ut 20 000 PKR per transaksjon. Ta en titt på de beste reisekortene.

Når det gjelder SIM-kort, er ZONG selskapet med best dekning. Hvis du har en telefon som støtter eSIM og vil ha bekvemmeligheten av å kunne surfe med en gang uten å måtte kjøpe et lokalt SIM-kort, anbefaler jeg at du bruker en tjeneste som de som tilbys av Airalo og Ubigi. Hvis du velger denne løsningen, er det imidlertid minst et par ting å ta i betraktning. For det første betaler du, med sjeldne unntak, mye mer for gigabyte enn det ville kostet med et lokalt SIM-kort. For det andre er det ikke alltid deres lokale partner som har best dekning i området. I praksis tror jeg at de fleste reisende ville gjort best i å kjøpe et lokalt SIM-kort (eller kanskje prøve å kjøpe eSIM fra en lokal leverandør), men jeg oppfordrer deg til å gjøre dine egne vurderinger, siden det finnes nok av unntak. Da jeg for eksempel besøkte Japan, var abonnementet fra Ubigi billigere enn noe lokalt SIM-kort jeg kunne kjøpe uten å bevise at jeg var bosatt der.

Reise til Pakistan: mat

De fleste måltider består rett og slett av en curry servert med ris eller chapati. Sistnevnte er i praksis usyret brød bakt i leirovner, mens Parantha, laget av den samme deigen, vanligvis er stekt og derfor mye mer oljete.

Du kommer snart til å legge merke til at når curryen serveres med chapati, erstatter chapatien helt bestikket, og måltidet spises utelukkende med hendene.

Noen ganger serveres det en suppe i stedet for en curry, selvfølgelig sammen med den uunngåelige chapatien. Den desidert mest populære suppen er Dal, som kan være gul (gule og røde linser) eller brun, men uansett er det i praksis en linsesuppe. Ki sabzi derimot er en grønnsakssuppe som vanligvis har en hovedingrediens, for eksempel Aloo ki sabzi. Aloo betyr poteter, så i dette tilfellet er det en grønnsakssuppe der hovedingrediensen er poteter. Kombinasjonene er mange, og noen ganger inneholder de også kjøtt.

To andre ekstremt populære retter er grillet kylling, som finnes praktisk talt overalt i de store byene, hvor det er skikkelige grillkjøkken som nesten utelukkende serverer kylling, og biryani, ris servert med biter av kylling og grønnsaker.

Til slutt: pass på hva du drikker, unngå vann fra springen, og hvis du vil gjøre en tjeneste både for miljøet og lommeboken din, bruk en vannflaske med filter!

Street food i Pakistan.

Reise til Pakistan: sikkerhet

Er Pakistan så farlig som det ser ut til? Er det mulig å reise trygt i Pakistan?

Noen sier at landet er ekstremt trygt, og jeg har ofte hørt lokale gjenta med sterk overbevisning «Pakistan is safe», men jeg tror at sannheten ligger et sted midt imellom: det er riktig at størstedelen av landet kan regnes som trygt, men det er også sant at noen regioner, særlig de nær den afghanske grensen, ikke kan regnes som det, eller i det minste er ustabiliteten i disse områdene åpenbar for alle.

Når det er sagt, har Gilgit – Baltistan, delstaten som definitivt tar imot flest turister og som i tillegg er den mest liberale av alle når det gjelder islamisme, de siste årene vært åstedet for bare ett terrorangrep. Hvis vi for eksempel tar en titt på denne siden, ser vi at det bare i byen Quetta de siste 10 årene har vært cirka 15 terrorangrep. Kort sagt er Khyber Pakhtunkhwa og Balochistan to delstater som det trolig er best å unngå hvis du ikke er villig til å akseptere noen risiko. I resten av landet bør du, med litt sunn fornuft, ikke få noen som helst problemer, og du vil tvert imot få glede av den enorme gjestfriheten til dette folket.

Dessuten er det to temaer det er lurt å passe på hvordan man snakker om: India, og særlig Kashmir-regionen, og islam. Begge er sensitive temaer for mange pakistanere, så rådet mitt er å unngå samtaler om dem, eller i det minste å uttrykke sin mening med ytterste respekt.

Selv om jeg har møtt en god del kvinnelige alenereisende, kan reiseopplevelsen for en kvinne som ikke er vant til et så sterkt mannsdominert samfunn i det minste være merkelig. Jeg oppfordrer deg til å lese denne fine artikkelen om emnet.

Vel, jeg håper at jeg ikke har skremt deg i det hele tatt med denne siste delen om sikkerhet. Pakistan er absolutt et land å besøke, og jeg håper at den nyere historien og det faktum at noen regioner fortsatt må regnes som ustabile, ikke holder deg tilbake fra å besøke det!

Til slutt, særlig hvis du har tenkt å gå trekking over 3 500 meter, er de eneste to forsikringene som dekker slik aktivitet (så vidt jeg vet) World Nomads, som lar deg forsikre trekking opp til 6 000 meter (ved å legge den til som ekstra aktivitet, slik det vises på denne siden), og TrueTraveller, som med tillegget «Extreme Pack» gir dekning for trekking over 4 600 m. Som nevnt tidligere stopper de fleste andre forsikringer på 3 500 meter, noen også lavere.

Planlegger du en reise til Pakistan? Ta en titt på disse innleggene:

Hvilken reiseryggsekk du bør velge

Hva du bør ha med på reise

Har du noen spørsmål? Har du oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar eller skriv til meg på Instagram!

Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!

For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂

Likte du innlegget? Pin det!
 

 


Leave a Reply