Trekking til Everest Base Camp på egen hånd

Trekkingen til Everest Base Camp i Nepal er uten tvil en drøm for alle som elsker fjell og trekking, og for noen er det rett og slett et Mekka.

Det finnes flere måter å gjennomføre denne vakre opplevelsen på, fra den klassiske flyturen til Lukla til mindre brukte startpunkter der du ikke trenger å fly, som Salleri/Phaplu og Jiri. I denne guiden finner du all relevant informasjon, inkludert alle variantene, som Three Passes Trek og Island Peak.

Jeg har selv gjennomført trekkingen (her finner du videoen av trekkingen, på italiensk, men du kan slå på tekstingen) uten guide og uten bærere, sammen med den nå ikke så unge pappaen min, og helt på egen hånd. På denne bloggen finner du all informasjon og alle tips du trenger for å planlegge best mulig din reise til Nepal på egen hånd og gjennomføre trekkingen til Everest Base Camp.

Hurtigmeny

↑ Meny

Soloppgang på Chukhung Ri.

I denne guiden er prisene oppgitt i lokal valuta, som heter «nepalesisk rupi» og ofte forkortes til «NPR». Kursen er på omtrent 1€ = 170 NPR. For dagens kurs anbefaler jeg deg å ta en titt på denne siden.

Komme seg til Everest Base Camp (de ulike rutene og mulige variantene)

Før vi begynner, er her et kart som forhåpentligvis gjør det klarere hvilke alternativer som finnes for å komme seg til Everest Base Camp, og hvilke varianter som er beskrevet i denne guiden.

Kort sagt er dette de fire viktigste alternativene:

Everest Base Camp eller Annapurna Circuit?

Hvis du leser denne artikkelen, har du sannsynligvis allerede bestemt deg, men i tilfelle du fortsatt er i tvil, vil jeg si et par ord om det som for mange er et vanskelig valg når man kanskje bare har to uker til rådighet for en trekking i Nepal: Annapurna Circuit eller Everest Base Camp?

Først og fremst er begge to nydelige turer, men hvis jeg virkelig skal si hva jeg foretrekker, ville jeg valgt Circuit, fordi landskapet er mye mer variert. Du starter i nesten tropisk klima og ender på 5 416 meter ved passet Thorong La, og siden det er en rundtur, er hver dag annerledes, og du slipper å gå opp og ned langs den samme stien.

To andre ting som får meg til å lene meg mot Circuit, er at det er svært mye mindre trafikk og færre folk enn på trekkingen til Everest Base Camp. For å bruke et uttrykk fra pappa etter at vi hadde havnet i en skikkelig kø ved en hengebro: «Det føles som å gå på stien til Tre Cime di Lavaredo!» Og vi var der om våren, jeg tør ikke tenke på hvordan det er om høsten.

En annen grunn til at jeg vil anbefale Circuit, er kostnadene. Mat og overnatting er i gjennomsnitt omtrent 30 % billigere enn på Everest Base Camp, og særlig hvis du velger å gjennomføre sistnevnte med en flytur til Lukla (et praktisk talt påtvunget valg hvis du bare har to uker til rådighet), kommer Circuit til å koste deg omtrent halvparten av det Everest Base Camp koster.

Alt dette tatt i betraktning har Everest Base Camp likevel sin sjarm, og det endelige valget er selvfølgelig opp til deg. Det jeg har sagt så langt, er bare min beskjedne mening.

Hvis du er interessert, kan du ta en titt på guiden min om Annapurna Circuit, Annapurna Base Camp og Poon Hill.

Trekking fra Phaplu til Nunthala.

Tillatelser og visum du trenger for å gå trekkingen og reise inn i Nepal

La oss starte med visumet for å reise inn i landet. Visum er obligatorisk, men heldigvis får innehavere av italiensk pass (med mer enn 6 måneders gyldighet igjen) et visum som heter Visa On Arrival (VOA) når de kommer inn i landet (reglene varierer etter statsborgerskap, så sjekk hva som gjelder for deg). Prosessen er ekstremt enkel og grei, men dessverre ikke gratis.

Det finnes tre alternativer:

15 dager – 30 USD.

30 dager – 50 USD.

90 dager – 125 USD.

Visumet kan enkelt forlenges til maksimalt 150 dager per kalenderår (1. januar – 31. desember), selv om det ikke akkurat er billig. Her finner du prisene. Det er sannsynligvis bedre å reise ut og inn igjen med et nytt visum, og uansett er det med turistvisum ikke mulig å oppholde seg i landet i mer enn 150 dager per kalenderår.

Det kreves dessuten offisielt to passbilder (passformat) for å fullføre utstedelsen av visumet når du har kommet frem til flyplassen/landegrensen, men hvis du fyller ut det elektroniske skjemaet (det blir værende i systemet i 15 dager, så ikke gjør det altfor tidlig), trenger du dem ikke, og du sparer med all sannsynlighet en god del tid når du ankommer, særlig på flyplassen i Katmandu, der du kan gå rett til immigrasjonen uten å stå der og fylle ut skjemaet. Jeg anbefaler å gjøre det.

Visumet på Tribhuvan-flyplassen kan i teorien betales med kredittkort, men i praksis varierer det visstnok fra dag til dag, etter det jeg har lest! Jeg prøvde, og fikk beskjed om at det ikke var mulig. Uansett aksepteres alle de viktigste valutaene (euro inkludert). For å unngå dårlig vekslingskurs ville det ideelle vært å betale i amerikanske dollar, men jeg ville ikke brydd meg så veldig om det med mindre du allerede har dem.

Ved landegrensene (her finner du hele listen) aksepteres tilsynelatende bare amerikanske dollar, så ta dine forholdsregler.

Nepal krever ingen obligatoriske vaksiner, men hepatitt A og B anbefales.

Trekking fra Bupsa til Surke.

Tillatelser for trekkingen til Everest Base Camp

NB! TIMS (Trekker’s Information Management System), som kreves for å gå mange trekkinger i Nepal, er ikke lenger nødvendig i Everest-regionen siden 2018. Ikke stol på dem som sier det motsatte.

For å komme til Everest Base Camp trenger du to–tre tillatelser, avhengig av hvilket startpunkt du velger:

Khumbu Pasang Lhamu Rural Municipality Entry Permit

Dette er en ny tillatelse som i hovedsak har erstattet TIMS siden oktober 2018. Det er en avgift som går til lokalforvaltningen i Khumbu. Tillatelsen kan skaffes i Lukla, eller i Monjo hvis du bestemmer deg for å starte trekkingen i Jiri eller Salleri. Det er ikke mulig å få tillatelsen i Katmandu.

Prisen er 3 000 rupier, omtrent 25 €.

Sagarmatha National Park Entry Permit

Som du sikkert har skjønt, er dette tillatelsen til å gå inn i Sagarmatha nasjonalpark. Den kan skaffes hos Tourism Board i Katmandu, som ligger omtrent 2 km fra det viktigste turistområdet Thamel (du kan fint gå dit). Kontoret er åpent fra 10:00 til 17:00.

Alternativt, slik mange gjør, kan du få den direkte i Monjo, der inngangen til nasjonalparken ligger.

Prisen er 3 000 rupier, omtrent 25 €.

Gaurishankar Conservation Area

Denne tillatelsen trenger du bare, og utelukkende, hvis du bestemmer deg for å gå trekkingen til Base Camp med start i Jiri. Tillatelsen må skaffes hos Tourism Board i Katmandu.

Prisen er 3 000 rupier, omtrent 25 €.

NB! Dessverre vil det fra 1. april 2023 ikke lenger være mulig å gå mange trekkinger i Nepal uten å være ledsaget av en guide. Jeg synes det er rett og slett en skam, enda en avgjørelse drevet av grådighet som skjuler seg bak «sikkerhetshensyn». Jeg håper den nepalesiske regjeringen kan revurdere avgjørelsen i fremtiden, men akkurat nå er dette virkeligheten. Heldigvis, etter det jeg har forstått, oppstår problemet når man skal skaffe TIMS (Trekker’s Information Management System), som imidlertid ikke er nødvendig for å gå trekkingen til Everest Base Camp, så Everest-regionen ser ut til å ha blitt skånet for øyeblikket, som man kan lese her: https://explorersweb.com/solo-trekking-banned-nepal/.

Soloppgang på Kala Patthar.

Beste tid å gå: vær, temperaturer og beste periode

Vår (mars, april og mai)

Dette er perioden før monsunen begynner, som preger sommermånedene (juni, juli og august). Det kan komme litt sporadisk snø tidlig i sesongen, men været er som regel stabilt og tørt, perfekt for trekking i stor høyde.

Mars er kaldere, men likevel å foretrekke fremfor april og mai for dem som vil unngå folkemengdene. April og mai gir i tillegg til mildere temperaturer en klart mer folksom og fascinerende Base Camp. Mot slutten av mai, rett før monsunen, er det faktisk den gunstigste perioden for å forsøke seg på toppen. Utenom disse månedene (april og mai) er Base Camp stort sett en isflate.

Sommer (juni, juli og august)

Regn, regn og enda mer regn. Dette er monsuntiden, og det er absolutt ikke en periode jeg kan anbefale for trekking. Jeg møtte en gruppe unge franskmenn som fortalte om en venn av dem som gikk ruten i juni og la i vei klokken 5 hver morgen for å unngå regnet, og tilsynelatende fungerte det.

Uansett er det slett ikke ideelt, siden utsikten nesten helt sikkert ville bli påvirket. Juli og august er enda regnfullere, så jeg tror virkelig ikke det er lurt å legge ut.

Hvis du vil gå trekking i denne perioden, er Annapurna Circuit klart et bedre alternativ.

Høst (september, oktober og november)

Dette regnes som den beste sesongen med tanke på været. Regnet fra sommermånedene tar med seg all disen, og utsikten regnes som årets beste. Vær likevel oppmerksom på september, som fortsatt kan være relativt regnfull avhengig av året.

Generelt er det litt kaldere enn om våren, men det er likevel den beste perioden for trekking, og derfor også den mest folksomme. I stor høyde kan lodgene være ekstremt fulle, særlig i oktober, som er måneden med flest turister i regionen.

Vinter (desember, januar og februar)

Det er klart mulig å gå trekkingen, men i stor høyde kan det bli veldig kaldt, med temperaturer som kan komme ned i -30 grader om natten. Dagene er korte, og det kan være mye snø, noe som fører til at noen pass stenger (som regel ikke den tradisjonelle stien til Base Camp).

Uansett, hvis du ikke er redd for kulde og snø, kan dette være en god periode for trekking i regionen og for å slippe unna massene. Pass bare på at du har riktig utstyr!

Landsbyen Cheplung.

Vanskelighetsgrad og forberedelser til trekkingen til Everest Base Camp

Trekkingen er slett ikke en spasertur i skogen, og høyden, særlig i nærheten av Base Camp, merkes definitivt, men alle som er i rimelig god form, kan gjennomføre den.

For å gi et objektivt eksempel: Jeg gikk trekkingen sammen med pappa, som, selv om han er klart mer trent enn de fleste jevnaldrende, likevel er 63 år og slett ikke har samme restitusjonstid som mye yngre folk. Dessuten startet vi i Phaplu, og la dermed til seks dager med ikke akkurat lett trekking sammenlignet med ruten fra Lukla, og vi hadde ingen bærere.

Hvis du altså bestemmer deg for å starte i Lukla og kanskje i tillegg tar med en bærer, blir trekkingen overkommelig for mange. Når det er sagt, anbefaler jeg å ta forberedelsene seriøst: I månedene før bør du prøve å gå tur minst et par ganger i uken i 4–5 timer i strekk, for å simulere en typisk dag på ruten. Ideelt sett bør du også pakke ryggsekken skikkelig, gjerne med samme vekt som du skal bære under trekkingen. Mer informasjon og tips om hvordan du håndterer høyden kommer senere i guiden.

Three Passes Trek er derimot klart tøffere enn trekkingen til Everest Base Camp, men også her, hvis du er i god form, burde det ikke være noe problem i det hele tatt.

Solnedgang i Thame.

Reiseruter for trekkingen til Everest Base Camp

Som vi så tidligere, er det i hovedsak tre ruter for å komme til Everest Base Camp. Jeg begynner med å beskrive den klassiske ruten fra Lukla i detalj. For de to andre rutene, med start i Jiri og Salleri, beskriver jeg bare strekningen frem til Lukla i detalj, siden ruten er den samme fra Lukla og videre.

Til slutt har vi Three Passes Trek, som teknisk sett ikke inkluderer et besøk til Everest Base Camp, men i praksis tar mange med denne korte avstikkeren når de først er kommet til Lobuche.

Ruten som følger, er lagt opp slik at du bare går fra morgenen og frem til tidlig ettermiddag (bortsett fra noen sjeldne unntak), til sammen 5–6 timer om dagen, og at du spiser lunsj først når du har kommet frem. Som hovedregel er avgangen rundt klokken 7–7:30 og ankomsten rundt 13–14 på det seneste. Vi er sannsynligvis litt raskere enn en gjennomsnittlig person, så hvis regnestykket ikke går opp etter de første dagene, bør du justere deg deretter.

Det er minst tre gode grunner til å velge denne strategien:

  • Været er gjennom hele året som regel best om morgenen, så du får bedre utsikt og mindre sjanse for regn.
  • Å droppe pausen: Det ødelegger ikke rytmen, og framfor alt slipper du å gå på full mage, noe som fører blod til fordøyelsessystemet og, særlig i stor høyde, er en elendig idé. Når du har kommet frem, har du all den tiden du trenger til å slappe av og hente deg inn igjen.
  • Å komme frem og spise lunsj etterpå sparer deg ofte for penger til rommet. 99 % av lodgene, særlig i lav høyde, er mer enn villige til å gi deg rommet gratis mot at du spiser alle tre måltidene der, men hvis du stopper og spiser underveis, blir det bare to måltider, og lodgen kan være mer motvillig til å gi deg rommet gratis.

En annen ting du bør huske på, er at du i realiteten kan stoppe nesten hvor som helst langs ruten. Særlig i lav høyde ligger landsbyene alle tett på hverandre, og de anbefalte etappene kan uten problem endres til neste landsby. I tillegg er det virkelig mange lodger/tea houses mellom landsbyene, så det finnes i praksis uendelig mange muligheter til å stoppe hvis du skulle være sliten, eller hvis du rett og slett vil gå litt til etter at du har nådd dagens mål.

Til slutt anbefaler jeg å laste ned Organic Maps. Appen fungerer også offline etter at du har lastet ned kartene, og jeg tror det er et fantastisk verktøy for å gjennomføre trekkinger.

Reiserute for trekkingen til Everest Base Camp med start i Lukla på 12 dager

Dette er den korteste versjonen av trekkingen, og den eneste måten å komme raskere til Base Camp på er i praksis med helikopter. Selv om det er den korteste av de tre rutene, er den også den dyreste, siden bare tur-retur-flyet fra Katmandu til Lukla koster mer enn 300 $ for knapt 30 minutters flytid, og det kan kjøpes på nettstedet til Yeti Airlines.

Med tanke på at kostnaden for hele trekkingen – med start i Salleri og noen avstikkere sammenlignet med den korteste versjonen, til sammen 20 dager – var omtrent 370 € per person, kunne du, hvis du har tid og lyst, fint finansiert hele trekkingen med bare det du ville brukt på flyet til Lukla.

Jeg forstår at tid for noen er en betydelig faktor og at penger kommer i andre rekke, så her er ruten med start i Lukla.

Landsbyen Pangboche.

Dag 1. Fly Katmandu – Lukla (omtrent 30 minutter) / Gå Lukla – Phakding (4 timer, 8 km)

Lukla (2 860 m) – Phakding (2 610 m)

Jeg anbefaler på det sterkeste å ta flyet tidlig om morgenen, slik at du har hele dagen foran deg, også med tanke på eventuelle forsinkelser, som tilsynelatende er vanlige. Flyturen ble beskrevet for meg som ekstremt naturskjønn, så nyt landskapet.

Når du kommer til Lukla, venter en strekning som er ekstremt lett å gå frem til Phakding, for det meste flat eller til og med litt nedoverbakke.

Dag 2. Phakding – Namche Bazar (6–7 timer, 10 km)

Phakding (2 610 m) – Monjo (2 835 m) – Namche Bazar (3 440 m)

Også her anbefaler jeg å starte tidlig for å unngå køen som oppstår ved inngangen til nasjonalparken i Monjo. Siden vi kom midt på formiddagen fra lenger nede i dalen, sto vi i kø i 40 minutter for å kjøpe billetter.

Uansett er strekningen fra Phakding til Monjo ekstremt lett å gå og kan sammenlignes med dagen før. Når du har kommet til Monjo og gått inn i nasjonalparken, begynner imidlertid en endeløs stigning som praktisk talt aldri gir seg før Namche Bazar.

Det er bare 5 km stigning, men den anbefalte gåtiden er 6 timer, noe som sannsynligvis er overdrevet. Vi var allerede akklimatisert fra Annapurna Circuit og brukte under 3 timer på å gå opp. Det er likevel en skikkelig slitsom bakke, og akkurat her begynner høyden for mange å merkes.

NB! Hvis du ikke har kjøpt din Khumbu Pasang Lhamu Rural Municipality Entry Permit i Lukla, må du gjøre det i Monjo. Det lille kontoret ligger før inngangen til nasjonalparken. Uansett er det ingen grunn til bekymring, for du blir helt sikkert bedt om å vise frem, eller eventuelt kjøpe, tillatelsen. Her sto vi ikke i kø, fordi de fleste allerede hadde tillatelsen, med all sannsynlighet skaffet i Lukla.

Soloppgang i Namche Bazar.

Dag 3. Namche Bazar (hvile-/akklimatiseringsdag)

Vi hoppet over denne dagen fordi vi, som nettopp nevnt, allerede var akklimatisert fra Annapurna Circuit. Hvis det ikke gjelder deg, er det absolutt anbefalt å tilbringe dagen i Namche Bazar for å gi kroppen tid til å tilpasse seg høyden.

Det er dessuten lurt å holde seg aktiv likevel, for eksempel ved å gå opp til et av de mange utsiktspunktene rundt byen. Hvis du mangler noe utstyr, eller kanskje vil unne deg noe annet enn den typiske lokale maten, er dette det ideelle stedet å gjøre det, for mer enn en landsby er det her snakk om en skikkelig by med restauranter, barer, wifi, butikker, minibanker osv. osv.

Også overnattingsstedene er svært mange her, deriblant hoteller av meget god kvalitet som Hotel Khangri, men hvis du som oss reiser billig, anbefaler jeg denne lodgen. Mot at du spiser måltidene der, er familien, som forresten er veldig hyggelig, villig til å gi deg rom, wifi og dusj (kald, men du kan betale for å få den varm hvis du vil) gratis. Jeg forsikrer deg om at dette i Namche er et skikkelig kupp.

Dag 4. Namche Bazar – Tengboche (4–6 timer, 8 km)

Namche Bazar (3 440 m) – Tengboche (3 870 m)

Når du forlater Namche, er de første kilometerne virkelig behagelige og ekstremt lette å gå, for det meste flate. Etter omtrent to timer kommer du ned til bunnen av dalen, hvor det er et sjekkpunkt. Herfra begynner en skikkelig stigning opp til Tengboche, 600 høydemeter som merkes i denne høyden, men når du er kommet opp, er dagens gange over.

I Tengboche ligger det også et buddhistisk kloster som du kan besøke, og det er veldig interessant å utforske. En liten kuriositet: Den berømte Tenzing Norgay vokste opp i den nærliggende landsbyen Thame. For dem som ikke vet det, er Tenzing Norgay sherpaen som sammen med Edmund Hillary var den første som nådde toppen av Everest, i 1953.

Tengboche-klosteret.

Dag 5. Tengboche – Dingboche (4–6 timer, 10 km)

Tengboche (3 870 m) – Pangboche (3 930 m) – Dingboche (4 360 m)

Dagen begynner nedover, men deretter går stien i hovedsak jevnt oppover. På denne strekningen begynner trærne å forsvinne, og vegetasjonen blir redusert til busker, så du er utsatt for solen hele veien. Utsikten begynner å bli virkelig interessant.

NB! I høysesongen, grovt regnet april, mai, september og oktober, anbefaler jeg på det sterkeste å bestille overnatting minst dagen før når du har kommet hit. Herfra og videre er det ikke mange lodger, og etappene er praktisk talt gitt, så risikoen for å stå uten rom og måtte tilbringe natten i spisesalen i Lobuche og Gorak Shep er virkelig høy. For å bestille trenger du bare be lodgen der du er om å ringe, de kjenner alle sammen hverandre og vet hva de skal gjøre.

Dag 6. Dingboche (hvile-/akklimatiseringsdag)

Også her hoppet vi rett og slett over denne dagen fordi vi allerede var akklimatisert fra Annapurna Circuit, men hvis det ikke gjelder deg, er det lurt å tilbringe dagen i Dingboche for å gi kroppen tid til å tilpasse seg høyden. Hvis du føler deg ekstremt bra, kan du fortsette og gå videre til dag 7, men dette er helt subjektivt: Lytt til kroppen din.

Mulig variant til Chukhung

Hvis du har to ekstra dager til rådighet, har du her mulighet til å gå en virkelig interessant variant som jeg anbefaler. Hvis du ikke har problemer med høyden, kan du denne dagen (eller til og med dagen før) gå helt til Chukhung, i hovedsak langs ruten til Three Passes Trek, og neste morgen gå opp på Chukhung Ri og komme tilbake til Dingboche eller Pheriche langs den samme stien. Du trenger ikke gå helt til toppen av Chukhung Ri (den ligger på over 5 500 m). Det første utsiktspunktet, på 5 375 m, byr på en tilstrekkelig spektakulær utsikt og var uten tvil et av høydepunktene på hele trekkingen.

Vi var allerede akklimatisert og gikk opp på litt over halvannen time, med start rundt klokken 4:30 fra lodgen i Chukhung, men hvis vi ikke hadde vært det, hadde vi sannsynligvis brukt minst to timer. Å gjøre det ved soloppgang er definitivt vakrere, men du kan fint gjøre det på dagtid også.

Lodgene i Chukhung holder prisene like, 500 rupier for et dobbeltrom og ingen diskusjon, så da kan du like gjerne velge den beste. Khangri Resort er toppen. Hvis du vil forlenge varianten enda mer, kan du fra Chukhung også velge å besøke Island Peak Base Camp som dagstur.

Utsikt fra Chukhung Ri.

Dag 7. Dingboche – Lobuche (4–6 timer, 7 km)

Dingboche (4 360 m) – Lobuche (4 940 m)

Dagen begynner med en behagelig, nesten flat strekning i svak stigning gjennom en nydelig dal, helt til du krysser en liten bekk, der det litt lenger opp ligger en liten lodge som fungerer som rasteplass. Herfra begynner en skikkelig bakke på omtrent 300 meter, med et vakkert utsiktspunkt på toppen, med et minnesmerke som dominerer hele dalen.

Etter denne anstrengelsen flater stien ut og er sammenlignbar med den svake stigningen vi gikk tidligere, helt frem til den lille landsbyen Lobuche. Vi overnattet på Mother Heart Lodge. Rommet var booket to dager i forveien av lodgen i Chukhung, så vi hadde ikke noe valg, men jeg tror det finnes bedre alternativer. New EBC Guesthouse ser ut til å være klart det beste alternativet, men tilsynelatende booker reisebyråene alt opp mange dager i forveien. Uansett holder lodgene også her prisene like, 700 rupier for et dobbeltrom.

NB! Her finnes det et virkelig interessant alternativ for dem som ikke har budsjettproblemer, og framfor alt noe vi italienere kan være stolte av. Omtrent 1,5 km fra landsbyen Lobuche i retning Gorak Shep ligger det nemlig et italiensk forskningssenter kjent som «La Piramide», hvor det er mulig å overnatte. Jeg snakket med to personer som hadde gjort det, og de sa at stedet er virkelig fint. Man betaler omtrent 50 $, alle måltider og varm dusj er inkludert, og hvis du ønsker litt komfort i stor høyde, kan det passe for deg.

Landsbyen Lobuche.

Dag 8. Lobuche – Gorak Shep – Everest Base Camp – Gorak Shep (5–8 timer, 15 km)

Lobuche (4 940 m) – Gorak Shep (5 160 m) – Everest Base Camp (5 364 m)

Dette er dagen da du endelig kommer til Everest Base Camp. Den første strekningen ligner på slutten av dagen før og fortsetter langs dalbunnen, men etter et par kilometer begynner en virkelig irriterende opp-og-ned-bakke som, sammen med det ujevne steinete terrenget og trakteffekten som oppstår her, kan ta ganske lang tid.

Vi dro tidlig og brukte knapt to timer til Gorak Shep, men igjen, vi var allerede akklimatisert, så jeg tror at 3–4 timer er mer rimelig. Når du har kommet til Gorak Shep, la ryggsekken bli igjen på lodgen (eller tøm den i hvert fall for det du ikke trenger) og fortsett mot Everest Base Camp. Jo tidligere du drar, desto bedre, for å unngå mulige skyer om ettermiddagen.

Fra Gorak Shep til Base Camp er det omtrent 1–2 timer. Det er ingen store stigninger, men ruten ligner på den siste delen før Gorak Shep (ujevnt terreng og trakteffekt). Når du er kommet frem til Base Camp, nyt det, ta de obligatoriske bildene og gå så tilbake til Gorak Shep for å hvile før dagen etter, da Kala Patthar venter.

Her overnattet vi på Yeti Resort, den dårligste lodgen på hele trekkingen, men rommet var booket to dager i forveien, så vi hadde ikke noe valg. Jeg tror likevel det finnes bedre alternativer. 700 rupier for et dobbeltrom.

NB! Hvis du ikke er interessert, eller rett og slett ikke føler deg i form, er det absolutt ikke nødvendig å overnatte i Gorak Shep. Det er bare nyttig hvis du vil gå opp til toppen av Kala Patthar (5 545 m) morgenen etter, men hvis du vil, kan du bare la ryggsekken bli igjen i Lobuche, gå opp til Base Camp og så komme tilbake for å overnatte i Lobuche før du begynner nedstigningen dagen etter.

Everest Base Camp.

Dag 9. Gorak Shep – Kala Patthar – Gorak Shep – Pheriche (5–8 timer, 15 km)

Gorak Shep (5 160 m) – Kala Patthar (5 545 m) – Gorak Shep (5 160 m) – Lobuche (4 940 m) – Pheriche (4 280 m)

Å gå opp til toppen av Kala Patthar er ikke akkurat en spasertur og er absolutt ikke nødvendig, men hvis du har lyst og føler deg bra, anbefaler jeg å gjøre det. Jeg dro i mørket for å være på toppen ved soloppgang, og brukte omtrent halvannen time (jeg var allerede akklimatisert), men du kan også bruke 2–3 timer. Uansett kan du velge å bare gå opp halvveis. Derfra og oppover blir utsikten ikke så mye bedre, og det ville mest handle om å kunne si: «Jeg har vært på toppen!»

Hvis du bestemmer deg for å gå opp tidlig om morgenen slik jeg gjorde, anbefaler jeg å kle deg skikkelig. Mens man går opp, blir man fort varm, men i tiden jeg tilbrakte på toppen mens jeg ventet på at solen skulle stå opp, frøs jeg bokstavelig talt.

Når du er tilbake i Gorak Shep, går du ned langs den samme stien som dagen før, helt til foten av stigningen som fører til minnesmerket før Lobuche, hvor du i stedet for å sikte mot Dingboche går ned mot Pheriche.

Her anbefaler jeg å sove på White Yak. Eieren er villig til å gi deg rommet gratis mot at du spiser måltidene der. Maten er utmerket, porsjonene er raust tilmålt, og det er et fint uterom der du kan slappe av, som takket være drivhuseffekten holder en ekstremt behagelig temperatur i løpet av dagen.

Solnedgang i Pheriche.

Dag 10. Pheriche – Namche Bazar (6–8 timer, 15 km)

Pheriche (4 280 m) – Pangboche (3 930 m) – Tengboche (3 870 m) – Namche Bazar (3 440 m)

Dette er en ganske lang dag, men å komme ned i høyden bør hjelpe deg å få kreftene tilbake. Dessuten går stien, som er den samme som på veien opp, for det meste nedover, noe som bør hjelpe ganske mye.

I et klart raskt tempo brukte vi 6 timer, men sannsynligvis er 7–8 timer mer realistisk.

Dag 11. Namche Bazar – Lukla (6–8 timer, 18 km)

Namche Bazar (3 440 m) – Monjo (2 835 m) – Phakding (2 610 m) – Lukla (2 860 m)

Også dette er en ganske lang dag som følger den samme stien som på veien opp og for det meste går nedover. Knærne kan på dette tidspunktet begynne å rope om hjelp, men det er den siste anstrengelsen, bit tennene sammen!

Dag 12. Fly Lukla – Katmandu (omtrent 30 minutter)

Tilbake til Katmandu. Hvis du har tid og lyst, kan du her også velge å reise tilbake til Katmandu via ett av de to andre startpunktene som beskrives nedenfor. Da sparer du litt penger, men framfor alt går du en del av trekkingen som er klart mindre kommersiell og har mindre trafikk enn strekningen som starter fra Lukla.

Grovt regnet blir det 2–3 ekstra dager hvis du bestemmer deg for å reise tilbake via Phaplu/Salleri, og 6–8 dager fra Jiri.

Skumring fra Kala Patthar, med Everest til venstre.

Planlegger du reisen? Hvis du fortsatt ikke har skaffet reiseforsikring, finner du her guiden min til de beste reiseforsikringene. Når du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten at det koster deg noe ekstra.

Reiserute for trekkingen til Everest Base Camp med start i Salleri / Phaplu på 18 dager

Dette er ruten jeg selv fulgte, og den er ideell for dem som vil komme til Everest Base Camp uten å fly og samtidig bruke minst mulig penger, forutsatt at du har et par ekstra dager til rådighet. Det er også en fin måte å gå gjennom klart mindre brukte områder av regionen og landsbyer som er mindre preget av masseturisme, med tanke på at sannsynligvis over 90 % av dem som kommer til Everest Base Camp, gjør det ved å starte med en flytur til Lukla.

Sammenlignet med ruten med start i Lukla trenger du seks dager ekstra, tre på veien opp og tre på veien ned. Kanskje holder det også med fire hvis du er villig til å gå 8–10 timer om dagen, selv om jeg personlig fraråder det. En annen måte å korte ned trekkingen med én dag på veien opp og én på veien ned er å ta en jeep fra Salleri til Kharikhola, som beskrevet lenger ned.

Landsbyen Surke.

Dag 1. Buss/jeep Katmandu – Salleri (9–16 timer, 260 km)

For reisen fra Katmandu har du to alternativer. Det raskeste er å ta jeepen, avgang klokken 5:30, 9–10 timer med et par stopp for å spise lunsj, ta frokost og gå på do. Dette er det mest ukomfortable alternativet, for jeepen tar hele ti personer – to foran, fire bak og så fire til i det som vanligvis er bagasjerommet.

Hvis du er så heldig å få sitte foran sammen med sjåføren, forestiller jeg meg at turen ikke er så ille, men vi satt på bakerste rad på veien opp og på midterste rad på tilbaketuren (litt bedre), og uansett var det en av de mest ukomfortable turene i livet mitt, og tro meg, jeg har tatt mange. Rådet mitt, hvis du ikke er gjerrig som meg og vil ha den mest komfortable turen, er å kjøpe to seter, eller hele raden hvis du er to eller tre stykker.

Jeepen koster 1 400–1 500 rupier. Denne prisen får du lett på tilbaketuren, men på veien opp er det vanskeligere, fordi du måtte reist til Chabil selv (stedet der både jeepene og bussene til Salleri går fra), og det er nesten 5 km å gå fra Thamel, eller 300–400 rupier med taxi én vei. Alternativet er å ta en lokalbuss fra Ratna Park. Vi foretrakk å bruke litt mer og betalte 1 800 rupier til et av reisebyråene i Thamel.

Det andre alternativet er lokalbussen, som alltid går fra Chabil. Den er definitivt mer komfortabel, fordi man i det minste har et ordentlig sete, men med de mange stoppene for å slippe av og ta på folk kan den bruke helt opp til 16 timer på å komme frem. Prisen er 1 000–1 100 rupier. Teknisk sett finnes det også et tredje alternativ: flyturen fra Katmandu (Phaplu har en flyplass), men med tanke på prisene lønner det seg da kanskje heller å fly direkte til Lukla.

Uansett om du velger buss eller jeep, anbefaler jeg at du, når du er kommet til Salleri, går et par kilometer til Phaplu bare for å strekke på bena og korte ned dagen etter litt.

I Phaplu ga Hotel New Shrestha, rett overfor flyplassen, oss rom og wifi gratis mot at vi spiste måltidene der, og på tilbaketuren solgte de oss jeepbilletten for 1 500 rupier med henting rett ved hotellet. Anbefales.

NB! Når du er kommet til Salleri, kan du, hvis du har tidsproblemer, ta en jeep til Kharikhola og spare en og en halv dags gange. Veien fra Salleri til Kharikhola er imidlertid i elendig stand, og turen er sannsynligvis enda mer traumatisk enn den fra Katmandu: For å tilbakelegge 30 km bruker den nemlig 5–6 timer, og prisen er 1 300–1 400 rupier.

Kharikhola sett ovenfra.

Dag 2. Phaplu – Nunthala (6–7 timer, 18 km)

Phaplu (2 500 m) – Ringmu (2 810 m) – Taksindu (2 930 m) – Nunthala (2 220 m)

Den første delen av turen går du langs veien i svak stigning. Trafikken er praktisk talt fraværende, så det er slett ikke noe problem. Når du kommer til Ringmu, forlater du veien, og stien møter den som kommer fra Jiri.

Her begynner stien, som av og til krysser veien, stigningen opp mot passet, hvor du, når du er kommet på toppen, har utmerket utsikt over dalen. Det er også en veldig fin stupa som holdt på å bli restaurert da vi kom forbi. Herfra og ned til landsbyen Nunthala er det bare nedoverbakke, og det tar en time eller litt over.

Jeg anbefaler å overnatte på Shangrilla Lodge, et utmerket sted med utmerket mat og gratis wifi. De er dessuten villige til å gi deg rom med delt bad gratis mot at du spiser måltidene der.

Dag 3. Nunthala – Bupsa (5–6 timer, 11 km)

Nunthala (2 220 m) – Jubing (1 660 m) – Kharikhola (2 100 m) – Bupsa (2 300 m)

Dagen begynner nedover, for det meste gjennom skog og noen små bondelandsbyer. Når du kommer ned til dalbunnen, krysser du en hengebro, og så begynner en lang stigning opp til Kharikhola, hvor stien flater ut i et par kilometer før den begynner å stige igjen mot Bupsa.

Her anbefaler jeg å overnatte på Bupsa Guesthouse, som ligger ved inngangen til landsbyen. Rom og wifi gratis mot at du spiser måltidene der, utmerket mat og flott utsikt over dalen. Hvis du vil korte ned dagen etter litt, kan du fortsette å gå et par kilometer til Kharte eller Puiya. På veien opp ville vi til Puiya, men så begynte det å regne, og vi stoppet i Kharte, hvor lodgene er veldig enkle. I Puiya er nivået klart bedre, men det blir en ganske lang dag.

Passet før nedstigningen til Nunthala.

Dag 4. Bupsa – Cheplung (7 timer, 17 km)

Bupsa (2 300 m) – Kharte (2 530 m) – Puiya (2 760 m) – Surke (2 270 m) – Cheplung (2 690 m)

Dagen begynner oppover, så følger en nesten flat strekning, og til slutt en stor nedoverbakke ned til Surke, hvor du begynner å stige igjen mot Cheplung. Her overnattet vi på den første lodgen ved inngangen til landsbyen, men jeg husker ikke navnet. Rom gratis mot måltidene og varm dusj for bare 100 rupier, et kupp.

NB! Det er absolutt ikke nødvendig å gå via Lukla. Hvis du gjør det, forlenger du ruten unødvendig.

I hovedsak kan du herfra fint følge ruten som er beskrevet i delen om start i Lukla – fra og med dag 2, men i stedet for å starte fra Phakding starter du fra Cheplung, noe som forlenger dagen litt.

Kort sagt:

Dag 5. Cheplung – Namche Bazar (7–8 timer, 15 km)

Dag 6. Namche Bazar (hvile-/akklimatiseringsdag)

Dag 7. Namche Bazar – Tengboche (4–6 timer, 8 km)

Dag 8. Tengboche – Dingboche (4–6 timer, 10 km)

Dag 9. Dingboche (hvile-/akklimatiseringsdag)

Mulig variant til Chukhung, se ruten fra Lukla.

Dag 10. Dingboche – Lobuche (4–6 timer, 7 km)

Dag 11. Lobuche – Gorak Shep – Everest Base Camp – Gorak Shep (5–8 timer, 15 km)

Dag 12. Gorak Shep – Kala Patthar – Gorak Shep – Pheriche (5–8 timer, 15 km)

Dag 13. Pheriche – Namche Bazar (6–8 timer, 15 km)

Dag 14. Namche Bazar – Cheplung (6–7 timer, 15 km)

Dag 15. Cheplung – Bupsa (7 timer, 17 km)

Dag 16. Bupsa – Nunthala (5–6 timer, 11 km)

Dag 17. Nunthala – Phaplu (6–7 timer, 18 km)

Du trenger ikke gå helt til Salleri. I motsetning til på veien opp, der jeepens siste stopp er Salleri og du så må gå til Phaplu, kan lodgene i Phaplu på tilbaketuren ordne henting direkte herfra.

Dag 18. Buss/jeep Phaplu – Katmandu (9–16 timer, 260 km)

Landsbyen Dingboche.

Reiserute for trekkingen til Everest Base Camp med start i Jiri på 23 dager

Dette er den desidert lengste trekkingen for å komme til Everest Base Camp, og samtidig originalversjonen som Edmund Hillary (den newzealandske fjellklatreren som i 1953 sammen med sherpaen Tenzing Norgay var den første som nådde toppen av Everest) gikk på 1950-tallet, før flyplassen i Lukla ble bygget.

I praksis kommer det, sammenlignet med ruten med start i Lukla, til omtrent 6 dagers gange som trengs for å nå Lukla fra Jiri, gjennom rismarker i terrasser og særpregede landsbyer som ligger langt unna masseturismen. Når du først er kommet hit, er ruten i hovedsak den samme, og jeg beskriver den derfor kort for å slippe å gjenta meg selv.

NB! Siden jeg ikke har gått den selv, gjengir jeg bare informasjonen jeg fant på nettet og det jeg klarte å lese ut av høydeprofilen til ruten.

Dag 1. Buss Katmandu – Jiri (7–8 timer, 190 km)

For reisen fra Katmandu har du to alternativer: Minibussen koster 500–600 rupier og bruker omtrent 8 timer. Den må bookes dagen før for å være sikker på å få plass, og den tar et par stopp for do og mat, men er i hovedsak en direktebuss. Det andre alternativet er lokalbussen, som i tillegg til stoppene også stopper for å ta med folk langs veien, og dermed bruker minst et par timer mer, 10–12 timer.

Begge går om morgenen mellom klokken 6 og 8 fra Ratna Park, busstasjonen som ligger sør for Thamel (bydelen der de fleste overnattingsstedene i Katmandu ligger) og som du fint kan gå til. Som nevnt anbefaler jeg å kjøpe billettene og bekrefte avgangstiden dagen før. Veien slynger seg gjennom fjellene, så hvis du blir bilsyk, kan du få en elendig dag. Etter den lange reisen anbefaler jeg å overnatte i Jiri.

NB! Det finnes også en buss som går til Bhandar, men veistrekningen fra Jiri til Bhandar er i elendig stand og kan ta opptil 18 timer fra Katmandu. Prisen er 800–900 rupier.

Stien fra Namche til Thame.

Dag 2. Jiri – Bhandar (7–8 timer, 18 km)

Jiri (1 905 m) – Bhandar (2 190 m)

Mange velger å gå til Bhandar første dag, men det er en lang og slitsom dag med mange opp-og-ned-bakker og en god del høydemeter. Hvis du vil dele opp dagen, anbefaler jeg å overnatte i Shivalaya, som ligger omtrent halvveis.

Dag 3. Bhandar – Sete (5–6 timer, 13 km)

Bhandar (2 190 m) – Sete (2 575 m)

Dagen begynner nedover gjennom et par landsbyer til du kommer ned til dalbunnen og fortsetter langs en nesten flat strekning som fører til landsbyen Kenja, hvorfra det begynner en bratt stigning opp til Sete.

Dag 4. Sete – Junbesi (6–7 timer, 13 km)

Sete (2 575 m) – Junbesi (2 670 m)

Dagen fortsetter oppover gjennom skogen til du kommer til Lamjura-passet, hvorfra du går ned til Junbesi, ett av de største tettstedene i regionen.

Dag 5. Junbesi – Nunthala (7–8 timer, 16 km)

Junbesi (2 670 m) – Nunthala (2 220 m)

Du begynner i svak stigning gjennom skogen, hvor det er mulig å se Mount Everest i det fjerne. Du går gjennom landsbyen Ringmo, hvor du kan beundre enestående eksempler på tibetansk arkitektur, og til slutt kommer den siste anstrengelsen for å komme over passet før den milde nedstigningen mot Nunthala, hvor trekkingen går sammen med ruten til Everest Base Camp fra Salleri/Phaplu som er beskrevet tidligere.

Soloppgang i Pheriche.

Kort sagt:

Dag 6. Nunthala – Bupsa (5–6 timer, 11 km)

Dag 7. Bupsa – Cheplung (7 timer, 17 km)

Dag 8. Cheplung – Namche Bazar (7–8 timer, 15 km)

Dag 9. Namche Bazar – Tengboche (4–6 timer, 8 km)

Dag 10. Tengboche – Dingboche (4–6 timer, 10 km)

Dag 11. Dingboche (hvile-/akklimatiseringsdag)

Mulig variant til Chukhung, se ruten fra Lukla.

Dag 12. Dingboche – Lobuche (4–6 timer, 7 km)

Dag 13. Lobuche – Gorak Shep – Everest Base Camp – Gorak Shep (5–8 timer, 15 km)

Dag 14. Gorak Shep – Kala Patthar – Gorak Shep – Pheriche (5–8 timer, 15 km)

Dag 15. Pheriche – Namche Bazar (6–8 timer, 15 km)

Dag 16. Namche Bazar – Cheplung (6–7 timer, 15 km)

Dag 17. Cheplung – Bupsa (7 timer, 17 km)

Dag 18. Bupsa – Nunthala (5–6 timer, 11 km)

Selvfølgelig kan du på dette tidspunktet bestemme deg for å reise tilbake til Katmandu fra Salleri/Phaplu og spare deg for et par dagers gange.

Dag 19. Nunthala – Junbesi (7–8 timer, 16 km)

Dag 20. Junbesi – Sete (6–7 timer, 13 km)

Dag 21. Sete – Bhandar (5–6 timer, 13 km)

Dag 22. Bhandar – Jiri (7–8 timer, 18 km)

Dag 23. Buss Jiri – Katmandu (7–8 timer, 190 km)

Klosteret i Thame.

Reiserute for Three Passes Trek pluss Everest Base Camp på 17 dager

Three Passes Trek, hvis du følger den til punkt og prikke, streifer Everest Base Camp uten noen gang å berøre det, men gir likevel flott utsikt mot fjellet. Mange velger likevel å ta med varianten og gå det som kan kalles Three Passes Trek pluss Everest Base Camp.

Jeg har bare gått en minimal del av denne trekkingen, i praksis den delen som vanligvis er starten, fra Dingboche til Chukhung, og sluttdelen fra Thame til Namche, så jeg snakker ikke av personlig erfaring, men etter å ha pratet med andre trekkere jeg møtte underveis, ser det ut til å være en trekking som er like spektakulær som den er tøff. De tre passene – Kongma-, Chola- og Renjo-passet – ligger nemlig på henholdsvis 5 545, 5 420 og 5 345 meter, altså ikke akkurat en spasertur, særlig ikke uten bærer.

Kort sagt, med Lukla som utgangspunkt, kunne en mulig reiserute sett slik ut:

Dag 1. Fly Katmandu – Lukla (omtrent 30 minutter) / Gå Lukla – Phakding (4 timer, 8 km)

Dag 2. Phakding – Namche Bazar (6–7 timer, 10 km)

Dag 3. Namche Bazar (hvile-/akklimatiseringsdag)

Dag 4. Namche Bazar – Tengboche (4–6 timer, 8 km)

Dag 5. Tengboche – Dingboche (4–6 timer, 10 km)

Dag 6. Dingboche – Chukhung (2 timer, 4,5 km)

Dag 7. Hvile- og akklimatiseringsdag. Mulig oppstigning til Chukhung Ri.

Fra Chukhung kan du om du vil også besøke den nærliggende Island Peak Base Camp, eller til og med organisere bestigningen av toppen. I så fall er det snakk om en skikkelig klatretur, ikke bare trekking, og det kreves et minimum av erfaring med fjellklatring.

Island Peak, kjent i Nepal som Imja Tse, når 6 189 m, og selv om den regnes som en ideell klatretur for nybegynnere innen fjellklatring, er den definitivt ikke innen rekkevidde for alle. Dessuten kommer kostnaden: Over 6 000 meter kreves det nemlig spesialtillatelser, og det hele kan fint komme på noen tusen euro.

Soloppgang på Chukhung Ri.

Dag 8. Chukhung – Kongma-passet – Lobuche (8 timer, 9,5 km)

Dag 9. Lobuche – Gorak Shep – Everest Base Camp – Gorak Shep (5–8 timer, 15 km)

Dag 10. Gorak Shep – Kala Patthar – Gorak Shep – Lobuche (4–5 timer, 8 km)

Dag 11. Lobuche – Dzongla (2–3 timer, 6,5 km)

Dag 12. Dzongla – Chola-passet – Gokyo (7–8 timer, 12 km)

Dag 13. Gokyo Ri – hviledag

Gokyo Ri er en topp som ligger bare 2 km fra Gokyo. Den er flere ganger blitt beskrevet for meg som det beste utsiktspunktet i hele regionen, så jeg tror virkelig det er verdt det.

Dag 14. Gokyo – Renjo-passet – Marlung (6–7 timer, 14 km)

Dag 15. Marlung – Namche Bazar (5–6 timer, 16 km)

Dag 16. Namche Bazar – Lukla (6–8 timer, 18 km)

Dag 17. Fly Lukla – Katmandu (omtrent 30 minutter)

Soloppgang i Lobuche.

Hva du bør ha med på trekkingen til Everest Base Camp

Siden det ikke er nødvendig å campe, trenger du ikke så mye utstyr. Her er hele listen over utstyr og klær du bør ha i ryggsekken.

Ryggsekk – 50 liter er mer enn nok, men hvis du bestemmer deg for å ikke ta med sovepose, holder det sannsynligvis med 40. Pappa brukte sin Berghaus TrailHead 50, mens jeg brukte reiseryggsekken min Kelty Redwing 50. Begge er utmerkede ryggsekker, den første laget spesielt for trekking, den andre en hybrid.

Smarttelefon – Stiene er godt merket, men å ha Organic Maps for hånden kan definitivt hjelpe i enkelte situasjoner.

LifeStraw, vannfilter eller vannflaske med filter – Alle tre er gode alternativer som sparer deg for en god del penger. I høyden kan en flaske vann koste opptil 300 rupier. Jeg fraråder tabletter, siden de etter min mening er lite praktiske og på sikt dyre.

Hodelykt – De fleste lodgene har lys på rommet, og du ville sannsynligvis klart deg med bare mobilen, men en hodelykt er mer praktisk, særlig hvis du vil se soloppgangen på Kala Patthar.

Sovepose – Vi tok den med begge to og angret ikke, men i teorien kunne du klart deg uten. Lodgene gir alltid minst ett teppe, og ofte kan du få et til gratis, noe som er nok i de fleste situasjoner, men jeg ville likevel tatt med en lett sovepose, også av hygienehensyn. Personlig brukte jeg en med komforttemperatur 0 °C og frøs aldri.

Halsvarmer – Nyttig både mot kulde og sol. Personlig drar jeg aldri uten min buff i merinoull, som jeg også bruker mot støv/smog. Hvis du ikke er noen buff-fan, anbefaler jeg å ta med en lue eller caps, for solen kan virkelig gjøre skade.

Termodress – Aldri brukt i løpet av dagen, men virkelig nyttig om kvelden på lodgene og som pyjamas, lett og tar lite plass.

Syntetisk håndkle – Praktisk, lett og tørker fort.

Vanntett etui – Hold dokumentene og tillatelsene dine tørre.

Kindle Paperwhite – Selvfølgelig ikke nødvendig, men både pappa og jeg var mer enn glade for å ha den på ettermiddagene vi slappet av på lodgene.

Solbriller – Helst polariserte.

Kart – Vi gikk alle trekkingene uten et fysisk kart, men det kan komme godt med. I Pokhara/Katmandu koster det ikke mer enn 400 rupier.

Powerbank – Du kan nesten alltid lade gratis på lodgene, men i stor høyde må man betale, og en powerbank kan spare deg for en god del penger. 10 000 mAh er mer enn nok hvis du bare skal lade mobilen.

Førstehjelpsskrin – Kjøp et ferdigpakket, eller sett det sammen selv.

Tursko – Et par tursko er mer enn nok til å gjennomføre alle rutene, men hvis du foretrekker fjellstøvler, velg et par lette. Jeg brukte et par Columbia Peakfreak, mens pappa brukte et par Salomon LTR GTX.

Tøfler – Virkelig deilige om kvelden for å la føttene puste litt og for å dusje. Jeg fraråder flip-flops, siden de er ubehagelige å ha på seg med sokkene, som er nødvendige i stor høyde.

Sokker i merinoull – Ingenting slår merinoull når det gjelder tursokker. Vi valgte begge et par fra Danish Endurance og var fornøyde. Minst 2–3 par, slik at du kan vaske dem.

Lette brodder – Vi hadde dem ikke, men de ville kommet godt med dagen med Thorong-passet og dagen med Annapurna Base Camp. Det må dog sies at det som regel ikke bør ligge snø lenger i april (da vi gikk trekkingen). I praksis varierer det fra år til år og etter hvilken tid på året du bestemmer deg for å gå trekkingene. Om høsten og sent på våren tror jeg de alltid er unødvendige.

Turstaver – Jeg tror ikke du trenger å bruke en formue. Disse fra AdventureAustria har tjent oss godt og er klart billige. Hvis du er skeptisk til turstaver, oppfordrer jeg deg til å ombestemme deg. Særlig på lange etapper hjelper de veldig mye.

Dunjakke – Hvis du går trekkingen i en periode som ikke akkurat er varm, er disse jakkene virkelig nyttige, de tar liten plass og holder virkelig varmen.

Fleece – Om kvelden, men også mens man går over en viss høyde, er det ikke akkurat varmt, og en fleece er virkelig nyttig. Jeg hadde min på meg praktisk talt hver kveld.

Regnjakke eller poncho – På over 20 dager ble vi bare overrasket av regn én gang, men det er alltid bedre å forebygge enn å helbrede.

Toalettveske – Solkrem, leppepomade, en såpe med eske og gjerne et stykke marseillesåpe til å vaske undertøy, tannbørste, tannkrem, deodorant og toalettpapir (som lodgene aldri stiller til rådighet).

I tillegg til alt dette ville jeg lagt til 2–3 syntetiske t-skjorter som tørker virkelig fort etter vask, et par lette konvertible bukser (jenter kan velge et par leggings) og et par tykkere bukser til bruk om kvelden eller på kaldere dager i stor høyde, og til slutt 3 par undertøy.

Dette er i hovedsak alt du trenger for trekkingen, men du kan alltid ta en titt på min komplette liste over ting du bør ha med på reise, slik at du ikke glemmer noe som helst.

Det er selvfølgelig absolutt ikke nødvendig, men personlig prøver jeg alltid å holde kroppen min i best mulig stand, og å ha mineralsalter for hånden (i lav høyde kan det bli virkelig varmt og man svetter mye), magnesium å ta om kvelden for å slappe av i musklene og kanskje omega-3 mot betennelser, særlig etter 10–20 dager med trekking, ville ikke skadet i det hele tatt.

Thame sett ovenfra.

Guide, bærer eller på egen hånd

NB! Dessverre vil det fra 1. april 2023 ikke lenger være mulig å gå mange trekkinger i Nepal uten å være ledsaget av en guide. Jeg synes det er rett og slett en skam, enda en avgjørelse drevet av grådighet som skjuler seg bak «sikkerhetshensyn». Jeg håper den nepalesiske regjeringen kan revurdere avgjørelsen i fremtiden, men akkurat nå er dette virkeligheten. Heldigvis, etter det jeg har forstått, oppstår problemet når man skal skaffe TIMS (Trekker’s Information Management System), som imidlertid ikke er nødvendig for å gå trekkingen til Everest Base Camp, så Everest-regionen ser ut til å ha blitt skånet for øyeblikket, som man kan lese her: https://explorersweb.com/solo-trekking-banned-nepal/. Når det er sagt, tror jeg det er best å vente på noen førstehåndsberetninger før du reiser av sted med tanken om at guide ikke er nødvendig.

Som nevnt tidligere gikk vi trekkingen på egen hånd, helt og holdent selvorganisert, og det er virkelig enkelt. Det er i praksis umulig å gå seg vill, siden stien nesten alltid er åpenbar og godt merket. Dessuten er det, særlig fra Lukla og oppover, nesten umulig å gå uten å ha noen i sikte.

I de sjeldne tilfellene der du skulle være i tvil, kan du alltid ta en titt på Organic Maps, der ruten er tegnet inn i sin helhet og appen fungerer perfekt også offline. Hvis ikke noe av dette skulle fungere, er en landsby eller noen lokale du kan spørre om veien aldri særlig langt unna, selv om jeg sterkt tviler på at du kommer til å trenge det.

Det eneste problemet som kan oppstå for dem som velger å gå trekkingen på egen hånd, er overnatting i stor høyde. Lobuche og Gorak Shep er nemlig nesten obligatoriske etapper for alle, og i høysesongen er lodgene praktisk talt alltid fullbooket. Selvfølgelig vet organiserte turer, men også guider/bærere, dette godt, så de booker i forveien. Uansett, ikke fortvil.

Løsningen er ganske enkel: Enten nøye deg med å sove i spisesalen, eller be lodgene lenger nede i dalen om å gjøre en reservasjon i ditt navn. Vi valgte dette alternativet for å ikke ta noen risiko, og alt gikk bra.

Det er klart at ikke alle tør å legge ut på trekkingen alene, og selv hjemmefra er de organiserte turene ikke overdrevent dyre. Hvis du vil spare litt, er det definitivt billigere å booke direkte i Katmandu.

Et siste alternativ som jeg vil anbefale, særlig til dem som vil ha en viss grad av frihet sammenlignet med den organiserte turen, er å skaffe seg en bærer/guide når man har kommet til Katmandu. Hvis du vil, er det også mulig å gjøre det underveis på ruten, jeg så ofte skilt som reklamerte for tjenesten. Dette alternativet er selvfølgelig også nyttig hvis du tror at du ikke klarer å bære ryggsekken selv.

Prisen er omtrent 20 dollar om dagen, og en bærer kan normalt bære opptil 20–25 kilo, så han kan deles mellom opptil tre personer. Vanligvis inkluderer prisen også mat og overnatting for bæreren, men det er lurt å avtale det på forhånd.

De obligatoriske bildene ved Base Camp.

Mat og overnatting på trekkingen

La oss begynne med å snakke om lodgene (noen ganger kalt teahouses) man møter langs ruten, som jeg ble positivt overrasket over. Praktisk talt alle overnattingssteder vi var på, hadde wifi, varmt vann og strøm, og selv om disse tjenestene ofte må betales for i stor høyde, var det en skikkelig overraskelse at de nesten alltid fantes.

Det stilles dessuten alltid til rådighet minst ett teppe (fint og tykt), og man kan be om et ekstra uten å pådra seg ekstra kostnader. Siden vi hadde sovepose, trengte vi det aldri. Den eneste gangen jeg så et skilt som sa at ekstra teppe måtte betales for, var på High Camp (langs Annapurna Circuit), som også er det eneste stedet der toalettet var en utedo, men på 4 900 meter synes jeg det er akseptabelt! På alle de andre guesthousene har toalettene alltid vært anstendige. Noen ganger er det også vanlige toaletter, men ofte er det huk-toaletter med en bøtte til å skylle med.

Rommene er virkelig enkle, og de fleste er dobbeltrom med to enkeltsenger og et lite nattbord imellom. I lav høyde er det også mulig å få bad på rommet. Så er det alltid et fellesareal (dining room) som i hovedsak fungerer som spisesal, og dette er også det eneste rommet som varmes opp om kvelden når høyden krever det.

Typisk fjellodge.

For å oppsummere: Ikke forvent luksushoteller, men overnattingsstedene er absolutt anstendige. Det er klart at jo høyere du kommer, desto enklere blir de, stikkontaktene (du trenger ikke adaptere) forsvinner fra rommene, varm dusj og wifi begynner å koste penger, og så videre.

Maten er derimot praktisk talt en konstant langs hele ruten, og kjøkkenet er hovedsakelig av fire typer: nepalesisk, indisk, kinesisk og til slutt noen vestlige retter. Menyene har vanligvis: pasta, ris eller nudler wokket med grønnsaker/kylling/bøffel/egg/ost, kokte egg/omelett, dal bhat (typisk lokal rett med ris, grønnsaker og linsesuppe), supper (tomat, egg, potet, hvitløk, grønnsaker, kylling, nudler osv. osv.), pizza, pannekaker, grøt, müsli, forskjellige typer te, kaffe og ulike drikker.

NB! Jeg fraråder kjøtt for å unngå mageproblemer, siden konserveringsmetodene kanskje ikke akkurat er de beste.

Som du ser, er det ganske stor variasjon, men vi endte personlig ofte opp med å spise to porsjoner dal bhat om dagen, som klart er den beste retten når det gjelder forholdet mellom pris og mengde, siden påfyll er praktisk talt en selvfølge, og man ofte kan fortsette å la dem fylle opp tallerkenen til man er stappmett.

Når det gjelder vann, tilbyr noen landsbyer trygge påfyllingsstasjoner som garanterer at vannet er drikkbart, og som definitivt er en mer miljøvennlig løsning enn plastflasker. Som nevnt tidligere anbefaler jeg sterkt ett av disse tre: LifeStraw, vannfilter og vannflaske med filter: Du sparer penger og trenger ikke stole på påfyllingsstasjonene.

Kostnader for trekkingen til Everest Base Camp

Mat

Frokost (grøt, omelett, müsli)

I lav høyde: 300–400 rupier.

I stor høyde (over 3 000–3 500 m): 500–600 rupier.

Lunsj/middag (wokket ris, pizza, pasta, dal bhat osv. osv.)

I lav høyde: 450–500 rupier.

I stor høyde (over 3 500 m): 700–800 rupier.

Supper

I lav høyde: 200–250 rupier.

I stor høyde (over 3 500 m): 300–450 rupier.

Te

I lav høyde: 50 rupier.

I stor høyde (over 3 500 m): 120 rupier.

Vann

I lav høyde: 50–100 rupier.

I stor høyde (over 3 500 m): 200 rupier.

Som sagt flere ganger i denne guiden anbefaler jeg sterkt en LifeStraw, et vannfilter eller en vannflaske med filter.

Typisk dal bhat.

Overnatting

Overnattingen er virkelig billig, og ofte er den til og med gratis hvis du spiser 2–3 måltider der, særlig hvis du har lyst til å prute. Vi betalte for eksempel bare for rommet i Pangboche (250 for et dobbeltrom), Chukhung (500 rupier for et dobbeltrom), Lobuche (700 rupier for et dobbeltrom) og Gorak Shep (700 rupier for et dobbeltrom).

Å være to gir definitivt en fordel når det gjelder å forhandle om prisen, men selv alene kan du i lav høyde fint sove gratis, eller i hvert fall betale ikke mer enn 100–200 rupier.

Andre kostnader å ta hensyn til er varm dusj, wifi og strøm. Som hovedregel må du betale for alle tre fra Namche Bazar og oppover. Vi dusjet praktisk talt ikke lenger (varm dusj koster, når den er tilgjengelig, vanligvis omtrent 500 rupier), jeg nektet å betale 5 € for å bruke wifi, og med powerbanken min klarte jeg fint å lade både mobil og kamera.

Ellers regnes prisen for lading vanligvis per time eller per enhet, men særlig i stor høyde ville jeg ikke stolt for mye på det. Noen folk i Gorak Shep fortalte meg at selv om de hadde latt telefonen stå til lading hele natten, hadde den bare blitt ladet 10 %.

Inngangen til Namche Bazar.

Totalkostnad for trekkingen til Everest Base Camp

Kostnaden for vår trekking, med start i Phaplu, inkludert alle kostnader (mat, overnatting og tillatelser, men ikke innreisevisumet til landet) og utgiftene for to dager i Katmandu (dagen før og dagen etter trekkingen), var 370 € per person. For 20 dager burde omtrent 20 € om dagen være nok, men jeg anbefaler uansett å ha med seg minst tilsvarende 25 € om dagen i kontanter. Forvent mer eller mindre de samme kostnadene med start i Jiri (20 € om dagen i 23 dager, altså omtrent 460 €).

Dette er regnet med tre måltider om dagen, men praktisk talt ingen ekstra ting (alkohol, drikke, søtsaker osv. osv.). En annen ting å huske på er at man, når man er to, ofte kan få overnatting gratis. De eneste unntakene for oss var Lobuche, Chukhung og Gorak Shep.

NB! Vi hadde nettopp gjennomført Annapurna Circuit, så ruten vår inkluderte ingen akklimatiseringsdager (vi sparte dermed to dagers mat og overnatting sammenlignet med ruten som er beskrevet), men til gjengjeld gikk vi to varianter, til Chukhung og Thame, som tok to dager. Kort sagt brukte vi likevel 18 dager på trekking (som ruten som er beskrevet med start i Phaplu tilsier) pluss to dager i Katmandu, til sammen 20 dager.

Med start i Lukla stiger kostnadene betydelig, siden bare flyet koster rundt 330 dollar, og totalkostnaden for trekkingen bør ligge på omtrent 600 € for de 12 dagene som ruten fra Lukla tilsier.

Uansett, når flyet først er betalt, er utgiftene til mat og overnatting mer eller mindre de samme, og et snitt på 20 € om dagen bør være nok. Jeg anbefaler likevel å ha med seg minst tilsvarende 25 € om dagen i kontanter.

Å kunne betale med kort er slett ikke en selvfølge, men det er teknisk sett mulig å ta ut kontanter i Lukla og Namche. Jeg anbefaler likevel å ikke stole for mye på det og å fylle opp med kontanter i Katmandu.

Nabil Bank lar deg ta ut opptil 35 000 rupier med et gebyr på 500 rupier, mens Standard Chartered Bank lar deg ta ut opptil 25 000 uten gebyr. Dette er de to beste alternativene for å ta ut penger, avhengig av hvilket kort du har til rådighet.

For mer informasjon om hvilke kort du bør bruke i utlandet (uten å bruke en formue på bankgebyrer) anbefaler jeg sterkt at du tar en titt på denne artikkelen.

Dalen ved Pheriche.

Sikkerhet langs stiene

Hele området (og Nepal mer generelt) er ekstremt trygt. Jeg har aldri følt meg truet, og lokalbefolkningen er ekstremt vennlig og hjelpsom langs hele ruten. Stiene er godt merket og tråkket, enkle å følge, men som sagt flere ganger kan du alltid sjekke Organic Maps hvis du er i tvil.

Den eneste virkelige faren kan være høyden. Særlig hvis du bestemmer deg for å gjennomføre hele trekkingen, kan du oppleve såkalt høydesyke. Etter 3 000–3 500 meter kan nemlig noen begynne å kjenne symptomer: manglende appetitt, pustevansker, hodepine, søvnproblemer, tretthet, oppkast osv.

Her er fire nyttige tips:

  • Den aller viktigste regelen er å unngå å overanstrenge deg: Gå opp i jevnt tempo. Det ideelle er å gå saktere opp enn det du føler at du kunne klart.
  • Ikke undervurder symptomene. Så lenge det er en lett hodepine før du legger deg og du føler deg bra dagen etter, er det ikke noe problem, men hvis symptomene vedvarer, bør du unngå å gå høyere. Ofte er en akklimatiserings-/hviledag mer enn nok før du fortsetter. I noen tilfeller er det lurt å gå ned noen hundre meter og gjenoppta oppstigningen når du føler deg bedre. Kort sagt: Fortsett aldri å gå opp hvis du føler deg dårlig.
  • Over 3 000 meter er det lurt å aldri sove mer enn 500 meter høyere enn natten før. For å være ærlig har vi ofte overskredet denne anbefalingen uten å få noen problemer, men jeg ville uansett begrenset meg til maksimalt 700–800 meter.
  • Drikk mye vann. Å holde seg hydrert er helt avgjørende.

Det finnes dessuten noen medisiner, som Diamox (acetazolamid), som hjelper til med å forebygge høydesyke, men jeg har ærlig talt ingen erfaring med det og er ikke noen stor fan av medisiner. Etter min mening er det bedre å lytte til kroppen sin enn å stole på medisiner: Akklimatiser deg rolig, og hvis symptomene forverres, gå ned i høyden. Husk likevel at Diamox er et legemiddel som krever resept og som noen trekkere tar forebyggende, så hvis du vurderer å bruke det, bør du snakke med legen din før du reiser.

Uansett, reis aldri uten reiseforsikring. De eneste tre forsikringene som dekker en slik aktivitet (så vidt jeg vet) er World Nomads, som lar deg forsikre trekking opptil 6 000 meter ved å legge den til som ekstra aktivitet, TrueTraveller, som med pakken «Extreme Pack» gir dekning for trekking over 4 600 m, og til slutt SafetyWing, som dekker trekking opptil 6 000 meter med pakken «Adventure Sports». Som nevnt tidligere stopper de fleste andre forsikringer på 3 500 meter, noen også lavere.

NB! I lys av svindelpraksis fra enkelte lokale turoperatører er det viktig, hvis du skulle trenge en evakuering med helikopter, å prøve å kontakte forsikringsselskapet for å organisere det hele, slik at du unngår tvister.

Til slutt: Det meste av forsyningene til landsbyene bæres av muldyr og yak. Disse dyrene er ikke akkurat grasiøse i bevegelsene, så vær særlig forsiktig og hold deg alltid på innsiden av stien for å unngå å bli dyttet mot dalbunnen.

En karavane av muldyr.

Overnatting i Katmandu

Jeg tilbrakte to uker i Katmandu og prøvde ulike overnattingssteder, først sammen med pappa og så alene mens jeg ventet på visumet mitt til India. Her er rådene mine.

Gurung’s Home – Svært lave priser både for sovesal og private rom.

The Sparkling Turtle Backpackers Hostel – Utmerket hostel til en veldig god pris med virkelig hyggelig personale. Den eneste ulempen er beliggenheten: Det ligger nemlig omtrent 3 km fra sentrum av Thamel, i nærheten av Monkey Temple, men ellers er det sterkt anbefalt.

Andes House – Rene og rimelige private rom midt i Thamel.

Hotel Triratna – Godt overnattingssted litt lenger unna sentrum av Thamel, utmerket wifi, og enkeltrommet er virkelig billig.

Thamel Home – Litt dyrere enn alternativene som er nevnt så langt, men likevel overkommelig etter mine standarder. Rommene er virkelig fine, wifi er utmerket, frokosten som er inkludert er grei, personalet er klart vennlig og hjelpsomt, og beliggenheten er utmerket.

Har du noen spørsmål? Oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar, eller skriv til meg på Instagram!

Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Forsikringen jeg anbefaler til denne typen reise er TrueTraveller, som med pakken «Extreme Pack» gir dekning for trekking over 4 600 meter, eller alternativt SafetyWing med pakken «Adventure Sports», med dekning opptil 6 000 meter.

For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂

Likte du innlegget? Pin det!
 




Leave a Reply