Japan er en fascinerende balanse mellom tradisjon og modernitet, der eldgamle templer lever side om side med ultramoderne storbyer, forbløffende naturlandskap og en av verdens mest anerkjente matkulturer. Enten du vil spasere mellom templene i Kyoto, kaste deg ut i Tokyos vanvidd, gå fotturer i de japanske alpene eller beundre den ville naturen på Hokkaido, er Japan et land som er helt unikt, og som har noe å tilby alle typer reisende.
Jeg har tilbrakt tre måneder med å reise med ryggsekk fra Kyushu, helt i sør, til Hokkaido, i nord, og i denne guiden finner du masse praktisk informasjon og nyttige råd som hjelper deg å planlegge reisen til Japan på best mulig måte.
Hurtigmeny

Fushimi Inari-taisha-helligdommen, Kyoto.
Den beste tiden å besøke Japan avhenger mye av hva du vil gjøre, og hvilke regioner du vil utforske. Når det er sagt, er de ideelle periodene for de fleste reisende generelt våren (mars, april og mai), med den berømte kirsebærblomstringen «sakura», og høsten (september, oktober og november). I begge periodene er klimaet som regel mildt i nesten hele landet, noe som gjør dem perfekte for en rundreise.
Hvis du planlegger en langtidsreise, er det logistisk sett lurt å begynne i sør og reise nordover om våren, slik at du «følger» blomstringen, mens du om høsten heller bør gjøre det motsatte, altså starte i nord og gradvis reise sørover.
Sommeren kan være en veldig god tid for fotturentusiaster: det japanske stinettet er av ypperste kvalitet, og akkurat som i Alpene begynner den egentlige fottursesongen mellom juni og juli, men bortsett fra i det ytterste nord kan du vente deg svært varme og fuktige dager i resten av landet, og det er ikke akkurat behagelig vær.
Til slutt er vinteren et fantastisk valg for skientusiaster, takket være de eksepsjonelle forholdene landet tilbyr, særlig i nordlige regioner som Hokkaido og Nagano.

Kisodalen.
De som har italiensk pass (med mer enn 6 måneders gyldighet igjen) får et gratis turistvisum på 90 dager fra det øyeblikket de reiser inn i landet (reglene varierer etter statsborgerskap, så sjekk hva som gjelder for deg). Så vidt jeg vet, er det ikke mulig å forlenge turistvisumet, unntatt ved force majeure, for eksempel sykdom, ulykker osv. osv.
Dette er det offisielle nettstedet for immigrasjon.
Offisielt krever Japan bevis på utreise innenfor visumets gyldighetstid. Dette er ikke noe problem for alle som har en returbillett eller en billett videre til et annet land, men det kan bli det for dem som bare har en enveisbillett.
Kontrollene er opp til skjønnet til grensevakten og til flyselskapene ved ombordstigningen før avreise. Kanskje var jeg bare uheldig, men før jeg gikk om bord på flyet mitt fra Taiwan ble jeg faktisk bedt om å vise en billett ut av landet. Hvis du ikke skulle ha en, er rådet mitt å leie en billett (en ekte billett, mot betaling) på et nettsted som Onward Ticket.
Japan krever ingen obligatoriske vaksiner, men som for enhver reise anbefales hepatitt A og B. Uansett bør du snakke med legen din om det.
For oppdatert informasjon om visum og annet anbefaler jeg å sjekke reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge).

Tokyo.
I denne guiden er prisene ofte oppgitt i lokal valuta. Den offisielle valutaen i Japan heter «japanske yen» eller bare «yen», forkortet «JPY» eller «¥». Kursen er omtrent 1€ = 177 JPY. For dagens kurs anbefaler jeg at du tar en titt på denne siden.
Til slutt er destinasjonene som beskrives, ordnet fra Fukuoka og nordover, i praksis slik som reisen min gikk. Denne rekkefølgen er sannsynligvis den beste måten å optimalisere reisen på om våren, men det avhenger selvsagt mye av hvor du ankommer, og hva du har planer om.

NB! Flere ganger i løpet av guiden vil du finne lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offline navigasjon direkte i Alltrails-appen, må du oppgradere til pro-versjonen. Du kan likevel komme rundt problemet ved å laste ned koordinatene fra desktop-versjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og deretter laste dem opp i Organic Maps som absolutt er en av mine favorittapper for reiser.
Kyushu er den tredje største øya i den japanske øygruppen. Siden den ligger relativt langt unna de klassiske turistrutene, er den et veldig godt kompromiss for deg som leter etter mindre folksomme destinasjoner enn landets store klassikere.
Denne øya er en konsentrasjon av historie, natur og kultur: den var en av vuggene til det føydale Japan og spilte en nøkkelrolle i samuraienes tid og i århundrene da landet åpnet seg for handel med Vesten. Særlig Nagasaki er en by med stor historisk verdi, et symbol både på kontakten med Europa og på tragediene under andre verdenskrig.
Kyushu er også et område med spektakulære landskap, preget av aktive vulkaner, naturlige varme kilder (som de berømte i Beppu og Yufuin) og frodig, vill natur, perfekt for deg som liker fotturer, onsen og autentiske steder.

Sakurajima-vulkanen, Kagoshima.
Fukuoka er den største byen på øya Kyushu og en av de ti mest folkerike byene i Japan. Takket være den geografiske beliggenheten, nærmere Seoul enn Tokyo, har den i århundrer vært en av landets viktigste innfartsporter mot det asiatiske kontinentet. Tidligere var den et viktig handels- og kultursenter, og det var også her de mongolske styrkene forsøkte å gå i land under invasjonene på 1200-tallet.
I dag er Fukuoka en moderne og livlig by der masseturismen, i motsetning til i andre storbyer, fortsatt er begrenset, og nettopp derfor har den beholdt en autentisk sjarm.
Hva du kan gjøre og se i Fukuoka
Som nevnt er ikke Fukuoka akkurat noe turistmål, og det finnes ikke de helt store attraksjonene i byen, men du kan definitivt bruke minst en halv dag på å utforske ruinene av slottet og parken rundt dem (Google Maps), og jeg anbefaler deg å stikke innom Shofukuji-tempelet (Google Maps), som ble fullført i 1195 og er det eldste zen-tempelet i Japan. Til slutt kan du om kvelden spasere langs elven, der det står boder som serverer mat (yatai) (Google Maps). Området er fint, men veldig turistete og dyrt å spise i.

Slottsruinene.
Dazaifu
Dazaifu, omtrent en halvtime med tog fra Fukuoka, er en veldig populær dagstur som jeg anbefaler. Stasjonen du skal til er denne (Google Maps), og du kan bare bruke Google Maps for å se avgangstidene.
Dazaifu Tenmangu-helligdommen (Google Maps), hovedhelligdommen, var under restaurering da jeg var der, men hagene og de ulike templene rundt er likevel veldig fine og definitivt verdt et besøk, spesielt hvis du allerede er i Fukuoka. Jeg anbefaler å dra dit i løpet av uken, for selv på en torsdag var det utrolig mange lokale turister; jeg tør ikke tenke på hvordan det er i helgene.
Det er verdt å gå helt opp til Tenkai Inari-helligdommen (Google Maps): turen er hyggelig. Hvis du vil, kan du gå videre til Kamado Jinja-helligdommen (Google Maps): det går en skyttelbuss dit, men jeg gikk til fots.
Du kan også besøke Kyushu National Museum (Google Maps), inngangen koster 700 JPY for den faste utstillingen. Bygningen er ny og veldig fin, med mange funn som spenner fra leirkar på 4 000 år til nyere gjenstander. Personlig syntes jeg det var litt kjedelig, men det er selvsagt en subjektiv vurdering.
Hvis du drar tidlig om morgenen, kan du se praktisk talt alt på én dag, inkludert attraksjonene i byen som er nevnt tidligere.

Dazaifu.
Yanagawa
Jeg har ikke vært i Yanagawa, men det er en annen populær dagstur fra Fukuoka, også denne gangen omtrent en halvtime med tog. Her er hovedattraksjonen den gigantiske buddhastatuen ved Nanzō-in-tempelet (Google Maps).
Overnatting i Fukuoka
Jeg bodde på UNPLAN Fukuoka og anbefaler det alt i alt: billig, strategisk beliggenhet et steinkast fra metrostasjonen, rene og romslige fellesområder, frokost inkludert.
Komme seg til Fukuoka
Fukuoka har direkte bussforbindelser til og fra alle de viktigste turistdestinasjonene på øya Kyushu (Nagasaki, Kumamoto, Beppu og Kagoshima), men også til Hiroshima mot øst. Du kan booke på nett på nettsteder som global.atbus-de og Willer. Det finnes to bussterminaler, Nishitetsu Tenjin Expressway Bus Terminal (Google Maps) og Hakata Bus Terminal (Google Maps). Mange busser stopper ved begge, så du kan velge etter hva som er mest praktisk ut fra hvor du bor.
Den viktigste togstasjonen, der du om du vil kan ta shinkansen, er Hakata Station (Google Maps). Til slutt, hvis du kommer til flyplassen, kan du fra terminalen for innenlandsfly (som er forbundet med den internasjonale terminalen via en gratis skyttelbuss) ta metroen direkte til sentrum.
I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Shofukuji-tempelet.
Nagasaki ligger på vestkysten av Kyushu og er en by med stor historisk og kulturell verdi. I Edo-perioden var den en av de få japanske havnene som var åpne for handel med Vesten, og ble et møtested for ulike kulturer. Århundrer senere ble byen tragisk rammet av den andre atombomben i 1945, noe som har satt et minne som preger identiteten dens den dag i dag.
Hva du kan gjøre og se i Nagasaki
Atombombemuseet og Fredsparken
Jeg anbefaler å starte besøket i Nagasaki med Atombombemuseet (Google Maps). Inngangen koster 200 yen, og personlig syntes jeg det var veldig interessant og fullt av betydning for kommende generasjoner. Deretter kan du gå til den nærliggende Episenterparken (Google Maps) og avslutte i Fredsparken (Google Maps).
Hvis du vil, ligger også Urakami-katedralen (Google Maps) ikke langt unna, og den er godt synlig fra fredsparken. Jeg har ikke vært der, men tilsynelatende var den en gang den største kirken i Asia.

Fredsparken.
Chinatown og omegn
Nagasaki Shinchi Chinatown (Google Maps) er den eldste Chinatown i Japan. Som nevnt var Nagasaki den eneste store havnen som var åpen for utenrikshandel i den perioden da Japan var isolert, og kineserne var de eneste handelsmennene som fikk adgang til byen, sammen med nederlenderne. Chinatown var opprinnelig en øy skapt ved landvinning (derav navnet Shinchi, bokstavelig talt «nytt land»). Takket være ytterligere landvinning er bydelen i dag ikke lenger en øy. Ærlig talt syntes jeg ikke det var noe spesielt, men hovedgata er definitivt fin.

Chinatown.
Hvis du bestemmer deg for å våge deg ut i disse traktene, anbefaler jeg å stikke innom Megane-broen (Google Maps), som ble bygget omkring 1634 og er den eldste steinbuebroen i Japan. Ikke langt unna ligger også Sofuku-ji-tempelet (Google Maps). Tempelet ble opprinnelig bygget i 1629 for Nagasakis kinesiske innbyggere og er bygget i kinesisk arkitektonisk stil, og derfor litt annerledes enn de andre templene. Det står et skilt som ber om å gi 300 yen i inngangspenger. Fint, men ikke noe spesielt. Til slutt kan du gå ned til Glover-hagene (Google Maps), der noen av de eldste bolighusene i vestlig stil i Japan ligger.

Megane-broen.
Inasa-fjellet
Fra toppen av Inasa-fjellet (Google Maps), der det er en utsiktsplattform, har du fantastisk utsikt over hele byen og bukta. Jeg anbefaler på det sterkeste å dra opp til solnedgang og bli værende til kveldsutsikten også. Flere bussruter går til parkeringsplassen (Google Maps) og derfra holder det å gå omtrent en kilometer, noe jeg personlig gjorde, men hvis du vil finnes det også et slags lite tog (Google Maps) som skal koste 500 yen for en tur-retur-billett eller 300 yen for enveis.

Inasa-fjellet.
Gunkanjima
Gunkanjima (Hashima), omtrent 20 km fra Nagasaki (Google Maps), er kjent for å ha vært en av verdens tettest befolkede øyer takket være kullgruvene. I dag kan den bare besøkes delvis, båtturen ser ut til å være populær, men tilsynelatende holdes den bare på japansk, og som nettopp nevnt er området man kan besøke svært begrenset. Personlig har jeg ikke vært der, fordi jeg fikk inntrykk av at det ikke var verdt det, men jeg overlater til deg å bedømme. Et alternativ kan være å besøke Gunkanjima Digital Museum (Google Maps), som rekonstruerer livet på øya med digitale installasjoner og utvidet virkelighet.
Overnatting i Nagasaki
Mezame Hostel er et utmerket hostel et steinkast fra atombombemuseet og busstasjonen.
Komme seg til Nagasaki
Nagasaki har direkte bussforbindelser til og fra Fukuoka og Kumamoto, og du kan booke på nett på nettsteder som global.atbus-de og Willer. Den viktigste bussterminalen er Nagasaki Ekimae (Google Maps). Den viktigste togstasjonen, der du om du vil kan ta shinkansen, er Nagasaki Station (Google Maps).
I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Sofuku-ji-tempelet.
Kumamoto er en by med stor historisk og naturlig sjarm. Den er berømt for sitt praktfulle føydale slott, et av Japans mest imponerende og stemningsfulle, som er et symbol på samuraitiden og de lokale klanenes makt. Rundt byen brer det seg en spektakulær natur, dominert av Aso-fjellet, en av landets største og mest aktive vulkaner.
Hva du kan gjøre og se i Kumamoto
Kumamoto slott og omegn
Kumamoto slott (Google Maps) er et av de vakreste slottene i Japan og det tredje største. Dessverre er det, som de fleste slott i Japan, en nyere kopi, siden originalen ble brent ned under et opprør i 1877, og som om ikke det var nok ble mange av bygningene i parken hardt skadet under jordskjelvet i 2016; hovedtårnet er gjenåpnet for publikum, men gjenoppbyggingen av de andre bygningene rundt vil ta år. Jeg anbefaler et besøk uansett. Inngangen koster 800 yen, og med den offisielle appen får du en gratis audioguide, så ta med hodetelefoner, det er gratis Wi-Fi. For en utmerket og helt gratis utsikt over slottet kan du gå opp til fjortende etasje i Kumamoto City Hall (Google Maps).

Kumamoto slott.
Også inne i slottsparken ligger Hosokawa Gyōbutei (Google Maps), altså den gamle residensen til Hosokawa-familien, en viktig samurai-klan som styrte Kumamoto-lenet. Det er et tradisjonelt hus i japansk stil, omgitt av en elegant hage, som gir et autentisk innblikk i livet og arkitekturen til samuraiaristokratiet i Edo-perioden. Dessverre var adgangen helt stengt da jeg var der, på grunn av skadene etter jordskjelvet. Ved siden av kan du vurdere Kumamoto City Museum (Google Maps).

Utsikt fra Kumamoto City Hall.
Forskjellige templer
Honmyo-ji-tempelet (Google Maps) er et av de mest kjente i Kumamoto. Selve tempelet er ikke noe spesielt, men det ligger på toppen av en høyde med fin utsikt over byen, og også over Aso-fjellet i det fjerne hvis været tillater det. Det er også en allé med kirsebærtrær på begge sider som jeg tror er veldig stemningsfull i full blomst. Tilsynelatende holdes det også en kirsebærblomstfestival her. Hvis du bestemmer deg for å gå opp, anbefaler jeg å fortsette til Honmyoji-parken (Google Maps), der panoramaet er enda vakrere og det står en statue av Katō Kiyomasa, en berømt samurai som lot Kumamoto slott bygge.
Hvis du ikke har lyst til å anstrenge deg, finnes det et fint tempel i byen som ikke krever at du går opp noen trapp, Fujisaki Hachimangu (Google Maps). Hvis du derimot leter etter flere utsiktspunkter, anbefaler jeg å gå opp til Hanaokayama-pagoden (Google Maps). Også her er det, i tillegg til et utmerket panorama over byen, en fin allé med kirsebærtrær som jeg tipper ikke er dårlig i det hele tatt i blomstringstiden.

Fujisaki Hachimangu.
Aso-fjellet
Aso-fjellet er en av de største og mest aktive vulkanene i Japan. Den enorme kalderaen byr på forbløffende landskap; personlig tror jeg det absolutt er verdt å besøke. Jeg anbefaler å ta det første toget til Aso stasjon (Google Maps) slik at du kommer med den første bussen opp til vulkanen. Holdeplassen ligger rett utenfor stasjonens utgang, dette er bussens offisielle nettsted. Billetten koster 1 500 yen og lar deg gå på og av de ulike bussene så mange ganger du vil gjennom hele dagen (hvis du vil, kan du ta bussen ned fra Asosanjo Terminal til besøkssenteret og omvendt). Den første bussen var nesten full på en onsdag, så jeg antar at noen nesten garantert blir stående igjen i helgene. Gå av ved siste stopp, Asosanjo Terminal (Google Maps).

Vulkankrateret.
Herfra finnes det flere alternativer: jeg gikk stien som er beskrevet på denne siden (All Trails); jeg ville gå denne runden (All Trails), men jeg frøs bokstavelig talt i hjel. Jeg traff en virkelig kald dag i slutten av mars, med vindkast på rundt 60 km/t og en følt temperatur på -5 grader. Stien var ikke spesielt tung, men heller ingen spasertur i parken. Uansett er det ikke mangel på alternativer: det finnes enklere stier, for eksempel denne (All Trails), og selv om adgangen til krateret var stengt under besøket mitt på grunn av for mye aktivitet, kan du hvis du vil bare gå opp til krateret.
Etter å ha gått litt tur anbefaler jeg å stikke innom besøkssenteret (Google Maps), der det er en liten utstilling om parken. Hvis du vil besøke selve museet, i andre etasje i bygningen (Google Maps), må du betale 1 100 yen. Å dømme etter kommentarene på Google Maps er det meste av informasjonen bare på japansk, så jeg gikk ikke inn. På den andre siden av veien er det et lett tilgjengelig utsiktspunkt (Google Maps). Når det er sagt, hvis det har blitt sent eller du rett og slett ikke orker, kan du helt fint gå ned til dalen og hoppe over besøkssenteret.

Takachiho-kløfta
Jeg har ikke vært der personlig fordi den er ganske vanskelig å komme seg til med offentlig transport, men Takachiho-kløfta (Google Maps) er et veldig populært reisemål. Den ligger mindre enn to timer med bil fra Kumamoto og kan også besøkes som dagstur hvis du leier bil. Kløfta er kjent for de loddrette fjellveggene, det krystallklare elvevannet og de stemningsfulle fossene, som skaper et spektakulært naturlandskap. På denne siden (på engelsk) finner du litt mer informasjon.
Overnatting i Kumamoto
Jeg bodde på HOTEL CARNA A og anbefaler det. Overnattingsstedet er ganske gammelt, så gammelt at kapslene har en tjukk-TV med katodestrålerør, men prisen er virkelig rimelig, og framfor alt er det et utmerket Daiyokujō (stort offentlig bad) med badstue i tillegg.
Komme seg til Kumamoto
Kumamoto har direkte bussforbindelser til og fra Fukuoka, Nagasaki og Kagoshima. Du kan booke på nett på nettsteder som global.atbus-de og Willer. Den viktigste bussterminalen er Sakuramachi Bus Terminal (Google Maps). Den viktigste togstasjonen, der du om du vil kan ta shinkansen, er Kumamoto Station (Google Maps).
I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Hanaokayama-pagoden.
På østkysten av Kyushu ligger Beppu, et av Japans mest kjente kursteder med varme kilder. Byen er berømt for sine onsen (Japans tradisjonelle naturlige varme kilder) og for de spektakulære «hells», det vil si naturlige varme kilder med overraskende farger og former.
Personlig har jeg ikke vært der: kollektivnettet på Kyushu gjør det enklere å komme seg til Beppu fra Fukuoka, men det betyr at du etterpå må tilbake til Fukuoka for å fortsette reisen. Siden reiseruten min ikke manglet andre muligheter til å oppleve den klassiske onsen-opplevelsen, valgte jeg å bruke tiden på andre stopp. Det er likevel en veldig populær destinasjon som jeg tror er verdt å nevne i det minste.
Dessuten, hvis du planlegger å besøke Shikoku, går det en ferje fra Saganoseki, et sted ikke langt fra Beppu, som forbinder de to øyene direkte. Kort sagt, avhengig av reiseplanene dine kan Beppu vise seg å være et interessant stopp.
På denne siden (på engelsk) finner du mer informasjon om de ulike onsenene i området.

Sakurajima-vulkanen.
Kagoshima ligger ved en praktfull bukt dominert av den majestetiske vulkanen Sakurajima, som fortsatt er aktiv i dag, og har vært en av vuggene til samurai-kulturen og hjemstedet til Saigō Takamori, symbolfiguren for Meiji-restaurasjonen. I dag forener byen fortiden sin med en avslappet atmosfære og noen av Japans mest stemningsfulle naturscenerier.
Hva du kan gjøre og se i Kagoshima
Kagoshima by
Jeg anbefaler å begynne besøket i byen med Museet for Meiji-restaurasjonen (Google Maps). Inngangen koster 300 yen, og en gratis audioguide på engelsk er inkludert. Med jevne mellomrom vises det også to interessante filmer, også de på engelsk. Det er ikke det beste museet jeg noen gang har sett, men det er heller ikke dårlig, og alt i alt anbefaler jeg det. Deretter kan du gå mot det som er igjen av Tsurumaru-slottet (Google Maps), den eneste virkelig interessante delen er den gamle porten, med tanke på den nylige restaureringen (Google Maps). Etter dette korte besøket anbefaler jeg å gå opp til utsiktsplattformen i Shiroyama-parken (Google Maps), der du har fantastisk utsikt over byen med vulkanen Sakurajima i bakgrunnen. Til slutt, jeg har ikke vært der, men Sengan-en-hagene (Google Maps) blir ofte anbefalt. Inngangen er relativt dyr sammenlignet med mange andre tradisjonelle hager, men etter mange kommentarer å dømme er det absolutt verdt det.

Utsiktsplattformen i Shiroyama-parken.
Sakurajima
Sakurajima er en av Japans mest aktive vulkaner og symbolet på Kagoshima. Vulkanen ryker hele tiden, og det forekommer ofte mindre utbrudd flere ganger om dagen. Ferja (Google Maps) til øya i bukta der vulkanen ligger, går veldig ofte, bokstavelig talt døgnet rundt, og koster bare 200 yen. Når du er kommet til øya, anbefaler jeg å gå fra havna (Google Maps) til besøkssenteret (Google Maps) hvor du kan se en film, og hvor det også er en liten utstilling, et slags lite museum som forteller om øyas historie og hvordan den ble til. Når du er ferdig med besøket, kan du gå ned til området med de varme fotbadene (Google Maps). Hvis du er heldigere enn meg, kan du nå ta bussen (den går hver halvtime, og dagspasset skal visstnok koste 500 yen) som tar deg til det utsiktspunktet nærmest krateret som er åpent for publikum (Google Maps). Dessverre var toppen av vulkanen helt innhyllet i skyer da jeg var der, så jeg valgte å ikke dra opp, siden det ikke ville ha vært noen utsikt. Til informasjon kan du også gå opp til fots, som beskrevet på denne siden (All Trails). Bare for å fordrive tiden før jeg dro tilbake til Kagoshima, endte jeg opp med å gå den korte kyststien (Google Maps) til Karasujima-observatoriet (Google Maps), ikke noe spesielt.

Fotbad med varme kilder.
Kaimondake-fjellet
På grunn av den nesten perfekte koniske formen, som minner om Fujifjellet, kalles Kaimondake-fjellet ofte «Kagoshimas Fuji». Det er en veldig fin fottur med litt klyving nær toppen, stien er godt vedlikeholdt og relativt trafikkert selv på hverdager, og det ser ut til å være en veldig populær tur blant lokalbefolkningen. Fra toppen har du fantastisk utsikt over Ikeda-sjøen og Kagoshima-bukta. Du finner stien beskrevet på denne siden (All Trails).
Hvis du, som meg, reiser med offentlig transport og elsker å reise med tog, er det mulig å ta toget klokka 10:00 fra Kagoshima, gå av på Kaimon stasjon (Google Maps), gå opp til toppen og så komme tilbake til byen med toget 16:37, men da må du holde et godt tempo. Jeg hadde ingen problemer, men hvis du vil ta det mer med ro, er det tilsynelatende mulig å ta en buss til eller fra Ibusuki, hvor togforbindelsene til Kagoshima er hyppigere.
Når det er sagt, kan du uansett stoppe i Ibusuki og besøke de berømte «sandbadene» ved Sunamushi Onsen (Google Maps), hvor man i stedet for å ligge og trekke i varmt vann blir «lagt i bløt» i sand som er varmet opp av vulkansk aktivitet. Jeg har ikke vært der, men å dømme etter antallet turister jeg så gå på og av toget, ser det ut til å være veldig populært.

Kaimondake-fjellet.
Yakushima
Yakushima er Japans mest regnfulle øy. Dette jevne regnet gir næring til en frodig vegetasjon og skoger med årtusengamle sedertrær som ser ut som de er hentet ut av en Miyazaki-film, og det er ikke tilfeldig at Princess Mononoke er inspirert av nettopp disse landskapene.
Øya og nasjonalparken virker som et virkelig enestående sted, som jeg vil anbefale på bakgrunn av research og andre reisendes erfaringer. Dessverre kan jeg ikke snakke ut fra egen erfaring, siden værmeldingene var elendige i flere dager og jeg ikke hadde lyst til å bli stående for lenge og vente på et bedre værvindu, så med litt vemod forlot jeg Kagoshima uten å ha besøkt Yakushima.
Når det er sagt, er det tre måter å komme seg til øya på: to ferjer og en hurtigbåt. På den offisielle nettsiden til Green Guesthouse finner du en veldig nyttig oversiktstabell med alle tider og priser. På denne siden (på engelsk) finner du noen interessante tips til å planlegge en reiserute.
Kirishima-Kinkōwan nasjonalpark
Til slutt, hvis du er interessert i flere fotturer med Kagoshima som base, ligger Kirishima-Kinkōwan nasjonalpark nord for byen og er ikke veldig langt unna, men i hvert fall da jeg var der, var offentlig transport så mangelfull at jeg ga opp å besøke den. Hvis du er villig til å leie bil, tror jeg likevel den kan være en interessant destinasjon. Jeg hadde funnet denne turen, men på denne siden finner du masse andre interessante forslag.
Porten til Tsurumaru-slottet.
Overnatting i Kagoshima
Jeg bodde på Green Guesthouse, ikke noe spesielt, men en utmerket beliggenhet et steinkast fra både Kosokusen Terminal og havna der ferjene til Sakurajima og Yakushima går. Alt i alt anbefaler jeg det.
Komme seg til Kagoshima
Kagoshima har direkte bussforbindelser til og fra Kumamoto, men også Fukuoka. Du kan booke på nett på nettsteder som global.atbus-de og Willer. Den viktigste bussterminalen er Kagoshima Chūō (Google Maps), men mange busser stopper også ved Kosokusen Terminal (Google Maps) ikke langt fra Green Guesthouse. Den viktigste togstasjonen, der du om du vil kan ta shinkansen, er Kagoshimachuo Station (Google Maps). Til slutt: siden Kagoshima ligger så langt sør, er det absolutt verdt å vurdere å ta noen innenlandsfly, særlig hvis du skal forlate øya Kyushu. Bestilt i god tid har flyene veldig konkurransedyktige priser. I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Nagasaki.
Shikoku er den minste av Japans fire hovedøyer og en av dem som får færrest besøk fra internasjonal turisme. Den er mest kjent for pilegrimsreisen til de 88 templene, en åndelig rute som går gjennom hele øya og tiltrekker seg både troende og reisende på jakt etter mer kontemplative opplevelser.
Langt unna det hektiske tempoet i storbyene byr Shikoku på stemningsfulle naturscenerier, tradisjonelle landsbyer og varme kilder. De taggete kystene, hengebroene som forbinder den med Honshu og den varme lokale gjestfriheten gjør den til et ideelt reisemål for deg som vil utforske et mer intimt og ekte Japan.
Jeg har bokstavelig talt ikke satt min fot på Shikoku, så jeg har ikke noe særlig informasjon om stedet, men som nevnt kan du ta ferja fra Saganoseki hvis du er på Kyushu, eller en av de mange broene som forbinder den med Honshu. Kort sagt er det ikke så vanskelig å få Shikoku med på reiseruten. På denne siden (på engelsk) finner du noen tips om hva du kan gjøre og se.
Honshu er den største og mest folkerike av øyene i den japanske øygruppen, og dessuten landets kulturelle, økonomiske og politiske hjerte. Her ligger de viktigste japanske storbyene (Tokyo, Kyoto, Osaka og Hiroshima) sammen med noen av Japans mest ikoniske og representative reisemål, som Fujifjellet. Det er nettopp her, langs aksen fra Tokyo til Hiroshima, at størstedelen av den internasjonale turismen er konsentrert.

Iwakuni.
Hiroshima ligger i Chūgoku-regionen på øya Honshu og er en by med dyp historisk og symbolsk betydning. Byen ble sørgelig berømt for å ha vært målet for den første atombomben 6. august 1945, og i dag er Hiroshima en moderne og livlig by som forener minne og håp.
Hva du kan gjøre og se i Hiroshima
Hiroshima har et fint sentrum, med Hondori Street (Google Maps) som hovedåre, en lang overbygd gågate full av butikker og restauranter. Det er den klassiske handlegata som finnes i mange japanske byer: hyggelig å spasere i, men ikke noe spesielt.

Fredsparken i Hiroshima.
Fredsparken i Hiroshima
Jeg anbefaler å begynne besøket med Hiroshima Peace Memorial Museum (Google Maps). I høysesongen var det allerede kø for å komme inn klokka 9:00, og det var veldig mye folk inne, så jeg synes virkelig det er verdt å komme seg dit så tidlig som mulig. Museet går gjennom Hiroshimas historie og atombombens inntog. Hovedfokuset er likevel rettet mot hendelsene 6. august: da bomben ble sluppet og resultatet i form av menneskelig lidelse. Inngangen koster 200 yen, jeg tok ikke audioguide, men hvis du vil, finnes det en for 400 yen.
Gå deretter gjennom Peace Memorial Park (Google Maps), som var byens politiske og kommersielle hjerte, og nettopp derfor ble valgt som mål. Til slutt kan du besøke den berømte Atombombekuppelen (Google Maps). Den huset opprinnelig Industrifremmepalasset og var en av de få bygningene som ble stående etter eksplosjonen 6. august 1945. I dag er den bevart i samme tilstand som den gang, som et minnesmerke og en universell advarsel mot atomkrig.

Hiroshima slott.
Hiroshima slott
Hiroshima slott (Google Maps), også kjent som Karpeslottet, ble bygget i 1589 av den mektige lensherren Mōri Terumoto og var i århundrer et viktig maktsenter i Vest-Japan. Det ble spart under rivningene i Meiji-perioden, men ble likevel fullstendig ødelagt, sammen med resten av byen, av atombomben i 1945. Det du kan se nå, er derfor en rekonstruksjon. Inngangen koster 370 yen og inkluderer en gratis audioguide (jeg anbefaler å ta med hodetelefoner). Utstillingen inne, som er viet slottets og byens historie, er ikke spesielt minneverdig, men panoramautsikten fra øverste etasje er verdt det. Søndag ettermiddag klokka 13:00 og 15:00 skal det visstnok være en helt gratis samuraiforestilling.

Shukkeien-hagen
Shukkeien-hagen (Google Maps) er en raffinert japansk hage fra 1620, anlagt like etter at Hiroshima slott ble bygget. Åser, daler og skoger i miniatyr gjenskaper naturlandskap i målestokk, med stier som slynger seg rundt en liten dam i midten. Det er et veldig velstelt og rolig sted, perfekt for en avslappende pause under byvandringen etter å ha vært på atombombemuseet. Inngangen koster bare 260 yen og er uten tvil verdt besøket.

Shukkeien-hagen.
Mazda-museet
Mazda-museet ligger inne på selskapets hovedfabrikk i Hiroshima (Google Maps). Omvisningen, som er gratis og også tilgjengelig på engelsk, går gjennom bilprodusentens historie via modeller fra ulike epoker og en del av produksjonslinjen. Du må booke på forhånd fordi det er stor etterspørsel. Jeg har ikke vært der selv, så jeg kan ikke snakke ut fra egen erfaring, men det virker som en interessant opplevelse for bilentusiaster.

Torii-porten.
Itsukushima-øya
Itsukushima er en liten øy omtrent en halvtime sør for Hiroshima. Den er først og fremst kjent for den gigantiske torii-porten, som ved høyvann ser ut til å flyte på vannet. Det er en veldig populær utflukt for dem som besøker Hiroshima. Ikke forvent likevel en rolig atmosfære: øya er nesten alltid full av folk, men den er likevel et reisemål jeg vil anbefale.
For å komme til Itsukushima fra Hiroshima har du to alternativer: du kan ta toget til Miyajimaguchi stasjon (Google Maps) eller trikkelinje 2 til siste stasjon Hiroden-Miyajimaguchi (Google Maps). Toget er litt raskere, men koster bokstavelig talt det dobbelte, så du velger selv. Når du er kommet fram, går ferjene til øya hele tiden. Hvis du har et JR Pass, er denne ferja inkludert, ellers koster den 200 yen enveis, som du kan betale direkte med IC-kortet ditt, slik at du slipper å stå i kø for å kjøpe billett.
Når du er kommet til øya, anbefaler jeg å gå mot Hokoku-jinja-helligdommen (Google Maps). Du kan helt fint droppe å gå inn, og ærlig talt gjelder det samme for den mer kjente Itsukushima Jinja (Google Maps). Inngangen koster bare 300 yen, men bortsett fra køen er det veldig lite å se, og etter min mening går de fleste inn bare for å ta bildet med torii-porten i bakgrunnen. For museet vil de ha ytterligere 200 yen, som jeg ikke betalte, så jeg vet ikke hva som er inni. Du bestemmer selv.

Omoto-parken.
Deretter anbefaler jeg å gå til Omoto-parken (Google Maps), hvor det vanligvis er masse hjort, i tillegg til kirsebærblomster i riktig årstid. Hvis du har lyst til å anstrenge deg litt, går det herfra en sti, som også er lagt inn på Google Maps, opp til Komagabayashi-fjellet (Google Maps), med utmerket utsikt over bukta, og så kan du fortsette mot Misen-fjellet (Google Maps), som byr på et lignende panorama, men har mye mer folk siden gondolstasjonen ligger like i nærheten. Herfra anbefaler jeg å gå ned hovedstien (All Trails), som er den minst bratte og best vedlikeholdte, med et stopp ved Daisho-in-tempelet (Google Maps). Hvis du av en eller annen grunn ikke har lyst til å gå opp til fots, går det, som nevnt, en gondolbane som starter fra dette punktet (Google Maps) og ender ved Shishiiwa stasjon (Google Maps). Du kan også velge å ta gondolen opp og gå ned til fots, slik mange ser ut til å gjøre. Jeg anbefaler rundturen til fots, men det spiller liten rolle. Du velger selv.

Utsikt fra toppen.
Iwakuni
Iwakuni er en liten by omtrent en time sør for Hiroshima (og en halvtime fra Itsukushima), først og fremst kjent for den ikoniske Kintai-kyo-broen, en trekonstruksjon med fem buer som regnes som et mesterverk innen tradisjonell japansk ingeniørkunst, og som er bygget helt uten metallspiker. Fra Hiroshima er det hyppige forbindelser til Iwakuni stasjon (Google Maps), og når du er kommet til stasjonen, tar du bussen til dette stoppet (Google Maps). Herfra kan du velge å gå over den berømte broen (Google Maps), de tar 300 yen for å gjøre det. Jeg visste ærlig talt ikke engang om det og gikk rett til broen lenger nord, rett og slett fordi jeg ville se Kintai-kyo fra en annen vinkel. Deretter utforsket jeg parken rundt Kikko-helligdommen (Google Maps) og tok stien som er lagt inn i Organic Maps og som fører til Iwakuni slott (Google Maps). Det er definitivt ikke det mest imponerende i Japan, men jeg syntes likevel besøket var hyggelig. De tar 270 yen for å komme inn, og inni er det et slags lite museum med katana, ulike våpen og slottets historie.

Utsikt fra slottet.
Når det er sagt, hvis du har et begrenset budsjett, kan du bare gå opp til fots og spasere rundt slottet, det er absolutt ikke nødvendig å gå inn. Hvis pengene derimot ikke er noe problem, du ikke har lyst til å gå, eller du rett og slett vil ta gondolbanen som går til slottet (Google Maps) i stedet for stien nevnt tidligere, er det definitivt verdt å kjøpe kombibilletten ved inngangen til broen (Google Maps). Den koster 970 yen og lar deg gå over Kintai-kyo-broen, ta gondolbanen og gå inn i slottet. Til slutt, i kirsebærblomstringssesongen, som som regel kommer i begynnelsen av april her omkring, er alleen med kirsebærtrær og lykter i Ukai-parken (Google Maps) ved elven virkelig svært stemningsfull. Til informasjon kan du, hvis du drar tidlig om morgenen, definitivt besøke både øya og Iwakuni samme dag.

Kintai-kyo-broen.
Overnatting i Hiroshima
Jeg tilbrakte et par netter på Guesthouse Akicafe Inn, et veldig hyggelig sted, vennlig personale og praktisk talt perfekt beliggenhet et steinkast fra stasjonen. Et av de beste hostellene jeg har bodd på under reisen min i Japan. De har også private rom. Jeg tilbrakte også et par netter på Hiroshima Guesthouse HARU, overnattingsstedet er ikke like velstelt og beliggenheten er litt mindre praktisk, men det er likevel et godt hostel med et veldig godt forhold mellom pris og kvalitet.
Komme seg til Hiroshima
Hiroshima har direkte bussforbindelser til og fra Fukuoka i vest og Osaka i øst. Du kan booke på nett på nettsteder som Willer. Den viktigste bussterminalen er Bus Station Hiroshima Station North Gate (Google Maps), men mange busser stopper også ved Hiroshima Bus Center (Google Maps). Den viktigste togstasjonen, der du om du vil kan ta shinkansen, er Hiroshima Station (Google Maps). Til slutt kan du, avhengig av reiseruten din, vurdere fly til og fra Hiroshima. Bestilt i god tid kan prisene være veldig konkurransedyktige og spare deg for en god del tid. I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Atombombekuppelen.
Onomichi er en liten by midtveis mellom Hiroshima og Himeji, perfekt for alle som vil dele opp reisen og komme litt utenfor den klassiske turistruten.
Hva du kan gjøre og se i Onomichi
Onomichis attraksjon nummer én er uten tvil den såkalte «Temple Walk», som på knapt 3 km knytter sammen hele 25 templer. Det er en ekstremt hyggelig måte å tilbringe en halv dag på. Ruten er godt skiltet, starter på dette punktet (Google Maps) og går også gjennom den berømte «kattegata» (Google Maps). Jeg anbefaler dessuten å ta med «litteraturstien» som fører til observatoriet på toppen av Senkoji-fjellet (Google Maps). Hvis du vil, kan du også ta gondolbanen (Google Maps).

Temple Walk.
Kort sagt kan du kombinere det hele ved å følge GPS-sporet du finner på denne siden, som også inkluderer Saikoku-tempelet (Google Maps), offisielt utenfor «Temple Walk» og derfor mye mindre folksomt, men fint og med utmerket utsikt. Hvis du ikke har fått nok av å gå og besøke templer, var jeg også på Jodoji Okunoin Manpuku-tempelet (Google Maps), som har en fin utsiktsplattform på baksiden (Google Maps).

Temple Walk.
Overnatting i Onomichi
Jeg tilbrakte et par netter på Onomichi Guest House, verken særlig bra eller dårlig. Hvis du leter etter et billig alternativ, er det ikke så ille.
Komme seg til Onomichi
Enten du kommer fra Hiroshima, i sør, eller fra Himeji/Osaka, i nord, anbefaler jeg å ta toget på San-yo Line til Onomichi stasjon (Google Maps). Hvis du har det travelt og ikke har noe imot å bruke mye mer penger, kan du ta shinkansen til Fukuyama, hvorfra du uansett må fortsette på San-yo Line. I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Onomichi.
Fra Onomichi reiste jeg rett videre til Himeji, men hvis du vil, finnes det noen interessante destinasjoner midtveis som jeg tror er verdt å nevne. Først og fremst Okayama slott (Google Maps), med kallenavnet Svartslottet på grunn av den mørke fargen på ytterveggene, og den nærliggende Kōraku-en-hagen (Google Maps), som regnes som en av de vakreste i Japan.
Okayama er dessuten en utmerket base for å utforske øyene Naoshima og Teshima, som er særlig populære blant elskere av samtidskunst. Ved lenkene (på engelsk) finner du litt informasjon.

Saikoku-tempelet.
Himeji er en by som er berømt for det praktfulle slottet sitt, som regnes som det vakreste i Japan. Slottet, også kjent som «Den hvite hegrens slott», stammer fra 1609 og er et av de få eksemplene på japansk føydal arkitektur som har overlevd uskadd gjennom kriger, jordskjelv og bombing. I dag er det et av Japans mest ikoniske symboler og et UNESCO-verdensarvsted.

Himeji slott.
Hva du kan gjøre og se i Himeji
Himeji slott
Himeji slott (Google Maps) er uten tvil attraksjon nummer én i byen. Jeg hadde gleden av å besøke det under kirsebærblomstringen, og til tross for folkemengden var det uten tvil et av høydepunktene på reisen min i Japan. Særlig i høysesongen anbefaler jeg å gå inn så tidlig som mulig for å unngå lange køer. De åpner klokka 9:00, og da jeg kom ut klokka 10:30, var det allerede en veldig lang kø. Inngangen koster 1 000 yen. Dessverre er hovedtårnet i bunn og grunn tomt, og besøket består for det meste av trapp etter trapp. Ærlig talt, hvis du har et virkelig stramt budsjett, kan du klare deg uten å gå inn i selve slottet. Når det er sagt, hvis du bestemmer deg for å gå inn, anbefaler jeg å betale de 50 yenene ekstra for å besøke de indre hagene. Ellers kan du bare nyte slottet fra parken utenfor.

Koko-en-hagene (Google Maps) like i nærheten er heller ikke dårlige i det hele tatt, men også her bør du vente deg ganske mye folk. Til slutt, på dette punktet (Google Maps) er det en fin utsikt over slottet som du ser på bildet under, og hvis du leter etter et rolig sted med et fint panorama, ikke bare over slottet, men over hele byen, anbefaler jeg å gå opp til Otokoyama Haisui’ike-parken (Google Maps).

Shoshazan Engyoji-tempelet
Tempelkomplekset Shoshazan Engyoji ligger på Shosha-fjellet, nordvest for Himeji, og er et eldgammelt buddhistisk tilbedelsessted grunnlagt på 900-tallet. Midt i en stemningsfull skog har det bevart trebygninger av stor historisk og åndelig verdi. Atmosfæren og den arkitektoniske sjarmen har fungert som bakteppe for mange filmer, blant dem Den siste samurai.
For å komme dit tar du en hvilken som helst buss til Shosha Bus Stop (Google Maps), og deretter anbefaler jeg å gå opp til fots, det tar omtrent 20 minutter. Stien begynner på dette punktet (Google Maps), er lett å følge og er også lagt inn på Google Maps. Som man ofte ser i Japan, finnes det selvsagt også en gondolbane, stasjonen ligger på dette punktet (Google Maps), og tur-retur-billetten skal visstnok koste 900 yen. Stien kommer ut rett ved gondolbanens endestasjon (Google Maps). Enten du velger å gå opp til fots eller med gondolbane, må du herfra gå i omtrent tjue minutter til for å komme til selve komplekset. Alternativt finnes det også shuttlebusser mot betaling, som forbinder øvre stasjon med tempelområdet. Igjen anbefaler jeg å gå, dessuten er denne strekningen mye mindre bratt. Like etter endestasjonen må du betale inngangen, som koster 500 yen. De to bygningene du absolutt må se, er Engyoji – Maniden (Google Maps) og Engyoji Three Halls (Google Maps), men det finnes masse andre helligdommer, templer og så videre, og jeg anbefaler å utforske hele området, som jeg synes er veldig fint og, i hvert fall da jeg var der, ikke folksomt i det hele tatt.

Engyoji Three Halls.
Overnatting i Himeji
Jeg bodde på Himeji 588 Guest House, utmerket beliggenhet midtveis mellom togstasjonen og slottet. De er veldig strenge når det gjelder innsjekkingstidspunktet og oppbevaring av bagasje, men ellers er det slett ikke dårlig.
Komme seg til Himeji
Himeji Station (Google Maps) har ekstremt hyppige forbindelser både vestover til Onomichi/Hiroshima og østover til Kobe/Osaka. I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Himeji Gokoku.
Kobe ligger mellom fjellene og havet og er berømt for sitt eksklusive storfekjøtt. Den er en gammel handelshavn som forener vestlige påvirkninger og japansk tradisjon i et raffinert bylandskap.
Hva du kan gjøre og se i Kobe
For innenlandsk turisme er en av de viktigste attraksjonene i Kobe bydelen Kitano (Google Maps), der europeiske diplomater og handelsmenn en gang bodde. Her ligger mange hus i vestlig stil, hvorav mange i dag huser små museer og kafeer. Det mest kjente er Moegi-huset (Google Maps), jeg gikk ikke engang inn, så jeg vet ikke om det er verdt det eller ikke. For deg som kommer fra Europa kan besøket imidlertid vise seg å ikke være spesielt interessant. Det er likevel en hyggelig spasertur, ideell hvis du har litt ledig tid eller vil ta et halvdagsstopp på veien til en annen destinasjon. Det er dessuten verdt å besøke Chinatown i Kobe (Google Maps), etter min mening den mest fascinerende av dem jeg har sett i Japan, livlig og full av boder og restauranter. Til slutt er det å smake på det berømte Kobe-kjøttet nesten et must.

Kitano-bydelen.
Rokko-fjellet
Jeg brukte bare en halv dag i Kobe som et besøk fra Osaka, og jeg ville ikke bli værende til sent, så jeg dro sent på formiddagen. Men hvis du bestemmer deg for å bli lenger eller kanskje overnatte her, kan du gå opp til Tenran-observatoriet (Google Maps). Utsikten regnes som en av de vakreste i Japan og beskrives ofte som en av landets «tre store nattutsikter» (Nihon Sandai Yakei), sammen med Hakodate og Nagasaki. Du kan ta kabelbanen på dette punktet (Google Maps), som er koblet til byen via buss.
Komme seg til Kobe
Kobe har ekstremt hyppige togforbindelser både nordover og sørover til alle de viktigste turistdestinasjonene i nærheten. I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Chinatown.
Osaka er Japans nest største storbyområde etter Tokyo og har i århundrer vært det økonomiske hjertet i Kansai-regionen. Den var tidligere kjent som Naniwa og var Japans første hovedstad før Nara-perioden, da keiserens sete skiftet med hver nye hersker. I dag er Osaka en moderne og livlig storby, berømt for sin kommersielle sjel og det imponerende slottet.

Osaka slott.
Hva du kan gjøre og se i Osaka
Osaka slott
Osaka slott (Google Maps) med den store parken (Google Maps) er uten tvil et av byens mest ikoniske steder. Jeg gikk ærlig talt ikke engang inn i selve slottet. Jeg besøkte Osaka midt under kirsebærblomstringen, og det var en absurd lang kø for å komme inn. Etter det jeg har lest, er innsiden, som i andre slott i Japan, ikke spesielt interessant, så jeg sparte meg for den uendelige ventetiden og de 1 200 yenene for billetten. Jeg kan imidlertid ikke snakke ut fra egen erfaring. Hvis du bestemmer deg for å gå inn, skal det tilsynelatende spare deg litt tid i høysesongen å kjøpe billett på nett. Jeg gikk derimot inn i Nishinomaru-hagene (Google Maps), som mer enn en hage er en park full av kirsebærtrær og etter min mening byr på den beste utsikten over slottet. Inngangen koster 200 yen, og i blomstringstiden er det også spesiell belysning.
Til slutt, jeg har ikke vært der, men i nærheten av slottet ligger også Osakas historiemuseum (Google Maps), som kan være et interessant besøk.

Osaka slott sett fra Nishinomaru-hagene.
Namba og Dotonbori
Namba (Google Maps) er en bydel kjent for shopping og underholdning, en av de mest populære i Osaka. Dotonbori (Google Maps) er det mest levende området langs kanalen, kjent for utesteder, lysskilt og restauranter. Jeg anbefaler å ta en tur dit om kvelden og stikke innom Hozen-ji-tempelet (Google Maps), som ligger midt i bydelen. Her ligger også Kuromon Ichiba-markedet (Google Maps).
Shinsekai
Hvis du leter etter en mindre turistete, men likevel fascinerende bydel å spasere i om kvelden, anbefaler jeg å stikke innom Shinsekai (Google Maps), veldig fargerik og pulserende. Den forener moderne trekk, med livlige og påfallende lysskilt, med tradisjonelle elementer. Jeg gjorde det ikke, men hvis du vil, kan du gå opp til toppen av Tsutenkaku-tårnet (Google Maps), der det er en utsiktsplattform som skal gi utmerket utsikt over byen.

Tsutenkaku-tårnet.
Sumiyoshi Taisha
Sumiyoshi Taisha (Google Maps) er en fin helligdom midt i grøntområder som nesten får deg til å glemme at du er i Osaka. Her er den berømte røde broen, som gir mulighet for et fint bilde med speilbildet i vannet.
Minoh-parken
Minoh-parken (Google Maps) i utkanten av Osaka er et av de beste stedene i Kansai-regionen for å se høstfargene. Siden jeg besøkte Osaka om våren, har jeg ikke vært der, men jeg tror det kan være et interessant reisemål om høsten. Det er noen templer som Ryuan-ji (Google Maps), en foss (Google Maps) og en rekke stier.
Til slutt er det to andre steder som jeg tror er verdt å nevne: Universal Studios Japan (Google Maps) og akvariet Kaiyukan (Google Maps).

Sumiyoshi Taisha.
Overnatting i Osaka
Jeg bodde på IMANO OSAKA SHINSAIBASHI HOSTEL, bra hostel og god beliggenhet, men jeg må si at sovesalene var litt trange. Alt i alt ikke dårlig.
Komme seg til Osaka
Osaka har ekstremt hyppige togforbindelser både nordover og sørover til alle de viktigste turistdestinasjonene i nærheten. Dessuten betjenes byen av Kansai internasjonale lufthavn (Google Maps). I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Dotonbori.
Kyoto ligger i hjertet av Kansai-regionen og var Japans hovedstad og keiserlig residens i over et årtusen, fra 794 til 1868. Til tross for konfliktene og brannene som gjennom århundrene har satt byen på prøve flere ganger, har den klart å bevare en unik historisk arv, og slapp til og med unna bombingen under andre verdenskrig.
I dag er Kyoto en stor, moderne by som med stolthet tar vare på fortiden sin: templer, helligdommer og tradisjonelle hager gjør den til et av de mest fascinerende og representative stedene for japansk kultur.

Yasaka-helligdommen.
Hva du kan gjøre og se i Kyoto
I Kyoto er det en imponerende mengde ting å se, så mye at man risikerer å føle seg overveldet. Selv etter nesten en uke reiste jeg videre uten å ha besøkt flere templer som mange regner som et must. Det gjelder overalt, men i Kyoto mer enn noe annet sted: å prøve å se «alt» er umulig. Det er bedre å akseptere det og nyte det du rekker å få med, uten stress.
Dessuten, selv om byen er sjarmerende, og det kanskje var kirsebærblomstringen som spilte inn, syntes jeg den ofte var ekstremt folksom, til tider utover det tolererbare. Selv om Kyoto er et helt nødvendig stopp på enhver reise til Japan, tror jeg det gir mening å la være å henge seg opp i hvert eneste tempel og heller vurdere å bruke en del av tiden på mindre besøkte destinasjoner.
Forskjellige templer
Det finnes over 1 600 templer i byen. I tråd med det jeg nettopp sa, er det lite realistisk å besøke dem alle, og det samme gjelder å nevne dem én etter én. Derfor skal jeg prøve å anbefale dem som av en eller annen grunn er de mest populære: jeg gir en vurdering av dem jeg har besøkt og foreslår en mulig rute å følge. Når det er sagt, som nevnt, er listen på ingen måte komplett: jeg vet at noen kanskje er uenige med meg, men jeg tror det følgende er et godt utgangspunkt for å tilbringe noen dager i Kyoto.

Filosofenes sti.
Jeg anbefaler å begynne med Ginkaku-ji (Google Maps), et zen-tempel fra 1400-tallet som er kjent for sin enkle estetikk og de elegante hagene med sand og mose. Inngangen koster 1 000 yen. Hvis du har et begrenset budsjett, finnes det definitivt mer imponerende templer å besøke. Når det er sagt, kan tempelet fint kombineres med den nærliggende Filosofenes sti, eller Tetsugaku no Michi (Google Maps), som er helt gratis og begynner like ved tempelet. Den er spesielt stemningsfull under kirsebærblomstringen siden hele stien er full av dem, og er definitivt en hyggelig spasertur hele året. Også i nærheten av tempelet går stien som fører til toppen av Daimonjiyama-fjellet (All Trails). Jeg har ikke vært der, men det ser ut til å være en ganske populær og ikke altfor krevende tur som byr på utmerket utsikt over byen.
Tilbake til Filosofenes sti: ruten er ganske åpenbar og går i bunn og grunn bare langs kanalen, men jeg anbefaler å ta en liten avstikker til Hōnenin-tempelet (Google Maps), der inngangen er gratis. Herfra går du videre mot sørenden av stien (Google Maps). Ikke langt unna ligger Eikandō Zenrinji-tempelet (Google Maps), som i hvert fall i størrelse kanskje er blant de største jeg har besøkt, og som gir en følelse av at det er noe å se, i motsetning til mange andre. Når det er sagt, er hagen full av lønnetrær som gjør høstfargene spesielt stemningsfulle. Inngangen koster 1 000 yen. Ikke langt unna ligger enda et tempel, Nanzen-ji (Google Maps). Jeg hoppet over det fordi jeg allerede hadde sett nok for dagen, så jeg kommenterer det ikke. Inngangen koster 600 yen. Jeg var derimot ved den nærliggende Keage Inkurain (Google Maps), et tidligere jernbanespor kantet av kirsebærtrær som gjør det til et spesielt stemningsfullt sted under blomstringen.

Ginkaku-ji-tempelet.
Går du videre sørover, kommer du til Higashiyama-distriktet (Google Maps), som er en av byens best bevarte historiske bydeler. Jeg har ikke vært der, men du kan begynne med Chionin-tempelet (Google Maps), kjent for den imponerende treporten og en kolossal bronseklokke på 70 tonn. Under den årlige nyttårsseremonien (Joya no Kane) blir klokka slått 108 ganger for å drive bort jordiske ønsker før det nye året. Ikke langt unna ligger Kodaiji-tempelet (Google Maps). Jeg har ikke vært her heller, så jeg uttaler meg ikke, men det er berømt for de omhyggelig stelte hagene (spesielt stemningsfullt om høsten på grunn av alle lønnetrærne), lakkarbeidene dekorert med gullstøv og den pittoreske bambuslunden.

Shōgunzuka Mound.
Derfra kan du gå videre mot Maruyama-parken (Google Maps), som går direkte over i Yasaka-helligdommen (Google Maps), begge med gratis inngang. Området har mange gatematboder og blir spesielt hyggelig under kirsebærblomstringen, når hele parken fylles av blomstrende trær. Hvis du har lyst til å strekke litt på beina, kan du fra parken gå opp til Shōgunzuka Mound (Google Maps), en gammel gravplass på toppen av fjellet, ved siden av et tempel som har to praktfulle utsiktsplattformer med 360°-utsikt over byen og omgivelsene. Teknisk sett er adgangen betalt, men da jeg var der, var billettluka stengt og porten åpen, med mange folk allerede inni. Stien begynner på dette punktet (Google Maps) og er uansett lagt inn i Organic Maps. Ikke langt unna ligger også den ikoniske pagoden (Google Maps), brukt som bakgrunn for det berømte bildet som jeg er sikker på at du har sett en god del ganger. Det tas fra dette punktet (Google Maps). Jeg anbefaler på det sterkeste å komme hit ved soloppgang hvis du vil ha et «rent» bilde uten folkemengder.

Det ikoniske bildet.
Kiyomizu-dera-tempelet (Google Maps) er et av de mest berømte templene i byen og i hele Japan. Det er særlig kjent for trescenen som stikker ut fra hovedhallen og gir fin utsikt over de mange kirsebær- og lønnetrærne under, som eksploderer i et hav av farger om våren og høsten, og over Kyoto by i det fjerne. Jeg anbefaler å komme sent på ettermiddagen og bli til stengetid for å få med solnedgangen. Det vil være en million andre mennesker der, men jeg tror det er verdt det. Inngangen koster 600 yen.

Kiyomizu-dera-tempelet.
For å avslutte denne delen om Higashiyama-distriktet: jeg har ikke vært der, men du kan vurdere å besøke tempelet Kenninji (Google Maps), grunnlagt i 1202, som er det eldste zen-tempelet i Kyoto, særlig kjent for «de to dragene», et enormt blekkmaleri på papir som dekker hele taket, og som selv om det virker gammelt, ble malt i 2002 for å feire tempelets åttehundreårsjubileum. Til slutt ligger lengst sør i Higashiyama Tōfuku-ji (Google Maps) og Komyo-in (Google Maps). Begge anbefales særlig i høstsesongen.
Alle de nevnte templene ligger relativt nær hverandre eller i hvert fall ikke altfor langt fra sentrum, men det finnes selvsagt masse andre alternativer. Jeg var på To-ji (Google Maps), som under kirsebærblomstringen er åpent om kvelden og fullstendig opplyst for å by på et unikt skue, men forvent selvsagt ikke å være alene der. Inngangen koster 1 000 yen for anledningen.

To-ji-tempelet.
Bishamondō-tempelet (Google Maps) er spesielt stemningsfullt om høsten takket være høstfargene på lønnetrærne. Inngangen koster 500 yen og gir tilgang til noen rom som oppbevarer gjenstander knyttet til klosterets historie, men ærlig talt tror jeg ikke det er verdt det. Hagene derimot kan besøkes helt gratis, inkludert den berømte trappa som om høsten fylles av løv.
Daigo-ji (Google Maps), der Kyotos eldste pagode i fem etasjer ligger (Google Maps). Inngangen koster hele 1 500 yen og gir tilgang til tre forskjellige områder: det med pagoden, hagene og tempelet. Alt er fint, men litt for dyrt for min smak.

Pagoden i Daigo-ji.
Kinkakuji (Gullpaviljongen) (Google Maps) er et zen-tempel i nordlige Kyoto som er helt dekket av bladgull. Uten tvil et av de mest kjente, ikoniske og folksomme i Japan. Jeg bestemte meg for å ikke besøke det og gjorde heller noe annet, men hvis du bestemmer deg for å dra dit tidlig om morgenen, er situasjonen trolig ikke så ille. I nærheten kan du også besøke Hojo Teien (Google Maps), kjent for sin «steinhage», og Ninna-ji (Google Maps). Hvis du besøker byen om høsten, kan du også ta med det ikke altfor fjerne Kitano Tenmangu Momiji-en (Google Maps), den ikoniske røde broen omgitt av lønnetrær.
For å avslutte denne delen om byens templer: hvis du leter etter en annerledes opplevelse, er Saihōji (Kokedera) (Google Maps), også kjent som mosetempelet, et av de mest eksklusive og åndelige stedene i Kyoto. Det er berømt for den eventyrlige hagen som er dekket av over 120 mosearter. Adgangen er sterkt begrenset: det kreves forhåndsbestilling, og før de besøkende slipper inn i hagene, oppfordres de til å delta i et kort buddhistisk ritual (som å kopiere sutraer), noe som sikrer en intim opplevelse langt fra folkemengdene. Hvis dette interesserer deg, er dette det offisielle nettstedet der du kan bestille. Inngangen koster 4 000 yen.

Bishamondō-tempelet.
Helligdommen Fushimi Inari-Taisha
Fushimi Inari-taisha-helligdommen (Google Maps) er trolig favorittstedet mitt i byen. Den er kjent for de hundrevis av vermilionrøde torii-portene som langs et nettverk av stier fører helt opp til toppen av Inari-fjellet (Google Maps).
Også her anbefaler jeg å dra så tidlig som mulig, helst ved soloppgang hvis du vil unngå folkemengden. Allerede rundt sju om morgenen, da jeg var på vei ned, strømmet folk opp i horder. Uansett er det de fleste som bare går den første delen (Google Maps), før de snur og går tilbake. Derfor anbefaler jeg på det sterkeste å gå helt opp til toppen: det er masse fine utsikter og framfor alt mye færre folk.

Fushimi Inari-taisha-helligdommen.
Bambusskogen i Arashiyama
Den ikoniske bambusskogen (Google Maps) kan være et fascinerende og samtidig skuffende sted, alt avhenger av tidspunktet du besøker den på og hva du forventer. Personlig syntes jeg ikke den var så spesiell: med mindre du er lidenskapelig opptatt av fotografering og absolutt vil ha det ikoniske bildet, kan du like gjerne vurdere å hoppe over den helt.
Når det er sagt, særlig i høysesongen, hvis du vil nyte den i fred uten folkemengder, anbefaler jeg også her på det sterkeste å komme ved soloppgang. Jeg anbefaler spesielt å ta det første toget til denne stasjonen (Google Maps), som ligger litt lenger unna enn denne stasjonen (Google Maps), men det første toget om morgenen kommer omtrent 20 minutter tidligere. Det er ikke så mye, men det er nok til å få 10–15 minutter i fred. Jeg gikk og la meg igjen, men hvis du bestemmer deg for å besøke området i løpet av dagen, kan du kombinere besøket med Sogenchi Teien-hagene (Google Maps), båtturen langs kløfta (Google Maps), det nærliggende tempelet Daikaku-ji (Google Maps), tempelet Adashino Nenbutsuji (Google Maps), som har en bambusskog som ligner veldig på den i Arashiyama og derfor ofte anbefales til de som vil unngå folkemengdene, og til slutt tempelet Otagi Nenbutsuji (Google Maps), kjent for de over 1 200 steinhodene.

Bambusskogen i Arashiyama.
Keiserpalasset
I Kyoto ligger et av Japans to keiserpalasser (det andre ligger i Tokyo). Selv om området man kan besøke er begrenset, tror jeg likevel det er verdt det. Inngangen er helt gratis. Inngangen for publikum ligger på dette punktet (Google Maps). Jeg anbefaler dessuten å laste ned den offisielle appen som inneholder en audioguide. Ta med hodetelefoner! Hvis du ikke har fått nok av templer ennå, ligger Shokoku-ji (Google Maps) ikke langt unna, og hvis du vil, kan du også besøke Nijō-jō-slottet (Google Maps). Jeg har ikke besøkt noen av dem, så jeg uttaler meg ikke.

Keiserpalasset.
Kyoto slott
Selve slottet (Google Maps) er stengt for publikum, men adgangen til parken er tillatt og helt gratis. Da jeg var der, var det svært få andre mennesker, så jeg synes det er et utmerket valg for alle som vil unnslippe folkemengdene i sentrum av Kyoto og nyte litt ro. Hvis du bestemmer deg for å dra dit, anbefaler jeg å ta toget til Momoyama-Minamiguchi stasjon (Google Maps) slik at du kan gå opp denne imponerende trappa (Google Maps).

Kyoto slott.
Jernbanemuseet i Kyoto
Jernbanemuseet i Kyoto (Google Maps) er et av Japans tre store jernbanemuseer, sammen med det i Saitama (like utenfor Tokyo) og det i Nagoya. Jeg besøkte sistnevnte og gjorde heller noe annet i Kyoto, men avhengig av reiserute og interesser er jeg sikker på at det kan være et veldig interessant besøk.
Overnatting i Kyoto
Sauna & Capsule Hostel Rumor Plaza: sterkt anbefalt. En virkelig luksuriøs opplevelse til en beskjeden pris, forutsatt at du ikke har noe imot å sove i en kapsel. Stedet har også et eget wellness-område med badstue, massasje og offentlig bad i japansk stil: virkelig veldig velstelt, rent og behagelig. Personalet er vennlig og buffetfrokosten er rikelig og deilig: det er virkelig ingenting som får meg til å la være å anbefale det, men dessverre er det bare for menn. Sentral beliggenhet.
Komme seg til Kyoto
Kyoto har ekstremt hyppige togforbindelser både nordover og sørover til alle de viktigste turistdestinasjonene i nærheten. I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Kyoto.
Nara var Japans første faste hovedstad (710–794), med det keiserlige hoffet etablert i Heijō-kyō (tilsynelatende er det ikke mye å se), noe som markerte slutten på tradisjonen med å flytte maktens sete for hver nye hersker. I dag er byen berømt for de historiske templene, de store parkene og de ikoniske frittgående hjortene, som regnes som guddommelige budbringere.
Hva du kan gjøre og se i Nara
Nara er ganske kompakt, og i hvert fall de viktigste attraksjonene kan besøkes som dagstur uten nødvendigvis å overnatte der, med Kyoto eller Osaka som base, men hvis du har tid til overs, synes jeg det er verdt å bli et par dager og i stedet bruke Nara som base for å utforske andre reisemål i omegnen av byen.

Nara-parken.
Sentrum av Nara
Jeg anbefaler å begynne besøket med Yoshikien-hagene (Google Maps). Inngangen er helt gratis. Jeg har ikke vært der, men et alternativ er de nærliggende Isuien-hagene (Google Maps), som imidlertid koster penger, og en god del kommentarer ser ut til å tyde på at det bare er verdt å besøke de gratis.
Fra hagene går du videre mot Todaiji (Google Maps), som er et av Japans mest kjente og historisk betydningsfulle templer. Tempelet ble bygget i 752 som hovedtempel for alle de buddhistiske provinstemplene i Japan og ble så mektig at hovedstaden ble flyttet fra Nara i 784 for å redusere tempelets innflytelse på regjeringens anliggender. Inngangen koster 800 yen, selve tempelet er veldig fint og Buddha-statuen inni er utvilsomt imponerende, men ellers er det ikke så veldig mye å se. Hvis du bestemmer deg for å overnatte i Nara og vil unngå folkemengdene, anbefaler jeg å komme så snart det åpner om morgenen.

Todaiji-tempelet.
Herfra kan du gå inn i selve Nara-parken (Google Maps) med de utallige hjortene og kirsebærtrærne i blomst (hvis sesongen tillater det). Ukimido-paviljongen (Google Maps) omgitt av kirsebærtrær kan være spesielt stemningsfull. Et annet sted du kan besøke er Det internasjonale forumet (Google Maps). Selv om det ikke er noe spesielt, er hagen på baksiden (Google Maps) et veldig rolig sted å spasere, og inngangen er gratis.
Til slutt kan du besøke Kasugataisha-helligdommen (Google Maps), som ligger i enden av parken og dermed er en fin måte å avslutte besøket i Nara på. Det er masse lykter som gjør den virkelig spesiell og veldig fin, og inngangen til det «spesielle» området koster 500 yen. Ærlig talt kan du nøye deg med å ta en titt utenfra.

Kasugataisha-helligdommen.
Templer utenfor byen
Like utenfor det viktigste turistområdet ligger det minst to andre templer som er verdt å nevne. Det første er Yakushiji (Google Maps), inngangen koster 1 000 yen. Det er ikke så mye, men hvis du har et begrenset budsjett, bør du heller bruke pengene andre steder. Når det er sagt, er komplekset fint og mye mindre folksomt enn sentrum av Nara.
Ikke langt unna ligger Toshodai-ji-tempelet (Google Maps). Her har jeg ikke vært, så jeg uttaler meg ikke, men du kan helt fint gå fra det ene tempelet til det andre og dermed kombinere besøkene. Inngangen koster 1 000 yen.
Hōryū-ji (Google Maps) er et av landets eldste templer, og dessuten verdens eldste bevarte trebygning, bygget med tappforbindelser uten spiker. Jeg har ikke vært her heller, men jeg tipper det kan være et interessant besøk. Inngangen koster 2 000 yen.
Jeg var derimot på Hase-dera-tempelet (Google Maps), et fint kompleks som er lett å komme seg til takket være den nærliggende togstasjonen (Google Maps). Inngangen koster 500 yen. Besøket kan kombineres med stien Yamanobe-no-michi som jeg skriver om lenger ned.

Hase-dera-tempelet.
Murō-ji-tempelet (Google Maps) ligger omtrent en time fra Hase-dera. Jeg har ikke vært der på grunn av tidsnød, men det er kjent for de rolige skogsomgivelsene og de gamle trebygningene. Det ble grunnlagt på 700-tallet og blir ofte kalt «Kōyasan for kvinner» fordi det historisk sett ga kvinnelige troende adgang da andre hellige steder ikke gjorde det.
Særlig hvis du har leiebil, kan du vurdere Tanzan Jinja (Google Maps) og Tsubosaka Dera-tempelet (Google Maps), sistnevnte er tempelet der den gigantiske buddhastatuen omgitt av kirsebærtrær står. Jeg har ikke vært i noen av dem, men en venn anbefalte meg begge.
Til slutt er det Okunoin (Google Maps), som er en av Japans største gravplasser, med over 200 000 graver og lykter langs en sti på omtrent 2 km. Dessverre har jeg ikke vært her heller, men det virker som et virkelig fascinerende sted.

Yamanobe-no-michi-stien.
Yamanobe-no-michi-stien
Yamanobe-no-michi-stien regnes som Japans eldste vei, og er i dag en fascinerende fottur midt i det landlige landskapet i Nara. Mellom templer, kirsebærtrær i blomst, rismarker og ingen andre turister er det en av de beste opplevelsene på hele reisen min i Japan. Fra stasjon (Google Maps) til stasjon (Google Maps) er det omtrent 15 km uten store høydeforskjeller, så den er tilgjengelig for mange. Du finner GPS-sporet på denne siden (All Trails). Jeg brukte knappe fem timer fra stasjon til stasjon med mange pauser og niste, men hvis du vil, finnes det flere steder langs ruten der du kan spise noe, som Cafe WaWa Tenri (Google Maps), Cafe & Culture Tea House (Google Maps), Yamanobenomichi hana mori (Google Maps) osv. osv. Ved slutten av ruten er det et minnesmerke (Google Maps) som markerer det symbolske stedet for buddhismens ankomst til Japan på 500-tallet, en hendelse som forandret landets kultur og religion i dyp grad. Her er det en fin allé full av kirsebærtrær som er opplyst av lykter om kvelden, så du kan sørge for å komme sent på ettermiddagen, eller besøke Hase-dera-tempelet (Google Maps) slik jeg gjorde og stoppe på tilbaketuren.
Yamanobe-no-michi-stien.
Yoshino
Yoshino, i Nara-prefekturet, er et fjellsted som er berømt for de over 30 000 kirsebærtrærne, som om våren forvandler landskapet til et unikt skue. Det sier seg selv at den beste tiden å besøke Yoshino, og samtidig den mest folksomme, er under kirsebærblomstringen. Jeg var der i en helg, og det var et enormt antall mennesker, men jeg tror det likevel er verdt det. Jeg anbefaler å komme på ettermiddagen og bli til solnedgang, når kirsebærtrærne i dalen, truffet av det gylne lyset, skaper et surrealistisk landskap.

Yoshino.
Fra Yoshino stasjon (Google Maps) anbefaler jeg å gå opp til fots, men hvis du vil, finnes det en buss som, etter det jeg har forstått, tar deg helt til dette punktet (Google Maps) og også en helt kort gondolbane (Google Maps) som dekker den første delen av stigningen (tilsynelatende den eldste i landet). Vær oppmerksom på at under kirsebærblomstringen må man stå i en uendelig lang kø for å ta bussen. Uansett hva du velger, anbefaler jeg å gå helt opp til Hanayagura-observatoriet (Google Maps). Det er en god del stigning, men selv i et veldig rolig tempo bør du ikke bruke mer enn to timer fra stasjonen. Underveis kan du ta et stopp ved Kinpusen-ji-tempelet (Google Maps). Hvis du ikke har lyst til å gå helt opp til selve observatoriet, er det andre fine utsikter langs veien.

Yoshino.
Overnatting i Nara
Jeg bodde på Nara Deer Hostel, utmerket beliggenhet ikke langt fra togstasjonen og hovedturistområdet. Alt i alt anbefaler jeg det.
Komme seg til Nara
Nara har ekstremt hyppige togforbindelser både til Kyoto i nord og til Osaka i vest. Omtrent en time i begge tilfeller. I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Allé full av kirsebærtrær ved enden av Yamanobe-no-michi-stien.
Kumano Kodo er et nettverk av eldgamle pilegrimsstier på Kii-halvøya (Google Maps), brukt i over tusen år for å nå de tre store hellige helligdommene i Kumano. Rutene går gjennom sedertreskoger, fjellpass og små landsbyer. Historisk var de åndelige veier for keisere, munker og pilegrimer, og i dag er de, sammen med Jakobsveien, et av de få stedene i verden som er anerkjent som UNESCO-verdensarv for den levende pilegrimstradisjonen.
Det er en hyggelig vandring så lenge man har de rette forventningene. Hvis du forventer en sti med forbløffende alpine landskap, risikerer du å bli veldig skuffet. Hvis du derimot vil ha en for det meste kulturell opplevelse kombinert med en god dose fysisk aktivitet, ja, da blir Kumano Kodo et interessant alternativ.

Kumano Kodo.
Som nevnt finnes det flere stier (kart), men også innenfor hovedrutene finnes det mulige varianter, snarveier osv. osv. Når det er sagt, er den mest populære varianten Nakahechi, omtrent 70–100 km lang, som avhengig av startpunktet vanligvis gås på 4–6 dager.
Et annet viktig aspekt å ta hensyn til er overnatting. Selv om det finnes flere guesthouser langs ruten, har stien blitt relativt populær, og i høysesongen (vår og høst) blir de få sengeplassene booket måneder i forveien. Jeg prøvde å booke noe rundt slutten av mars, og mange av guesthousene hadde ingen ledige plasser før i mai! Jeg endte opp med en hybridstrategi: jeg hoppet over den første delen, sov langs stien der det er litt flere tilbud og tok offentlig transport på slutten av dagen for å sove et annet sted, og kom så tilbake til stien neste morgen. Teknisk sett kunne man også campet.
For å booke guesthouser langs ruten er dette det viktigste nettstedet, de fleste overnattingsstedene finnes ikke på andre bookingsider. På samme nettsted tilbys det også komplette pakker med overnatting, måltider, buss, bagasjetransport osv. osv. Hvis du ikke har problemer med budsjettet, er de definitivt et interessant alternativ, for alle andre anbefaler jeg «hybrid»-systemet. Hvis du bare er interessert i bagasjetransport, er dette lenka. Når det er sagt, gikk jeg hele ruten og bar hele ryggsekken min (på italiensk, men du kan slå på tekstingen). Hvis du reiser lett nok, skal du ikke ha problemer.

Kumano Kodo.
Reiserute for Kumano Kodo Nakahechi
Knutepunktet for alle som vil gå Nakahechi-varianten av Kumano Kodo er byen Tanabe, som er praktisk forbundet med resten av landet med tog (Google Maps). Fra Nara er det omtrent 3–4 timer. Her bodde jeg på Buddha Guest House, et veldig tradisjonelt guesthouse med gjestfri eier og sentral beliggenhet. Anbefales.
På denne siden finner du den «offisielle ruten» delt inn i fem etapper som ender ved Kumano Nachi Taisha (der Nachi-fossen ligger) på til sammen 70,7 km, med start i Takijiri, som du kommer til med buss fra Tanabe. Her ligger det offisielle besøkssenteret for Kumano Kodo (Google Maps), og hvis du er interessert, kan du hente heftet der du samler stempler fra de ulike templene/helligdommene som bekrefter at du har fullført pilegrimsreisen. Dette er det offisielle nettstedet til busselskapet som opererer i regionen, men du kan også bare bruke Google Maps.

Kumano Kodo.
Hvis du starter i Takijiri, må du tilbringe første natt i Takahara eller Nakahechicho Chikatsuyu. Siden jeg ikke fant noen guesthouse med ledig plass å bo på, bestemte jeg meg for å hoppe over den første delen og gikk av ved denne bussholdeplassen (Google Maps), og derfra gikk jeg på omtrent fem timer til J-Hoppers Kumano Yunomine Guesthouse, som du enkelt kan booke på nett og som er et av favorittstedene mine på hele reisen i Japan. Selv om det offisielt ikke ligger på den offisielle stien, er det en kort variant som jeg anbefaler. Når det er sagt, kan et annet alternativ være å gå rett til Hongu og sove på Kumano Backpackers. Jeg tilbrakte også en natt her, og dagen etter gikk jeg til Koguchi (Google Maps), der jeg om ettermiddagen tok bussen til Shingu, hvor jeg bodde på Hanare, fordi alle guesthousene i nærheten av stien var fullbooket. Hvis du bestemmer deg for å gjøre det samme, bør du vurdere å booke to netter, slik at du dagen etter kan komme tilbake til Koguchi med den første bussen på dagen (og la størstedelen av bagasjen din bli igjen i Shingu), fullføre stien og komme fram til Kumano Nachi Taisha (Google Maps), ta de obligatoriske bildene av den ikoniske pagoden (Google Maps), gå ned til Nachi-fossen (Google Maps) og så ta bussen til Shingu på dette punktet (Google Maps).

Nachi-fossen.
Ise er ikke et spesielt populært stopp, men hvis du, som meg, har tid, har lyst til å komme deg utenfor de klassiske turistrutene og vil dele opp reisen mot Nagoya, gir det perfekt mening å overnatte der.
Hva du kan gjøre og se i Ise
Ise huser en av Japans viktigste helligdommer, viet til Amaterasu, den mytiske stamoren til keiserfamilien; dens sentrale posisjon kommer også av det sterke båndet til keiseren og tradisjonen med å gjenoppbygge den hvert 20. år. Helligdommen er delt i to hovedkomplekser, Naikū (Google Maps) og Gekū (Google Maps). Det første, og det viktigste av de to, ligger litt utenfor byen, men det går en praktisk skyttelbuss mellom dem.

Futami Okitama-helligdommen.
Et annet interessant sted å besøke er Futami Okitama-helligdommen (Google Maps), kjent for Meoto Iwa, to hellige klipper forbundet med et tau, et symbol på forening og harmoni i shintotradisjonen. Den ligger ved havet og er et av de mest ikoniske stedene i Ise-området. Du kan bare ta toget til Futamino-Ura Station (Google Maps), strandpromenaden er fin og hyggelig, jeg var der ved solnedgang og det var praktisk talt ingen der.
Overnatting i Ise
Jeg bodde på FOLK FOLK Hostel, Cafe & Bar, verken særlig bra eller dårlig. Hvis du leter etter et billig alternativ, er det slett ikke dårlig.
Komme seg til Ise
Ise stasjon (Google Maps) har hyppige forbindelser både sørover til Shingu og nordover til Nagoya.
I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Nagoya slott.
Med over to millioner innbyggere er Nagoya Japans fjerde mest folkerike by etter Tokyo, Yokohama og Osaka. Dessverre ble store deler av byen, inkludert de fleste historiske bygningene, ødelagt av luftangrepene i 1945.
Hva du kan gjøre og se i Nagoya
Nagoya er ikke et spesielt turistisk reisemål, og som nettopp nevnt er det ikke mye historisk igjen å se, men byen har likevel en god del interessante attraksjoner avhengig av interessene dine.
Nagoya slott
Nagoya slott (Google Maps) er definitivt ikke blant de mest imponerende i landet, og som om ikke det var nok er hovedtårnet stengt for publikum minst til 2028 på grunn av restaureringsarbeid. Du kan likevel besøke resten av komplekset, inkludert Honmaru-palasset (Google Maps), som nylig er restaurert og er en tro gjenskapning av et seremonielt kompleks fra Japans føydale tid, kjent for de rikt dekorerte interiørene med malerier på skyvepaneler og rikelig bruk av bladgull. Inngangen koster 500 yen.

Malerier på skyvepaneler.
SCMAGLEV and Railway Park
SCMAGLEV and Railway Park (Google Maps), åpnet i 2011, er et av Japans viktigste jernbanemuseer. Utstillingen går gjennom utviklingen av høyhastighetstog i landet, med en rik samling virkelige tog: fra historiske damplokomotiver til eksperimentelle shinkansen-rekordtog, helt fram til de nyeste magnetsvevetogene (maglev). Billetten koster 1 000 yen og inkluderer en gratis audioguide (det er best å ta med egne hodetelefoner). Det finnes også Wi-Fi. Museet har kjøresimulatorer for shinkansen, mange interaktive områder laget for barn og et lite kinoanlegg som viser korte dokumentarer. Jeg syntes besøket var interessant, særlig med tanke på den svært regnfulle dagen jeg bestemte meg for å dra dit.

SCMAGLEV and Railway Park.
Toyota Commemorative Museum of Industry and Technology
Toyota Commemorative Museum of Industry and Technology (Google Maps) er et interessant museum delt i to paviljonger: en viet tekstilindustrien, som forteller om Toyotas opprinnelse, og en viet bilen. Det tilbys gratis guidede turer på engelsk klokka 14:00 for tekstilpaviljongen og klokka 15:15 for bilpaviljongen (offisielt nettsted for å sjekke tidene), med maks 20 deltakere og uten mulighet for forhåndsbestilling. Jeg syntes besøket var hyggelig; spesielt gjør den guidede turen at du setter bedre pris på det som vises. Inngangen koster 1 000 yen.
Toyota Auto Museum
Toyota Automobile Museum (Google Maps) er et annet interessant museum fra Toyota, denne gangen helt viet bilen. Inngangen koster 1 200 yen, og ved å sende en e-post på forhånd kan du booke en gratis guidet tur. Samlingen er virkelig imponerende og spenner fra de første modellene som noen gang er laget til moderne biler. Museet går gjennom bilens og bilkulturens globale historie, med omtrent 140 kjøretøyer fra Japan, USA og Europa, som illustrerer utviklingen og spredningen av motoriseringen i de ulike landene. Besøket er hyggelig også for deg som, som meg, ikke er spesielt opptatt av biler.
Til slutt har Toyota også et tredje museum, Kaikan Museum (Google Maps), der de nyeste modellene og den nye teknologien presenteres for publikum. Jeg har ikke besøkt det selv, så jeg kan ikke gi noen vurdering, men det er trolig et interessant alternativ å vurdere.

Toyota Automobile Museum.
Korankei-kløfta
Hvis du skulle besøke Nagoya om høsten, kan du vurdere en utflukt til Korankei-kløfta (Google Maps). Hele dalen er dekket av lønnetrær som i høstfargene byr på et spesielt stemningsfullt skue. Siden jeg var i Nagoya om våren, har jeg ikke besøkt den, men den er definitivt et utmerket sesongalternativ.
Inuyama
Jeg har heller ikke vært i Inuyama, men den ble anbefalt til meg av en amerikaner jeg møtte under besøket på Nagoya slott, som har bodd i Japan i mange år. Ifølge ham er den et ideelt reisemål for en dagstur med Nagoya som base. Blant de viktigste attraksjonene er Inuyama slott (Google Maps). Her finner du en interessant artikkel.
Kisodalen
Til slutt, avhengig av reiseruten din kan det gi mening å besøke Kisodalen fra Nagoya. Av flere grunner valgte jeg å ta den med som neste stopp med base i Matsumoto, så jeg kommer tilbake til den senere i guiden, men det er likevel et absolutt godt alternativ å vurdere hvis du er i Nagoya.

Kisodalen.
Overnatting i Nagoya
Jeg bodde på 9h nine hours Nagoya station, et fint, rent og moderne sted. Anbefales.
Komme seg til Nagoya
Nagoya har veldig hyppige forbindelser til Osaka, Kyoto, Nara, Ise og Shingu i sør. Hvis du kommer fra Osaka, Kyoto eller Nara og vil spare penger sammenlignet med togprisen, finnes det direktebusser som du kan booke på Willer. Nordover er det selvsagt hyppige forbindelser til Tokyo, og også her, hvis du vil spare penger, koster motorveibussene (highway bus) mindre enn toget. Nagoya har også en internasjonal flyplass med flere forbindelser til resten av landet og mer til (Google Maps). I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Sensō-ji-tempelet, Tokyo.
Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har ordnet reiseforsikring, finner du her guiden min til de beste reiseforsikringene. Hvis du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten noen ekstra kostnad.
Tokyo, Japans hovedstad og verdens mest folkerike storbyområde med over 37 millioner innbyggere, er en egen destinasjon i destinasjonen. Man kan lett tilbringe et par uker her, særlig hvis man tar med populære utflukter som Nikko, Hakone og Kamakura.
Jeg tilbrakte ti netter her og reiste videre uten å ha rukket å se alt jeg hadde planlagt. Rådet mitt er derfor det samme som for Kyoto: å prøve å se «alt» er umulig. Det er bedre å akseptere det og nyte det du rekker å få med, uten stress.
Hva du kan gjøre og se i Tokyo
For enkelhets skyld deler jeg denne delen inn i geografiske områder innenfor Tokyo, slik at du kan optimalisere forflytningene og få en mer logisk rekkefølge på det som følger. Det er selvsagt en helt personlig inndeling.

Sensō-ji-tempelet sett fra informasjonssenteret.
Nord-Tokyo
Vi snakker i grove trekk om området rundt Ueno stasjon og Asakusa stasjon. Jeg anbefaler å begynne med Ueno-parken (Google Maps), her er det flere museer som skal tilfredsstille stort sett alle smaker. Jeg var bare på Tokyo nasjonalmuseum (Google Maps), som er Japans eldste og viktigste museum, med en enorm samling kunst og gjenstander som forteller landets historie og kultur. Inngangen koster 1 000 yen, men du kan helt fint bruke minst 2–3 timer der. Personlig syntes jeg ikke det var spesielt interessant, men jeg hadde allerede vært over en måned i Japan, så av gjenstander, porselensbiter, sverd og så videre hadde jeg allerede sett en god del. Inne i parken ligger det dessuten en liten helligdom (Google Maps).
Når du er ferdig med Ueno-parken, anbefaler jeg å stikke innom Ameyoko-markedet (Google Maps) og gjerne spise lunsj her. Herfra kan du dra videre mot Asakusa. Jeg har ikke vært der, men hvis jeg skulle komme tilbake til Tokyo, ville jeg definitivt stikke innom Samurai Ninja-museet (Google Maps). Alternativt kan du gå rett til det ikoniske Sensō-ji-tempelet (Google Maps), inngangen er gratis. Jeg anbefaler på det sterkeste å gå inn også i det nærliggende Asakusa turist- og kulturinformasjonssenter (Google Maps). Også her er inngangen gratis, og fra øverste etasje har du helt nydelig utsikt både over tempelet, som er spesielt stemningsfullt om kvelden når det er opplyst, og over Tokyo Skytree (Google Maps).
Sistnevnte kan definitivt være et alternativ for å nyte panoramautsikt over Tokyo om kvelden, men det finnes minst et par helt gratis alternativer som er nevnt senere i guiden. Jeg anbefaler å avslutte dagen i Akihabara (Google Maps), symbolbydelen for otaku-kulturen og elektronikk i Tokyo, kjent for teknologibutikker, anime, manga, videospill og de særpregede maid-kafeene. I løpet av dagen, avhengig av hva du velger å besøke eller ikke (kanskje du ikke har noen interesse for museer), kan du ta en tur til Koishikawa Korakuen-hagene (Google Maps), en av Tokyos mange typiske hager, inngangen koster bare 300 yen. Ikke langt unna hagene ligger også Bunkyo City Office (Google Maps), som har en helt gratis utsiktsplattform i 25. etasje. Stengt i helgene.

Akihabara.
Sentrale Tokyo
Vi snakker om området rundt Tokyo sentralstasjon. Her ville mange anbefale å begynne dagen med å besøke det beryktede Tsukiji-fiskemarkedet (Google Maps), der mange restauranter åpner klokka 5:00 om morgenen og serverer helt fersk fisk. Jeg oppfordrer deg til å stikke innom, men personlig syntes jeg det var ekstremt folksomt, turistete og dyrt. Jeg likte derimot Hamarikyu-hagene (Google Maps) veldig godt, som ikke ligger langt unna, særlig kontrasten til skyskraperne ved siden av, inngangen koster 300 yen. Herfra kan du gå langs Chuo-dori Avenue (Google Maps), som i helgene også er stengt for trafikk, i retning Tokyo International Forum (Google Maps). Selv uten å regne med funksjonen som lokale for utstillinger, konserter og konferanser er bygningen definitivt verdt å se. Inngangen er gratis, og arkitekturen er moderne, laget av glass, stål og store rom som skaper et lyst og futuristisk miljø.

Tsukiji-fiskemarkedet.
Et annet mulig kort stopp er Sukiyabashi Crossing (Google Maps), et fotgjengerkryss som er nesten like fullt av folk som det i Shibuya, men mindre populært. Den beste utsikten har du fra kjøpesenteret GinzaNovo (Google Maps), i sjette etasje er det en lounge med rimelig god utsikt. Alternativt kan du gå opp på takterrassen, der de med rette ber om at du kjøper noe. Herfra går du videre mot Keiserpalasset (Google Maps), der du først og fremst kan besøke De ytre hagene (Google Maps), som er hoveddelen åpen for publikum. Jeg har ikke gjort det, så jeg snakker ikke ut fra egen erfaring, men hvis du booker på forhånd, kan du også delta på en guidet tur som går inn i noen indre deler av komplekset, men ikke i selve palassbygningen, som alltid er stengt. Her finner du det offisielle nettstedet. Når du er ferdig med keiserpalasset, anbefaler jeg å stikke innom Hie-helligdommen (Google Maps), der det er en fin trapp full av torii-porter i Fushimi Inari Taisha-stil, om enn i en klart mindre skala.

Sukiyabashi Crossing.
Vest-Tokyo
Vi snakker om området rundt Shinjuku og Shibuya stasjon. Jeg anbefaler å begynne i Shibuya, men du kan helt fint følge ruten motsatt vei hvis du heller vil besøke det om kvelden. Shibuya er en av Tokyos mest ikoniske bydeler, berømt for det folksomme fotgjengerkrysset, den ungdommelige energien, neonlysene og det livlige nattlivet. Hvis du vil se det berømte fotgjengerkrysset (Google Maps) ovenfra, er to helt gratis alternativer korridoren som forbinder Shibuya stasjon (Google Maps) med Shibuya Mark City (Google Maps) og kjøpesenteret Shibuya Hikarie (Google Maps), som i 11. etasje har en gratis utsiktsplattform (Google Maps). Hvis den skulle være veldig full av folk, kan du gå ned en etasje, utsikten er nesten identisk, men med mye færre folk. Hvis du ikke har noe imot å bruke 1 800 yen, finnes det en takbar bokstavelig talt over fotgjengerkrysset som med inngangen også inkluderer en drink (Google Maps) (offisielt nettsted), et annet alternativ er Starbucks på andre siden av gata (Google Maps).

Shibuya Crossing.
Etter at du har nytt atmosfæren i Shibuya en stund, anbefaler jeg å gå i retning Meiji Jingu-helligdommen (Google Maps). Hvis du har lyst, kan du underveis ta et stopp på kjøpesenteret Tokyu Plaza Omotesando (Google Maps): her finner du de berømte rulletrappene dekket av speil og en hyggelig takhage. Tilbake til helligdommen: inngangen er gratis, men hvis du vil besøke den tilhørende parken, må du betale 500 yen. Jeg gikk ikke inn i parken, men jeg tror det er den klassiske hagen i japansk stil. Jeg var derimot i den nærliggende Shinjuku Gyoen National Garden (Google Maps), også her koster inngangen 500 yen, det er en klassisk japansk hage og et drivhus med tropiske planter, verken særlig bra eller dårlig etter min mening.

Tokyo Metropolitan Government Building.
Gå deretter videre mot Tokyo Metropolitan Government Building (Google Maps), som bare er åpen fra mandag til fredag til klokka 18:45, så planlegg deretter. Her er det en helt gratis utsiktsplattform i 45. etasje som byr på nydelig utsikt over byen og også Fujifjellet i det fjerne hvis været tillater det. Når du er ferdig med besøket, kan du stoppe på plassen foran bygningen for å se en kortfilm som vises på fasaden. Showet heter Tokyo Night & Light, er helt gratis og bokstavelig talt verdensrekord (derfor anbefaler jeg å dra til Shibuya om morgenen og Shinjuku om kvelden). Dette er det offisielle nettstedet med programmet for forestillingene. For å avslutte dagen anbefaler jeg å spasere i smugene i Omoide Yokocho (Google Maps), kjent for de små izakayaene og yakitori-bodene som gir en retro og autentisk atmosfære fra etterkrigstidens Tokyo.

Utsikt fra Tokyo Metropolitan Government Building.
Sør-Tokyo
Jeg anbefaler å begynne dagen med det ikoniske teamLab Planets (Google Maps), et immersivt museum for digital kunst der man går barføtt mellom interaktive installasjoner av lys, vann og speil. Inngangen er ikke billig, men personlig tror jeg det er verdt det. Jeg anbefaler å booke den første tidsluka om morgenen for å unngå folkemengdene så godt det lar seg gjøre. Når du er ferdig med besøket, kan du stikke innom Fujis hovedkvarter (Google Maps), selve bygningen er veldig interessant, og for 800 yen kan du komme inn på observasjonsplattformen inne i den gigantiske kulen, der du har fantastisk utsikt over byen på den andre siden av bukta. Alternativt kan du bare gå langs sjøfronten, der det er en helt gratis plattform (Google Maps).

TeamLab Planets.
Herfra kan du, hvis du er interessert, besøke Sengakuji-tempelet (Google Maps), som huser gravene til de legendariske 47 ronin (Google Maps) og et lite museum. Hvis du ikke kjenner historien, ta en titt på denne videoen (på engelsk). 300 yen for gravene og ytterligere 500 yen for museet. Alternativt kan du gå rett til Zojo-ji-tempelet (Google Maps), inngangen er helt gratis, og på baksiden er det også et interessant mausoleum (Google Maps), et fint tempel og en fin kontrast med Tokyo Tower (Google Maps) i bakgrunnen. Sistnevnte er med sine 333 meter 3 meter høyere enn forbildet, Eiffeltårnet. Som et symbol på Japans gjenreisning etter krigen som en stor økonomisk makt var Tokyo Tower landets høyeste konstruksjon fra den ble fullført i 1958 til 2012, da den ble overgått av Tokyo Skytree. Jeg har ikke vært på toppen, men det er selvsagt et alternativ, det koster 1 500 yen. Det ikoniske bildet med trappene kan tas på dette punktet (Google Maps), det er i bunn og grunn innkjøringen til den underjordiske parkeringen.

Zojo-ji-tempelet.
Andre steder i Tokyo
Her lister jeg opp noen reisemål som er litt mer upraktiske å komme til, kombinert med andre attraksjoner i byen eller rett og slett nisjepregede og ikke relevante for de fleste reisende.
Ghibli Museum (Google Maps) er et must for fans av filmene til Studio Ghibli, mens det kan være mindre interessant for dem som ikke kjenner verkene deres. Museet byr på en immersiv opplevelse, med utstillinger og scenografi inspirert av studioets filmer. Billettene legges ut for salg den 10. i måneden før besøksmåneden (for eksempel kommer de for mai ut 10. april) og blir utsolgt i løpet av få minutter. Jeg ga opp, men søsteren min og mannen hennes klarte å booke dem ved å logge på midt på natten med tre forskjellige enheter. Kort sagt, hvis du er interessert, er det helt avgjørende å organisere seg i god tid.

Kiyosumi-hagene.
Kiyosumi-hagene (Google Maps) ligger nær sentrum, men «langt unna» de andre viktigste turistattraksjonene. For å være helt tydelig: ikke noe du må få med deg, klassiske hager i japansk stil, men hvis du er i nærheten, anbefaler jeg dem. Jeg var der for å fordrive tiden mens jeg ventet på skumringen, fordi det ikke langt unna ligger Eitai-broen (Google Maps), der du kan ta det ikoniske bildet med lysstripene fra båtene og skyskraperne i bakgrunnen, som du ser her under.
Ashikaga Flower Park (Google Maps) ligger et par timer utenfor byen. Jeg har ikke vært der, men det er en blomsterpark som er særlig kjent for de spektakulære blåregnene med tunneler og opplyste trær som skaper svært scenografiske omgivelser, særlig om våren og under kveldsbelysningen.
NB! Stedene som følger er alle utflukter utenfor byen: hvis mulig, planlegg dem på hverdager for å unngå helgeutfarten fra Tokyo.

Tokyo International Forum.
Nikko
Nikko er uten tvil en av de mest populære utfluktene, en historisk fjellby nord for Tokyo, kjent for helligdommene og templene sine, som er UNESCO-verdensarv, og omgitt av mye natur, blant annet fossefall, skoger og Chuzenji-sjøen. Hvis du bestemmer deg for å besøke den som dagstur, anbefaler jeg å ta Limited Express, som kommer fram til Tōbu-nikkō stasjon (Google Maps) på omtrent to timer. Jeg gikk på i Asakusa (Google Maps). Fra stasjonen kan du helt fint gå videre til fots mot de ulike templene. Jeg gikk også inn i Shōyō-en-hagen (Google Maps), en klassisk hage i japansk stil, trolig finere om høsten. Avhengig av hva du velger å besøke, er det verdt å vurdere kombibilletten som også inkluderer Rinnōji-tempelet (Google Maps), Taiyuin-tempelet (Google Maps) og museet (Google Maps) for 1 000 yen.

Nikko Futarasan.
Nikkō Tōshōgū-helligdommen (Google Maps) er generelt områdets mest kjente attraksjon. Det er trolig det rikeste og mest dekorerte shintokomplekset i Japan, bygget som mausoleum for Tokugawa Ieyasu, shogunen som forente landet. Jeg gikk ikke engang inn fordi det var Golden Week og det var en uendelig lang kø ved inngangen, og jeg tilbrakte dagen med en venn som var opptatt av budsjettet (inngangen koster 1 600 yen), så vi bestemte oss for å besøke Nikko Futarasan-helligdommen (Google Maps) like i nærheten, inngangen koster 300 yen, ikke noe spesielt, ærlig talt. Etterpå gikk vi ned til Kanmangafuchi (Google Maps), der det langs elven står noen virkelig pittoreske statuer dekket av mose.

Kanmangafuchi.
Derfra var tanken å ta bussen til Kegon-fossen (Google Maps), men det var en uendelig lang kø for å ta bussen og bilene kjørte i gangfart langs hovedveien (Golden Week!!), så vi foretrakk å unngå det og gikk i stedet mot Choji-fossen (Google Maps) og Kirifuri-fossen (Google Maps), ikke akkurat de mest imponerende fossene jeg noen gang har sett, men i hvert fall var det praktisk talt ingen der. En vanlig dag tror jeg det er verdt å dra til hovedfossen, og hvis du blir et par dager, kan du vurdere å bestige Nantai-fjellet (Google Maps) (All Trails) for spektakulær utsikt over Chuzenji-sjøen.
Kamakura
Bare en time med tog fra Tokyo ligger Kamakura, som i en kort periode var Japans hovedstad fra 1185 til 1333, før makten gikk tilbake til Kyoto. Gjennom århundrene har den utviklet seg til et av Japans viktigste åndelige sentre og er et pilegrimsmål. Når du kommer fra Tokyo, anbefaler jeg å gå av på Kita-Kamakura stasjon (Google Maps) og gå til fots denne korte, veldig hyggelige «stien» som du finner på AllTrails. Langs ruten ligger en rekke templer og helligdommer: Jōchi-ji (Google Maps), Kuzuharaoka (Google Maps), Zeniarai Benten (Google Maps), Sasuke Inari (Google Maps) og til slutt den store Buddha-statuen i Kamakura (Google Maps) ved Kotoku-in-tempelet. Her tar de 300 yen for å komme inn.

Den store Buddha-statuen i Kamakura.
Hvis du ikke har fått nok av templer og helligdommer, ligger Hase-dera (Google Maps) ikke langt unna, veldig fint med mange bygninger på flere nivåer. Til slutt er det Tsurugaoka Hachiman-gu-helligdommen (Google Maps). Hvis du ikke har lyst til å gå den korte stien nevnt tidligere, anbefaler jeg å begynne besøket i Kamakura akkurat her ved å gå av på hovedstasjonen (Google Maps) og så gjerne gå og se den store Buddha-statuen. Uansett er inngangen her helt gratis, men det er et lite kunstmuseum med billett inne i komplekset (Google Maps). Jeg gikk ikke inn, så jeg uttaler meg ikke. Til slutt kan man på stranden i Kamakura (Google Maps) også surfe, eller du kan bare stoppe for å bade, avhengig av sesongen.

Stranden i Kamakura.
Hakone
Hakone, mindre enn hundre kilometer fra Tokyo, er et annet populært mål for en utflukt utenfor byen. Det er særlig kjent for de varme kildene og utsikten over det nærliggende Fujifjellet via Ashinoko-sjøen. Jeg besøkte Hakone under Golden Week etter å ha tilbrakt formiddagen i Kamakura. Mellom sen avgang, forsinkede busser og kø på veien tilbrakte jeg noe sånt som to timer i Hakone, så jeg fikk ikke gjort noe særlig. Med det sagt, hvis du kommer fra Tokyo, ta det første toget til Odawara stasjon (Google Maps), herfra går alle bussene til Hakone. Hvis du bare vil utforske området rundt sjøen, ta en buss til dette stoppet (Google Maps). På den andre siden av veien ligger Narukawa kunstmuseum (Google Maps), ikke akkurat min type museum, så jeg gikk ikke inn, men mange anbefaler det, særlig på grunn av utsikten over sjøen fra kafeen inne i museet.

Fuji sett fra Hakone.
Hvis du vil, ligger det ikke langt unna en helt gratis park som byr på fin utsikt over sjøen og Fuji hvis været tillater det (Google Maps). Jeg gikk bare til den ikoniske torii-porten på den andre siden av sjøen (Google Maps) og den nærliggende helligdommen (Google Maps), gikk tilbake, så på solnedgangen og tok så bussen til Odawara stasjon. Hvis du kommer til Hakone på formiddagen eller gjerne bestemmer deg for å overnatte der, kan du vurdere å besøke Hakone-friluftsmuseet (Google Maps), stikke innom badeanleggene (her finner du en liste over de ulike stedene) eller gjerne gå opp til toppen av Komagatake-fjellet (Google Maps) med den naturskjønne gondolbanen (Google Maps). Hvis du vil, kan du også gå opp til fots (All Trails). Hvis du har tenkt å ta gondolbanen eller uansett bli minst et par dager i Hakone, ta en titt på Hakone Freepass, som blant mye annet også inkluderer rabatt på toget fra Shinjuku til Hakone.
Yokohama
For å avslutte denne lange delen om Tokyo og omegn kan du vurdere et besøk i Yokohama. Byen var en gang en rolig fiskerlandsby, og ble åpnet for utenrikshandel i 1859, etter at Japans isolasjon tok slutt, og ble raskt en av de viktigste inngangsportene til internasjonal handel, særlig i Meiji-perioden. Jeg har ikke besøkt den selv, men denne historien har etterlatt seg interessant arkitektur fra tiden, ved siden av de moderne bygningene som i dag preger sjøfronten, i tillegg til Japans største og mest kjente Chinatown (Google Maps).

Tokyo Tower.
Overnatting i Tokyo
Jeg tilbrakte nesten en uke på Hotel Plus Hostel TOKYO ASAKUSA 1, veldig godt forhold mellom pris og kvalitet og utmerket beliggenhet et steinkast fra Asakusa stasjon, badstue og tradisjonelle bad er prikken over i-en. Jeg tilbrakte også noen netter på Hotel Tomariya Ueno, verken særlig bra eller dårlig, et steinkast fra Ueno stasjon.
Komme seg til Tokyo
Tokyo har masse direkteforbindelser til resten av landet, med shinkansen kommer du på bare 5 timer til Fukuoka i sør og Hakodate i nord! Det finnes selvsagt også masse bussforbindelser og landets to travleste flyplasser, Narita (Google Maps), som ligger omtrent en time utenfor byen, og Haneda (Google Maps), mye nærmere sentrum, men som først og fremst har innenlandstrafikk. Hvis du av en eller annen grunn må overnatte i nærheten av flyplassen, er Toyoko Inn Narita Airport Shinkan fint og ikke altfor dyrt, med hyppige shuttlebusser til og fra flyplassen. I delen «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Hie-helligdommen.
Regionen med de fem sjøene ligger ved foten av Fuji-fjellet og består av fem innsjøer. Den er kjent for de spektakulære utsiktene over vulkanen og for aktivitetene utendørs.
Hva du kan gjøre og se i regionen med de fem sjøene
La oss begynne med å si at jeg tilbrakte seks netter i området og så Fuji sjelden, så hvis du har tenkt å overnatte her én natt, må du regne med at været kanskje ikke spiller på lag. Nok om det. Avhengig av interessene dine finnes det masse aktiviteter og mulige reisemål rundt de fem sjøene. Alt etter hva du bestemmer deg for å gjøre, kan det være lurt å kjøpe et pass for én eller to dager som gir ubegrenset kjøring med de lokale bussene. Du finner all nødvendig informasjon på denne siden.

Fuji-fjellet.
Ashiwada-fjellet og utsiktspunktet Sankodai
Denne turen kan du enkelt starte fra Kawaguchiko og fortsette til fots. Langs ruten finnes mange utsiktspunkter, som toppen av Ashiwada-fjellet (Google Maps) og utsiktspunktet Sankodai (Google Maps) med flott utsikt over Fuji-fjellet, Kawaguchi-sjøen og Saiko-sjøen. Det er en rute på under 10 km med omtrent 500 meter høydeforskjell, så den passer for mange. Stien er godt vedlikeholdt og lett å følge. GPS-sporet finner du på denne siden (All Trails). For meg ble det en virkelig fin formiddag: jeg møtte bare en gruppe studenter. Hvis du er ute etter ro og fin utsikt over Fuji-fjellet, er det et utmerket valg, hvis været tillater det.

Narusawa Ice Cave.
Narusawa Ice Cave, Fugaku Wind Cave, Aokigahara-skogen og Fuji Yurari Hot Spring
Ved enden av stien jeg nettopp beskrev, stort sett på den andre siden av veien, ligger Narusawa Ice Cave (Google Maps). Inngangen koster bare 300 yen, men etter min mening er det helt til dritt. Den delen du får se, er virkelig liten, det er noen isblokker og ikke noe mer. Så skuffende at jeg i stedet for å besøke den nærliggende Fugaku Wind Cave (Google Maps), som har lignende anmeldelser, tok den første bussen tilbake til Kawaguchiko. Når det er sagt, kan et mer interessant alternativ være å besøke Aokigahara-skogen (Google Maps), også kjent som selvmordsskogen, berømt for det stemningsfulle landskapet med røtter, mose og stillhet. Jeg har ikke vært der, men en venn sa at det ikke er så verst. Et annet alternativ kan være Fuji Yurari Hot Spring (Google Maps). Det var varmt den dagen jeg besøkte området, så det virket ikke som noen god idé, men en kald dag eller kanskje bare om kvelden kan du stikke innom her før du reiser tilbake til Kawaguchiko.

Chureito-pagoden.
Chureito-pagoden
Chureito-pagoden (Google Maps) er kanskje et av de aller mest ikoniske stedene i Japan, i hvert fall blant fotointeresserte. For meg var det en av de mest minneverdige utsiktene fra alle reisene mine. Jeg anbefaler på det sterkeste å komme hit ved soloppgang for å unngå folkemengdene. Dessverre er den eneste muligheten en taxi hvis du ikke bor nær nok til å gå, fordi kollektivtransporten begynner å gå for sent. Når det er sagt, er det slett ingen tragedie å ikke komme ved soloppgang, og selv om det er mer folk, er solnedgang fortsatt et utmerket alternativ. Den nærmeste stasjonen er Shimoyoshida Station (Google Maps), og derfra tar det omtrent 10 minutter å gå opp til pagoden.
Fujiyoshida Street
Fujiyoshida Street (Google Maps) er den berømte gaten som ligger perfekt på linje med Fuji-fjellet i bakgrunnen. Det er et veldig populært sted å ta bilder, særlig med et zoomobjektiv for å få den klassiske effekten av komprimert perspektiv. Når det er sagt, er det tross alt en trafikkert gate: unngå uforsiktig oppførsel bare for å få et bilde. Ikke stå midt i kjørebanen, og følg lokale anvisninger. Det er ikke uten grunn at det står skilt som ber turister om ikke å stoppe på veien. Hvis du bestemmer deg for å besøke Chureito-pagoden ved soloppgang, er rådet mitt å dra hit rett etterpå, når lyset fortsatt er gunstig og trafikken er begrenset.

Fujiyoshida Street.
Mitsutoge-fjellet
Mitsutoge-fjellet (Google Maps) har et av de beste utsiktspunktene mot Fuji-fjellet. Med omtrent 1 200 meter høydeforskjell er det en mer krevende tur enn den jeg beskrev tidligere, men likevel noe mange kan klare. Jeg anbefaler å følge denne ruten (All Trails) med start fra Mitsutōge stasjon (Google Maps). Rett under toppen ligger det til og med en hytte (Google Maps) der du om du vil kan overnatte, men du kan i hvert fall spise eller drikke noe etter oppstigningen. En interessant variant av stien som er beskrevet på All Trails, kan være å gå ned mot Chureito-pagoden til solnedgangen og bytte sti på dette punktet (Google Maps). For deg som ikke vil anstrenge deg for mye, kan et annet alternativ være å gå ruten motsatt vei og spare litt høydemeter ved å ta Mt. Fuji Panorama Ropeway (Google Maps). Nær endestasjonen finnes også den ikoniske huska (Google Maps). Derfra kan du gå videre til stien som fører til Chureito-pagoden, eller kanskje stoppe tidligere og gå tilbake samme sti. I praksis kan du, avhengig av hvor mye du har lyst til å gå, lage din egen skreddersydde rute.
Kawaguchiko-sjøen, Saiko-sjøen og landsbyen Saiko Iyashi-no-Sato Nemba
Oishi park (Google Maps) ved bredden av Kawaguchiko-sjøen er et populært sted, særlig om våren når det er masse blomster. Når det er sagt, byr hele nordbredden av sjøen på utmerket utsikt mot Fuji-fjellet, særlig ved solnedgang. Jeg tok bussen dit, men du kan også leie en sykkel og sykle hele runden rundt sjøen. I så fall kan de mest ivrige sykle helt til Saiko-sjøen, der landsbyen Saiko Iyashi-no-Sato Nemba (Google Maps) ligger, en rekonstruksjon av en tradisjonell japansk landsby. Jeg har ikke vært der, men den skal visstnok ligne på Oshino Hakkai, som jeg skriver om lenger ned.

Nordbredden av Kawaguchiko-sjøen.
Fuji-fjellet
Selvfølgelig er det også mulig å gå opp på toppen av Fuji-fjellet, Japans høyeste fjell. Det har jeg dessverre ikke hatt mulighet til, fordi det i mai fortsatt er for tidlig til å regne det som en vanlig fottur: snø og is utgjør fortsatt en betydelig risiko. Den offisielle sesongen går nemlig fra juli til omtrent midten av september. Den mest populære stien er Yoshida, som på grunn av det store antallet besøkende i dag har en begrensning på tillatelser og derfor må bookes i god tid. Det finnes likevel også andre stier med mindre folk, uten noe egentlig tak på antall inngangstillatelser, men som likevel krever registrering og betaling av en inngangsavgift. For mer informasjon henviser jeg til det offisielle nettstedet.
Fuji Motosuko Resort
Hvis du har sett bilder av blomstrende marker med Fuji-fjellet i bakgrunnen, er Fuji Motosuko Resort (Google Maps) med stor sannsynlighet stedet det dreier seg om. Her holdes Fuji Shibazakura Festival, et vårarrangement ved foten av Fuji-fjellet der store flater med blomster danner et fargerikt teppe fra rosa til lilla, vanligvis mellom april og mai. Jeg har ikke vært der, både fordi blomstringen allerede hadde passert toppen, og fordi det er litt tungvint å komme seg dit uten bil. Det finnes likevel en skyttelbuss fra Kawaguchiko, men billetten koster omtrent 2 400 yen. Hvis du er interessert, kan du booke både bussen og inngangen på det offisielle nettstedet.
Oshino Hakkai
Oshino Hakkai (Google Maps) er et populært turistmål som består av 8 små dammer med kildevann fra Fuji-fjellet, mellom Kawaguchiko-sjøen og Yamanakako-sjøen. Her finner du en rekonstruksjon av en tradisjonell japansk landsby med Fuji-fjellet bak. Selv om stedet er helt fotogent, syntes jeg det var veldig turistete og relativt folksomt, selv om jeg var der tidlig om morgenen. Jeg tør ikke tenke på hvordan det er i løpet av dagen. For min del tror jeg det finnes bedre ting å gjøre. Hvis du bestemmer deg for å dra dit, anbefaler jeg å kombinere besøket med helligdommen Kitaguchi Hongu Fuji Sengen (Google Maps), som ligger på veien.

Oshino Hakkai.
Motosu-sjøen og Shōji-sjøen
Av de fem sjøene er disse to klart de mest tungvinte å besøke med offentlig transport. Personlig ga jeg opp, men hvis du er mer bestemt enn meg, finnes det ved Motosu-sjøen et virkelig spesielt utsiktspunkt, nemlig vinkelen som ble brukt til bildet som sto trykt på de gamle tusen-yen-sedlene (Google Maps), mens det ved Shōji-sjøen er denne utsiktsplattformen (Google Maps) som du kommer til ved enden av denne stien (All Trails).
Overnatting i regionen med de fem sjøene
Selv om regionen med de fem sjøene er veldig stor, bruker de fleste reisende enten Fujiyoshida eller Kawaguchiko som base. Særlig hvis du har tenkt å bruke kollektivtransport, er disse to alternativene de som gir «mest mening». Jeg overnattet noen netter på Mt Fuji Hostel Michael’s, et bra hostel, litt trange rom, men alt i alt veldig bra forhold mellom kvalitet og pris og en uslåelig beliggenhet for alle som vil se soloppgangen fra Chureito-pagoden. Deretter overnattet jeg et par netter på K’s House MtFuji, en mer sentral beliggenhet et steinkast fra sjøen, fine og romslige fellesområder, objektivt sett et mer komfortabelt sted.
Komme seg til regionen med de fem sjøene
Selv om det teknisk sett er mulig å komme seg dit med tog fra Tokyo, koster bussen ikke bare mindre, den er også raskere. Du kan booke highway-bussen på dette nettstedet. Det er linjen Tokyo – Yamanashi. Avhengig av hvor du bestemmer deg for å bo, bør de to ankomststasjonene for de fleste være Kawaguchiko Station (Google Maps) eller Fujisan Station (Google Maps), men det finnes også andre stopp, og i lenken finner du hele listen. Særlig i høysesongen anbefaler jeg å booke bussen minst noen dager i forveien. Alternativt kan du ta toget fra Tokyo station eller Shinjuku station i retning Otsuki station (Google Maps). Derfra er det forbindelser videre til Mt.Fuji station (Google Maps) og Kawaguchiko Station (Google Maps). Til slutt, avhengig av reiseruten din, kan du vurdere nattbussen som knytter regionen med de fem sjøene til Osaka og Kyoto. Det er bare én avgang om dagen, så det anbefales å booke i forveien, dette er det offisielle nettstedet. I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Tokyo.
Yatsugatake-fjellene er en fjellkjede mellom Nagano og Yamanashi, populær for panoramaturene, de relativt lett tilgjengelige toppene og alpelandskapene som minner om de europeiske Alpene. Da jeg var der, lå det imidlertid fortsatt mye snø i høyden, så jeg valgte å reise videre mot Matsumoto. Jeg hadde særlig fått anbefalt bestigningen av Akadake-fjellet (Google Maps), både av en venn og av en lokal fyr jeg møtte langs Kumano Kodo. Den siste strekningen er imidlertid ganske teknisk, med kjettinger og eksponerte partier: i begynnelsen av mai, med snø og is fortsatt til stede, valgte jeg å la være. Den mest populære ruten ser ut til å være den som også går innom toppen av Yokodake-fjellet og Iodake-fjellet, slik det er beskrevet på denne siden (All Trails). Du kan også overnatte på Yatsugatake Honzawa Hot Spring (Google Maps), som på 2 150 meters høyde er de høyest beliggende naturlige varme kildene i Japan.
Komme seg til Yatsugatake-fjellene
Med offentlig transport er knutepunktet Chino stasjon (Google Maps). Derfra går det direkte busser til parkeringsplassen der stien jeg beskrev tidligere, begynner (Google Maps).

Nakasendō-veien.
Matsumoto er en historisk by kjent for det vakre svarte slottet, et av de best bevarte i Japan, og for den rolige atmosfæren med utsikt over de japanske Alpene.
Hva du kan gjøre og se i Matsumoto
Som nevnt er attraksjon nummer én i selve Matsumoto slottet (Google Maps), og det går gratis omvisninger i slottet fra 10:00 til 15:00. De vil absolutt ikke ha penger, det står uttrykkelig at de ikke tar imot driks. Jeg nøyde meg med å gå rundt slottet utvendig, siden jeg bokstavelig talt hadde minuttene tellet, men det kan definitivt være en fin måte å fordrive et par timer på. En annen attraksjon som ikke ligger langt unna og som ofte anbefales, er helligdommen Yōhashira-jinja (Google Maps). Når det er sagt, fungerer byen også som en utmerket base for å utforske både de japanske Alpene (Kamikōchi) og Kiso-dalen.

Matsumoto slott.
Kiso-dalen var et av mine favorittmål i Japan. Det er en historisk dal som krysses av den eldgamle Nakasendō-veien, kjent for de perfekt bevarte postlandsbyene som gjenskaper stemningen fra Japan i Edo-perioden. Jeg besøkte den som dagstur fra Matsumoto, men om du vil, er det også mulig å overnatte. Som nevnt tidligere i guiden kan du også komme deg til Kiso-dalen fra Nagoya, og avhengig av reiseruten kan dette være den mest praktiske løsningen logistikkmessig, særlig hvis du etterpå må tilbake til Tokyo for returflyet.

Magome.
Hva du kan gjøre og se i Kiso-dalen
Hvis du drar fra Matsumoto og besøker Kiso-dalen som dagstur, anbefaler jeg å organisere det slik: ta det første ledige toget til Nagiso stasjon (Google Maps). I skrivende stund er det toget klokken 7:42 med ankomst 10:02. Busstasjonen (Google Maps) ligger bokstavelig talt ved siden av jernbanestasjonen, og derfra går en minibuss til Magome klokken 10:10 (Google Maps). NB! Verken på Nagiso stasjon eller på minibussen kan du betale med IC-kort, så sørg for å ha nok kontanter med deg.
Når du kommer til Magome, anbefaler jeg å gå til Tsumago og følge ruten som er beskrevet på denne siden (All Trails), en del av den eldgamle Nakasendō-veien. Jeg spiste lunsj på denne restauranten som ligger omtrent halvveis (Google Maps), og derfra går stien ned til landsbyen Tsumago Juku (Google Maps), som av mange regnes som den best bevarte i dalen. Derfra gikk jeg videre til fots til Nagiso stasjon (alternativt kan du ta en buss), og så tok jeg det første toget til Narai (Google Maps), en annen postlandsby i Kiso-dalen.
Jeg kom sent på ettermiddagen, da gatene var nesten tomme: atmosfæren var ekstremt stemningsfull, og besøket er absolutt verdt det. Hvis du vil, kan du spise middag her, men det er helt avgjørende å sjekke togtidene tilbake til Matsumoto på forhånd. Generelt kan du tilpasse reiseruten svært fleksibelt: for eksempel hoppe over Narai eller ta bussen fra Magome til Tsumago i stedet for å gå stien. Et annet alternativ er å overnatte i dalen og reise tilbake til Matsumoto dagen etter. Kort sagt kan du i Kiso-dalen sette sammen den reiseruten du foretrekker: den jeg fulgte, er rett og slett et godt kompromiss mellom tid og variasjon.

Narai.
Kamikōchi er en spektakulær dal i de japanske Alpene, et av landets beste reisemål for dem som elsker trekking omgitt av fjell og uberørt natur. Som nevnt vil jeg behandle Kamikōchi som et reisemål du besøker med Matsumoto som base. Det finnes imidlertid også andre alternativer: du kan overnatte rett i Kamikōchi eller stoppe i den nærliggende landsbyen Okuhida Onsengo Hirayu, kjent for de varme kildene sine. Logistikkmessig kan denne andre løsningen være spesielt fornuftig hvis du har tenkt å fortsette reisen mot Takayama.
Ut fra min research er de billigste alternativene i Kamikōchi Nishi-Itoya Mountain Lodge (Offisielt nettsted) og Konashidaira Campground (offisielt nettsted), der du om du vil også kan campe, og teltplassene koster bare 1 500 JPY. De fleste overnattingsstedene finnes ikke på sider som booking.com, så jeg anbefaler deg å se på det offisielle nettstedet til Kamikōchi. I Okuhida Onsengo Hirayu fikk jeg anbefalt Hirayu no Mori av en venn (Google Maps) (offisielt nettsted).

Kamikōchi.
Hva du kan gjøre og se i Kamikōchi
La oss begynne med å si at på grunn av snøen er adgangen til dalen normalt stengt fra 15. november til 16. april, og noen stier forblir offisielt stengt enda lenger. Jeg var der 10. mai, og over 2 300 meter var det fortsatt masse snø. Med det sagt finnes det så mange mulige turer at jeg i stedet for å liste opp alle henviser deg til klassikeren All Trails, det offisielle nettstedet eller dette nettstedet, der du finner masse forslag, fra korte turer uten stor høydeforskjell nede i dalbunnen til fjell du kan ta som dagstur og flerdagers trekkingturer med overnatting på hytter.
Personlig klarte jeg å gå opp til toppen av Chogatake-fjellet som dagstur (Google Maps), etter denne rundturen (All Trails), i tillegg til strekningen fra bussparkeringen og inn til stien. Toppen regnes som et av de beste utsiktspunktene mot de nordlige japanske Alpene. Snøen bremset meg definitivt, men jeg stoppet praktisk talt aldri: jeg brukte omtrent fire timer fra jeg gikk av bussen til jeg var framme ved hytta på toppen. På tilbaketuren måtte jeg nesten løpe for å rekke den siste bussen klokken 17:30. Generelt er det helt klart mulig å gjøre det som dagstur, men for mange kan det bli et for ambisiøst program. En mer tilgjengelig løsning er å fordele det på to dager og overnatte på hytte (Google Maps). Hvis du er ute etter et veldig enkelt alternativ nede i dalbunnen, kan du ta denne runden (All Trails). For øvrig henviser jeg til nettstedene som er nevnt tidligere.

Chogatake-fjellet.
Komme seg til Kamikōchi
Grovt sett er det to alternativer fra Matsumoto: tog fra Matsumoto til Shinshimashima Station (Google Maps). På denne linjen kan du ikke bruke IC-kort, og billetten må kjøpes i billettautomatene på Matsumoto stasjon. Fra Shinshimashima Station går det deretter direkte busser til Kamikōchi. Alternativet er den direkte bussen Matsumoto – Kamikōchi, som må bookes online på det offisielle nettstedet. Som nevnt tidligere: hvis du fortsetter reisen mot Takayama, vil optimalisere forflytningene og dessuten spare litt penger, kan du dra til Kamikōchi med all bagasjen din, la det du trenger stå i skapene ved besøkssenteret, gå trekkingturen din og så ta den direkte bussen til Takayama på slutten av dagen, eller kanskje til Okuhida Onsengo. Uansett finner du all nødvendig informasjon på det offisielle nettstedet til Kamikōchi.
Overnatting i Matsumoto
Jeg overnattet på Minka House, verken verst eller best, med fin beliggenhet ikke langt unna verken togstasjonen eller slottet.
Komme seg til Matsumoto
Kommer du fra regionen med de fem sjøene, kan du ta bussen fra Kawaguchiko stasjon (Google Maps) til Kofu togstasjon (Google Maps), og derfra går det direkte tog til Matsumoto stasjon (Google Maps). I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

De nordlige japanske Alpene.
Takayama har en tradisjonell sjarm som er sjelden blant japanske byer, særlig i den perfekt bevarte gamlebyen. Det er et svært populært reisemål for dem som vil legge til en mer landlig del i reiseruten sin i det sentrale Japan. Byen er spesielt livlig under Takayama Matsuri, som regnes som en av Japans mest spektakulære festivaler, kjent for de fint utskårne dekorerte vognene (yatai) og de tradisjonelle opptogene. Hvis du besøker byen på et annet tidspunkt, er Matsuri no Mori Museum (Google Maps), som er helt viet festivalen, et godt alternativ.

Takayama.
Hva du kan gjøre og se i Takayama
Takayama er ganske kompakt. Jeg brukte én dag her og syntes det var mer enn nok. I tillegg til å gå en tur i gamlebyen (Google Maps) anbefaler jeg å stikke innom Takayama Jinya (Google Maps), som fra 1692 til 1868 huset kontorene til Edo-shogunatet. Det er den eneste bygningen av sitt slag som fortsatt finnes, og den er anerkjent som et historisk område av nasjonal betydning. Inngangen koster 500 yen. Det var en livemusikkforestilling fra 10:00 til 12:00. Jeg var der en søndag, så jeg tenker at det var et spesielt arrangement.

Livemusikkforestilling.
Hvis du har lyst til å gå i noen timer, kan du følge dette GPS-sporet (All Trails), som inkluderer «Higashiyama Walking Course», en rute med et dusin templer og helligdommer og ruinene av det gamle Takayama-slottet, der det ikke er mye å se, men til gjengjeld er det en fin utsikt over de sentrale Alpene. Til slutt: jeg har ikke vært der, men du kan også besøke Hida Folk Village (Google Maps), et friluftsmuseum med tradisjonelle hus i gasshō-zukuri-stil (som ligner på dem i Shirakawa-go). Personlig valgte jeg å hoppe over det, men det er likevel et godt alternativ.
Overnatting i Takayama
Jeg overnattet på Hostel Miyagawa by Murasaki Ryokan, et bra hostel i en historisk bygning i sentrum, ikke langt fra togstasjonen.
Komme seg til Takayama
Fra bussterminalen i Matsumoto (Google Maps) går det flere direkteavganger hver dag, og du kan booke online på dette nettstedet. Som nevnt tidligere går det også direkte busser fra Kamikōchi og Okuhida Onsengo (landsbyen med de varme kildene), dette er det offisielle nettstedet.

Utsikt fra ruinene av det gamle Takayama-slottet.
Under andre verdenskrig var Kanazawa en av de viktigste japanske byene (sammen med Kyoto) som i stor grad slapp unna ødeleggelsene fra luftangrepene. Som en følge av dette har enkelte områder av den gamle byen overlevd i relativt god stand.
Hva du kan gjøre og se i Kanazawa
Selv om Kanazawa er mye større enn Takayama, tror jeg en hel dag er mer enn nok til å se de viktigste attraksjonene.
Kanazawa Castle Park
Jeg anbefaler å begynne med Kanazawa Castle Park (Google Maps): det er et veldig hyggelig sted å gå tur. Du kan besøke det meste av de indre hagene og slottsportene uten å betale. Hvis du vil inn i hovedbygningen (Google Maps), må du betale 320 yen. Det er ikke mye, men det var helg og det var litt kø. Dessuten er det, ifølge anmeldelsene, som så ofte med slott, ikke mye å se der inne. Det får du bedømme selv. Når det er sagt, finnes det en fin og gratis virtuell tur i hvileområdet som fungerer som besøkssenter (Google Maps).

Kanazawa Castle Park.
Kenroku-en-parken
Fra Kanazawa Castle Park fortsetter du til Kenroku-en-parken (Google Maps), som regnes som en av «Japans tre beste landskapshager». Den store parken var tidligere den ytre hagen til Kanazawa slott og ble anlagt av den herskende familien i løpet av nesten to århundrer. Kenrokuen er preget av et utvalg blomstrende trær som gir hagen et nytt utseende i hver sesong. Personlig syntes jeg ikke den var så imponerende sammenlignet med andre typiske hager jeg besøkte på reisen, men jeg anbefaler selvfølgelig et besøk. Inngangen koster 320 yen.

Kenroku-en-parken.
Higashi Chaya-distriktet (geisha-distriktet)
Avslutt dagen i Higashi Chaya (Google Maps), den største av Kanazawas tre historiske «tehus»-bydeler. Den ble grunnlagt i 1820, og her underholdt geikoene (det lokale ordet for geisha) rike kjøpmenn med musikk, dans og spill. De tradisjonelle trebygningene og de særpregede vinduene bevarer fortsatt stemningen fra over 200 år tilbake. Personlig syntes jeg den var veldig fascinerende.
Til slutt er to andre anbefalte attraksjoner, som jeg imidlertid ikke har vært på, Myouryuji Temple, også kjent som «ninjatempelet» (Google Maps). Den guidede turen finnes bare på japansk og anmeldelsene er ganske blandede, så jeg valgte å bruke tiden på noe annet, men det er likevel et interessant alternativ. Dessuten fortalte en venninne meg veldig mye bra om 21st Century Museum of Contemporary Art (Google Maps), som tilsynelatende absolutt er verdt et besøk for de interesserte.

Higashi Chaya-distriktet.
Shirakawa-go (Ogimachi) og Ainokura
NB! Hvis du vil være effektiv med forflytningene, er den direkte bussen til Kanazawa fra Takayama den samme som også går til Shirakawa-go. Da kan du ta en buss om morgenen, besøke landsbyen og så fortsette til Kanazawa på ettermiddagen eller kvelden. På busstasjonen finnes det skap der du kan legge fra deg bagasjen.
Ogimachi og Ainokura er to fjellandsbyer på UNESCOs verdensarvliste, kjent for de tradisjonelle gasshō-zukuri-husene med stråtak, omgitt av svært stemningsfulle landlige landskap og spesielt spektakulære om vinteren under snøen. Jeg bestemte meg for å besøke landsbyene som dagstur fra Kanazawa. Den eneste virkelige fordelen sammenlignet med det jeg foreslo tidligere, er at du på den måten lettere kan besøke noen av de andre landsbyene også (jeg valgte Ainokura, men det finnes også Suganuma og Kaminashi). Å besøke dem alle på én dag med offentlig transport blir imidlertid «komplisert», fordi bussene ikke går særlig ofte. Når det er sagt, hvis du vil gjøre det samme, ta bussen fra Kanazawa mot Jōhana Station (Google Maps). Derfra går World Heritage Bus (offisielt nettsted). Avgangene er også markert på Google Maps, og du kan betale direkte med et hvilket som helst kort, du trenger ikke engang et IC-kort. Avhengig av hva du vil gjøre, kan det være fornuftig å kjøpe Hop on/off pass.

Ainokura.
Gå av ved dette stoppet (Google Maps) og fortsett til fots mot Ainokura (Google Maps). Landsbyen er veldig kompakt, så ikke regn med å bruke for mye tid her, spesielt hvis du ikke besøker noen av museene eller workshopene som tilbys. Jeg nøyde meg med å gå rundt i landsbyen og opp til utsiktspunktet, som jeg anbefaler (Google Maps). Når du er ferdig med besøket, gå tilbake til veien og ta World Heritage Bus igjen. Hvis du vil, kan du også stoppe i Suganuma (Google Maps), men jeg ble sittende på helt til Shirakawa-go. Sistnevnte er ikke bare klart den største av de tradisjonelle landsbyene, men også den mest turistpregede. Også her nøyde jeg meg personlig med å gå rundt i landsbyen, men det finnes museumshus du kan besøke, workshoper og så videre. Jeg anbefaler definitivt det ikoniske utsiktspunktet (Google Maps). Når du er ferdig med besøket, ta den direkte bussen til Kanazawa. Jeg anbefaler på det sterkeste å booke online for å unngå å bli stående fast. Denne strekningen er relativt populær.

Shirakawa-go.
Overnatting i Kanazawa
Jeg overnattet på Blue Hour Kanazawa, et veldig hyggelig sted et steinkast fra togstasjonen. Anbefales.
Komme seg til Kanazawa
Fra Takayama stasjon (Google Maps) er det hyppige togforbindelser med bytte i Toyama. Kanazawa er dessuten forbundet direkte med Tokyo via Shinkansen, med en reisetid på bare to og en halv time. Det går også en highway-buss som forbinder Kanazawa direkte med Nagoya. Avhengig av reiseruten du har i tankene kan det være et interessant alternativ, du kan booke hos Willer. I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Shirakawa-go.
Jeg dro fra Kanazawa rett til Sendai, men det finnes minst to andre interessante stopp på veien. Først og fremst Tateyama-calderaen, som byr på noen av Japans mest spektakulære alpine landskap, lett tilgjengelig via den fascinerende Tateyama-Kurobe Alpine Route. Dette regnes som et spesielt sted. Tateyama, eller bare Tate, er nemlig et av de tre helligste fjellene i Japan, sammen med Fuji og Hakusan. Dessverre lå det på 3 015 meters høyde i midten av mai fortsatt for mye snø til at det kunne regnes som en vanlig fottur, men senere i sesongen tror jeg det kan bli et virkelig interessant stopp for fjellelskere og andre. Her finner du all nødvendig informasjon om transporten. Jeg hadde funnet denne korte rundturen (All Trails), men det mangler selvfølgelig ikke på alternativer.
Et annet interessant stopp kan være Nagano, der du et par timer utenfor byen finner den ikoniske Jigokudani Monkey Park (Google Maps), hvor de japanske makakene bor, som ble berømte fordi de om vinteren legger seg i de varme kildene for å holde varmen. Jeg fikk dessuten anbefalt Kagami-sjøen (Google Maps), som er spesielt stemningsfull om høsten med fargerikt løv.

Festivalen Sendai Aoba Matsuri.
Sendai er et utmerket stopp for å dele opp reisen nordover, og dessuten et av mine favorittmål på hele Japan-reisen, takket være en kjempeflaks: jeg hadde ikke den minste anelse om at den fant sted akkurat de dagene, men jeg havnet i byen under den årlige festivalen Sendai Aoba Matsuri (offisielt nettsted).
Hva du kan gjøre og se i Sendai
Sendai sentrum
Jeg anbefaler å begynne dagen med et besøk til Ōsaki Hachimangū (Google Maps), en shintohelligdom fra 1607, bygget på ordre fra den mektige føydalherren Date Masamune og i dag anerkjent som en nasjonalskatt i Japan for sin enestående, rikt dekorerte arkitektur. Inngangen er gratis. Derfra kan du gå til Rinnoji-tempelet (Google Maps), et rolig buddhistisk tempel som er kjent først og fremst for sin vakre japanske hage med dam og for den fredfulle stemningen. Inngangen til hagen koster 300 yen.

Rinnoji-tempelet.
Et annet sted som ofte anbefales, er Zuihōden, mausoleet til Date Masamune (Google Maps), den mektige føydalherren som grunnla Sendai. Jeg har ikke vært der, så jeg uttaler meg ikke, men jeg regner med at det kan være et fascinerende sted. Inngangen koster 570 yen. Ikke langt unna ligger også Aoba-slottets museum (Google Maps). Det er lite eller ingenting igjen av slottet, og hele utstillingen er tilsynelatende kun på japansk, så jeg lot være, men jeg synes det er verdt å nevne, også med tanke på nærheten til mausoleet. For å avslutte dagen kan du gå opp på utsiktsplattformen i kjøpesenteret AER (Google Maps). Inngangen er helt gratis. Du må bare ta heisen opp til etasje «31F».

Utsiktsplattformen i kjøpesenteret AER.
Matsushima
Matsushima er klart den mest populære dagsturen, kjent for bukta som er spredt full av hundrevis av små øyer dekket av furutrær, og for de mange templene og helligdommene langs kysten. Jeg anbefaler å begynne dagen med å ta toget til Matsushimakaigan Station (Google Maps). Derfra gikk jeg opp til Saigyo Modoshi no Matsu Park (Google Maps), ikke noe spesielt, men det er i hvert fall et par veldig fine glimt av bukta. Hvis du er interessert, er det også en bar med panoramaterrasse. Jeg gikk ikke inn, men jeg regner med at det er det perfekte stedet å drikke noe og nyte utsikten. Når det er sagt, er jeg sikker på at det er et mye mer stemningsfullt sted under kirsebærblomstringen, parken er nemlig kjent nettopp for sine omtrent 250 kirsebærtrær.

Saigyo Modoshi no Matsu Park.
Fra parken anbefaler jeg å gå ned mot Zuigan-ji-tempelet (Google Maps), som er et av de viktigste zen-templene i regionen, grunnlagt på 800-tallet og gjenreist i Edo-perioden, kjent for de elegante trebygningene, de vakkert dekorerte interiørene og grottene hugget ut i fjellet. Inngangen koster 1 000 yen. Hvis du vil, kan du også besøke det nærliggende Entsūin-tempelet (Google Maps), der inngangen koster 500 yen. Jeg har ikke vært der, men det nærliggende Kanrantei Tea House (Google Maps) anbefales også ofte. Bygningen er omtrent 400 år gammel: den ble bygget tidlig i Edo-perioden av føydalherrene i Sendai, som brukte den som rekreasjonssted og til å ta imot viktige gjester.

Zuigan-ji-tempelet.
Fortsett deretter mot øya Fukuurajima (Google Maps). De tar 200 yen for å gå over broen, men øya er fin, du kan lett gå rundt den til fots på en halvtime, og den byr på noen interessante glimt av bukta. Avslutt dagen med det ikoniske cruiset i bukta. Jeg anbefaler «Basho Cruise», slik at du går i land i havnen i Shiogama (Google Maps) og kan ta det første toget tilbake til Sendai fra den nærliggende stasjonen (Google Maps). Jeg betalte 1 500 yen for cruiset. Ved booking på nett er det 10 % rabatt. Her finner du de ulike rutene, rutetidene for «Basho Cruise» og lenken for å booke.

Basho Cruise.
Overnatting i Sendai
Jeg overnattet på 9h nine hours Sendai, et moderne og rent sted med god, sentral beliggenhet. Alt i alt anbefaler jeg det.
Komme seg til Sendai
Hvis du, som jeg, kommer fra Kanazawa, er den aller raskeste måten å ta Shinkansen mot Tokyo, bytte og ta den som går direkte til Sendai: på den måten blir det omtrent 4 timers reise. Hvis du imidlertid vil spare penger, kan du gjøre som undertegnede: ta highway-bussen fra Kanazawa til Niigata, som kan bookes online på Willer. Her overnattet jeg på Bandai Silver Hotel, praktisk talt ved siden av busstasjonen, og neste morgen tok jeg bussen mot Koriyama, som du også i dette tilfellet kan booke på Willer. Derfra kan du, avhengig av forbindelsene, fortsette med tog pluss buss mot Sendai, med bytte i Fukushima, eller omvendt: prisen er praktisk talt den samme. Ta en titt på Google Maps og bruk alternativet «Laveste kostnad». I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Festivalen Sendai Aoba Matsuri.
Hirosaki er en historisk by i Tōhoku, først og fremst kjent for slottet og den spektakulære parken, som regnes som et av de vakreste stedene i Japan for å se kirsebærblomstringen.
Hva du kan gjøre og se i Hirosaki
Jeg var i Hirosaki da kirsebærblomstringen allerede var over, og må si at selv om det alt i alt var en hyggelig dag, ville jeg nok ha reist rett videre til Aomori hvis du har få dager til rådighet.
Når det er sagt, kan du i løpet av en halv dag fint besøke slottet med parken (Google Maps), botanisk hage (Google Maps) og Fujita-hagene (Google Maps). Slottet ble i 2015 bokstavelig talt flyttet fra sin opprinnelige plassering på grunn av restaureringsarbeid på murene det sto på, og er ikke spesielt stemningsfullt. Det er likevel et hyggelig sted, i likhet med parken og den botaniske hagen, mens Fujita-hagene er veldig velholdte og absolutt er verdt et besøk. Kombibilletten for de tre attraksjonene koster 520 yen.

Hirosaki slott.
Overnatting i Hirosaki
Jeg overnattet på Tabist Hirosaki Touei Hotel, som var det rimeligste alternativet under besøket mitt. Ikke noe spesielt, men jeg har heller ingenting å klage over.
Komme seg til Hirosaki
Kommer du fra Sendai, kan du ta Shinkansen, men hvis du som meg heller vil bruke halvparten, er det flere daglige avganger med highway-bussen fra Miyagi Kotsu Sendai Highway Bus Center (Google Maps) til Hirosaki Bus Terminal (Google Maps), som du kan booke på denne siden. Rutetidene finnes også på Google Maps. I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Fujita-hagene.
Denne havnebyen var tidligere det viktigste avreisestedet for å komme seg til Hokkaido med ferje. Selv om den fortsatt er en viktig ferjehavn, har åpningen av den undersjøiske jernbanetunnelen Seikan i 1988 og fremveksten av lavprisfly redusert antallet passasjerer.
I dag er Aomori først og fremst kjent for den livlige Nebuta Matsuri (offisielt nettsted), en av Japans mest spektakulære sommerfestivaler, kjent for de enorme opplyste lyktene som forestiller historiske skikkelser, krigere og mytologiske figurer, og som paraderer gjennom gatene til tradisjonell musikk og dans.

Nebuta Museum WA RASSE.
Hva du kan gjøre og se i Aomori
Utenom festivalen har byen ikke så mye å by på for turisten som tilfeldigvis kommer innom. Igjen: hvis du har få dager til rådighet, ville jeg nok ha dratt rett til Hokkaido, særlig hvis du er villig til å ta Shinkansen. Ellers kan du bruke en halv dag her og så ta ferjen til Hakodate om morgenen.
Når det er sagt, hvis du har noen timer å fordrive i byen, anbefaler jeg å besøke Nebuta Museum WA RASSE (Google Maps), museet viet festivalen Nebuta Matsuri, der du kan beundre noen av de enorme opplyste lyktene som ble brukt i tidligere festivaler. Det tilbys en gratis audioguide, så ta med hodetelefoner. Inngangen koster 620 yen. Hvis du vil, kan du kjøpe kombibilletten som inkluderer besøk på marinemuseet (Google Maps) og adgang til utsiktsplattformen ved turistkontoret (Google Maps). Denne billetten skal visstnok koste 1 300 yen. Jeg gikk bare inn på museet Nebuta WA RASSE fordi det allerede var sent, men hvis du har noen timer til, tror jeg virkelig det er verdt å betale for kombibilletten. Til slutt kan du besøke fiskemarkedet Aomori Gyosai (Google Maps). Det som gjør dette fiskemarkedet spesielt, er et system som lar besøkende lage sin egen sjømat-donburi (kalt nokkedon) med lokale produkter som selges rett på markedet.

Overnatting i Aomori
Jeg overnattet på Iroha Ryokan, det var det aller billigste alternativet under besøket mitt. Rent sted og utmerket beliggenhet, veldig snill og imøtekommende vertinne. Anbefales.
Komme seg til Aomori
Fra Hirosaki Station (Google Maps) kan du ganske enkelt ta toget langs Ou Line til Aomori Station (Google Maps), avgangene er svært hyppige. I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Nebuta Museum WA RASSE.
Hokkaido er Japans nordligste øy og en av de mest elskede blant dem som er glad i natur og uberørte landskap. Den er mindre urbanisert enn Honshū og byr på vidstrakte åpne områder, fjell, innsjøer og nasjonalparker som endrer ansikt i hver sesong: fra de sommerlige lavendelmarkene i Furano til de spektakulære snøfallene om vinteren i Sapporo og Niseko. Øya er også kjent for maten sin, særlig fersk fisk, skalldyr og meieriprodukter. Hokkaido er det ideelle reisemålet for deg som er ute etter et mer autentisk og rolig Japan, langt fra storbyene, men likevel godt forbundet med resten av landet.
Hakodate, med havnen sin, var i mange år det viktigste knutepunktet for alle som ville til Hokkaido. Byen har imidlertid mistet en del av sin betydning med åpningen av den undersjøiske jernbanetunnelen og fremveksten av lavprisfly, akkurat som Aomori på den andre siden av stredet.

Hakodate Morning Market Square.
Hva du kan gjøre og se i Hakodate
Jeg anbefaler å begynne dagen med Hakodate Morning Market Square (Google Maps), veldig turistpreget, men det er likevel verdt å ta en runde og kanskje spise noe, prisene er ikke overdrevne. Derfra kan du gå mot Goryokaku Tower (Google Maps), med flott utsikt over Goryōkaku-festningen med sin ikoniske stjerneform og over byen. Inngangen koster 1 200 yen. Hvis du har et begrenset budsjett, tror jeg ikke det er et must, med mindre parken nedenfor, med sine omtrent 1 500 kirsebærtrær, står i blomst: i så fall synes jeg virkelig det er verdt å gå opp. Blomstringen er vanligvis på sitt høyeste i begynnelsen av mai. Deretter anbefaler jeg å gå en tur i selve parken (festningen ble gjort om til en offentlig park tidlig på 1900-tallet). Inne i parken ligger også Hakodate Magistrate’s Office (Google Maps), som er en rekonstruksjon av det gamle regjeringssetet til shogunatet i Hakodate. Jeg gikk ikke inn, så jeg uttaler meg ikke. Inngangen koster 500 yen.

Utsikt fra Goryokaku Tower.
På ettermiddagen anbefaler jeg å gå en tur i bydelen Motomachi (Google Maps). Hakodate var en av de første japanske havnene som åpnet seg for internasjonal handel, i 1859. Som en følge av det flyttet mange kjøpmenn og gründere fra Russland, Kina og de vestlige landene til byen, og Motomachi ble et av områdene der de nye utenlandske innbyggerne samlet seg. Den dag i dag har bydelen mange bygninger og gudshus som vitner om dette møtet mellom japansk og vestlig kultur. Blant de mest kjente er den russisk-ortodokse kirken (Google Maps), det gamle britiske konsulatet (Google Maps), det tidligere setet for prefekturets regjering (Google Maps) og den gamle offentlige salen i Hakodate (Google Maps).
Avslutt dagen med solnedgangen fra toppen av Hakodate-fjellet (Google Maps). Hvis du vil gå opp til fots, anbefaler jeg stien kyutozando, som begynner ved parkeringsplassen på dette punktet (Google Maps). Den er lett å følge, du finner den innlagt på Organic Maps og om du vil også på AllTrails. Hvis du ikke har lyst til å gå, kan du ganske enkelt ta taubanen (Google Maps). Uansett: så fascinerende som utsikten er, var det helt vilt mye folk ved solnedgang i slutten av mai, selv midt i uken: bokstavelig talt horder av turister. Hvis du er ute etter litt ro, kan du gå ned i retning av artilleribatteriet fra andre verdenskrig (Google Maps). Utsikten er ikke like fin, men det er likevel mer enn et par interessante glimt, og i hvert fall i mitt tilfelle var det ingen andre i nærheten.

Hakodate-fjellet.
Onuma Quasi-National Park
Ōnuma Quasi-National Park (Google Maps) er et naturområde ved foten av Komagatake-fjellet, preget av innsjøer, holmer, skog og panoramastier, og spesielt stemningsfullt om høsten når vegetasjonen farges rød og gul. Som navnet antyder, er det ikke en egentlig nasjonalpark, men det er likevel et område med stor naturfaglig interesse. Jeg var ikke der fordi reiseruten min på Hokkaido allerede var altfor fullpakket, men jeg er sikker på at det kan bli en fin dagstur fra Hakodate, siden det bare er en halv times togtur unna. Fra togstasjonen kan du gå noen korte stier til fots eller leie en sykkel. For å være på den sikre siden kan du alltid stikke innom besøkssenteret (Google Maps).
Overnatting i Hakodate
Jeg overnattet på GUEST HOUSE HAKODATE BAY, jeg tror det var det billigste alternativet som var tilgjengelig under besøket mitt. Verken verst eller best, god beliggenhet.
Komme seg til Hakodate
Som nevnt er ferjen det billigste alternativet for å komme seg til Hakodate når du kommer fra Aomori. Det er to selskaper som trafikkerer ruten: Tsugaru Kaikyō Ferry (offisielt nettsted) og Seikan Ferry (offisielt nettsted). Overfarten tar omtrent 4 timer. Jeg reiste med Tsugaru Kaikyō Ferry og betalte 2 860 yen i slutten av mai, altså fortsatt lavsesong. Billetten kan bookes online, selv om jeg gikk rett til havnen, og ferjen var nesten tom. Standardbilletten gir dessuten ikke sitteplass, men tilgang til saler der man kan ligge. Hvis du derimot vil ha et ordentlig sete, kan det være fornuftig å booke i forveien. Fra havnen i Hakodate går det deretter direkte busser til sentrum, med rutetider samordnet med ferjeankomstene. Alternativet er å ta Shinkansen, som går gjennom den undersjøiske jernbanetunnelen. Dette alternativet koster imidlertid mer enn det dobbelte av ferjen, selv om du sparer omtrent to timer reisetid. I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Toya-sjøen er en stemningsfull vulkansk innsjø, kjent for det klare vannet, de mange varme kildene og utsikten over vulkanen Usu og Yōtei-fjellet.
Hva du kan gjøre og se ved Toya-sjøen
Jeg anbefaler å begynne besøket ved Toyako Visitor Center (Google Maps), der du finner en fin og helt gratis utstilling om områdets flora, fauna og geologiske historie. Det er et utmerket utgangspunkt for å forstå Shikotsu-Tōya nasjonalpark og det spesielle naturmiljøet rundt sjøen bedre. Det er dessuten et tilhørende museum, men jeg gikk ikke inn, så jeg uttaler meg ikke. Inngangen koster 600 yen. Fra besøkssenteret starter flere turer. Personlig ville jeg gå opp til krateret på Usu-fjellet (Google Maps), men under besøket mitt var det stengt for publikum fordi vulkanen var spesielt aktiv i den perioden. Offisielt begynner stien til krateret ved taubanen (Google Maps). Du kan altså bruke den til å komme deg opp eller ned og slippe det meste av høydeforskjellen: når du er kommet til krateret, kan du ganske enkelt følge panoramastien langs kanten, som du også finner på AllTrails.

Toya-sjøen.
Hvis du vil, ser det også ut til å finnes en sti på nordsiden, innlagt på Organic Maps, som kobler seg til kraterruten omtrent på dette punktet (Google Maps). Jeg har ikke gått den selv, så jeg kan ikke si hvor farbar den faktisk er. Siden krateret var stengt, endte jeg opp med å gå litt på måfå opp til dette punktet (Google Maps), hvorfra du har en nydelig utsikt over sjøen. Et kortere alternativ er Kompira Crater Walking Trail (Google Maps), der du kan se på nært hold skadene etter utbruddet i 2000. Du kan så fortsette i hvert fall til Yu-kun-krateret (Google Maps).
En annen mulighet er en båttur på sjøen: det er hyppige avganger fra kaia på dette punktet (Google Maps). Hvis du vil, kan du også gå i land på øya Nakajima (Google Maps) og utforske den til fots langs stien som er vist på AllTrails. Jeg har ikke vært der, men jeg tror det kan være en fin måte å tilbringe en dag på. For deg som er glad i sykling er det derimot mulig å sykle hele runden rundt sjøen. Til slutt: om sommeren arrangeres det hver kveld klokken 20:45 fyrverkeri over sjøen. Jeg anbefaler deg derfor å dra til bredden av Tōya-sjøen og nyte showet!

Fyrverkeri over sjøen.
Overnatting ved Toya-sjøen
Jeg overnattet på Toyako Guest House Ponkotan, et veldig velholdt, rent og komfortabelt hostel. Anbefales.
Komme seg til Toya-sjøen
Ta toget fra Hakodate Station (Google Maps) til Tōya Station (Google Maps). Derfra er det hyppige bussforbindelser til Toyako Onsen Bus Terminal (Google Maps). I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.
Noboribetsu er et av de mest kjente kursstedene med varme kilder på Hokkaido, kjent først og fremst for Jigokudani, den stemningsfulle «Helvetesdalen» med fumaroler, svovelkilder og vulkanske landskap.
Hva du kan gjøre og se i Noboribetsu
Hvis du bor i selve Noboribetsu, ta bussen mot Noboribetsu Onsen (Google Maps). Derfra anbefaler jeg denne turen til fots: gå først til Helvetesdalen (Google Maps), nyt det surrealistiske landskapet og fortsett så mot Oyunuma-sjøen (Google Maps). Jeg tok egentlig først en avstikker langs veien til Kuttara-sjøen (Google Maps), men jeg er ikke overbevist om at det er spesielt verdt det, særlig hvis du ikke har lyst til å gå så mye. Derimot anbefaler jeg på det sterkeste å bade føttene i det naturlige fotbadet i Oyunuma-elven (Google Maps): sent på ettermiddagen var det nesten ingen der, og jeg koste meg masse. Før eller etter alt dette, hvis det interesserer deg, kan du ta taubanen (Google Maps) opp til Noboribetsu Bear Park (Google Maps), som huser mange brunbjørner fra Hokkaido. Tilsynelatende er det også noen fine utsiktspunkter med utsikt over Kuttara-sjøen. Jeg har ikke vært der, så jeg kan ikke uttale meg personlig.

Helvetesdalen.
Det samme gjelder Noboribetsu Date Jidai Village (Google Maps), en temapark som gjenskaper en landsby fra Edo-perioden, med tradisjonelle bygninger, samurai- og ninjashow og ulike temaaktiviteter. Personlig gir denne typen attraksjoner meg en viss følelse av å være falsk, noe jeg ikke setter spesielt pris på, men jeg nevner det fordi det likevel kan være interessant for noen. Til slutt kan du avslutte dagen på Dai-ichi Takimotokan (Google Maps), som huser Hokkaidos største badeanlegg med varme kilder. Etter det jeg har fått høre, er det mulig å kjøpe et dagspass og få adgang til onsenene uten å bo på hotellet. Alternativt finnes det mange andre onsener i byen.

Oyunuma-sjøen.
Ainu-nasjonalmuseet (Upopoy)
Ainu-nasjonalmuseet (Google Maps) er Japans fremste nasjonale museum for historien, språket og kulturen til ainuene, urbefolkningen på Hokkaido. Jeg syntes det var virkelig fint og interessant: anlegget er delt inn i flere områder og inkluderer også en gjenskapt tradisjonell landsby. Så er det kultursenteret, der det hver dag arrangeres mange show, fra tradisjonell musikk til dans, i tillegg til dokumentarer, workshoper og andre aktiviteter. Kort sagt er det virkelig litt av hvert. Inngangen koster 1 200 yen. Jeg besøkte det som dagstur fra Noboribetsu, men om du vil, kan du også la bagasjen stå i skapene på Shiraoi stasjon (Google Maps), besøke museet og så fortsette direkte mot Sapporo.

Ainu-nasjonalmuseet (Upopoy).
Overnatting i Noboribetsu
Jeg overnattet på Noboribetsu Guest House AKA & AO og anbefaler det. Utmerket hostel et steinkast fra togstasjonen.
Komme seg til Noboribetsu
Kommer du fra Hakodate eller Tōya, ta et hvilket som helst tog til Noboribetsu Station (Google Maps). I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.
Sapporo er hovedstaden på Hokkaido og Japans femte største by. Det er også en av landets yngste byer: i 1869, da utviklingen av byen offisielt startet, hadde den bare sju innbyggere! Sapporo ble verdenskjent i 1972, da byen var vertskap for vinter-OL. I dag er byen først og fremst kjent for ramenen, ølet og den årlige snøfestivalen, som holdes hver februar.
Hva du kan gjøre og se i Sapporo
Sammenlignet med de andre store byene i Japan har Sapporo etter min mening, selv om den er hyggelig, ikke veldig mye å by på for turisten, først og fremst fordi det er en relativt ung by historisk sett. Når det er sagt, kan du fint tilbringe et par dager her, også fordi den i praksis er et obligatorisk stopp for de fleste forflytninger til og fra Hokkaido. De fleste attraksjonene ligger utenfor byen, men jeg anbefaler i hvert fall en kort spasertur i sentrum rundt Odori Park (Google Maps) og det ikoniske klokketårnet (Google Maps).

Moerenuma Park.
Moerenuma Park
Moerenuma Park (Google Maps) er en stor kunstpark like utenfor Sapporo, tegnet av kunstneren og arkitekten Isamu Noguchi, der store grønne områder, installasjoner og geometriske strukturer smelter sammen til ett landskap. Jeg syntes det var et virkelig hyggelig sted, perfekt for å gå en tur og tilbringe noen timer. Fontenen har flere show i løpet av dagen. Ikke noe spesielt, men det kan være nyttig å sjekke tidene før besøket. Her finner du et bilde med programmet.
Ved inngangen til parken kan du dessuten leie sykler (Google Maps). Jeg besøkte den imidlertid helt til fots uten problemer. Det er også veldig mange kirsebærtrær, så jeg regner med at parken blir enda mer stemningsfull under blomstringen.

Moerenuma Park.
Hill of the Buddha
Hill of the Buddha (Google Maps) er et stemningsfullt buddhistisk kompleks like utenfor Sapporo, tegnet av arkitekten Tadao Andō. Høydepunktet er den monumentale Buddha-statuen, som reiser seg fra en høyde dekket av lavendel og, når blomstene står i full blomst, skaper et virkelig storslått landskap.
Jeg var der før lavendelen hadde blomstret, så stemningen var sannsynligvis mindre spektakulær, men jeg syntes likevel besøket var hyggelig. Når det er sagt, ikke forvent en spesielt innholdsrik attraksjon: ved siden av Buddha-statuen og noen monolitter som minner om dem på Påskeøya, er det ikke mye mer å se, og besøket kan fint avsluttes på en ti minutters tid. Kort sagt avhenger det av hvor interessert du er i denne typen steder. Jeg betalte 300 yen for inngangen. Foran inngangen er det et busstopp (Google Maps), men avgangene er ikke spesielt hyppige, så sjekk rutetidene og planlegg deretter.

Hill of the Buddha.
Mount Moiwa
Mount Moiwa (Google Maps) er et av de mest kjente fjellene i Sapporo, kan også nås med taubane og er berømt først og fremst for den spektakulære utsikten over byen, som er spesielt stemningsfull ved solnedgang og om natten. Som alltid gikk jeg opp til fots: den korteste stien begynner på dette punktet (Google Maps) og er virkelig lett å følge. Det er omtrent 3 km med 500 meter høydeforskjell, så ikke noe spesielt krevende. Alternativt kan du ta taubanen (Google Maps).

Mount Moiwa.
Hokkaidos historiske landsby og museum
Hokkaido-museet (Google Maps) forteller om Hokkaidos historie og natur og ligger omtrent ti minutters gange fra friluftsmuseet i nærheten. Utstillingen er organisert rundt fem hovedtemaer, blant annet ainu-kulturen, øyas historie og dyrelivet. Siden jeg allerede hadde besøkt Ainu-nasjonalmuseet (Upopoy), valgte jeg å bruke tiden på noe annet, selv om det er verdt å understreke at dette museet gir et mye bredere overblikk, med fokus på hele Hokkaidos historie og ikke bare på ainuene. Hvis du bestemmer deg for å dra helt hit, anbefaler mange også å besøke den nærliggende historiske landsbyen på Hokkaido (Google Maps). Friluftsmuseet omfatter omtrent 60 bygninger fra ulike deler av øya, hovedsakelig fra Meiji- og Taishō-periodene (1868–1926), da utviklingen av Hokkaido ble drevet fram i stor skala. Landsbyen er delt inn i fire områder: en by, en fiskerlandsby, en jordbrukslandsby og en fjellandsby. Hvis du bestemmer deg for å besøke begge attraksjonene, lønner det seg å kjøpe kombibilletten.
Shiroi Koibito Park
Shiroi Koibito Park (Google Maps) er en temapark viet den berømte sjokoladen Shiroi Koibito, der du kan besøke fabrikken, bli kjent med merkets historie og gå en tur blant bygninger og hager i europeisk stil. Jeg kom for sent til fabrikkbesøket: siste innslipp er klokken 16:30, så jeg nøyde meg med å gå rundt i hagene utendørs. Fine, men ikke noe spesielt. Jeg regner imidlertid med at opplevelsen er klart mer fullstendig hvis fabrikkbesøket og produksjonsprosessen interesserer deg. Du finner all informasjon, inkludert åpningstider og priser, på det offisielle nettstedet, hvor du også kan kjøpe billetter på forhånd.

Shiroi Koibito Park.
Snøfestivalen
Snøfestivalen i Sapporo holdes hvert år i februar, i omtrent en uke. Det er et av Japans mest populære vinterarrangementer. Festivalen oppsto i 1950, da noen videregående elever bygde snøstatuer i Odori-parken. Siden har den vokst til et enormt internasjonalt arrangement, kjent for de spektakulære skulpturene i snø og is som hvert år trekker millioner av besøkende. Hvis du tilfeldigvis besøker Hokkaido i denne perioden, tror jeg absolutt det er verdt å stikke innom!
Otaru
Otaru (Google Maps) er en pittoresk havneby omtrent en times togtur fra Sapporo, kjent for sin historiske kanal (Google Maps), dampklokken (Google Maps) og bygningene i vestlig stil. Av tidshensyn har jeg ikke vært der, men det ser ut til å være et ganske populært reisemål å besøke som dagstur med Sapporo som base. For whiskyentusiaster kan du også besøke Nikka Whiskey Yoichi-destilleriet (Google Maps). Du kan dessuten gå opp på toppen av fjellet Tenguyama (Google Maps), som byr på flott utsikt over byen med havet i bakgrunnen. Som så ofte i Japan finnes det selvfølgelig mulighet for å ta taubanen (Google Maps). Til slutt: hvis du tilfeldigvis besøker regionen i februar, ta en titt på datoene for Otaru Snow Light Festival. Under festivalen lyser sentrum av Otaru opp med tusenvis av lys og lykter.

Hill of the Buddha.
Overnatting i Sapporo
Jeg bodde på tre ulike hosteller under de to oppholdene mine i Sapporo: HELIO HOSTEL SAPPORO er sannsynligvis favoritten min, moderne og rene omgivelser, utmerket og veldig sentral beliggenhet, EZO Run Sapporo er mindre velstelt, men har en mer avslappet atmosfære, det føles nesten som å være gjest hjemme hos noen, The Stay Sapporo er et bra hostel, men det var det jeg likte minst.
Komme seg til Sapporo
Sapporo fungerer som knutepunkt for kollektivtransporten på hele øya Hokkaido, og herfra er det i praksis direkte forbindelser med tog og buss til alle de viktigste reisemålene i landet. Dessuten har New Chitose-flyplassen (Google Maps) flere daglige forbindelser til alle de store byene i landet og også masse internasjonale reisemål. For å komme deg dit fra sentrum, hvis du vil spare litt, anbefaler jeg å ta New Chitose Airport Limousine Bus (du kan betale med IC-kort om bord) i stedet for toget. Du finner rutetidene også på Google Maps. I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Mount Moiwa.
Furano er en liten by på Hokkaido omgitt av åser og landsbygd, kjent først og fremst for de vidstrakte lavendelmarkene og de vakre landlige landskapene, som om sommeren når sitt høydepunkt med blomstringen av lavendel og andre blomster.
Hva du kan gjøre og se i Furano
I selve sentrum er det ikke akkurat mye å gjøre. For å gjøre forflytningene effektive gjorde jeg følgende, med sekken på ryggen, og besøkte i praksis de ulike attraksjonene mens jeg beveget meg mot Asahikawa. Du kan gjøre det samme og bruke skapene på stasjonen, eller alternativt reise tilbake til Furano på slutten av dagen. Fra Furano stasjon tar du toget til Naka-Furano Station (Google Maps). Her er det også skap, men du må gå omtrent 2 km for å komme til Farm Tomita (Google Maps). I høysesongen stopper toget derimot også på Lavender-Farm Station (Google Maps), rett foran gartneriet. Men vær oppmerksom: her er det ingen skap.

Farm Tomita.
Farm Tomita er en av Furanos mest kjente attraksjoner, kjent først og fremst for de spektakulære lavendelmarkene som om sommeren forvandler seg til et sant hav av farger og dufter. Selv i slutten av mai var det likevel flere andre blomster i blomst, og jeg syntes stedet var fint å besøke. I hvert fall under besøket mitt var inngangen gratis. Hold øye med togtidene og prøv å planlegge det slik at du er tilbake på stasjonen i tide til å ta et tog til Bibaushi Station (Google Maps). Til info: det virker ikke som om det var skap her.
Fra stasjonen gikk jeg deretter til Shikisai-no-oka (Google Maps), en stor blomsterpark kjent for de fargerike blomstermarkene på de slake, bølgende åsene, som om sommeren skaper et av de mest ikoniske landskapene på Hokkaido. Inngangen koster penger bare fra juli til september. Et alternativ som ligger litt nærmere stasjonen, er Kanno Farm (Google Maps). Jeg har ikke vært der, men jeg tror det kan være en ganske lik opplevelse. Derfra tok jeg det første toget til Asahikawa Station (Google Maps).
Hvis du vil, ligger det også Shirogane-sjøen (Google Maps) på veien, som kan nås med offentlig transport, men logistikkmessig blir det ganske komplisert. Jeg lot være, men særlig hvis du har bil, kan det være verdt å vurdere. Når vi først er inne på turer, kan du også vurdere rundturen Mount Tokachi–Mount Biei (AllTrails). Det ser ut som en virkelig fin tur, men som jeg nettopp sa, er den ikke lett å gjennomføre med bare offentlig transport.

Shikisai-no-oka.
Overnatting i Furano
Jeg overnattet på Hostel Tomar, sannsynligvis et av de beste hostellene på hele Japan-reisen min. Veldig velstelte og rene innendørsområder. Anbefales på det sterkeste.
Komme seg til Furano
Kommer du fra Sapporo, anbefaler jeg å ta bussen Highway Furano Go. Den gjør et par stopp i byen, og hvis du er i sentrum, er det mest praktiske sannsynligvis Hokkaido Chuo Bus Sapporo Terminal (Google Maps). Hvis du vil, kan du betale direkte om bord med et IC-kort. Bussen dukker også opp på Google Maps når du bruker funksjonen for kollektivtransport. I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Furano.
Asahikawa er den nest største byen på Hokkaido og en utmerket base for å utforske midten av øya, særlig den nærliggende Daisetsuzan nasjonalpark.
Hva du kan gjøre og se i Asahikawa
Jeg nøyde meg med å besøke nasjonalparken, men hvis du er ute etter noe å gjøre i byen, anbefales ofte dyreparken (Google Maps).
Daisetsuzan nasjonalpark
Daisetsuzan nasjonalpark er Japans største nasjonalpark: et enormt villmarksområde av vulkanske fjell, skoger og alpine landskap. Det ble et av favorittstedene mine på hele reisen. Jeg anbefaler å ta den første bussen om morgenen, som under besøket mitt gikk rundt klokken 7:00, avhengig av hvilket stopp du går på. Rutetidene vises også på Google Maps, og endestasjonen er Asahidake Visitor Center (Google Maps). I hvert fall under besøket mitt var det bare mulig å betale kontant.

Asahidake-fjellet.
Når du er kommet fram til besøkssenteret, har du flere alternativer. Det enkleste er å ta taubanen (Google Maps). Fra endestasjonen kan du nå toppen av Asahidake-fjellet (Google Maps) med omtrent 700 meter høydeforskjell. Stien er virkelig lett å følge, men du finner sporet også på AllTrails. Hvis også dette virker for krevende, kan du ganske enkelt spasere rundt taubanestasjonen, der du finner noen små tjern og flere utsiktspunkter.
Hvis du derimot bestemmer deg for å gå opp på toppen av Asahidake-fjellet, anbefaler jeg å ikke gå tilbake samme sti, men å fullføre rundturen som er beskrevet på AllTrails. Jeg syntes den var virkelig fin: fantastisk utsikt, veldig få folk og til og med naturlige varme kilder der du kan bade føttene. Vær imidlertid oppmerksom på forholdene på stien. Under besøket mitt, i begynnelsen av juni, lå det fortsatt ganske mye snø, særlig på nordsiden av Asahidake-fjellet. Jeg støtte ikke på spesielt farlige eller eksponerte partier, men det er definitivt noe du bør ta med i betraktningen og sjekke før du drar.

Daisetsuzan nasjonalpark.
Til slutt, hvis du som meg nekter å ta taubanen, kan du gå opp til fots fra besøkssenteret. Stien er tydelig innlagt på Organic Maps og er lett å følge, men den legger til omtrent 500 meter høydeforskjell til. Hvis du går både opp og ned til fots, i tillegg til rundturen beskrevet ovenfor, blir dagen imidlertid ganske krevende. Jeg kom tilbake akkurat i tide til å rekke dagens siste buss, som under besøket mitt gikk klokken 15:40.
Overnatting i Asahikawa
Jeg overnattet på Asahikawa Ride, og selv om bygningen ikke akkurat er moderne, er hostellet veldig komfortabelt og godt plassert i forhold til togstasjonen. Eieren er virkelig vennlig og hyggelig. Anbefales.
Komme seg til Asahikawa
Kommer du fra Furano, kan du ganske enkelt ta toget til Asahikawa Station (Google Maps) som beskrevet tidligere. Kommer du derimot direkte fra Sapporo, koster highway-bussen, selv om den er litt tregere, omtrent halvparten. Hvis du er i sentrum, er det mest praktiske stoppet sannsynligvis Hokkaido Chuo Bus Sapporo Terminal (Google Maps).
Jeg vil også gjerne nevne at Asahikawa Airport (Google Maps) har direktefly til Tokyo, Nagoya og Osaka til svært konkurransedyktige priser. Avhengig av reiseruten din er det verdt å vurdere den som ankomst- eller avreisested for øya. I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Asahidake-fjellet.
Utoro Onsen er en liten landsby med varme kilder som fungerer som inngangsport til Shiretoko nasjonalpark og halvøya med samme navn, der skoger, fjell og uberørte kyster huser et av verdens områder med høyest konsentrasjon av brunbjørn.
Hva du kan gjøre og se i Utoro Onsen og Shiretoko nasjonalpark
I selve Utoro Onsen er det ikke mye å gjøre. Det eneste jeg anbefaler, er å se solnedgangen fra Oronko Rock (Google Maps). Toppen kommer du til ved enden av en kort sti. For øvrig: nyt badingen i onsenene.
Shiretoko nasjonalpark
Kanskje var det fordi jeg hadde store forventninger og dermed lett kunne bli skuffet, kanskje fordi jeg ikke så en eneste bjørn, kanskje fordi det fortsatt lå mye snø i høyden, eller kanskje rett og slett fordi det er ganske begrensende å besøke parken med offentlig transport. Faktum er at besøket mitt ikke var spesielt minneverdig. Og når man i tillegg tar i betraktning at det ligger bokstavelig talt ved verdens ende og krever flere timers reise for å komme seg dit, er det ærlig talt ikke et reisemål jeg vil anbefale på det sterkeste. Besøket var likevel hyggelig, men når man tar hensyn til tiden og anstrengelsen det krever å komme seg dit, tror jeg det finnes andre steder i Japan som fortjener høyere prioritet.
Vel, la oss begynne med å si at på denne siden finner du tabellen med rutetidene for bussene til parken. Uansett er det ganske lett å finne all nødvendig informasjon når du først er kommet til Utoro Onsen. Jeg anbefaler å begynne besøket med å ta bussen til Shiretoko Goko (Google Maps). Her finner du en rute på omtrent 2 km på en forhøyet gangbro, som du kan gå helt på egen hånd. Med litt flaks kan du også få øye på noen bjørner. Gangbroen har et elektrisk gjerde langs hele ruten for å hindre at brunbjørner kommer inn.

Forhøyet gangbro
Hvis du vil, finnes det også lengre ruter som gir større sjanse til å se dyreliv, men i perioden da bjørnene er mest aktive, fra 10. mai til 31. juli, er det obligatorisk å delta på en organisert tur. Den lange ruten, som varer omtrent 3 timer, koster 6 000 yen, mens den korte, på omtrent halvannen time, koster 3 600 yen. Jeg lot være. Uansett, dette er det offisielle nettstedet, der du finner all oppdatert informasjon.
Når du er ferdig med besøket, ta den første bussen tilbake til Shiretoko National Park Nature Center (Google Maps). Her er det en liten, men interessant utstilling om nasjonalparken, nyttig for å lære litt mer før du fortsetter. Fra senteret starter også en kort sti til Furepe-fossen (Google Maps): langs ruten så jeg en god del hjort. Hvis du klarer å kombinere bussrutetidene godt, kan du også komme deg til Rausu-sjøen (Google Maps). Busstoppet er dette (Google Maps), og derfra er det omtrent 3 km å gå til sjøen. Stien er innlagt på Organic Maps, men tilsynelatende kan det være ganske mye gjørme, så planlegg deretter. Hvis du har en dag til til rådighet, går det også flere båtcruise fra Utoro Onsen som kan være interessante.

Furepe-fossen.
Jeg forsøkte derimot å gå opp Rausu-fjellet (Google Maps), men måtte dessverre snu et par kilometer fra toppen fordi det fortsatt var virkelig for mye snø. Etter det jeg har fått høre, kan lignende forhold vare helt til midten av juli, så sjekk situasjonen nøye før du drar. Stien er den som er beskrevet på AllTrails. Det nærmeste busstoppet er dette (Google Maps), men derfra må du likevel gå noen kilometer langs veien. Jeg gikk den strekningen til fots, men det kom ganske mange biler forbi, så jeg regner med at man med litt tålmodighet også kan prøve å haike. Nær startpunktet for stien er det dessuten noen virkelig fine naturlige varme kilder (Google Maps), der jeg absolutt anbefaler å stoppe på tilbaketuren.
Overnatting i Utoro Onsen
Jeg overnattet på Shiretoko Village, et veldig tradisjonelt sted i ekte japansk stil med onsen inne. Jeg tok et privat rom for å unne meg selv noe godt på slutten av reisen, men de har også sovesaler om du vil. Ikke langt unna busstasjonen. Anbefales.
Komme seg til Utoro Onsen
I hvert fall under besøket mitt var det mulig å komme seg til Utoro Onsen fra Asahikawa i løpet av én dag, men for å gjøre det må du absolutt ta den første Limited Express om morgenen til Abashiri Station (Google Maps). Derfra må du ta lokaltoget til Shiretokoshari Station (Google Maps). På den andre siden av veien ligger busstasjonen (Google Maps), hvorfra bussene går direkte til Utoro Onsen. Rutetidene finnes på denne siden.
Kommer du direkte fra Sapporo, eller må tilbake dit etter å ha besøkt nasjonalparken, finnes det også en daglig direktebuss som går om natten fra Sapporo til Utoro Onsen og om dagen i motsatt retning. Du kan booke den online på dette nettstedet. Velg «Shiretoko» som destinasjon, selv om bussen faktisk kommer fram til busstasjonen i Utoro Onsen. I avsnittet «Komme seg rundt i Japan» finner du masse annen nyttig informasjon.

Shiretoko nasjonalpark.
Nicola, du har helt glemt Okinawa! Faktisk valgte jeg bevisst å ikke besøke øygruppen på denne reisen. Jeg ville ha måttet dra dit på slutten av vinteren, når klimaet ennå ikke er spesielt gunstig for å nyte havet, og noen venner som har vært der, frarådet meg det dessuten, først og fremst på grunn av de ganske høye kostnadene for å komme seg til og besøke de vakreste øyene.
Okinawa er likevel fortsatt et reisemål som vekker nysgjerrigheten min, først og fremst på grunn av havet og kulturen på Ryūkyū-øyene, som er veldig annerledes enn på fastlands-Japan. Rett og slett, med tanke på tidspunktet for reisen min og budsjettet jeg hadde til rådighet, valgte jeg å prioritere andre deler av landet. Dessuten, hvis målet først og fremst er å finne tropiske strender og paradisøyer, finnes det i Asia mange like vakre og klart billigere alternativer.
Dette er selvfølgelig vurderinger basert på andrehåndserfaring og råd jeg har fått: siden jeg ikke har besøkt Okinawa, vil jeg ikke gi en personlig vurdering av øygruppen. Hvis du bestemmer deg for å ta den med i reiseruten din, finner du her en interessant guide som kan hjelpe deg med å planlegge reisen.

Himeji slott.
Nedenfor lister jeg opp noen mulige reiseruter på 2, 3 og 4 uker. Det finnes selvfølgelig ingen perfekt reiserute for en gitt tidsperiode, så ta det som følger som ren inspirasjon og tilpass det etter interessene og budsjettet ditt, med det du har lest så langt i bakhodet. Hvis målet ditt er å krysse hele landet fra nord til sør, slik jeg gjorde, uten å hoppe stadig fra ett reisemål til et annet hver andre dag, anbefaler jeg minst to måneder, helst enda mer.
For den gjennomsnittlige reisende med to uker i Japan tror jeg det er verdt å konsentrere seg utelukkende om det sentrale Japan. Det er selvfølgelig også den mest turistpregede delen, men den garanterer at du får se alle høydepunktene som Tokyo, Kyoto, Fuji-fjellet, Nara osv.
Tokyo (4 netter)
Dag 1:
Besøk Nord-Tokyo.
Dag 2:
Besøk sentrale Tokyo.
Dag 3:
Besøk Vest-Tokyo.
Dag 4:
Besøk Sør-Tokyo.
Regionen med de fem sjøene (1 natt)
Dag 5:
Buss fra Tokyo om morgenen. Ashiwada-fjellet og utsiktspunktet Sankodai er det jeg personlig ville gjort, men det mangler ikke på alternativer.
Kyoto (3 netter)
Dag 6:
Soloppgang ved Chureito-pagoden pluss Fujiyoshida Street. Tog til Kyoto sent på formiddagen. Filosofens sti og Higashiyama-distriktet på ettermiddagen.
Dag 7:
Bambusskogen i Arashiyama tidlig om morgenen. Diverse templer.
Dag 8:
Fushimi Inari-Taisha-helligdommen tidlig om morgenen. Diverse templer.
Nara (2 netter)
Dag 9:
Tog Kyoto – Nara. Utforsk sentrum av Nara.
Dag 10:
Utforsk omgivelsene rundt Nara: Yamanobe-no-michi-stien, Yoshino og noen mindre kjente templer er alle utmerkede alternativer.
Himeji (1 natt)
Dag 11:
Tog fra Nara til Himeji. Besøk slottet og deretter Shoshazan Engyoji-tempelet.
Hiroshima (2 netter)
Dag 12:
Tog fra Himeji. Fredsparken i Hiroshima, Hiroshima slott og Shukkeien-hagene.
Dag 13:
Itsukushima-øya. Hvis du drar tidlig om morgenen, kan du definitivt også inkludere et kort besøk i Iwakuni.
Dag 14:
Retur til Tokyo.

Med en uke ekstra til rådighet har du etter min mening i bunn og grunn to alternativer. Det første er å bruke reiseruten på to uker som er beskrevet ovenfor, som utgangspunkt og legge til noen mindre kjente reisemål underveis. For eksempel kan du etter regionen med de fem sjøene krysse Kiso-dalen, fortsette mot Nagoya og derfra komme deg til Kyoto, hvor du så kan følge reiseruten på to uker som er beskrevet tidligere. Alternativt kan du bevege deg mot Takayama og Kanazawa. Allerede før du forlater Tokyo kan du bli en natt ekstra i hovedstaden og vie en dag til Nikkō, Kamakura eller Hakone. En annen mulighet er å legge inn Kumano Kodo eller tilbringe en natt i Onomichi og dermed dele opp reisen mellom Himeji og Hiroshima.
I bunn og grunn ville jeg brukt reiseruten på to uker som rettesnor og lagt til noen stopp ut fra interessene dine, uten nødvendigvis å prøve å fylle hver eneste dag. Det andre alternativet er i stedet å vie hele uken til en annen øy. Hokkaido eller Shikoku, for eksempel, er begge store nok til å rettferdiggjøre en hel uke og kan by på en helt annen opplevelse enn det Japan man møter langs den klassiske ruten Tokyo–Kyoto–Hiroshima.

Nara.
Med en måned eller mer til rådighet kan du begynne å tenke på å dekke en god del av landet, forutsatt at du er villig til å forflytte deg ofte og bruke noen Shinkansen eller eventuelt innenlandsfly. Som grunnreiserute kan du ganske enkelt følge guiden i den rekkefølgen den er skrevet. Rekkefølgen på reisemålene er nemlig lagt opp for å krysse landet fra sør til nord og optimalisere forflytningene så mye som mulig. Selvfølgelig kan du ikke regne med å besøke hvert eneste reisemål som er nevnt i guiden på bare én måned, men du kan definitivt komme i nærheten. For enkelhets skyld kan du begrense deg til å utforske øya Honshū og legge til Shikoku og Hokkaido bare hvis du har minst fem eller seks uker til rådighet.

Hamarikyu-hagene, Tokyo.
Japan har et av de beste offentlige transportsystemene jeg noensinne har brukt. Særlig jernbanenettet er utmerket: finmasket, effektivt og i stand til å knytte sammen praktisk talt alle de store byene og turistmålene. Dessuten er størstedelen av kollektivtransportsystemet perfekt integrert med Google Maps, noe som gjør det veldig enkelt å planlegge forflytningene. Med det sagt: selv om du på noen linjer kan betale direkte med et vanlig kontaktløst kort eller via Apple Pay og Google Pay, anbefaler jeg likevel de fleste reisende å bruke et IC-kort. Det er et forhåndsbetalt kort som lar deg betale raskt for turer på de fleste kompatible tog, T-baner, trikker og busser, og som i tillegg kan brukes til små kjøp i mange butikker, restauranter og praktisk talt alle de store convenience-butikkene.
Det finnes flere IC-kort, blant annet Suica, PASMO og ICOCA. De er utstedt av ulike transportselskaper, men fra den reisendes synspunkt er de stort sett utskiftbare og kan brukes på nettene som er med i det nasjonale interoperabilitetssystemet. Hvis du har en iPhone, anbefaler jeg personlig det digitale Suica-kortet, som du kan legge rett inn i Wallet-appen og fylle på via Apple Pay uten å måtte kjøpe et fysisk kort. Fremgangsmåten tar under ett minutt: åpne Wallet, trykk på «+», velg «Transportkort» og velg Suica. Jeg anbefaler deg dessuten å aktivere Express Mode, som lar deg bruke kortet uten å låse opp telefonen eller åpne Wallet: du holder bare iPhone mot leseren.
På Android er situasjonen derimot mer komplisert: den mobile versjonen av de japanske IC-kortene avhenger av enhetens maskinvarestøtte, og i praksis er det vanligvis ikke noe pålitelig alternativ for telefoner kjøpt i utlandet. Hvis du bruker Android, er den enkleste løsningen derfor å kjøpe et fysisk IC-kort. For utenlandske besøkende finnes det dessuten egne versjoner som Welcome Suica og TOURIST PASMO, tenkt for korte opphold. Begge er gyldige i 28 dager og har ikke et refunderbart depositum; den gjenværende saldoen blir derimot ikke tilbakebetalt ved utløpet. Welcome Suica er tilgjengelig uten depositum, mens TOURIST PASMO ble innført i 2026 og heller ikke har depositum.

Fushimi Inari-Taisha-helligdommen.
Welcome Suica kan kjøpes på flere steder, særlig på flyplassene og de store stasjonene i Tokyo. TOURIST PASMO er derimot tilgjengelig på flyplassene Narita og Haneda. For å fylle på et fysisk IC-kort må du vanligvis bruke kontanter: på de store stasjonene finner du egne påfyllingsautomater, og du kan også fylle på i mange convenience-butikker. Med fysiske kort må du lete etter automater som er kompatible med symbolet til IC-kortet ditt. Når det er sagt, finnes det, særlig i landlige strøk i Japan, noen buss- og toglinjer der det ikke er mulig å betale med noen elektronisk metode. I slike tilfeller finner du en automat ved inngangen til kjøretøyet, der du må ta en liten billett med et nummer. Dette nummeret angir stoppet eller stasjonen du gikk på, og brukes til å beregne prisen du skal betale når du går av. Vanligvis er det også en skjerm som viser prisen som tilsvarer hvert nummer i sanntid.
Når det er tid for å gå av, er det vanligvis nok å legge billetten i automaten og betale prisen kontant. Sørg derfor for å ha med deg 1 000-yen-sedler og noen mynter: selv om automaten kan gi vekslepenger, er det vanligvis ikke mulig å få vekslet større sedler, som sedler på 5 000 yen. Et par ganger har det til og med hendt at jeg gikk inn på en stasjon med IC-kortet mitt og så gikk av på en liten bortgjemt stasjon uten noen terminal å registrere utgangen på. I slike tilfeller skjer det ikke noe alvorlig: hvis det er ansatte der, er det nok å forklare hva som har skjedd, så lar de deg betale turen kontant. En gang var det derimot bokstavelig talt ingen der, og selv om det ikke var med vilje, endte jeg opp med ikke å betale i det hele tatt. Vær imidlertid oppmerksom, for dette sperrer IC-kortet: systemet registrerer nemlig innsjekkingen, men ikke utsjekkingen, og lar turen stå åpen. For å kunne bruke det igjen må du henvende deg til de ansatte på en stasjon, som må ordne transaksjonen manuelt. Det har skjedd meg et par ganger, og det er definitivt noe du bør ha i bakhodet, for uten denne prosedyren blir IC-kortet ditt i praksis ubrukelig.

Hiroshima slott.
Grovt sett finnes det tre typer tog i Japan. Først og fremst er det de «vanlige» togene, tilsvarende regiontogene hjemme, som stopper på praktisk talt hver stasjon langs linjen. I de fleste tilfeller er det nok å bruke sitt eget IC-kort for disse togene: du holder det mot leseren når du går inn på stasjonen og igjen når du går ut, akkurat som på T-banen. Så er det Limited Express, som du kan se på som raske regiontog: de har færre stopp og krever et tillegg i forhold til grunnprisen. Det er akkurat her systemet kan bli litt mindre intuitivt. I bunn og grunn trenger du to billettkomponenter for å ta en Limited Express: grunnprisen og Limited Express-tillegget, som inkluderer sete. Hvis du har et IC-kort, trekkes grunnprisen rett og slett fra kortet; du må imidlertid kjøpe billetten til Limited Express separat. Hvis du derimot ikke bruker et IC-kort, må du kjøpe begge deler.
Jeg har bare tatt en Limited Express et par ganger og har alltid kjøpt billetten direkte i billettluken, så jeg snakker ikke ut fra egen erfaring når det gjelder automatene. Tilsynelatende finnes det på linjer som bruker dette systemet egne automater for Limited Express, vanligvis i nærheten av stasjonen eller på selve plattformen toget går fra. Når du kjøper setebilletten, sørg for å velge Reserved Seat og deretter setet du foretrekker. Automaten skriver ut en billett med vognnummer og setenummer. Det finnes også alternativet Non-Reserved Seat, som kan brukes når alle de reserverte setene er utsolgt, men du likevel vil med toget. I så fall kan du bare ta de ledige setene som er angitt som frie. Hvis setet du har valgt, blir reservert av en annen passasjer under reisen, må du forlate det og flytte deg.

Yamanobe-no-michi-stien.
Til slutt er det de berømte Shinkansen, de såkalte «lyntogene», i praksis det japanske ekvivalentet til høyhastighetstog. Det høres kanskje absurd ut, men på hele Japan-reisen min tok jeg aldri et eneste ett. Grunnen er ganske enkel: på de viktigste strekningene der det ville gitt mening å bruke høyhastighetstog, finnes det også de såkalte highway-bussene, som jeg kommer tilbake til senere, og som i mange tilfeller bokstavelig talt koster halvparten, om ikke til og med en tredjedel. Selvfølgelig er de også mye tregere, men for en som meg, som ikke er spesielt begrenset av tid og foretrekker å spare penger, var valget praktisk talt alltid gitt.
Jeg forventer selvfølgelig ikke at det er slik for alle: jeg regner med at det for noen er en integrert del av Japan-opplevelsen å ta minst én Shinkansen. I så fall er det et par nyttige opplysninger. Først og fremst kan du booke billettene direkte online via det offisielle nettstedet. Dessuten trenger du ikke bekymre deg for mye for bagasjen: på Shinkansen kan du uten problemer ta med også ganske store kofferter. Hvis summen av høyde, bredde og dybde på bagasjen ikke overstiger 160 cm, trengs det ingen spesiell reservasjon. For bagasje med samlede mål mellom 160 og 250 cm må du derimot reservere et sete med plass til voluminøs bagasje.

Dazaifu.
Hvis du reiser med mye bagasje og helst vil slippe å dra den med deg fra by til by, kan du dessuten bruke en av de mange bagasjetransporttjenestene som finnes i Japan, som denne. De sender koffertene direkte fra ett overnattingssted til et annet, slik at du kan reise mye mer komfortabelt, og de kan være spesielt nyttige når du reiser med tog. Jeg vil også gjerne nevne at Shinkansen i noen tilfeller går i praksis parallelt med de tradisjonelle jernbanelinjene. Disse er selvfølgelig mye tregere, men også klart billigere. Problemet er at Google Maps har en tendens til å vise de raskeste alternativene først, og de inkluderer nesten alltid Shinkansen. For å komme rundt dette, sorter resultatene etter laveste kostnad når du søker etter en forbindelse: på den måten kan du lett finne eventuelle billigere alternativer.
Til slutt har du kanskje hørt om JR Pass, et pass som lar deg reise ubegrenset i en bestemt periode på de fleste linjene som drives av Japan Railways. Det gjelder imidlertid ikke på de private jernbanelinjene, og det finnes noen unntak også innenfor JR-nettet, så det er viktig å alltid sjekke hva som faktisk er inkludert. Du lurer kanskje derfor på om det er verdt å kjøpe det. Tidligere var svaret ganske innlysende for mange reisende, men de siste årene har prisen steget betydelig, og i dag lønner det seg ikke nødvendigvis lenger. Med mindre du har planlagt en skikkelig tour de force, med mange og lange togturer, er det ofte billigere å betale for enkeltturene. Heldigvis er det ganske enkelt å finne ut hvilket av de to alternativene som lønner seg, særlig hvis du allerede har en ferdig utarbeidet reiserute: bruk den offisielle JR Pass-kalkulatoren, legg inn alle strekningene du planlegger å ta, og sammenlign totalprisen for enkeltturene med prisen på passet. På den måten kan du vite med god sikkerhet hvilken løsning som lønner seg i ditt tilfelle.

Matsumoto slott.
Generelt finnes det to typer busser. De første er byens kollektivbusser, som etter det jeg har opplevd er perfekt integrert med Google Maps og som i de store byene vanligvis kan betales med et IC-kort. Når det er sagt, kan det særlig i landlige strøk i Japan også dukke opp det såkalte «billettsystemet» som jeg har snakket om tidligere.
På bybussene, i likhet med trikkene, er systemet ekstremt metodisk: vanligvis går man på gjennom bakdøren og av gjennom den foran. De såkalte highway-bussene er derimot noe helt annet. De starter vanligvis fra egne stasjoner, kjører lange distanser og har relativt få stopp. På lengre turer er det ofte også planlagt en pause på en rasteplass, mens du om bord vanligvis finner Wi-Fi og komfortable seter. Reisen er kort sagt komfortabel, i ekte japansk stil.
Som nevnt er highway-bussene nesten alltid den billigste måten å dekke mellomlange og lange distanser på i Japan. Avhengig av strekningen kan prisen være halvparten, eller til og med mindre, sammenlignet med toget, særlig i forhold til Shinkansen. For deg som reiser med lite budsjett er det dessuten en annen viktig fordel: noen highway-busser kjører om natten, slik at du også sparer en overnatting.

Itsukushima.
Dessverre er ikke disse bussene alltid integrert i Google Maps. Det finnes derfor flere plattformer for å søke etter og booke billetter, blant annet noen av de største nasjonale operatørene som Willer Express, Japan Bus Online og Highwaybus, i tillegg til mange regionale operatører. Jeg har forsøkt å ta med alle de nyttigste lenkene i guiden, men hovedbudskapet jeg vil formidle er enkelt: ikke stol blindt på Google Maps når du skal planlegge forflytninger med buss i Japan. Særlig utenfor de store byene er det veldig lett at det finnes forbindelser eller alternativer som Google Maps rett og slett ikke viser.
Jeg forflyttet meg utelukkende med offentlig transport, men ingen forbyr deg å ta en roadtrip i Japan. Å leie bil er nemlig et alternativ som noen reisende vurderer, takket være de relativt korte avstandene, veiene som generelt er i utmerket stand og trafikken som ofte flyter fint. Personlig tror jeg imidlertid at bil gir mest mening på regionalt nivå, mer enn for å krysse hele landet. Den kan være spesielt praktisk for å komme til attraksjoner, templer og turer som er mindre tilgjengelige med offentlig transport. Hvis reiseruten din er konsentrert om de store byene og de best forbundne reisemålene, ville jeg fortsatt foretrukket offentlig transport. Hvis du derimot vil utforske mer avsidesliggende hjørner av landet, kan bilutleie virkelig utgjøre en forskjell. Hvis du er interessert, kan du ta en titt på sider som Discover Cars for å sammenligne de ulike alternativene. NB! Japan krever internasjonalt førerkort (reglene varierer etter hvilket land som har utstedt førerkortet, så sjekk hva som gjelder for deg). Hvis du allerede er i utlandet eller rett og slett vil skaffe deg det internasjonale førerkortet online, kan du gjøre det på dette nettstedet.

Tokyo.
I løpet av mine nøyaktig 89 reisedager brukte jeg 5 090,03 € alt inkludert, bortsett fra reiseforsikringen og tur-retur-flyene til Japan. Jeg har derimot tatt med innenlandsflyet fra Hokkaido til Tokyo. I praksis dekket jeg med knapt 60 € om dagen alle forflytninger innenlands, mat, overnatting og diverse aktiviteter. Reisestilen min var ganske billig: jeg sov nesten utelukkende på hostel, tok aldri Shinkansen, drikker og røyker ikke, og jeg tror jeg sjelden har brukt mer enn 10 € på ett enkelt måltid. Samtidig lot jeg det ikke skorte på noe: jeg besøkte alt jeg ville se, jeg drev ikke med frivillig arbeid, haiking eller andre knep for å redusere utgiftene mest mulig, og jeg forflyttet meg en hel del, og krysset bokstavelig talt landet fra nord til sør. Kort sagt, selv om 60 € om dagen kan virke lite, er det like sant at Japan kan besøkes for enda mindre. Budsjettet mitt representerer derfor ikke nødvendigvis det absolutte minimum, men snarere hva jeg brukte på å reise veldig billig, uten å gi avkall på opplevelsene og stedene jeg virkelig var interessert i.

De viktigste turistmålene har et bredt utvalg av hosteller, som også er veldig populære blant japanske reisende, som ofte utgjør størstedelen av gjestene, særlig utenfor stedene som besøkes mest av utlendinger. I motsetning til andre reisemål, som Sørøst-Asia, har prisene i helgene en tendens til å være høyere nettopp fordi innenlandsturismen utgjør en viktig del av etterspørselen. Den sterke konkurransen mellom overnattingsstedene sikrer likevel et utmerket forhold mellom kvalitet og pris, med generelt høy standard. Når det er sagt, koster en seng på sovesal på et bra hostel vanligvis 20–30 € per natt, avhengig av reisemålet, og i høysesongen, som under kirsebærblomstringen, kan prisene fint doble seg. Kirsebærtrærne er kanskje fine å se på, men hvis budsjettet er en prioritet, ville jeg tenkt meg godt om før jeg planla en Japan-reise akkurat i den perioden: med fly, overnatting og transport til sammen kan høysesongen få totalkostnaden for reisen til å stige betydelig. Vær også oppmerksom på Golden Week, en samling av fire nasjonale høytidsdager konsentrert mellom slutten av april og begynnelsen av mai. Det er en av årets travleste turistperioder på grunn av japanernes forflytninger, litt som ferieperioden rundt Ferragosto i Italia. Derfor er det også her lurt å booke i god tid og regne med høyere priser.
Som nevnt tidligere er kollektivtransporten i Japan blant de beste jeg noensinne har hatt med å gjøre, men den er dessverre ikke akkurat billig, særlig når det gjelder mellomlange og lange reiser utenfor byene. For deg som reiser rundt og vil krysse flere deler av landet er det derfor svært sannsynlig at transport blir den tyngste posten i budsjettet, selv når du reiser billig.

Hase-dera-tempelet.
Japansk mat er ikke bare deilig, men også relativt billig. Prisen avhenger selvfølgelig av hva slags restaurant du velger, men hvis du ikke har for høye krav, er det ikke vanskelig å bruke under 10 € på et måltid. For deg som er spesielt opptatt av budsjettet tilbyr de ulike convenience-butikkene, som 7-Eleven, FamilyMart og Lawson, et godt utvalg ferdigpakkede måltider som alt i alt slett ikke er dårlige. Også i supermarkedene kan du finne god, fersk sushi til klart rimelige priser. Jeg anbefaler dessuten de japanske «fast food»-kjedene, som byr på et utmerket forhold mellom kvalitet og pris. Blant favorittene mine er Sukiya, Matsuya, Nakau og Yoshinoya, men det finnes mange flere. På disse stedene kan du uten problemer sette deg ned og spise et solid måltid av god kvalitet for langt under 10 €.
La oss begynne med kostnadene for uttak, som med de beste reisekortene kan reduseres til null. Minibankene som finnes i praktisk talt alle 7-Eleven lar deg ta ut penger uten gebyrer med et Mastercard. Selv med et Visa er kostnadene likevel ganske lave: 110 yen for uttak under 10 000 yen og 220 yen for høyere beløp. Jeg tok nesten alltid ut penger her. Når det er sagt, skal også minibankene til Japan Post Bank (JP Bank) og AEON Bank visstnok gjøre det mulig å ta ut gratis med mange internasjonale kort.

Yakushiji-tempelet.
Når det gjelder SIM-kort, er de viktigste mobilnettene i Japan au, NTT docomo, Rakuten Mobile og SoftBank. Hvis du holder deg til de store byene, er det mer eller mindre det samme hvilket du velger, men når du begynner å dra til avsidesliggende områder, har NTT docomo en tendens til å ha den mest finmaskede dekningen, og derfor foretrekker jeg det på en reise som også inkluderer landlige strøk og fjellområder. Problemet er at de vanlige mobilabonnementene fra japanske operatører, i hvert fall under besøket mitt, i praksis var forbeholdt innbyggere eller i alle fall folk med langtidsvisum. Jeg prøvde også å aktivere et eSIM online hos Ahamo, en virtuell operatør som bruker NTT docomo-nettet, men uten å lykkes. Selv da jeg dro direkte til noen butikker, ble jeg systematisk henvist til de ulike forhåndsbetalte SIM-kortene som er laget for turister.
Til slutt valgte jeg et eSIM fra Ubigi, som nettopp bruker NTT docomo-nettet i Japan. I hvert fall under reisen min virket abonnementene deres billigere enn de vanlige forhåndsbetalte SIM-kortene for turister, i tillegg til å være klart mer praktiske: du kan ganske enkelt kjøpe og installere eSIM-et online før avreise uten å kaste bort tid når du har kommet fram. Når det er sagt, er markedet i stadig utvikling, og når du leser denne guiden, kan tilgangen til de vanlige mobilabonnementene ha blitt enklere også for turister.

Yoshikien-hagene.
Japan er, sammen med Singapore, Taiwan og Hongkong, et av landene der jeg har følt meg tryggest på alle reisene mine. La det være klart at kriminalitet finnes også her, men det dreier seg om relativt sjeldne fenomener, og samlet sett er Japan uten tvil et veldig trygt reisemål, også for dem som reiser med barn. Som alle andre steder i verden er det likevel alltid lurt å bruke sunn fornuft, men etter min egen erfaring er sikkerhet virkelig en av de siste tingene jeg ville bekymret meg for på en reise til Japan.
Planlegger du en reise til Japan? Ta en titt på disse innleggene:
Hvilken reiseryggsekk du bør velge
Har du noen spørsmål? Oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar eller skriv til meg på Instagram!
Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!
For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂