Reise til Indonesia på egen hånd
Indonesia med sine varierte landskap, fra de sentrale fjellområdene via rismarkterrassene og helt til de nydelige strendene, for ikke å glemme kulturen, de mange templene og moskeene, den utmerkede surfingen og dykkingen, er uten tvil en spektakulær destinasjon.
Gjennom årene har jeg tilbrakt cirka fem måneder på backpackertur rundt i landet, og i denne guiden finner du masse nyttig informasjon og tips som hjelper deg med å planlegge Indonesia-turen din på best mulig måte.
Hurtigmeny
- Beste tid å besøke Indonesia
- Dokumenter og vaksiner for innreise til Indonesia
- Hva du kan gjøre og se i Indonesia
Destinasjoner
- Forslag til reiseruter i Indonesia
- Komme seg rundt i Indonesia
- Reise til Indonesia: kostnader
- Reise til Indonesia: sikkerhet
Nepal Van Java.
Beste tid å besøke Indonesia
Hele den indonesiske øygruppen har tropisk klima, og man skiller mellom to årstider: regntiden, som varer fra november til mars, der januar og februar som regel er de regnfulleste månedene, og tørketiden, som varer fra april til oktober.
Hvis det er mulig, er det best å unngå juli og august, som er den aller travleste sesongen. Spesielt populære reisemål som Bali blir bokstavelig talt tatt med storm, men det er like sant at på mindre turistpregede øyer som Sumba ser du svært få turister selv midt i august.
For å oppsummere er den beste tiden å besøke Indonesia generelt månedene april–juni og september–oktober, når været er fint, det er færre turister og prisene er lavere enn i høysesongen. Det gjør Indonesia til en utmerket destinasjon mens regntiden er på sitt verste i resten av Sørøst-Asia.
Komodo nasjonalpark.
Dokumenter og vaksiner for innreise til Indonesia
Hvis du har italiensk pass, får du et turistvisum rett på flyplassen («on arrival») som gjelder i 30 dager fra du kommer inn i landet (reglene varierer etter statsborgerskap, så sjekk hva som gjelder for deg). Visumet må betales kontant og koster 500 000 IDR.
Når det er sagt, anbefaler jeg av praktiske hensyn å ordne visumet på nett før ankomst, så du slipper køen på flyplassen. Å ta visumet på nett er spesielt viktig hvis du vil forlenge det med ytterligere 30 dager: bare da kan også forlengelsen gjennomføres på nett, mens hvis du har fått visumet på flyplassen, må du gå til immigrasjonskontoret eller bruke en agent. Dette er det offisielle nettstedet, visumet det gjelder er «B1», og det koster fortsatt 500 000 IDR. Som nevnt kan dette visumet, hvis du vil bli lenger enn 30 dager, forlenges én gang, til et samlet opphold på 60 dager, mot ytterligere 500 000 IDR. Vær imidlertid oppmerksom på at du når du søker om visumet, må laste opp bevis på utreise fra landet innen visumets varighet (altså innen de første 30 dagene), så hvis flyet det gjelder går etter de første 30 dagene av visumet, risikerer du at visumet blir avslått. Her finner du noen mulige løsninger.
Inerie-vulkanen.
Hvis du vil bli lenger enn 60 dager, kan du reise ut og inn av landet igjen med den klassiske «visa run», men personlig anbefaler jeg i stedet å søke om «C1»-visumet, som koster 1 500 000 IDR. Dette visumet kan forlenges hele to ganger, til et samlet opphold på 180 dager. Også her må du når du søker om visumet, laste opp bevis på utreise fra landet innen visumets varighet og en kopi av en kontoutskrift som viser at du har minst 2 000 $ på eget navn. Uansett anbefaler jeg deg å se på det offisielle nettstedet, for en gangs skyld er det godt laget, og informasjonen er tydelig.
Når det gjelder obligatoriske vaksiner, er den eneste som kreves den mot gul feber, og bare hvis du kommer fra et risikoland. Dessuten anbefaler jeg alltid hepatitt A og hepatitt B når man reiser. For oppdatert informasjon om visum og annet anbefaler jeg også å sjekke reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge).
De dansende trærne på Sumba.
Hva du kan gjøre og se i Indonesia
I denne guiden er prisene oppgitt i den lokale valutaen, som heter «indonesisk rupiah» og ofte forkortes bare «IDR». Kursen er cirka 1€ = 20.000 IDR. For dagens kurs anbefaler jeg deg å ta en titt på denne siden.
Med tanke på Indonesias geografi tror jeg det gir mening å dele denne delen etter øyer, før jeg kommer til destinasjonene på hver enkelt øy. Kartet du finner her nedenfor, følger mer eller mindre den samme logikken.
NB! Flere ganger i løpet av guiden finner du lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offline-navigasjon direkte i AllTrails-appen, må du oppgradere til proversjonen. Du kan imidlertid komme deg rundt problemet ved å laste ned koordinatene fra skrivebordsversjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og så laste dem opp i Organic Maps, som er en av mine absolutte favoritter blant reiseappene.
Soloppgang på toppen av Kelimutu, i godt selskap.
SUMATRA
Selv om Sumatra er Indonesias største øy, får den bare en brøkdel av turismen sammenlignet med mer populære øyer som Bali, Java og Lombok, men det finnes likevel et godt tilbud av overnattingssteder, særlig i den sentrale og nordlige delen.
Banda Aceh
Banda Aceh, hovedstaden i den indonesiske provinsen Aceh, ligger på den nordvestlige spissen av Sumatra. Byen er kjent for sin rike islamske arv, og det er den eneste regionen i Indonesia der sharia (islamsk lov) offisielt er innført. Byen utmerker seg dessverre også som en av dem som ble hardest rammet av den forferdelige tsunamien i 2004.
Hva du kan gjøre og se i Banda Aceh
For de fleste reisende er Banda Aceh bare et nødvendig stopp på veien til naboøya Pulau Weh, øya som ligger utenfor byen, og som lokalbefolkningen kaller «Sabang». Når det er sagt: Hvis du kommer til byen for sent til å dra direkte ut til øya, vil dele opp reisen eller bare har lyst til å bruke litt tid på å utforske byen og omgivelsene, finnes det noe å gjøre.
Det finnes et par monumenter til minne om tsunamien, som dette (Google Maps), og PLTD Apung (Google Maps), som fungerer som museum. I sentrum anbefaler jeg dessuten Masjid Raya Baiturrahman-moskeen (Google Maps), hvor du for 15 000 IDR kan gå opp i toppen av minareten som dominerer byen.
Hvis du velger å leie en scooter, kan du til slutt surfe eller bare tilbringe dagen på stranden ved Pantai Lampuuk (Google Maps), og lenger sør ligger det en foss, Wisata Air terjun suhom (Google Maps), som imidlertid ifølge de ansatte på hostellet ikke er vedlikeholdt i det hele tatt, blant annet på grunn av mye søppel.
Et av tsunamimonumentene.
Overnatting i Banda Aceh
Jeg tilbrakte en natt på Lala Hostel, ikke noe spesielt, men rent og funksjonelt. De ansatte er virkelig hyggelige og hjelpsomme. Anbefales.
Komme seg til Banda Aceh
Den eneste fornuftige forbindelsen over land er buss til og fra Medan, men det er likevel mer enn 12 timer, og i hvert fall under besøket mitt var det bare nattbusser (Google Maps). Med mindre du har ekstremt lite penger, anbefaler jeg å fly: Hvis du bestiller i god tid, er flyene til Medan virkelig billige. Jeg vil også gjerne nevne at det går direktefly til Kuala Lumpur i Malaysia med AirAsia. For deg som har en rundreise i Sørøst-Asia i tankene, egner Banda Aceh seg i bunn og grunn godt som første eller siste stopp i Indonesia.
Fra flyplassen til sentrum tar drosjene 100 000 IDR, men hvis du reiser lett, kan du få skyss på scooter for 50 000 IDR (Google Maps).
Japansk bunker på Pulau Weh.
Pulau Weh
Pulau Weh, eller Sabang, er en liten vulkansk øy nord for Banda Aceh. Korallrevet rundt gir utmerkede dykkemuligheter, men også rett og slett fine strender uten folkemengdene som preger andre deler av Indonesia.
Hva du kan gjøre og se på Pulau Weh
Også på øya gjelder sharia. Jeg hadde lest at bikini var forbudt, og at det til visse tider på fredager ikke var tillatt å bade, men etter min erfaring får turistene gjøre omtrent som de vil, og i praksis gjelder loven bare for lokalbefolkningen.
Snorkling og dykking
Pantai Iboih (Google Maps) og området rundt er det beste stedet å snorkle, og det er også her de fleste dykkesentrene ligger, hvis du skulle være interessert (det andre alternativet er Gapang Beach, ikke langt unna). Jeg hadde et lite problem med øret, så jeg dykket ikke, men et par venner bekreftet at korallrevet er friskt og at dykkingen er utmerket. Her kan du også booke båtturer for snorkling, eller du kan bare leie maske og snorkel og gjøre det på egen hånd, slik jeg gjorde. Leie for en hel dag koster 20 000 IDR.
Hvis du velger å gjøre det på egen hånd, anbefaler jeg å gå til denne stranden. Stien langs kysten er registrert i Organic Maps, og den er uansett veldig lett å følge. Stranden er praktisk talt øde: Da jeg kom, var det ingen der, og mens jeg var der, kom det bare én båt med et par turister som snorklet litt før de fortsatte til neste stopp på turen sin.
Hvis du ikke har lyst til å gå, ligger Pantai Teupin Serkui (Google Maps) ved starten av stien langs kysten. Den er rolig, har mye skygge og et par restauranter hvor du kan spise til rimelige priser. Fra stranden kan du snorkle langs kysten til Pantai Yulia (Google Maps). Jeg fraråder å krysse bukta til øya som ligger rett overfor, fordi det går mange båter fram og tilbake, og det kan være farlig.
Den lille «øde» bukta jeg nevnte tidligere.
Rundtur på øya
Hvis du velger å leie en scooter, kan du kjøre hele veien rundt øya i løpet av én dag. Veiene er i utmerket stand, og det er veldig lite trafikk. Hvis du bor i nærheten av Sabang, kan du begynne med den japanske bunkeren Anoi Itam (Google Maps). De tar 3 000 IDR i inngangspenger og ytterligere 3 000 IDR for parkering. Som navnet antyder, er det en bunker som japanerne bygde under okkupasjonen i andre verdenskrig. Ærlig talt er det ikke så mye å se, men med tanke på prisen kan man godt stoppe og ta en titt.
Deretter anbefaler jeg å fortsette til Jaboi-vulkanen (Google Maps). Her tar de 20 000 IDR av utlendinger, og de tilbyr en guide mot betaling, men det er absolutt ikke nødvendig. Det finnes flere stier, og jeg anbefaler å følge skiltene mot kawah 4, som fører til det lille krateret (stien er også registrert i Organic Maps).
Jaboi-vulkanen
Den korte turen er fin og hyggelig, særlig hvis du aldri har sett et vulkansk landskap. Jeg gikk den i flip-flops, og la oss si at det kanskje er bedre å ha et par sko. Dessuten, hvis det er en spesielt varm dag, blir man bokstavelig talt kokt mellom hetebølgene som stiger opp fra bakken og varmen utenfor! Prøv derfor i det minste å unngå midten av dagen. Ikke langt unna ligger det også noen varme kilder (Google Maps), men jeg var allerede varm nok, og det virket ikke akkurat som en god idé å dra dit. Når det er sagt, er jeg sikker på at de definitivt kan være et fint sted å besøke om kvelden eller kanskje på en regnfull dag.
Neste stopp er Pasir Putih Beach (Google Maps), også kjent som «White Sand Beach». Stranden er veldig fin, og selv en søndag var det ingen der, men siden det dessverre ikke finnes noen resorter som holder den ved like, er den ikke blant de reneste. Litt lenger nord langs kysten ligger Wisata Gua Sarang (Google Maps), en attraksjon som er spesielt populær blant lokale turister. Det er naturlige huler med en rekke «photo spots» som lokalbefolkningen elsker. Jeg gikk ikke engang inn, så det overlater jeg til deg å bedømme. Det samme gjelder Kilometer Nol Monument (Google Maps), som markerer Indonesias nordligste punkt. Jeg syntes det virket som dritt, men se selv! Til slutt kan du ta en tur innom fossen Pria Laot (Google Maps). Jeg var der en helg, sammen med alle barna på øya som hadde fri fra skolen, så det var fullt av folk, og la oss si at renholdet, som så ofte i Indonesia, ikke var det beste. Men hvis du leter etter litt avkjøling i løpet av dagen og unngår helgen, er det ikke så ille.
White Sand Beach.
Overnatting på Pulau Weh
Jeg tok et rom på Pondok Simpang Tiga, et veldig billig rom med aircondition. De ansatte var virkelig hyggelige, de skaffet meg en splitter ny scooter for 100 000 IDR per dag, og dagen jeg dro, ga de meg til og med gratis skyss til havnen. Når det er sagt, hvis du er villig til å bruke litt mer penger, finnes det definitivt bedre alternativer.
Mens jeg var på øya, ble jeg kjent med noen av gutta som jobber på Casa Nemo Beach Resort & Spa, og jeg tilbrakte en god del kvelder der. Stedet er veldig fint, og selv om de ikke reklamerer for det på nett, har de en sovesal til interessante priser. Uansett ligger eiendommen rett ved sjøen, og den er slett ikke dårlig.
Komme seg til Pulau Weh
Fra havnen i Banda Aceh (Google Maps) er det minst to eller tre avganger hver dag, både med ferje (cirka 2 timer, 35 000 IDR) og med speedbåt (cirka 30 minutter, 100 000 IDR). Rutetidene ser ut til å endre seg ofte, så jeg anbefaler å sjekke Instagram-siden til Discover Sabang, hvor de legges ut daglig i stories. For å komme deg til havnen fra byen kan du bare bruke Grab eller Gojek, men vær klar over at du blir sluppet av utenfor havnen, og på samme måte må du på tilbaketuren gå ut av havneområdet for å bruke de to appene, ellers må du ta en tradisjonell drosje. Uansett er det mindre enn fem minutter til fots, så det er absolutt ikke noe problem, med mindre man reiser med mye bagasje.
Da jeg kom til havnen på øya, fant jeg skyss på scooter til guesthouset for 50 000 IDR. Drosjene ba om det dobbelte, selv om det selvfølgelig avhenger av hvor på øya du skal bo. Med fasit i hånd ville jeg ha leid en scooter direkte i havnen, og det er det jeg anbefaler deg å gjøre hvis du reiser lett nok. Det finnes dessuten ingen form for offentlig transport på øya.
Pria Laot-fossen.
Medan
NB! Medan, Bukit Lawang, Berastagi og Tobasjøen utgjør en veletablert rute blant de reisende, så etablert at det finnes et ordentlig nettverk av delte drosjer som pendler mellom de ulike destinasjonene. Noen, særlig familier, bestemmer seg til og med for å leie en privat sjåfør i en ti dagers tid. Hvis du er interessert, burde du uten store problemer kunne få tak i noen WhatsApp-numre på Backpacking Sumatra (Indonesia) eller Indonesia Backpackers. Alternativt har mange overnattingssteder definitivt noen kontakter, og du kan spørre de som driver stedene direkte. Et siste alternativ er å kontakte Bagus Holidays Taxi via WhatsApp, med nummeret du finner i lenken. Etter det jeg har fått høre, betaler man vanligvis en fast dagspris pluss bensin. Til slutt kan du vurdere å leie en scooter i Medan, slik et par venner av meg gjorde. AXE RENTAL MOTOR MEDAN blir ofte anbefalt, og hvis du vil, leverer de kjøretøyet også på flyplassen.
Hovedstaden i Nord-Sumatra er den tredje største byen i Indonesia, men har ikke mye å by på for den som reiser. Byen er folksom og skitten, og de fleste reisende har en tendens til å komme til byen og dra videre i løpet av samme dag.
Kantor Pos Medan.
Hva du kan gjøre og se i Medan
Hvis du bestemmer deg for å tilbringe en dag i byen, finnes det i sentrum et par koloniale bygninger som Old City Hall (Google Maps) og Kantor Pos Medan (Google Maps). Jeg gikk forbi dem på vei ut fra stasjonen, ikke noe spesielt. Jeg tror derimot at Tjong A Fie Mansion (Google Maps) er verdt et besøk. Det er i hovedsak en kopi av Blue Mansion i George Town i Malaysia. Jeg hadde besøkt sistnevnte to uker tidligere, så jeg følte ikke behov for å dra dit, men jeg tror det kan være interessant, eller i hvert fall var besøket i Malaysia det. Tjong A Fie, magnaten som også kalles Østens Rockefeller, tilbrakte nemlig mye tid i Medan og hadde fått bygget en kopi av hovedresidensen sin. Den guidede omvisningen koster 35 000 IDR.
Jeg var heller ikke i moskeen Masjid Raya Medan (Google Maps), som likevel ofte blir anbefalt. Den er tegnet av en nederlandsk arkitekt som blandet marokkanske, europeiske, midtøstlige og malaysiske stiler, og ser virkelig veldig imponerende ut. Like i nærheten ligger Istana Maimun/Maimoon Palace (Google Maps), men anmeldelsene er slett ikke entusiastiske. Tilsynelatende kan man besøke bare to rom, som imidlertid er fylt opp med suvenirer.
Til slutt er Maha Vihara Maitreya (Google Maps), rett utenfor byen, et av landets største buddhistiske templer.
Old City Hall.
Overnatting i Medan
Hvis du bestemmer deg for å overnatte i byen, er RedDoorz Hostel @ Capsule Inn Medan slett ikke dårlig. Jeg tilbrakte en natt der etter å ha kommet fra Banda Aceh. Rent miljø og en beliggenhet som ikke ligger altfor langt unna verken sentrum eller busstasjonen. Hvis du derimot har et fly tidlig om morgenen, eller av en eller annen grunn vil bo i nærheten av flyplassen, anbefaler jeg My Studio Hotels Kualanamu Airport Medan, en strategisk beliggenhet for alle som vil slippe å havne inne i byen med alle konsekvensene det medfører. De tilbyr også en shuttlebuss til flyplassen.
Komme seg til Medan
Som nevnt går det nattbusser fra Banda Aceh, men et fly, hvis du bestiller i god tid, koster bare litt mer og sparer deg for en god del tid. Fra flyplassen går det et veldig praktisk hurtigtog som går direkte til og fra sentralstasjonen (Google Maps) for 40 000 IDR, med ganske hyppige avganger (du finner rutetidene på Google Maps). Alternativt går det DAMRI-busser til andre steder i byen.
Orangutang i Bukit Lawang.
Bukit Lawang
Bukit Lawang er kjent som et av de få stedene i verden hvor man med nesten full sikkerhet kan observere orangutanger i frihet. Det hele startet med et program for gjeninnføring som offisielt ble avsluttet helt tilbake i 2001. Dessverre har lokalbefolkningen i praksis aldri sluttet å ta seg av orangutangene, som vet godt at de lett kan finne mat i nærheten av leirene hvor turistene sover. Jeg har selv sett orangutanger komme for å hente restene fra de ulike måltidene. Enten man liker det eller ikke, er den lokale økonomien helt avhengig av at de er der, og insentivene er ganske tydelige. Kort sagt, selv om de er «frie» og lever i sitt naturlige habitat, er det for alle praktiske formål snakk om semivilde orangutanger. Riktig? Galt? Likegyldig? Valget er ditt.
Bat Cave.
Hva du kan gjøre og se i Bukit Lawang
Turene inn i Gunung Leuser nasjonalpark for å se orangutanger er helt klart aktivitet nummer én i Bukit Lawang. Når det er sagt, kan du med litt flaks også se andre dyr. Jeg så for eksempel rundt ti orangutanger, og dessuten masse Thomas’s leaf monkey, makaker og to gibboner.
Det tilbys alternativer for omtrent enhver smak (her finner du noen standardprogrammer), fra dagsturer – der man i bunn og grunn drar tilbake for å sove i komforten på sitt eget guesthouse – til turer på to, tre eller flere dager, der man overnatter inne i parken på veldig spartanske steder, som alt i alt ikke er så ille hvis man har en smule tilpasningsevne.
Jeg valgte turen på tre dager og to netter som avsluttes med rafting. For den ber nesten alle turoperatørene offisielt om 170 € per person, men man kan betale mye mindre. Sammen med to andre jeg ble kjent med på guesthouset (Jhony’s Backpacker) betalte vi cirka 130 € per person ved å prute på stedet. De snakker om trekking, men i virkeligheten går man ikke særlig mye, tvert imot, man går veldig lite. Alt i alt var det en hyggelig opplevelse. Hvis du leter etter noe mer autentisk, bør du sannsynligvis se deg om etter noe annet eller sette sammen noe skreddersydd. Guidene er villige til å ta deg med inn i skogen så lenge du vil, i flere uker, og da har du også større sjanse til å se sjenertere dyr, som sumatratiger 🙂 Jeg har fått høre at man, hvis man vil, kan arrangere en kryssing helt til Ketambe.
Orangutangmor og unge mens de spiser rester.
Det er ikke så mye mer å gjøre i Bukit Lawang. Jeg var i Bat Cave (Google Maps), men det er ikke noe særlig, og dessuten tar de 25 000 IDR for å komme inn. I stedet kan du ta en tur innom lokalmarkedet (Google Maps) eller bare bade sammen med de lokale i nærheten av gangbroen som krysser landsbyen (Google Maps).
NB! Jeg anbefaler å ta ut kontanter i Medan før du kommer til Bukit Lawang, for her er minibankene upålitelige, om de ikke er helt fraværende.
Overnatting i Bukit Lawang
Jeg bodde på Jhony’s Backpacker både før og etter trekkingen, et enkelt, men ekstremt billig overnattingssted, og alt i alt slett ikke dårlig. Jeg gjorde også trekkingen med Jhony. En litt spesiell type, men ærlig og hyggelig.
Komme seg til Bukit Lawang
Til og fra Medan er det hyppige forbindelser i løpet av dagen med oransje minibusser som drar fra dette punktet (Google Maps). De står parkert langs veien foran bakeriet og er lette å kjenne igjen. Utlendinger må betale 50 000 IDR. Ikke dra til Terminal Pinang Baris Medan (Google Maps), slik noen foreslår, for der vil den lokale mafiaen prøve å få deg til å betale enda mer. Siste stopp er terminalen i Bukit Lawang (Google Maps). Alternativt finnes det delte drosjer, som beskrevet tidligere.
Thomas’s leaf monkey.
Tangkahan og Ketambe
Tangkahan og Ketambe er to mindre turistpregede alternativer for alle som vil unngå «folkemengdene» i Bukit Lawang og potensielt få en mer etisk opplevelse. Jeg har ikke besøkt noen av dem, så ta det følgende med en klype salt. Ketambe er på visse måter tvillinglandsbyen til Bukit Lawang. Også her drev den indonesiske staten et program for gjeninnføring av orangutanger og bygde en rekke overnattingssteder, noe som i praksis gjorde stedet til nok en offisiell inngang til Gunung Leuser nasjonalpark. Siden det er mye vanskeligere å komme seg til enn Bukit Lawang, har det imidlertid vokst mye mindre som turistmål gjennom årene, og etter det jeg har fått høre, har det nettopp derfor beholdt en mye mer autentisk atmosfære. Hvis du er interessert, finner du detaljert informasjon om hvordan du kommer deg til Ketambe med offentlig transport på denne siden.
Tangkahan ligger derimot ikke langt unna Bukit Lawang. Etter den nylige forbedringen av veien er det litt over en times kjøretur mellom de to landsbyene. Her kan man ikke bare se orangutanger, det finnes også et bevaringsprosjekt for elefanter. Dessverre var det helt til for ikke så lenge siden mulig å ri på elefantene. Ting ser ut til å ha endret seg nylig, men noen anmeldelser er likevel ikke positive. Uansett kan du bare arrangere noen trekkingturer i jungelen eller besøke noen fosser, alt i en setting som skal være mindre turistpreget enn Bukit Lawang. På denne siden finner du masse informasjon.
Berastagi
Berastagi, midt i Karo Highlands og omgitt av aktive vulkaner, byr på stemningsfulle landskap og et behagelig klima hele året, og er et utmerket stopp for å dele opp reisen mot Tobasjøen. Allerede før du kommer til Berastagi, hvis du har sjåfør eller reiser på scooter, kan du vurdere å stoppe ved fossen Air Terjun Teroh-Teroh Petar (Google Maps).
Hva du kan gjøre og se i Berastagi
Det er ikke så mye å se i sentrum av Berastagi. Jeg anbefaler å ta en tur innom det lille museet om karo-batak-kulturen, altså urbefolkningen på høylandet (Google Maps). Det er ikke noe spesielt, men inngangen koster bare 8 000 IDR, og når du først er der, kan du ta en tur innom det nærliggende markedet (Google Maps). Rett utenfor byen ligger Taman Alam Lumbini (Google Maps), et buddhistisk tempel som de ansatte på guesthouset anbefalte meg, men jeg var ikke der.
Museet om karo-batak-kulturen.
Mount Sibayak
Sibayak-vulkanen er en fin og slett ikke krevende tur som du enkelt kan gjennomføre fra Berastagi (All Trails). Inngangen for utlendinger koster 20 000 IDR, som betales ved starten av hovedstien (Google Maps). Jeg gikk opp søndag morgen, og det var helt kaos med folk i telt. Medan ligger ikke altfor langt unna, og for lokalbefolkningen er det en veldig populær tur å ta i helgene.
Uansett er det absolutt ikke nødvendig å bli med på en guidet tur. Det eneste er at hvis du vil gå opp for å se soloppgangen, slik mange velger å gjøre, kan det hende du, avhengig av hvor du bor, må ordne transport (i løpet av dagen går det minibusser fra sentrum). Jeg gikk direkte fra guesthouset. Når du kommer fram til krateret, kan du i stedet for å gå tilbake samme sti gå ned mot landsbyen hvor de varme kildene ligger (All Trails).
Mount Sibayak med Mount Sinabung i bakgrunnen.
Uansett er det mange steder i «kilde-landsbyen». Jeg endte litt tilfeldig opp på Mitra Sibayak Hot Spring (Google Maps). Inngangen koster 15 000 IDR, og alt i alt anbefaler jeg dem. Etter et velfortjent termisk bad gikk jeg, igjen til fots, tilbake til guesthouset, men om du vil, går de vanlige lokale minibussene fram og tilbake mot Berastagi for 7 000 IDR (Google Maps).
Kilde-landsbyen sett ovenfra.
Mount Sinabung
Gunung Sinabung har vært spesielt aktiv de siste årene og er derfor stengt for publikum, og det er for øyeblikket forbudt å gå opp til krateret. Hvis ting skulle endre seg i fremtiden, er jeg sikker på at det kan bli en fin tur. Spør om oppdatert informasjon når du er på stedet. Her finner du detaljer om stien (All Trails).
Overnatting i Berastagi
Jeg bodde på Sibayak Multinational Rest House, og jeg anbefaler det på det sterkeste. Rommet jeg hadde, hadde sett bedre dager, men hagen utenfor, gjestfriheten til familien og den utmerkede maten til ærlige priser gjør det til et utmerket alternativ. Dessuten er det, for dem som er villige til å gå litt lenger, som nevnt mulig å gå turen opp til vulkanen direkte fra guesthouset.
Komme seg til Berastagi
Fra Bukit Lawang tok jeg «tourist bus», altså den delte drosjen, og betalte 200 000 IDR. Så vidt jeg vet er ikke offentlig transport et alternativ, eller i hvert fall ikke uten å dra tilbake til Medan, hvorfra det så går direkte forbindelser til Berastagi.
Tobasjøen.
Tobasjøen
Tobasjøen er verdens største vulkanske innsjø og måler cirka 100 kilometer i lengde og 30 i bredde. Det viktigste turistområdet er landsbyen Tuk-Tuk, som ligger på øya Samosir midt i innsjøen, epicentret for batak-kulturen. Breddene av Tobasjøen byr på en rolig tilfluktsplass for reisende som leter etter noen dager med avslapning.
Hva du kan gjøre og se ved Tobasjøen
Som med Berastagi kan du, allerede før du kommer til Tobasjøen, hvis du har sjåfør eller reiser på scooter, vurdere å stoppe ved fossen Air Terjun Sipiso Piso (Google Maps), som med sine 120 meter i høyde er blant landets høyeste fosser, og Bukit Gajah Bobok (Google Maps), hvor det er et fint utsiktspunkt.
I Tuk-Tuk kan du, til fots og uten nødvendigvis å leie scooter, besøke Huta Siallagan (Google Maps), hvor man kan se tradisjonelle batak-hus. Inngangen koster 10 000 IDR. På veien finner du også Museum Sipalakka (Google Maps). Inngangen koster 10 000 IDR, og man kan se mange verk i stein.
Batak Museum.
På den andre siden av Tuk-Tuk ligger Tomok Market (Google Maps), hvor de for det meste selger suvenirer, Desa Wisata Tomok Parsaoran (Google Maps), hvor man kan se tradisjonelle batak-hus (mens jeg gikk forbi, spilte de tradisjonell musikk), Old Tomb Of King Sidabutar (Google Maps), hvor gravene til flere adelsfamilier av batak-folket ligger, og til slutt Batak Museum (Google Maps). Etter min mening er ingenting av dette spesielt, særlig uten litt bakgrunnskunnskap. Kanskje blir besøket potensielt mer interessant hvis du betaler for en guide.
Hvis du bestemmer deg for å leie en scooter eller kanskje bli med på en organisert tur, kan du våge deg lenger unna og ta en tur innom Parhallow viewpoint and coffee shop (Google Maps), Pengrajin Ulos Samosir (Google Maps), som er en annen tradisjonell landsby, utsiktspunktet Bukit Holbung Samosir (Google Maps) og fossen Efrata Waterfall (Google Maps). Personlig har jeg ikke vært på noen av disse stedene, siden jeg foretrakk å slappe av ved innsjøen og bare besøke severdighetene i nærheten av Tuk-Tuk.
Gravene til batak-adelsfamiliene.
Overnatting ved Tobasjøen
Jeg bodde på Laster Jony’s, fine rom ved innsjøen i et veldig rolig område. Hyggelige ansatte og en utmerket restaurant til ærlige priser. Avocado-shaken må du absolutt prøve hvis det er sesong! Anbefales.
Komme seg til Tobasjøen
Hvis du kommer med de delte drosjene (jeg betalte 200 000 IDR fra Berastagi), blir du sluppet av ved brygga i Parapat (Google Maps), hvor det går hyppige forbindelser i løpet av dagen til Tuk-Tuk for 25 000 IDR. Når du er på båten, blir du spurt hvor du bor, og ut fra det får du beskjed om når du skal gå av. Båten gjør nemlig flere stopp, og du blir sluppet av ved den brygga som ligger nærmest overnattingsstedet ditt. Hvis du kommer på scooter, kan du ta broen til den andre siden av øya eller den lokale ferjen (Google Maps).
Til og fra Medan koster den delte drosjen 150 000 IDR. Noen guesthouser tar mer, og du kan fint la dem bare booke ferjen for deg og så betale transfer direkte til Bagus Taxi (Google Maps). Den daglige transferen går rundt klokken 10:00, så du må absolutt ta den første båten fra Tuk-Tuk til Parapat. Jeg er sikker på at det også går lokale busser som dekker strekningen, men jeg har ingen informasjon om det. Det er også mulig å få booket bussen som dekker strekningen Medan – Bukittinggi/Padang og stopper i Parapat, men det er omtrent 16 timers reise (eller mer)!
Hvis du har tenkt å fortsette reisen mot Padang, anbefaler jeg å dra tilbake til Medan og så fly til Padang, med mindre du har et begrenset budsjett.
Tobasjøen.
Padang
Padang er hovedstaden i provinsen West Sumatra og samtidig knutepunktet for alle som vil til Mentawaiøyene. Byen har ikke mye å by på for den som reiser, men man kan likevel holde seg opptatt en halv dag før eller etter at man har besøkt øyene.
Hva du kan gjøre og se i Padang
Området langs elven (Google Maps) er slett ikke så ille. Der ligger det et lite buddhistisk tempel, Kelenteng See Hin Kiong (Google Maps), og hvis du vil, kan du krysse elven og gå til Siti Nurbaya Hills (Google Maps).
Jeg har fått høre at Pantai Air Manis (Google Maps) har fin surfing og potensielt en fin strand å tilbringe noen timer på, men siden den ligger så nær byen, ser den dessverre ut til å ha alvorlige renholdsproblemer.
Hvis du får anledning, anbefaler jeg dessuten å ta en tur innom moskeen Masjid Raya Syekh Ahmad Khatib Al-Minangkabawi Sumatera Barat (Google Maps). Om kvelden, når den er opplyst, er den slett ikke dårlig! Hvis du bor langt unna, må du selv vurdere om det er verdt å reise dit.
Moskeen Masjid Raya Syekh Ahmad Khatib Al-Minangkabawi Sumatera Barat
Overnatting i Padang
Kokos Hostel Padang City er det klart beste hostellet i byen. Utmerket sted, ekstremt hyggelige ansatte og en fremragende beliggenhet, et steinkast fra havnen hvor hurtigbåtene til Mentawaiøyene går. Kanskje litt dyrt for å være Indonesia, men definitivt et utmerket alternativ. Jeg tilbrakte også en natt på Mandeh Guesthouse Padang, et veldig lokalt guesthouse i utkanten av byen. Hyggelig og gjestfri familie. Utmerket forhold mellom pris og kvalitet.
Komme seg til Padang
Med fly er det hver dag flere direktefly til Medan i nord og Jakarta i sør, og hvis du bestiller i god tid, er de virkelig billige. Fra flyplassen går det buss til sentrum «Kota Padang» for 30 000 IDR. Jeg vet ikke nøyaktig hvor man blir sluppet av, for personlig delte jeg en Grab. Det går dessuten et tog omtrent annenhver time som koster bare 10 000 IDR, rutetidene finner du på Google Maps. Etter min mening, med tanke på prisene på flyene, er de eneste fornuftige forbindelsene over land de til Bukittinggi og Harau-dalen, som jeg kommer tilbake til senere. Hvis du vil, går det direkte busser både til Medan i nord og Jakarta i sør, men i begge tilfeller er det mer enn 20 timer på buss!
Familieoverhodet i huset der vi sov på Mentawai.
Mentawaiøyene
Mentawaiøyene, utenfor vestkysten av Sumatra i Indonesia, er særlig berømte blant surfere, for disse øyene byr på noen av verdens beste breaks.
Men her er det ikke bare bølger: frodige regnskoger, uberørte strender og framfor alt den unike kulturen til urbefolkningen mentawai gjør disse øyene fascinerende for alle reisende.
Hva du kan gjøre og se på Mentawaiøyene
Jeg er ikke surfer, så jeg har ikke mye informasjon om det. Jeg vet bare at det ikke er veldig billig å surfe her: Bare tillatelsen til å gå ut i vannet med et surfebrett koster 2 000 000 IDR (gyldig i 15 dager), og uansett ser det ut til at man må bruke surfecamper/resorter som ikke akkurat har hostellpriser. Jeg oppfordrer deg til å undersøke litt selv.
Sjamanistisk ritual.
Mentawai-stammeturen
Jeg deltok derimot på «Mentawai-stammeturen» på øya Siberut (Google Maps). Mentawai er semi-nomadiske jegere og sankere, og mange av dem lever fortsatt et veldig tradisjonelt liv. Vanligvis varer turene tre netter og fire dager, altså tidsrommet mellom to hurtigbåter (forbindelsene til Padang går ikke daglig).
Jeg gjorde ikke noe stort forarbeid før jeg dro. I den perioden reiste jeg sammen med noen andre, og for en gangs skyld nøyde jeg meg med å følge gruppen. Jeg betalte 3,5 millioner for turen på fire dager og tre netter (inkludert tur-retur-billett fra Padang). Turen ble arrangert av en viss Agus, som slett ikke virket som en oppriktig person, mens Gejeng (guiden vår) virket som en fantastisk person. Sistnevnte prøver å bygge opp sin egen kundekrets uten å måtte få jobbene fra Agus, og du kan kontakte ham direkte via Instagram.
Tilbake til turen: Vanligvis tilbringer man alle de tre nettene i jungelen som gjest hos noen lokale familier, og i løpet av dagen gjør man aktiviteter som å fiske, gå trekking i skogen, samle larver, lage sago (en lokal plante som lokalbefolkningen lager mel av) osv. osv. Vi endte med å tilbringe bare én natt i jungelen, for i landsbyen skulle det være en viktig seremoni som vi ville delta på. Dans, sang, ofrede dyr og noen eksorsismer, kort sagt en unik opplevelse, for å si det mildt! I bunn og grunn kan turene tilpasses ekstremt mye.
Tilberedning av sago.
Andre øyer i nærheten
Du kan også kombinere besøket på øya Siberut med naboøya Sipura (Google Maps). De to øyene er forbundet med en båt over havet minst et par ganger i uken, så du trenger ikke å dra tilbake til Padang. I den nordlige delen ligger havnen (Google Maps) og den viktigste bosetningen, som har en god del guesthouser. Jeg har ikke vært der, men tilsynelatende er strendene uberørte, og masseturismen er fortsatt langt unna. Her finner du en artikkel.
Avslutningsvis, for alle som vil komme seg bort fra de klassiske turistrutene, er Hinako-øygruppen nord for Mentawai en annen interessant destinasjon. Øya Nias (Google Maps) har en flyplass, noe som gjør den mye mer tilgjengelig. Her finner du en artikkel. Derfra kan man nå enda mer avsidesliggende øyer som Asu. Her finner du en artikkel.
Komme seg til Mentawaiøyene
Hurtigbåten «Mentawai Fast Ferry» går fra dette punktet i Padang (Google Maps) og kommer, etter et kort stopp lenger nord, fram til landsbyen hvor turene starter (her finner du posisjonen: Google Maps). Det tar omtrent 3–6 timer, avhengig av sjøforholdene. Hvis du vil, finnes det også en langsom ferje, men den bruker omtrent 12 timer. På denne siden finner du en artikkel som ser ut til å bli oppdatert ofte, men jeg anbefaler på det sterkeste å få alt bekreftet på stedet.
Elven vi fulgte oppover under turen.
Harau-dalen
Harau-dalen, ofte kalt Indonesias «Yosemite», med sine frodige rismarker, de mektige loddrette fjellveggene og fossene, byr på en smakebit av landlige Indonesia og landskap som er helt unike, for å si det mildt.
Harau-dalen.
Hva du kan gjøre og se i Harau-dalen
Jeg anbefaler på det sterkeste å leie en scooter og besøke de ulike fossene i nærheten mens du nyter det vakre landskapet som kjennetegner dalen. Hvis det ikke har regnet nylig, kan du begynne med fossen Sarasah Tanggo (Google Maps). Du kan enkelt kjøre grusveien på scooter, ellers anbefaler jeg å parkere ved demningen og fortsette til fots (Google Maps). Fortsett så til fossen Sarasah Donat (Google Maps) og fossen Sarasah Murai 7 Tingkat (Google Maps). Her i nærheten skal det «berømte» utsiktspunktet ligge, som byr på fine utsikter over dalen. Stien er registrert i Organic Maps, men tilsynelatende er den virkelig bratt, og gutta jeg reiste med var ikke interessert, så jeg gikk ikke opp. Til slutt kan du besøke fossen Sarasah Bunta (Google Maps), hvor du kan bade hvis du vil. Ikke langt unna ligger det et fint utsiktspunkt hvor du kan dra sent på ettermiddagen (Google Maps) for å avslutte dagen. Alternativt kan man bli med på en tur, og alle guesthousene kan arrangere det.
Fossen Sarasah Murai 7 Tingkat.
Hvis du har tid og lyst, kan du også vurdere å dra ut av dalen. Vi kjørte til en bro som er kjent blant lokalbefolkningen (Google Maps), men ærlig talt tror jeg ikke det er verdt det. En annen destinasjon som ofte anbefales, er innsjøen Kapalo Banda Taram (Google Maps).
Kelok 9-broen.
Overnatting i Harau-dalen
Selv om det kan se annerledes ut når man søker litt på Booking, finnes det mange guesthouser i dalen. Jeg delte en bungalow med to andre på Abdi Homestay (Google Maps), og jeg anbefaler det. Fint sted midt i det grønne, eieren er virkelig hyggelig, snakker utmerket engelsk, og det er billig å leie scooter. Middagen var deilig. Du kan booke direkte via WhatsApp på nummeret du finner på deres Instagram-side. Et annet guesthouse som ofte anbefales, er Limpato Homestay (Google Maps).
Komme seg til Harau-dalen
Fra Padang går det direkte minibusser som drar hyppig fra dette punktet (Google Maps). Jeg tok selskapet Sinamar, 4–5 timer og 30 000 IDR. Man blir sluppet av ved krysset som fører til dalen, på dette punktet (Google Maps). Herfra tar motorsykkeltaxiene 50 000 IDR. Hvis du kommer fra Bukittinggi, stopper den aktuelle minibussen ved stasjonen på dette punktet (Google Maps).
Fossen Sarasah Tanggo.
Bukittinggi
Bukittinggi ligger innfelt mellom høylandet i Vest-Sumatra og er en hyggelig by med friskt klima. Siden den ligger omtrent midtveis mellom Padang og Harau-dalen, blir den et utmerket mellomstopp for alle som vil dele opp reisen.
Klokketorget.
Hva du kan gjøre og se i Bukittinggi
Ærlig talt er byen, selv om den er hyggelig, ikke noe spesielt, og hvis du har begrenset med tid, anbefaler jeg deg å bruke tiden et annet sted. I byen kan du likevel besøke det ikoniske klokketorget og området rundt, Jam Gadang Bukittinggi (Google Maps), og Japanese Tunnel (Google Maps), altså et system av ganger som fungerte som bunker under den japanske okkupasjonen. Inngangen koster 25 000 IDR, men det finnes ingen form for informasjon. Du finner imidlertid en fin utsikt over Sianok Valley (Google Maps) med vulkanen Singgalang i bakgrunnen (den var stengt fordi den var for aktiv, men normalt kan man gå opp til toppen AllTrails). Fra utgangen av tunnelene kan du om du vil gå langs «den lille kinesiske mur» til dette utsiktspunktet (Google Maps), og stien er tydelig registrert i Organic Maps. Jeg var ikke på Fort De Kock (Google Maps), fordi det er stengt på fredager. Inngangen inkluderer også adgang til dyreparken Taman Margasatwa dan Budaya Kinantan (Google Maps), som imidlertid har veldig dårlige anmeldelser.
Til slutt kan du leie en scooter og besøke noen attraksjoner utenfor byen, som palasset Istano Basa Pagaruyung (Google Maps) og de to museene Rumah Tuo Kampai nan Panjang (Google Maps) og Bustanul Arifin PDIKM (Google Maps).
Japanske tunneler.
Overnatting i Bukittinggi
Jeg delte en ordentlig leilighet med to andre, så jeg vet ikke hva jeg ellers skal anbefale deg. Kareem Syariah Hostel Bukittinggi ser imidlertid ut til å tilby billige og rene rom på en utmerket beliggenhet.
Komme seg til Bukittinggi
Fra Harau-dalen går det buss omtrent hver halve time med selskapet Sarah (Google Maps), og de tar 20 000 IDR. Til og fra Padang kan du ta minibussen jeg snakket om tidligere og bare gå av når du kommer til Bukittinggi (Google Maps). Til slutt er det direkteforbindelser fra flyplassen i Padang. Jeg vet ikke hvor hyppige avgangene er, og de koster 25 000 IDR.
Sianok Valley.
JAVA
Med over 140 millioner innbyggere er Java ikke bare Indonesias tettest befolkede øy, men også et av de tettest befolkede områdene i verden. Også på grunn av nærheten til Bali er øya ganske turistpreget, særlig den østlige delen, hvor de berømte vulkanene Bromo og Ijen ligger, men også den vakre Yogyakarta med sine berømte templer.
Jakarta
Med sine over ti millioner innbyggere er Jakarta landets økonomiske hovedstad og teknisk sett fortsatt Indonesias politiske hovedstad, men regjeringen flytter hovedstaden til en ny by kalt Nusantara, som ligger i Øst-Kalimantan på øya Borneo.
Monas.
Hva du kan gjøre og se i Jakarta
Hvis du har begrenset med tid på Indonesia-turen din, tror jeg ærlig talt virkelig at du bør bruke tiden et annet sted. Som i enhver storby finnes det gratis walking tours, som er en interessant måte å tilbringe noen timer på. Jeg tok en med GuruWalk, og den var slett ikke dårlig.
Hvis du foretrekker å gjøre det på egen hånd, finnes det i den historiske bydelen flere bygninger i kolonistil, særlig rundt plassen Taman Fatahillah (Google Maps), hvor du kan besøke Jakartas historiemuseum (Google Maps) hvis du vil. Inngangen er veldig billig. Jeg anbefaler også det nærliggende museet til Bank Indonesia (Google Maps) og, ikke langt unna, et buddhistisk tempel (Google Maps).
Lenger sør kan du besøke Monas (Google Maps), den berømte obelisken som minnes Indonesias uavhengighet fra nederlenderne. Man kan også gå opp til toppen, men det er ofte kø. Herfra kan du fortsette til Istiqlal-moskeen (Google Maps), en av de største i verden, som kan besøkes hver dag unntatt fredag, og på den andre siden av gaten, katedralen i Jakarta (Google Maps). Jeg er ingen stor tilhenger av moderne og samtidskunst, men i tilfelle du er det, blir museet MACAN (Google Maps) ofte anbefalt.
Til slutt ligger det sør i byen, i nærheten av monumentet Pancasila Fire Monument TMII (Google Maps), en enorm park med mange museer. Jeg har ikke vært der, men et par lokale hadde anbefalt den til meg.
Katedralen i Jakarta.
Overnatting i Jakarta
Jeg tilbrakte noen netter på Wonderloft Hostel Kota Tua, et utmerket billig hostel midt i den historiske bydelen i Jakarta. Hvis du vil tilbringe en dag eller to i byen, anbefaler jeg det.
Komme seg til Jakarta
Med tanke på den økonomiske betydningen har Jakarta direkte flyforbindelser til utallige flyplasser i Indonesia. Flyplassen er knyttet til sentrum både med tog og buss, og det beste alternativet avhenger av hvor du har tenkt å bo.
Også over land finnes det direkte bussforbindelser til titalls og atter titalls byer, blant annet Denpasar på Bali og Padang på Sumatra (omtrent 24 timers reise!). Det finnes dessuten praktiske togforbindelser til mange byer på øya Java.
Plassen Taman Fatahillah.
Bogor
Bogor, omtrent en time sør for Jakarta, berømt for det kjøligere klimaet og de botaniske hagene, kan være en dagstur hvis du bor i hovedstaden, eller en destinasjon i seg selv.
Hva du kan gjøre og se i Bogor
Den ikoniske botaniske hagen i Bogor (Google Maps), en av de eldste i Sørøst-Asia, er et must. Inne i hagen ligger også presidentpalasset, som imidlertid ikke kan besøkes (Google Maps). Selv om det utvilsomt er et hyggelig sted å tilbringe noen timer, bør du ikke forvente noe spesielt. Inngangen koster 25 000 IDR.
Utover det er det ikke så mye mer å gjøre i byen, og jeg tilbrakte faktisk bare én natt der før jeg dro videre til Bandung. Hvis du derimot er villig til å leie en scooter og besøke omgivelsene rundt Bogor, kan du dra til det hinduistiske tempelet Pura Parahyangan Agung Jagatkarta (Google Maps), fossen Air Terjun Curug Nangka (Google Maps) eller gå opp til toppen av Mt Salak (Google Maps) (All Trails).
Presidentpalasset.
Overnatting i Bogor
Jeg bodde på Rion Hostel Bogor, et utmerket hostel med god beliggenhet og hyggelige, hjelpsomme ansatte. Anbefales på det sterkeste. Et annet alternativ er GIO Guesthouse Bogor.
Komme seg til Bogor
Fra Jakarta går det veldig hyppige tog, og rutetidene finnes også på Google Maps. Fra flyplassen i Jakarta til Terminal Damri (Google Maps) og omvendt finnes det dessuten direkte bussforbindelser for alle som vil slippe å gå via hovedstaden. Til slutt finnes det praktiske direkteforbindelser til Bandung med buss fra Terminal Baranangsiang (Google Maps) og med minibuss fra Lintas Shuttle BTM (Google Maps) og Jackal Holidays Luxury Shuttle (Google Maps), og det er ikke alt: sistnevnte kan også bookes på Traveloka.
Cimaja og Batukaras (surfing på Java)
Som nevnt ovenfor surfer jeg ikke, men Pantai Cimaja (Google Maps) og Pantai Batukaras (Google Maps) blir ofte anbefalt av de reisende, særlig den siste. Også på Java finnes det mange andre interessante destinasjoner for surfeelskere, og du finner noen tips på denne siden.
Tefelt i Bandung.
Bandung
Etter Jakarta og Surabaya er Bandung Javas tredje største by. Siden den ligger i en høyde på omtrent 700–800 meter over havet, har byen et kjøligere og behageligere klima enn mange andre indonesiske byer.
Hva du kan gjøre og se i Bandung
Byen er ikke spesielt populær blant de reisende, som vanligvis foretrekker å dra direkte fra Jakarta til Yogyakarta og omvendt, men hvis du har tid til overs, finnes det noen interessante attraksjoner. Jeg anbefaler å ta en tur innom Jalan Braga (Google Maps), en hyggelig gate å spasere i, særlig om kvelden, når den delvis stenges for biltrafikk. Du kan også besøke moskeen Masjid Raya Bandung (Google Maps). Jeg har ikke vært der, men jeg har fått høre at man i helgene får gå opp til toppen av minareten.
Tangkuban Perahu-vulkanen
Tangkuban Perahu-vulkanen (Google Maps) ligger nord for byen og er lett å nå på scooter. Jeg leide min hos Vectoren Rental Motor (Google Maps). Veien går helt fram til kanten av krateret, hvor du får spektakulær utsikt. Dessverre er inngangen for utlendinger virkelig «dyr»: 200 000 IDR på hverdager og hele 300 000 IDR i helgene (ti ganger så mye som lokalbefolkningen betaler!). Hvis du i tillegg vil besøke det mindre krateret, hvor de varme kildene ligger (Google Maps), tvinger de deg til å ta en guide. Prisen kan tilsynelatende forhandles, men de ser ut til å be om minst 100 000 IDR for det som er en kort sti, og jeg nektet på stedet. Ærlig talt, hvis du har et begrenset budsjett, ville jeg nok gjort noe annet, men selv om du har råd til det, siden det ikke dreier seg om skyhøye summer, er dette med å ville hente inn så mye penger som mulig fra utlendinger noe jeg personlig ville prøvd å ikke støtte.
Før eller etter besøket på vulkanen kan du stoppe ved Taman Hutan Raya Ir. H. Djuanda (Google Maps), en park i utkanten av byen med en rekke stier. Inngangen koster 55 000 IDR for utlendinger. Ikke noe spesielt.
Tangkuban Perahu-vulkanen.
Det hvite krateret
Det hvite krateret, eller Kawah Putih (Google Maps), ligger derimot sør for byen. Også her dreier det seg om en vulkan som byr på et landskap som er helt unikt, for å si det mildt. Man må la kjøretøyet stå på parkeringsplassen (Google Maps) og ta shuttlebussene som går fram og tilbake til selve krateret. Inngangen med shuttlebuss inkludert koster 110 000 IDR. Billetten inkluderer adgang til selve krateret, hvor det er en veldig stemningsfull innsjø, men hvis du vil nå utsiktspunktene som Sunan Ibu (Google Maps), må du betale ekstra.
Jeg anbefaler dessuten å ta en tur innom de nærliggende tefeltene (Google Maps). Ved punktet jeg nettopp har oppgitt, er det enkel adgang, og man kan ta en kort spasertur mellom plantasjene. Du kan avslutte dagen i en av de varme kildene i nærheten. Jeg var på Onsen Ranca Upas (Google Maps), og alt i alt anbefaler jeg den.
Det hvite krateret.
Overnatting i Bandung
Jeg bodde på Nindya Biodistrict Hotel Bandung, et rent og billig kapselhotell med vennlige ansatte. Det er også en utmerket coworking space. Beliggenheten er ikke veldig sentral, men jeg tror ikke det er noe problem. Anbefales.
Komme seg til Bandung
For reiser til og fra Jakarta eller Yogyakarta anbefaler jeg å ta toget, som er klart mer komfortabelt enn bussene og mye raskere. Du kan booke på Traveloka.
Mount Merapi og Merbabu, Yogyakarta.
Yogyakarta
Denne store byen med omtrent en halv million innbyggere er klart den mest turistpregede destinasjonen på hele øya Java, først og fremst på grunn av nærheten til to av de viktigste og mest imponerende templene i hele landet. Men også byen har sin sjarm, og hvis du har en ekstra dag til rådighet, er det definitivt verdt å besøke den.
Hva du kan gjøre og se i Yogyakarta
Som en av landets eldste byer kan Yogyakarta skilte med et stort antall historiske bygninger. Den viktigste er sannsynligvis sultanens palass (Google Maps), som ikke vil få deg til å måpe, men som bør besøkes. Inne finner du også en liten utstilling, og til visse tider kan du se musikk- og dansoppvisninger.
Ikke langt unna anbefaler jeg deretter å besøke Kampung Wisata Taman Sari (Google Maps), et annet palass som tilhørte sultanen, der et av bassengene tidligere ble brukt av haremet hans, og han fra et tilstøtende tårn kunne… gjøre sitt valg. Dette er sannsynligvis de to viktigste severdighetene.
Kampung Wisata Taman Sari.
Jeg var også på Vredeburg-museet (Google Maps), som i hovedsak er viet Indonesias uavhengighetshistorie. Ikke noe spesielt, men prisen er ikke høy, og det kan dessuten være en god måte å slippe unna solen midt på dagen. Om kvelden kan du spasere langs Malioboro (Google Maps).
Sjekk på stedet, men i hvert fall under mitt siste besøk var Merapi-vulkanen (Google Maps) spesielt aktiv, og om natten kunne man tydelig se lavaen. Jeg delte en Grab med noen andre fra hostellet til dette punktet (Google Maps), men utsikten var ikke den beste. En venn som plasserte seg på dette punktet (Google Maps) hadde mer flaks. Uansett tror jeg det avhenger mye av hvor aktiv vulkanen er, og det ser ut til at krateret hele tiden endrer seg.
Merapi-vulkanen.
Borobudur-tempelet
Jeg har sett mange templer i mitt liv, men dette er uten tvil et av de mest imponerende, og det er ikke tilfeldig at det er verdens største buddhistiske tempel (Google Maps). Dessverre er det ikke lenger mulig å se soloppgangen fra toppen av tempelet som før, og i løpet av dagen er adgangen begrenset. Det finnes nemlig to typer billetter, «Temple Ground Ticket» og «Temple structure Ticket». Den første koster 387 500 IDR og lar deg i bunn og grunn bare gå rundt tempelet, mens den andre koster 455 000 IDR og lar deg gå opp til toppen, noe jeg absolutt anbefaler. Denne typen billett er imidlertid bare tillatt for et begrenset antall, og du må booke tidsrommet. I høysesongen kan billettene være utsolgt flere uker i forveien. Du finner all relevant informasjon på det offisielle nettstedet, hvor du også kan kjøpe billettene.
Bilde med noen lokale studenter.
Jeg var heldig og besøkte tempelet da det fortsatt var mulig å se soloppgangen fra toppen, og det var en nydelig opplevelse, men ærlig talt, hvis du har et begrenset budsjett og det ikke lenger finnes «Temple structure Ticket» tilgjengelig, synes jeg det er litt vanskelig å rettferdiggjøre prisen på billetten.
For å komme til stedet, som ligger bare 40 km fra Yogyakarta, kan du ta en lokal minibuss som drar hyppig fra Jombor-terminalen (Google Maps) eller, enda bedre, leie en scooter.
Soloppgang fra toppen av Borobudur.
Prambanan-tempelet
På grunn av nærheten til Borobudur havner dette komplekset av hinduistiske templer ofte i skyggen, men stedet er fortsatt helt enestående og et absolutt must (Google Maps).
Opprinnelig besto det av 240 templer, men dessverre har mange gjennom årene blitt ødelagt, slik at bare ruiner er igjen. Dessuten førte det nylige jordskjelvet i 2006 til enda mer ødeleggelse. Det er uten tvil fortsatt et enestående verk. Også her er et par timer, tror jeg, mer enn nok til å utforske det, og jeg anbefaler derfor å besøke begge på samme dag, men da med start i Borobudur, som definitivt er mer populært og folksomt i løpet av dagen. Også her kan du kjøpe billetten på det offisielle nettstedet til 400 000 IDR. Stedet ligger bare 20 km fra Yogyakarta og du kan fint komme deg dit med en lokal buss, som drar fra jernbanestasjonen (Google Maps), eller på scooter.
Til slutt finnes det et tredje tempel i området, ikke like populært og imponerende, som mange anbefaler, men som jeg personlig ikke har besøkt. Det er Ratu Boko (Google Maps).
Prambanan-tempelet.
Nepal Van Java og Mount Sumbing
Nepal Van Java (Google Maps) ved foten av Mount Sumbing (Google Maps) var et av høydepunktene på min siste reise til Indonesia. Den pittoreske landsbyen er fortsatt relativt ukjent blant utenlandske turister, og etter min mening er den absolutt verdt et besøk, særlig hvis du kombinerer det med turen opp til Sumbing-vulkanen, selv om utsiktene allerede fra landsbyen er betagende. Så vidt jeg vet går det ikke offentlig transport til landsbyen. Sammen med noen andre foretrakk jeg å leie en scooter direkte på guesthouset i Yogyakarta, og for å dele opp turen stoppet vi ved fossen Air Terjun Kedung Kayang (Google Maps), som slett ikke er dårlig, og som jeg alt i alt anbefaler.
Air Terjun Kedung Kayang.
Online finner man ikke mange overnattingssteder, men derimot guesthouser. Vi leide et par rom på Homestay Omah Biru (Google Maps). To andre anbefalte guesthouser er Homestay Dua Saudara (Google Maps) og Bintang Homestay (Google Maps). For å booke kan du sende en melding på WhatsApp til nummeret du finner på Google Maps.
Klokken 3:00 om natten, mens vi var på vei opp til toppen av vulkanen, ble vi gjort oppmerksomme av to andre lokale turister på at man teknisk sett må registrere seg for å gå opp til toppen, på dette punktet (Google Maps). For oss var det da for sent, og vi klarte ikke å registrere oss, men uansett ble det ikke utført noen kontroll.
Avhengig av hvor du bor, kan du spare deg litt av stigningen og parkere ved starten av stien (Google Maps). Vær imidlertid oppmerksom på at gatene i landsbyen er ekstremt bratte, det er tungt om ikke umulig å komme seg opp to personer på en automatisk scooter, og å kjøre ned uten motorbrems krever gode bremser. Uansett dro vi av gårde rundt klokken 3:00 om natten og var framme ved Pos 3 Sunrise Point (Google Maps) til soloppgangen rundt klokken 5:30.
Tanken var å nå selve toppen, men etter soloppgangen ble det helt overskyet, og ved Pos 4 (Google Maps) snudde vi og gikk tilbake. Stien er veldig lett å følge og alt i alt godt vedlikeholdt, og uansett finner du GPS-koordinatene på All Trails. Hvis du bestemmer deg for å gå helt til toppen, vær klar over at det er mer enn 1 500 meter høydeforskjell, så ikke akkurat en spasertur! Mange lokale ser ut til å gå turen på to dager og overnatte i telt, og noen betaler motorsykkeltaxier (50 000–100 000 IDR) for å dekke første del av stien til Pos 1 (Google Maps). Å gjøre det med eget kjøretøy er forbudt, og jeg ville uansett ikke anbefalt det, se selv!
Soloppgang fra Pos 3.
Mount Merbabu
Turen opp til Mount Merbabu (Google Maps), med start fra Yogyakarta, er en relativt populær tur. Utlendinger må betale 350 000 IDR, noe jeg synes er virkelig urimelig. I vårt tilfelle var det ingen ledige plasser den dagen vi hadde valgt, så jeg gjorde noe annet. For å gå turen må man nemlig først registrere seg på det offisielle nettstedet og så velge en av de ulike stiene: Suwanting (All Trails), Merbabu (All Trails), Wekas (All Trails) og Thekelan (All Trails).
I alle tilfeller snakker vi om en betydelig høydeforskjell, så ikke noe man bør ta lett på. Hvis du i tillegg bestemmer deg for å gå turen som dagstur fra Yogyakarta, anbefaler jeg å dra tidlig om morgenen.
Andre ting å gjøre i nærheten av Yogyakarta
Jeg må ta forbehold om at jeg ikke har besøkt noen av de følgende attraksjonene, men en lokal venn hadde anbefalt dem til meg som en mulig dagstur fra Yogyakarta. Du kan begynne dagen med å besøke grottene Goa Pindul (Google Maps) og Goa Jomblang (Google Maps) og så nyte stranden ved Pantai Pok Tunggal (Google Maps) eller Pantai Sadranan (Google Maps). Til slutt, før du drar tilbake til Yogyakarta, kan du stoppe ved HeHa Sky View (Google Maps), hvor du har en utmerket utsikt over byen.
Overnatting i Yogyakarta
Under mitt siste besøk i byen bodde jeg på Ndalem Diajeng, utmerket forhold mellom pris og kvalitet, og eieren er et utrolig hyggelig og hjelpsomt menneske. Anbefales. Hvis du leter etter noe mer luksuriøst, er Ostic House et nydelig hostel i det viktigste turistområdet i Yogyakarta. Mange av sengene i sovesalene (med aircondition) er enkeltsenger og ikke køyesenger, og det er et fullt utstyrt kjøkken og et treningsrom. For de som leter etter noe luksuriøst, tilbyr Java Villas fine rom til konkurransedyktige priser.
Komme seg til Yogyakarta
Avhengig av hvor du befinner deg, kan du vurdere innenlandsfly, som kan være virkelig billige hvis du bestiller i god tid. Over land, fra Jakarta, Bandung eller Surabaya (knutepunktet for Mount Bromo), anbefaler jeg på det sterkeste å reise med tog, som kan bookes på Traveloka. Til og fra Karimunjawa finner du detaljerte instruksjoner nedenfor.
Nepal Van Java.
Karimunjawa
Denne øygruppen på 27 øyer byr på uberørte hvite sandstrender, livlige korallrev og en avslappet atmosfære. En utmerket destinasjon for alle som vil koble av noen dager, og som fortsatt er relativt lite besøkt av internasjonale reisende.
NB! Hele øygruppen er en del av en nasjonalpark, så når du kommer, må du betale 150 000 IDR på hverdager og 225 000 i helgene.
Pantai Alano.
Hva du kan gjøre og se i Karimunjawa
På hovedøya, hvor ferjen kommer til, finnes det bokstavelig talt titalls strender. Jeg har selvsagt ikke sett alle, men mine favoritter er Pantai Bobby (Google Maps) og Pantai Alano (Google Maps). De tar 5 000 IDR i inngangspenger, men det er absolutt verdt det, siden disse strendene, i motsetning til så mange andre strender i Indonesia, er rene og godt vedlikeholdt. Litt lenger nord kan du dra til Pantai Barakuda (Google Maps), hvorfra man kan arrangere båter til naboøya Pulau Cilik (Google Maps) for utmerket snorkling. Sunset Beach (Google Maps) er, som navnet antyder, populær ved solnedgang. Stranden er ikke noe særlig og er ganske folksom. Kvelden jeg var der, var det dj-sett, og uansett mangler det ikke på barer og restauranter. Hvis du leter etter en litt livligere atmosfære, kan det passe for deg.
Pantai Bobby.
Island Hopping Tour
Denne turen tilbys omtrent overalt på øya og har en ganske standard reiserute: to snorklerunder og lunsj på en øy, i mitt tilfelle Pulau Cemara besar (Google Maps). En utmerket måte å tilbringe dagen på. De fleste overnattingsstedene og turoperatørene tar 250 000 IDR, men jeg betalte 200 000 IDR ved å booke hos CAFE WALAWARI (Google Maps), som blant mye annet også tilbyr scooterutleie til virkelig gunstige priser.
Pulau Cemara Besar.
Overnatting i Karimunjawa
Jeg bodde på KALINDA HOMEY, de har både private rom og en liten sovesal. Veldig koselig sted, herlige ansatte, deilig frokost og utmerket beliggenhet. Anbefales på det sterkeste. Hvis du av en eller annen grunn trenger å overnatte i Jepara, før eller etter at du har besøkt øya, finnes det en god del guesthouser ikke langt fra havnen. Jeg delte et rom på Samudra Hotel.
Komme seg til Karimunjawa
Hvis du kommer fra Yogyakarta, anbefaler jeg å ta minibussen som tilbys av DayTrans (Google Maps) og velge Ferry Terminal i Jepara (Google Maps) som destinasjon. Du kan booke på nett på det offisielle nettstedet, på Traveloka eller gå direkte til kontoret. Når du er kommet til Jepara, har du to alternativer: hurtigbåten med Express Bahari, som koster 200 000 IDR og som du kan booke selv via appen (båten blir ofte utsolgt i høysesongen, så det er best å booke i god tid), eller den langsomme ferjen, som koster 100 000 IDR og som du kan booke på nett på dette nettstedet. Da jeg skrev denne guiden, måtte man ha en lokal bank for å kunne betale. Et annet alternativ er å ta ferjen fra Semarang (Google Maps), som går om natten og dermed sparer deg for pengene til overnatting. I Semarang ligger det også en flyplass med direktefly til Bali og Jakarta. Uansett hvilket alternativ du velger, går forbindelsene til øya ikke hver dag, så prøv å planlegge reisen din. Flyvningene til øya har derimot, så vidt jeg vet, ikke startet opp igjen etter covid.
Hvis du derimot kommer fra øst, går det direkte busser fra Terminal Bungurasih i Surabaya (Google Maps) til terminalen i Jepara (Google Maps). Jeg reiste i motsatt retning, det var en buss klokken 8:30, 165 000 IDR inkludert lunsj, omtrent 8 timers reise. I hvert fall da jeg skrev denne guiden, var det ikke mulig å booke på nett. Jeg anbefaler å sjekke på stedet.
Mount Bromo.
NB! De følgende destinasjonene, Malang, Bromo, Tumpak Sewu og Ijen, byr på flere løsninger for transport. Hvis du har lite tid og ikke vil kjøre selv eller bruke offentlig transport, er det absolutt verdt å vurdere en tur, for prisene er veldig konkurransedyktige. I bunn og grunn er det mer en delt drosje enn en tur, som kan ta deg til Bromo, Tumpak Sewu, Ijen og avslutte reisen i havnen, slik at du kan ta ferjen direkte til Bali. Alternativt kan du bare ta Bromo og Ijen eller bare Bromo og Tumpak Sewu. Det finnes masse alternativer, og i praksis, særlig hvis du reiser i gruppe, kan du lage en skreddersydd reiserute. Alt dette kan selvfølgelig også organiseres i motsatt retning hvis du kommer fra Bali.
Alternativet jeg anbefaler for dem som vil ha litt mer uavhengighet, er å leie en scooter i Malang (jeg leide min hos Rental Motor Malang FALSUD) eller Probolinggo og kjøre rundturen Malang, Bromo og Tumpak Sewu over flere dager. Avstandene er korte, og veiene er i god stand. Til slutt kan du bestemme deg for å reise med offentlig transport, og du finner mer informasjon i avsnittene om de enkelte destinasjonene.
Malang
Malang er ikke en spesielt populær destinasjon blant de reisende, men kan være et utmerket utgangspunkt for å utforske området på scooter eller besøke Tumpak Sewu som dagstur.
Hva du kan gjøre og se i Malang
Som nevnt er det ikke så mye å gjøre i byen. Den eneste virkelige attraksjonen er Kampung Warna Warni Jodipan, eller «regnbuelandsbyen» (Google Maps). Det er et fint prosjekt for oppgradering og verdiøkning av en veldig fattig bydel, hvor husene, takene og smugene er malt i sprudlende farger, noe som i praksis har gjort bydelen til en turistattraksjon. Etter min mening ikke noe spesielt, men definitivt en fin måte å bruke en liten time på. Inngangen koster 10 000 IDR.
Malang er også et utmerket utgangspunkt for å organisere turen til Semeru-vulkanen (Google Maps), som med sine 3 676 m er den høyeste på øya Java. Den var spesielt aktiv under mitt siste besøk, og derfor kunne man ikke gå opp, men en lokal gutt jeg ble kjent med i Yogyakarta, som gjennom årene har tatt alle vulkanene på Java, beskrev den som sin favorittbestigning. Turen gjennomføres vanligvis på 2–3 dager (All Trails).
Regnbuelandsbyen.
Overnatting i Malang
Jeg tilbrakte en natt på Condro Wulan Hostel, et veldig fint hostel med herlige ansatte i et boligområde utenfor sentrum. Beliggenheten er ikke veldig praktisk, men jeg ville likevel anbefalt det. En Grab fra sentrum er slett ikke dyr. Prisene på turene til Bromo, Tumpak Sewu og Ijen er veldig konkurransedyktige.
Komme seg til Malang
Malang er godt knyttet til de viktigste destinasjonene i nærheten med tog: Yogyakarta, Surabaya, Probolinggo (Bromo) og Banyuwangi (Ijen). Du kan booke på nett på Traveloka. Hvis du kommer fra Karimunjawa til Terminal Bungurasih i Surabaya (Google Maps), går det ekspressbusser som drar hyppig fra plattform 7 for 40 000 IDR.
Mount Bromo
Dette er uten tvil den mest berømte av vulkanene på øya Java, og samtidig en av mine absolutte favorittutsikter fra alle reisene mine, så mye at jeg har vært der to ganger gjennom årene, noe jeg vanligvis prøver å unngå. Nyt dette surrealistiske landskapet så mye du kan!
Soloppgang over Mount Bromo.
Hva du kan gjøre og se ved Mount Bromo
Allerede før du kommer til Mount Bromo, hvis du reiser på scooter eller har privat sjåfør, kan du vurdere å stoppe ved fossen Air Terjun Madakaripura (Google Maps). Det er en virkelig imponerende foss som dessverre, litt som resten av området, ser ut til å ha blitt overtatt av «den lokale mafiaen». Under mitt siste besøk var fossen til og med offisielt stengt på grunn av kraftig regn som hadde skadet veien, men lokalbefolkningen hadde bestemt at den likevel kunne besøkes, forutsatt at man betalte for den obligatoriske guiden og taxitjenesten. Les noen nylige anmeldelser, men hvis ting ikke har endret seg, ville jeg, uansett hvor fin fossen er, unngått å støtte slik oppførsel.
Når du er kommet til Cemoro Lawang (hvor inngangen til nasjonalparken ligger og som er utgangspunktet for stiene til de viktigste utsiktspunktene), kan du endelig nyte den utrolige utsikten over Mount Bromo og Mount Semeru i bakgrunnen. I landsbyen tilbys det mange turer, men det er ikke nødvendig å bli med på noen for å nyte dette enestående stedet fullt ut.
Selv om den er ekstremt populær og ofte overfylt, er soloppgangen over Mount Bromo sett fra utsiktspunktet Seruni så godt som obligatorisk (Google Maps). Hvis du har lyst til å gå litt lenger, anbefaler jeg personlig å gå opp til King Kong Hill (Google Maps).
Soloppgang fra King Kong Hill.
I landsbyen tilbys transport til hest eller i jeep (opp til et visst punkt ikke langt fra Seruni), men ærlig talt er det absolutt ikke nødvendig. Det er nok å dra i god tid om morgenen, så kommer du fint fram til utsiktspunktet til fots. Alle utsiktspunktene er gratis og krever ikke at du betaler inngangsbilletten til nasjonalparken!
Etter å ha sett soloppgangen drar alle de organiserte turene videre til selve krateret på Mount Bromo. Det gjør det ganske folksomt, og derfor er mitt råd, hvis du bestemmer deg for å tilbringe en natt til i Cemoro Lawang, å besøke krateret om ettermiddagen. Uansett må du betale inngang til parken (220 000 IDR, som stiger til 320 000 IDR i helgene og under lokale ferier)
Du kan fint gå til krateret på vulkanen (Google Maps). Fra landsbyen er det omtrent 45 minutter til fots. Hvis du vil, kan du gå opp til toppen av den nærliggende vulkanen Batok (Google Maps). Hvis du vil unngå å betale inngang, finnes det flere uoffisielle stier inn i parken, som den på dette punktet (Google Maps) og dette punktet (Google Maps).
Krateret på Mount Bromo.
Overnatting i Cemoro Lawang (Mount Bromo)
Under mitt siste besøk delte jeg et rom på Gigafa homestay, ikke noe spesielt, men midt i august var det ikke mye å velge mellom, og disse guesthousene, litt utenfor Cemoro Lawang, har en tendens til å være billigere. Hvis du har eget kjøretøy, er de en god idé. Hvis du reiser med offentlig transport, anbefaler jeg å overnatte i Cemoro Lawang.
Komme seg til Cemoro Lawang (Mount Bromo)
Å komme seg til vulkanen, og mer nøyaktig til landsbyen Cemoro Lawang, er ganske enkelt. Hvis du reiser på scooter, er veien i utmerket stand. Det eneste rådet jeg vil gi, er å ta en scooter med stor motor, særlig hvis du deler den. Veien som fører til landsbyen, er til tider virkelig bratt. Til og fra Tumpak Sewu-fossen kan du kjøre gjennom nasjonalparken på det som kalles «sea of sand». Det er imidlertid en sandvei som krever gode kjøreferdigheter, og jeg har selv sett masse folk havne i bakken. Dessuten må du, med mindre du bestemmer deg for å forlate Cemoro Lawang samme dag som du besøker nasjonalparken, betale inngang på nytt, fordi veien går gjennom den. Kort sagt, vurder å ta «omveien».
Med offentlig transport er Probolinggo byen som fungerer som knutepunkt. Enten du kommer fra vest eller øst, ta det første toget til Probolinggo (Google Maps). Du kan booke på Traveloka. Når du er kommet til jernbanestasjonen, ta en Grab til busstasjonen Bayuangga (Google Maps). Fra flyplassen i Surabaya går det hyppige forbindelser med offentlig buss direkte til busstasjonen Bungurasih.
NB! Når du er kommet til Probolinggo, enten med buss eller tog, begynner «problemene». Hvis du kommer med buss fra Surabaya eller Banyuwangi (Ijen-vulkanen), gå bare av når du kommer til busstasjonen Bayuangga. Stol ikke på noen som sier at du skal gå av et annet sted, og det gjelder også sjåføren. Når du kommer til busstasjonen (men også jernbanestasjonen), blir du bokstavelig talt overfalt av folk som i begynnelsen kan være vennlige, men hvis du ikke gjør som de sier, kan de i noen tilfeller bli aggressive. Ignorer dem fra første stund, og forbered deg uansett på det som sannsynligvis blir en lite hyggelig situasjon.
Uansett drar minibussene til Cemoro Lawang fra rett utenfor terminalen, på høyre side (Google Maps), når det har samlet seg 10–15 passasjerer. Jeg gjentar: Ignorer alle som prøver å hjelpe deg, eller som sier at overnattingsstedene i Cemoro Lawang er fullbooket, eller annen dritt de finner på. Ikke gi pengene dine på forhånd til noen, og betal først når bussen/minibussen har kjørt. Hvis minibussen skulle stoppe underveis ved falske sjekkpunkter for nasjonalparken, ikke gi fra deg en krone. Den virkelige inngangen ligger i enden av landsbyen, og den eneste avgiften du må betale, er 10 000 IDR for bevaring av landsbyen. Hvis du reiser i gruppe eller ikke har et begrenset budsjett, kan du vurdere å dele en Grab helt til landsbyen for å unngå alle slags problemer.
Veien som krysser «sea of sand».
Tumpak Sewu-fossen
Den ikoniske Tumpak Sewu-fossen (Google Maps) er uten tvil blant de mest berømte i Indonesia. Det kan bli ekstremt folksomt midt på dagen, særlig i helgene, men det er likevel verdt å besøke den, for den er virkelig imponerende. Hvis du går inn fra denne siden (Google Maps), tar de 50 000 IDR for adgang til utsiktsterrassen, og derfra kan du gå ned til selve fossen, hvor de tar ytterligere 50 000 IDR. Når du er nede, anbefaler jeg dessuten å gå til fossen Goa Tetes (Google Maps), hvor du finner en sti som går opp gjennom fossen til en liten grotte. Hvis du går inn direkte fra motsatt side, uten å gå via utsiktsterrassen, skal du teoretisk sett bare betale 50 000 IDR i inngang (Google Maps).
Selv om mange, inkludert undertegnede som hadde et tog å rekke, bare besøker Tumpak Sewu, finnes det i nærheten minst fire andre fosser som er verdt å nevne, og som det er verdt å besøke hvis du har tid til overs: Coban Ciblungan (Google Maps), Air Terjun Kabut Pelangi (Google Maps), Air Terjun Kapas Biru (Google Maps) og Coban Sriti (Google Maps).
Tumpak Sewu-fossen.
Overnatting ved Tumpak Sewu-fossen
Hvis du har tid, og framfor alt ikke bare vil besøke Tumpak Sewu-fossen, tror jeg det er verdt å overnatte en natt i nærheten, kanskje til og med to, avhengig av når du kommer. Uansett delte jeg et rom på D’corner Homestay. De har imidlertid også en sovesal. Stedet er ikke noe spesielt, men de ansatte er veldig hyggelige. Alt i alt anbefaler jeg det. Rundt tjue minutter til fots fra fossen og i nærheten av en god, billig warung.
Komme seg til Tumpak Sewu-fossen
Som nevnt, hvis du reiser på scooter, kan du til og fra Bromo kjøre gjennom nasjonalparken på det som kalles «sea of sand». Det er imidlertid en sandvei som krever gode kjøreferdigheter, og jeg har selv sett masse folk havne i bakken. For de fleste tror jeg det er bedre å ta «omveien».
Med offentlig transport tror jeg det alltid lønner seg å gå via Malang. Fra Terminal Bayangan Gadang (Google Maps) tar du den direkte bussen til Lumajang og går av langs veien ved fossen. Hvis du har tenkt å dra til fossen som dagstur, prøv å dra tidlig om morgenen, for den siste bussen tilbake til Malang skal gå rundt klokken 15:00.
Tumpak Sewu-fossen.
Banyuwangi og Bondowoso (Kawah Ijen)
Kawah Ijen, vanligvis bare kalt «Ijen», er en vulkan som kanskje ikke er like fotogen som den «nærliggende» Mount Bromo, men som uten tvil er spektakulær og definitivt verdt et besøk i en reiserute på Java. Det er en aktiv vulkan med en svovelgruve inne i krateret, som for en stor del er fylt med vann og danner en sur innsjø i en virkelig spesiell blåfarge.
De Djawatan Forest.
Kawah Ijen
Turen til vulkanen gjøres typisk om natten, slik at man først ser den «blå ilden» som skyldes brennende svovel som siver ut på bunnen av krateret, og så går opp til toppen for å se soloppgangen: en uforglemmelig opplevelse.
Det eneste negative ved hele opplevelsen er å se de stakkars lokale gruvearbeiderne som bærer enorme mengder svovel opp og ned fra vulkanen og må vike unna for de mange turistene som fyller stien.
Banyuwangi er det viktigste knutepunktet for å besøke Ijen-vulkanen, med nærheten til Bali og tilgangen til det praktiske jernbanenettet som knytter byen til resten av øya. Hvis du vil, kan den likevel også besøkes fra vest via Bondowoso. Uansett er det mest praktiske og rimelige valget for å besøke vulkankrateret å bruke en tur, med start fra en av de to byene. Offentlig transport finnes ikke.
Om du bestemmer deg for å bruke Banyuwangi eller Bondowoso som utgangspunkt, gjør lite forskjell. Det bør bare være et logistikkspørsmål. Hvis du for eksempel kommer fra vest og fortsetter østover (Bali), kan du velge Bondowoso og via turen ordne transfer til Banyuwangi, hvorfra du så tar ferjen til Bali. I praksis kan du også bare dra direkte til Banyuwangi og organisere alt derfra. Jeg ville valgt dette alternativet, om ikke annet fordi du da enkelt kan reise med tog.
Soloppgang over Mount Ijen.
Uansett hva du velger, kan turen til vulkanen koste deg alt fra 500 000 IDR til 750 000 IDR. Prisen inkluderer vanligvis transport, guide, inngang til parken og gassmaske (krateret er i praksis en svovelgruve, og gassutslippene er ekstremt skadelige). Hvis du organiserer turen fra Banyuwangi, er noen ganger også besøk til to fosser langs veien inkludert.
Stien som fører til krateret, er omtrent 3 km lang, ganske bratt, og hvis du er i form, kan du dekke distansen på under en time. Uansett må du huske å ha med minst en genser til når du kommer til toppen, og en lommelykt i tilfelle den ikke følger med turen. Hvis du vil spare noe, kan du ordne bare transporten, for guide er absolutt ikke nødvendig.
Til slutt, hvis du bestemmer deg for å bo i Banyuwangi, kan du vurdere å besøke De Djawatan Forest (Google Maps). Her er det virkelig fascinerende århundregamle trær. Ikke noe spesielt, men hvis du har noen timer til overs før eller etter at du har vært oppe på vulkanen, er det definitivt verdt å ta en tur innom. Inngangen koster 17 000 IDR. For å komme dit delte jeg en Grab med en venninne, og så lot vi oss kjøre direkte til ferjekaia for å ta ferjen til Bali.
De Djawatan Forest.
Overnatting i Banyuwangi og Bondowoso
Banyuwangi: Jeg delte et rom på Good Feeling Ijen Banyuwangi, rene og billige rom, vennlige og hjelpsomme ansatte. Ijen Backpacker og Ninap hostel ser ut som to utmerkede alternativer hvis du leter etter en sovesal.
Bondowoso: Her er det mye færre overnattingsalternativer. Ijen Bondowoso Home Stay ser ikke så ille ut.
Komme seg til Banyuwangi og Bondowoso
Banyuwangi: Til og fra Probolinggo går det direkte busser, men som du har lest tidligere, er busstasjonen i Probolinggo rett og slett et mareritt. Hvis du vil unngå unødvendige diskusjoner, ta toget. Det er mer komfortabelt, koster mindre, og du slipper å forholde deg til svindlerne jeg har snakket om tidligere. Du kan booke på nett på Traveloka.
Til og fra Bali er det hyppige forbindelser fra Mengwi Bus Terminal i Denpasar (Google Maps) til Terminal Bus Pelabuhan Gilimanuk (Google Maps). Du kan booke via WhatsApp hos Sehati Bus, og du finner numre og rutetider på deres Instagram-side, og jeg betalte 50 000 IDR. Fra havnen i Gilimanuk (Google Maps) går ferjen hyppig, dag og natt, fram og tilbake til havnen i Ketapang (Google Maps), rett utenfor Banyuwangi. Den koster 15 000 IDR, og du kan booke på nett på dette nettstedet. I hvert fall da jeg skrev denne guiden, måtte man ha en lokal bank for å kunne betale. I nærheten av havnen finnes det folk som kan gjøre det for deg mot et lite gebyr.
Bondowoso: Til og fra Probolinggo er bussen det eneste tilgjengelige alternativet. Hvis du kommer fra Bali og vil fortsette mot Bromo etter å ha vært oppe på krateret, kan du organisere turen slik at du blir sluppet av i Bondowoso. Derfra kan du ta bussen til Probolinggo eller bare dra tilbake til Banyuwangi og ta toget.
Lasten de stakkars gruvearbeiderne bærer på skuldrene.
BALI
Bali er klart den mest populære og turistpregede øya i hele den indonesiske øygruppen. Jeg var på Bali for første gang i 2016 og sist i 2024, og å si at øya har forandret seg ganske mye gjennom årene, ville være en grov underdrivelse. Det avhenger selvfølgelig helt av hva du leter etter, men for min del er Sør-Bali nå blitt noe «man bør unngå». Både Indonesia og selve Bali har mye bedre å by på.
NB! Med sin kompakte størrelse egner Bali seg virkelig godt til å utforskes på scooter. Hvis du reiser lett nok, anbefaler jeg på det sterkeste å leie en scooter rett når du kommer og beholde den under hele oppholdet.
Under mitt siste besøk kom jeg fra Java til Denpasar og leide en scooter hos Bali Rental Motor BRM Rent Bike In Bali (Google Maps), og du kan ta den med til Lombok også. Jeg betalte 1 million for 17 dagers leie. Når det er sagt, finnes det bokstavelig talt titalls utleiesteder i Sør-Bali hvor du kan leie en scooter. Avhengig av hvor du bor, burde et enkelt søk på Google Maps gi deg flere alternativer.
Mount Agung.
Sør-Bali (Denpasar, Kuta, Seminyak, Legian og Sanur)
Sør-Bali er det viktigste turistområdet på øya og i hele landet. Som nevnt er jeg ikke akkurat fan av dette området. Det er imidlertid like sant at hvis du leter etter komfort, tjenester, vestlige restauranter, nattliv osv. osv., så kan det passe for deg.
Hva du kan gjøre og se i Sør-Bali (Denpasar, Kuta, Seminyak, Legian og Sanur)
For enkelhets skyld finner du i dette avsnittet informasjon om alle destinasjonene jeg nettopp nevnte, som er en del av det man kunne kalle «Denpasar-storbyområdet». De som tidligere var små, tydelig adskilte landsbyer, kan nemlig nå, som følge av den turistdrevne utviklingen, ikke lenger skilles fra hverandre.
Kuta
Kuta (Google Maps) er sannsynligvis den mest vestliggjorte destinasjonen på øya. Her kan du regne med å finne utallige barer og utesteder hvor du kan feste løs for noen få euro, de store kjedene som McDonald’s, Starbucks og Hard Rock, men også en slett ikke dårlig strand hvor det er mulig å surfe. Et område som definitivt er overfylt, særlig i høysesongen.
Seminyak og Legian
Seminyak (Google Maps), som ligger litt nord for Kuta, er en annen populær destinasjon i Denpasar-storbyområdet. Den er sannsynligvis også den mest raffinerte i området, med mange luksuriøse overnattingssteder og dermed litt høyere priser. Stranden er fin og mindre folksom og full av barer/kiosker, men i motsetning til Kuta egner den seg ikke for surfing. Mellom Seminyak og Kuta finner vi til slutt Legian (Google Maps), som i alle henseender kan regnes som en mellomting mellom de to.
Uluwatu-tempelet.
Canggu
Canggu (Google Maps) ligger rundt ti kilometer lenger nord. Tidligere var det definitivt det minst folksomme og turistpregede stedet langs vestkysten i nærheten av Denpasar, men de siste årene har det opplevd en regelrett eksplosjon, siden det er spesielt populært blant digitale nomader. Her kan du regne med den klassiske atmosfæren med bærbare datamaskiner i hver eneste kafé, veganske restauranter, coworking spaces og yogastudioer i hvert hjørne.
Stranden og surfingen er slett ikke dårlige, og nattlivet har heller ikke mye å misunne strendene lenger sør.
Sanur
Sanur (Google Maps) ligger, i motsetning til alle destinasjonene jeg nettopp har nevnt i nærheten av Denpasar, langs østkysten og er et av de eldste resortområdene på øya. Det regnes som en destinasjon for eldre og familier. Atmosfæren er betydelig mer avslappet enn på vestkysten, stranden er fin og klart mindre folksom, men den egner seg ikke for surfing. Den har derimot gode forhold for kitesurfing. Sanur er dessuten det ideelle utgangspunktet for turer til øyene Nusa Penida, Lembongan og Ceningan (båtene går fra havnen i Sanur) i tillegg til en rekke andre destinasjoner i den østlige delen av øya, i tilfelle du bare vil ta dagsturer uten å bytte utgangspunkt.
Tanah Lot ved solnedgang.
Attraksjoner i Sør-Bali
For å avslutte dette avsnittet om det jeg liker å kalle Denpasar-storbyområdet, kan hvilken som helst av destinasjonene jeg nettopp har beskrevet, brukes som utgangspunkt for å utforske attraksjonene i nærheten av Sør-Bali. Mange organiserer dagsturer til resten av øya uten å forlate dette området, men jeg synes det er lite fornuftig.
Tanah Lot (Google Maps), et av de mest ikoniske templene på øya og spesielt stemningsfullt (og populært) ved solnedgang, ligger langs kysten omtrent 10 km nord for Canggu. Taman Ayun (Google Maps) ligger derimot omtrent 25 km nord for Denpasar og her er det vanligvis mindre folk. Jeg anbefaler å leie en scooter eller ta drosje og besøke det sistnevnte om ettermiddagen før du drar til Tanah Lot for solnedgangen. Avhengig av hvor du bor, kan du også ta en tur innom fossen Tegenungan (Google Maps).
Bukit-halvøya, som ligger sør for Denpasar, er spesielt berømt for Uluwatu-tempelet (Google Maps), uten tvil et av de mest spektakulære på øya. Det ligger på toppen av en klippe som stuper rett ned i havet, er virkelig malerisk og definitivt verdt et stopp. Jeg anbefaler å ta en tur innom Suluban Beach (Google Maps), en liten strand du kommer til ved å gå ned noen trapper. Den egner seg ikke spesielt godt til bading, men ligger godt innfelt mellom klippene og er virkelig fin. Øverst på klippen finnes det dessuten mange barer og utesteder hvor man kan se på surferne eller bare beundre solnedgangen. Delpi Cafe er spesielt fin. Området kalles «Blue Point». Andre strender på halvøya som definitivt er verdt det, er Balangan Beach, Bingin Beach og Padang Padang.
Taman Ayun-tempelet.
Overnatting i Sør-Bali (Denpasar, Kuta, Seminyak, Legian, Canggu og Sanur)
Det finnes bokstavelig talt tusenvis av overnattingssteder i denne delen av Bali, men hvis du ikke er interessert i nattlivet og bare leter etter et rolig og strategisk sted, både for å komme deg til flyplassen og for å ta speedbåtene til Nusa- og Gili-øyene, vil jeg anbefale Suwardika Homestay & Dormitory. Dette er en ekte homestay i et tradisjonelt balinesisk hus, komplett med et lite tempel. Familien er virkelig hyggelig og gjestfri. Andre overnattingssteder hvor jeg selv har bodd og delt rom, og som jeg vil anbefale, er Nakula Familiar Inn i Denpasar, Kampoeng Saya i Seminyak og New Mekar Jaya Hotel i Kuta.
Komme seg til Sør-Bali (Denpasar, Kuta, Seminyak, Legian og Sanur)
For forbindelser til og fra flyplassen på Bali, hvis du reiser lett, finnes det en veldig praktisk inngang for fotgjengere (Google Maps) hvor du kan ta en motorsykkeltaxi eller la deg slippe av for en slikk og ingenting sammenlignet med prisene de tar inne på flyplassen. Det er bokstavelig talt 5 minutter til fots fra terminalutgangen. Ellers er det vanligvis rimeligere å booke transfer med Klook enn en vanlig drosje, og det finnes en slags offisiell lounge hvor du kan vente sammen med Klook-ansatte som kan hjelpe deg med å kontakte sjåføren, hvis du skulle trenge det. Offentlig transport til og fra flyplassen er praktisk talt ikke-eksisterende.
Tradisjonell dans- og musikkforestilling.
Ubud
Den lille byen ble berømt gjennom boken Spis, elsk, be, og for besøkende ser den ut som én eneste klynge av bygninger, men består i virkeligheten av hele 14 ulike landsbyer som det, med den sterke turismeutviklingen, nå er vanskelig å skille fra hverandre. Litt som Sør-Bali er den autentiske atmosfæren etter min mening for lengst borte og har gitt plass til horder av turister, gater med trafikkork og suvenirbutikker. Ubud er likevel fortsatt en utmerket base for å utforske de mange severdighetene i omegnen.
Pura Tirta Empul-tempelet.
Hva du kan gjøre og se i Ubud
Når man snakker om Ubud og særlig sentrum, sikter man til området hvor det sentrale markedet (Google Maps), som nå er blitt til et suvenirmarked, og Ubud-palasset (Google Maps) ligger. I omegnen finnes det mange templer som er verdt å besøke, blant annet Taman Saraswati (Google Maps) og Pura Gunung Lebah (Google Maps). Her kan du om du vil gå en kort rute som, hvis været tillater det, gir utsikt over Mount Agung (Google Maps).
Et besøk i Ubud kan selvsagt ikke regnes som fullført uten en spasertur i den berømte Monkey Forest (Google Maps): en skog/et helligdomsområde hvor det går titalls aper løs mellom trærne og noen ruiner. Selv om det er ekstremt turistpreget, er det ikke så ille. Dessuten var det noen fine dans- og musikkforestillinger da jeg var der. Inngangen koster 100 000 IDR. Unngå å ha med mat, siden apene helt sikkert vil prøve å stjele den, ofte på en aggressiv måte.
Monkey Forest.
Andre templer som krever litt lengre kjøretur, men som uten problemer kan besøkes på en dagstur fra Ubud, er Goa Gajah (Elefanthulen) (Google Maps), Gunung Kawi Tampaksiring (Google Maps), Pura Kehen (Google Maps) og Pura Tirta Empul (Google Maps). Det sistnevnte er tempelet hvor man kan delta i det tradisjonelle «renselsesritualet» med vann.
Hvis du drar tidlig om morgenen på turen jeg nettopp beskrev, kan du legge til et besøk ved de berømte risterrassene i Tegalalang (Google Maps) som første stopp for å unngå turistmengdene, fossen Tukad Cepung (Google Maps), som ligger noen få kilometer fra Pura Kehen, og den tradisjonelle landsbyen Desa Wisata Penglipuran (Google Maps). Andre fosser i nærheten av Ubud som er verdt et besøk, er Tibumana (Google Maps) og Kanto Lampo (Google Maps).
Risterrassene i Tegalalang.
Overnatting i Ubud
Under mitt siste besøk delte jeg et rom på Bulan Bali Guest House. Ikke noe spesielt, men hvis du leter etter noe billig, er det ikke så ille.
Komme seg til Ubud
Hvis du ikke reiser rundt på scooter, er Grab, Gojek og Indrive alltid et godt og alt i alt rimelig alternativ hvis du deler. Perama tilbyr shuttler til ærlige priser. Til slutt kan du ta en bemo (lokal transport) fra Terminal Batubulan (Google Maps).
Sentral-Bali (Munduk og Bedugul)
Bedugul er navnet som brukes om området midt på øya, som består av noen landsbyer, blant dem landsbyen Bedugul og Munduk like i nærheten. Hele området ligger rundt tre kratere av vulkansk opprinnelse.
Risterrassene i Jatiluwih.
Hva du kan gjøre og se i Sentral-Bali (Munduk og Bedugul)
Før du i det hele tatt kommer til Bedugul fra Sør-Bali eller Ubud, er det et par interessante stopp, som risterrassene i Jatiluwih (Google Maps), som uten tvil er blant de vakreste og største på hele øya. Langs hovedveien tar de på dette stedet (Google Maps) 50 000 IDR for adgang til landsbyen og risterrassene. Hvis du vil unngå å betale, kan du parkere ved tempelet Pura Luhur Besikalung (Google Maps) og gå opp til fots. Like i nærheten ligger de varme kildene Air Panas Angseri (Google Maps). Det er dessuten to fine fosser langs veien: Air Terjun Leke Leke (Google Maps) og Air Terjun Nungnung (Google Maps).
I selve Bedugul er attraksjon nummer én uten tvil Ulun Danu Beratan-tempelet (Google Maps), som ligger ved bredden av Beratan-sjøen og utvilsomt er et av øyas vakreste og mest ikoniske templer, men dessverre også et av de mest folksomme. Under mitt siste besøk på Bali kom jeg forbi på scooter, og parkeringsplassen var full av turistbusser; jeg tør ikke tenke på hvordan det så ut inne på området. Ærlig talt er jeg ikke overbevist om at det er verdt å dra dit. Det samme gjelder den populære balinesiske porten «Bali Handara Gate» (Google Maps) like i nærheten, hvor man bokstavelig talt må stå i kø (og betale) for å ta et bilde. Tja.
Air Terjun Melanting.
Selv om den ikke ligger akkurat i Bedugul, er Sekumpul Waterfall (Google Maps) relativt lett tilgjengelig herfra. Det er en av de vakreste fossene på Bali, men dessverre tvinger de deg nå til å ta en guide for 150 000 IDR per person, pluss 20 000 IDR i inngang. I samme område finnes det to andre fosser: Hidden Waterfall (Google Maps) og Fiji (Google Maps), og stiene er lagt inn på Organic Maps. Det er absolutt ikke nødvendig med guide. Personlig ville jeg unngått å støtte disse folkene.
I Munduk er det derimot klart mindre folk, og du kan bokstavelig talt bruke hele dager på å gå fra én foss til den neste. Jeg anbefaler å starte med Air Terjun Munduk (Google Maps) og så gå ned til de andre fossene til fots; stiene og de ulike fossene, som Golden Valley Waterfalls (Google Maps), er lagt inn på Organic Maps. Hvis du vil, kan du gå helt ned til Air Terjun Melanting (Google Maps). Andre fosser som ikke ligger altfor langt fra Munduk, er de imponerende tvillingfossene Banyumala (Google Maps).
Til slutt kan du utforske risterrassene (Google Maps) ved solnedgang og spise middag på den ikoniske Warung Heaven (Google Maps).
Air Terjun Munduk.
Overnatting i Munduk
Under mitt siste besøk delte jeg et rom på Taman Ayu Homestay. Utmerket forhold mellom kvalitet og pris og fin utsikt over dalen rett fra rommet. Vennlige og hjelpsomme ansatte.
Komme seg til Munduk
Hvis du ikke reiser rundt på scooter, er Grab, Gojek og Indrive alltid et godt alternativ. Perama tilbyr shuttler til ærlige priser.
Risterrasser i Munduk.
Lovina
Lovina på nordkysten av øya er en av mine favorittdestinasjoner på Bali. Området er relativt lite turistpreget og atmosfæren utpreget avslappet, stranden er ikke blant de beste, men heller ikke så ille.
Hva du kan gjøre og se i Lovina
Før du i det hele tatt kommer til Lovina, langs veien som går ned mot Lovina, kan du stoppe ved fossene Gitgit (Google Maps) og Aling-Aling (Google Maps).
Vannet utenfor Lovina besøkes av delfiner som blir observert nesten hver dag. Det er grunnen til at det midt på hovedtorget står en enorm statue av disse vakre dyrene, og det er heller ingen tilfeldighet at hver eneste turistaktivitet i byen tilbyr turer for å se dem.
Fra Lovina kan du også organisere dykke- og snorkleturer til nasjonalparken Taman Nasional Bali Barat, som ikke ligger langt unna, med virkelig fargerik havbunn og utmerkede forhold. Men siden det er en nasjonalpark, ble jeg virkelig skuffet over mengden søppel på stranden.
En annen populær attraksjon i nærheten av Lovina er, for å variere litt, de mange fossene. Hvis du allerede har vært ved Gitgit og Aling-Aling, kan du besøke Sing Sing (Google Maps) og Blahmantung (Google Maps) og så stoppe ved Brahma Vihara Arama (Google Maps), øyas største buddhistiske tempel. Like i nærheten ligger de varme kildene Banjar (Google Maps).
Komme seg til Lovina
Hvis du ikke reiser rundt på scooter, er Grab, Gojek og Indrive alltid et godt alternativ. Perama tilbyr shuttler til ærlige priser.
Kjøp frukt av den hyggelige damen som står på torget!
Øst-Bali (Padang Bai, Kintamani, Amed og Amlapura)
Den østlige delen av øya er klart min favoritt. Langt unna kaoset i Sør-Bali byr den ikke bare på en roligere atmosfære og lavere priser, men også på en rekke interessante attraksjoner.
Hva du kan gjøre og se i Øst-Bali (Padang Bai, Kintamani, Amed og Amlapura)
Vi snakker om et svært stort område med mange attraksjoner som ligger mellom de ulike destinasjonene. Jeg skal prøve å følge en viss logikk, men så overlater jeg til deg å optimalisere forflytningene ut fra dine interesser.
Padang Bai
Padang Bai er en liten havneby som besøkes først og fremst fordi båtene til Gili-øyene og øya Lombok går fra havnen der. For mange er det bare et sted man passerer gjennom, men hvis du har tid, er det verdt å bli et par dager. Hovedstranden, hvor havnen ligger, er slett ikke pen, men det holder å bevege seg til neste bukt mot øst eller vest for å finne utmerkede strender. Blue Lagoon (Google Maps) i øst er ikke dårlig og byr på utmerket snorkling, mens Bias Tugel (Google Maps) i vest er en nydelig hvit sandstrand egnet for bading. Til slutt er det et par templer du kan besøke, Pura Luhur Silayukti (Google Maps), mens utenfor byen har Pura Goa Lawah (Google Maps) en hule full av flaggermus som gjør det litt mer interessant, men ikke noe spesielt.
Bias Tugel-stranden.
Kintamani (Mount Batur)
Før du kommer til Kintamani, på veien nordover fra Padang Bai, kan du stoppe ved fossen Gembleng (Google Maps), hvor det er et ikonisk naturlig infinity-basseng. Fossen i seg selv er ikke noe særlig, men etter min mening er den kanskje den best drevne på øya: ingen mafia eller obligatorisk guide, det bes bare om en enkel donasjon ved inngangen, og det er en fin restaurant med en utmerket utsikt og god mat. Like i nærheten langs veien kan du stoppe ved risterrassene i Sidemen (Google Maps). Til slutt tror jeg det er verdt å besøke Besakih-tempelet. Etter min mening det mest imponerende på øya.
Etter denne innledningen: Kintamani er et fjellområde nordøst på Bali og er særlig kjent takket være Mount Batur og sjøen med samme navn ved foten av den. Mellom de to ligger den lille landsbyen Toya Bungkah, som har de fleste turistfasilitetene i området og fungerer som utgangspunkt for turer, særlig den populære oppstigningen for å se soloppgangen fra Mount Batur (Google Maps)
Selv om mange foretrekker å bli med på en organisert tur, er det, i motsetning til det lokalbefolkningen vil få deg til å tro, ikke ulovlig å gå opp til toppen uten guide. Det finnes en rekke ulike stier (All Trails) (All Trails) (All Trails). Dessverre ser mange nylige kommentarer ut til å tyde på at den lokale mafiaen har tatt kontroll og tvinger folk til å betale skyhøye summer for en unyttig guide. Jeg ville unngått å støtte slik oppførsel. Uansett kan du regne med mange mennesker for å beundre soloppgangen, særlig i høysesongen. Hvis du ikke har lyst til å slite, er det flere barer/restauranter som byr på fantastisk utsikt over vulkanen og som praktisk nok åpner ved soloppgang, som AKASA Specialty Coffee (Google Maps), eller du kan om du vil bare stoppe langs veien.
Bestigningen av Mount Batur er klart områdets hovedattraksjon, men siden du allerede er i nærheten, kan du også besøke Pura Ulun Danu Batur, et av de viktigste templene på Bali.
Soloppgang fra Mount Batur.
Amed
Amed og omegn var en av de siste regionene på Bali som fikk merke turismens økonomiske drivkraft, og er fortsatt et av de minst turistpregede områdene. Selv under mitt siste besøk midt i august virket det ikke som om det var så mye folk der.
Uansett er grunnen til at det store flertallet av turistene reiser til Amed, de utmerkede stedene for dykking og snorkling.
Det mest populære er vraket av Liberty i Tulamben, et skip fra den amerikanske marinen som ble senket i 1942 av en japansk ubåt. Jeg har ikke selv dykket i Amed, men et par venner som er lidenskapelige dykkere, har fortalt meg at det absolutt er verdt det. Hvis du vil snorkle, kan du gjøre det på egen hånd ved Pantai Jemeluk (Google Maps) og Lipah (Google Maps).
Vraket av Liberty.
Amed kan dessuten brukes som base for å besøke det nærliggende tempelet Pura Penataran Agung Lempuyang (Google Maps), som har blitt særlig populært på Instagram takket være de berømte «paradisportene» med Mount Agung i bakgrunnen. Jeg har alltid nektet å besøke det, så jeg snakker ikke av egen erfaring, men en venn fortalte meg at folk i høysesongen står i kø i timevis for å ta det ikoniske bildet. Jeg har derimot vært på nærliggende Lahangan Sweet (Google Maps), hvor de har bygget en kopi av «paradisportene» blant de ulike plattformene. Inngangen koster 50 000 IDR, fantastisk utsikt over Mount Agung og overraskende lite folk, selv i slutten av august.
Apropos Mount Agung: hvis du vil, kan du gå opp til toppen, som med sine 3 148 meter er øyas høyeste punkt. Den korteste stien (All Trails), som uansett innebærer 1 300 høydemeter, starter fra tempelet Pura Pasar Agung (Google Maps). Jeg hadde tenkt å gå opp under mitt siste besøk på Bali, men av ulike grunner måtte jeg endre planene, så jeg snakker ikke av egen erfaring, men en venn beskrev det som en nydelig bestigning. Dessverre krever den lokale mafiaen, ifølge de siste anmeldelsene, 200 000 IDR for å gå opp selv uten guide, noe som er helt ulovlig. Som du nå har skjønt, ville jeg unngått å støtte slik oppførsel (les anmeldelsene av tempelet på Google Maps for å få et inntrykk av hva slags folk man har med å gjøre).
Solnedgang ved Lahangan Sweet.
Amlapura
Denne regionen midtveis mellom Amed og Padang Bai byr på flere interessante attraksjoner. Først og fremst anbefaler jeg å se soloppgangen ved Bukit Cinta (Google Maps); utsikten over risåkrene med Mount Agung i bakgrunnen er veldig fin.
Soloppgang ved Bukit Cinta.
Jeg fraråder derimot sterkt Tirta Gangga (Google Maps), hvor de tar 70 000 IDR. Jeg forstår virkelig ikke hvordan folk kan anbefale det. Det er bokstavelig talt ingenting å gjøre der. Bare horder av turister som tar bilder. Jeg har ikke vært der, men Taman Ujung (Google Maps) virker mye mer interessant.
Tirta Gangga.
Til slutt anbefaler jeg å ta en tur innom den tradisjonelle landsbyen Bugbug (Google Maps); på dette stedet (Google Maps) er det en fin liten vei mellom risåkrene. Fra sjekkpunktet hvor man betaler inngang (Google Maps), er det en utmerket utsikt ovenfra over landsbyen. Også selve Virgin Beach (Google Maps) er slett ikke dårlig.
Den tradisjonelle landsbyen Bugbug.
Komme seg rundt i Øst-Bali (Padang Bai, Kintamani, Amed og Amlapura)
Her enda mer enn i andre deler av Bali tror jeg det virkelig er verdt å ha eget framkomstmiddel. Når det er sagt, er Grab, Gojek og Indrive alltid et godt alternativ for å forflytte deg mellom de ulike destinasjonene. Perama tilbyr shuttler til ærlige priser.
Overnatting i Øst-Bali (Padang Bai, Kintamani, Amed og Amlapura)
Det eneste stedet jeg virkelig kan anbefale, er LinkeesHome Bungaya, utmerket forhold mellom kvalitet og pris, og eieren er rett og slett et herlig menneske. Ellers gir denne delen av øya mye frihet: du kan bokstavelig talt booke samme dag etter hva du har lyst til, selv midt i august har jeg aldri hatt problemer med å finne noe.
Virgin Beach.
Nusa-øyene (Nusa Lembongan, Nusa Ceningan og Nusa Penida)
Dette er de tre øyene utenfor Sanur, sørøst for Bali. De er også kjent som Nusa-øyene, og til tross for at de ligger så nær Bali (bare 15 km unna) har de i mange, mange år vært langt mindre turistpregede og folksomme. Selv om situasjonen har endret seg ganske mye i det siste, tror jeg de likevel kan være et interessant reisemål hvis du er ute etter en pause fra «kaoset» i det sørlige Bali.
Blue Lagoon.
Alle tre øyene har gode muligheter for dykking, men også for snorkling. Det finnes bokstavelig talt titalls dykkesentre. Selv har jeg aldri dykket her, men gjennom årene har et par venner anbefalt meg Scuba Junkie Penida og Mambo Dive Center. I tørketiden er sikten bedre, men mantarokker og månefisk kan observeres veldig ofte hele året. Jeg tok en snorkletur med hostellet på Nusa Penida og fikk se et par mantarokker.
Devil’s Tears.
Nusa Lembongan og Nusa Ceningan
Lembongan, som ligger nærmest kysten av Bali, er også den mest utviklede øya. Deretter kommer Ceningan, som er forbundet med Lembongan via en bro, og i praksis kan man snakke om «én eneste øy», ganske kompakt, som du uten problemer kan utforske i løpet av en dag. Helt ærlig er det ikke noen store severdigheter på de to øyene. Etter min mening er den peneste stranden Dream Beach (Google Maps), og ved siden av stranden ligger også den offisielle inngangen til Devil’s Tears (Google Maps), en kyststrekning der bølgene slår mot klippene og skaper spektakulære vannsprut. Dette er også et fint sted å se solnedgangen. De lokale tar 25 000 IDR. Hvis du vil slippe å betale, kan du gå via Sandy Bay Beach (Google Maps). Et lignende sted på Nusa Ceningan finner du her (Google Maps), og jeg anbefaler også å stikke innom den nærliggende Blue Lagoon (Google Maps). Til slutt, hvis du aldri har sett en mangroveskog, kan du leie en kajakk ved Mangrove Point (Google Maps) og utforske på egen hånd, eller delta på en guidet tur.
Mangrove Point.
Nusa Penida
Etter min mening er Nusa Penida den fineste av de tre øyene, og klart den største. Jeg tror det er verdt å bruke minst et par dager her. Det avhenger selvfølgelig mye av hvor du bestemmer deg for å bo, men hvis du leier en scooter, kan du begynne dagen med å besøke tempelet Goa Giri Putri (Google Maps), som ligger inne i en grotte og derfor er helt spesielt sammenlignet med de andre. Kjør deretter til Atuh Beach (Google Maps) og Diamond Beach (Google Maps) før folkemengdene på dagstur fra Bali kommer. De tar 35 000 IDR i inngang, pluss 5 000 IDR for parkering.
Diamond Beach.
Uten at det var meningen, kom jeg inn her, Atuh Beach Free Entrance (Google Maps), uten å betale. Men som man leser i anmeldelsene, er de lokale som holder til på parkeringsplassen faktisk ikke akkurat vennlige. Den offisielle inngangen er Diamond and Atuh car Park (Google Maps). Herfra kan du fortsette mot Thousand Islands Viewpoint (Google Maps) og Suwehan Beach (Google Maps). Sistnevnte er veldig fin og var i hvert fall under mitt besøk nesten folketom. Det tar litt tid å gå ned, men hvis du er ute etter litt fred og ro, er det absolutt verdt det. Et annet alternativ er Tembeling Beach and Forest (Google Maps), men jeg har ikke vært der, så jeg uttaler meg ikke. Jeg anbefaler å avslutte med et fint utsiktspunkt, så du kan runde av dagen med å se solnedgangen. Selv var jeg på Banah Cliff Point (Google Maps). Veien er ganske dårlig, men utsikten over kysten er flott. Et annet alternativ ikke langt unna er Saren Cliff Point (Google Maps).
Suwehan Beach.
Den andre dagen kan du begynne med den ikoniske Kelingking Beach (Google Maps). Også her gjelder det at jo tidligere du kommer, jo bedre. Jeg kom nesten ved daggry og nøt den virkelig. Stranden er spektakulær, selv om den ikke er spesielt egnet til å bade på. Jeg syntes den bratte nedstigningen var veldig morsom, men for noen kan den bli et ekte mareritt. Dessverre bygger de en heis, så jeg regner med at trengselen bare kan bli verre.
Kelingking Beach.
Etter Kelingking Beach kan du bevege deg mot Angel’s Billabong (Google Maps), der det ligger et veldig fint naturlig basseng (ved lavvann), og den nærliggende Broken Beach (Google Maps), der en naturlig bue som skiller en liten lagune fra havet skaper et unikt landskap. Dessverre er det også her en hel haug med folk. Hvis du går langs kysten i retning Korawa Beach (Google Maps), kan du kanskje se mantarokker rett fra klippen. Uansett er det en hyggelig spasertur.
Angel’s Billabong.
Hvis du har tid til overs, kan du dra til Crystal Bay (Google Maps), og herfra anbefaler jeg å gå til Pandan Beach (Google Maps) eller Puyung Beach (Google Maps). Disse to strendene er mye mindre folksomme. Stien er lett å følge og dessuten registrert på Organic Maps.
Crystal Bay.
Komme seg til Nusa-øyene (Nusa Lembongan, Nusa Ceningan og Nusa Penida)
Det går flere daglige forbindelser fra havnen i Sanur (Google Maps), både til Lembongan ved Mushroom Bay Beach (Google Maps) og til Nusa Penida. Sistnevnte har to ankomsthavner: Penida Ferry Port (Google Maps) og Buyuk Harbour (Google Maps), hvorfra det også går direkteforbindelser til Gili-øyene.
Det finnes dessuten forbindelser mellom øyene, med båter som pendler mellom Yellow Bridge Port (Google Maps) og området der snorkleturene starter (Google Maps). De fleste selskapene som driver disse speedbåtene kan bookes på egen hånd på 12Go.
Overnatting på Nusa Penida
Hostellet jeg sov på på Nusa Lembongan ser ut til å ha stengt, så jeg har ingen anbefaling der. Hvis du er ute etter et billig og slett ikke dårlig hostel på Nusa Penida, anbefaler jeg Hostel Bukit Sangcure. Flott utsikt, veldig hyggelig og hjelpsomt personale (de henter deg til og med i havnen) og veldig gode priser på snorkling og speedbåter.
Pandan Beach.
Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har ordnet reiseforsikring, finner du guiden min til de beste reiseforsikringene her. Når du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten at det koster deg noe ekstra.
LOMBOK
Lombok, øya som ligger til høyre for Bali på kartet, er mindre utviklet og fortsatt relativt lite besøkt av turister, bortsett fra de tre små øyene som ligger i nordvest, Gili-øyene. Bali og Lombok er forbundet med speedbåter og ferjer praktisk talt døgnet rundt, men hvis du er villig til å bruke litt mer penger, er det også verdt å vurdere flyvninger fra Denpasar til Lombok International Airport, som hvis de bookes i god tid ikke er så dyre likevel.
Gili Air.
NB! Som på Bali tror jeg det er verdt å vurdere å leie en scooter for å utforske Lombok. Avhengig av reiseruten din, hvis du for eksempel regner med å reise tilbake til Bali, kan du leie direkte på Bali og ta ferjen fra Padang Bai (Google Maps). Du kan sjekke avgangstider og booke på nett på dette nettstedet. Da jeg skrev denne guiden, måtte man ha en lokal bank for å kunne betale. Uansett er det et hav av reisebyråer i nærheten av havnen som kan booke for deg mot en liten provisjon.
Hvis du derimot for eksempel regner med å fortsette reisen mot Flores, eller uansett ikke har tenkt å reise tilbake til Bali, kan du leie scooteren direkte i havnen når du ankommer. Det finnes utleie både i Lembar (Google Maps), der ferjen kommer til, og i Bangsal (Google Maps), der speedbåtene som også går innom Gili-øyene, ankommer.
Gili-øyene
Denne gruppen på 3 små øyer nordvest for Lombok regnes som attraksjon nummer én på Lombok og besøkes ofte i løpet av en reise til Bali. Ikke forvent et uberørt paradis, masseturismen kom for lenge siden, men hvis du er ute etter noen dager ved havet, er ikke øyene så verst.
Gili Air.
Hva du kan gjøre og se på Gili-øyene
Hver øy har sin egen atmosfære. Hovedøya, Gili Trawangan, regnes som «party island» og besøkes derfor mest av backpackere, mens Gili Meno er den mest populære blant par og familier. Det rette kompromisset er sannsynligvis Gili Air.
Utover de nydelige strendene er det ikke noen store attraksjoner på øyene. Jeg var med på den klassiske snorkleturen, og alt i alt var den ikke så verst, men heller ikke noe spesielt. Det meste av korallrevet i nærheten av øyene er ikke i det hele tatt friskt. Det beste du kan gjøre, er rett og slett å slappe av og nyte dette lille hjørnet av paradis med en god bok eller en drink.
Det er ingen motoriserte kjøretøy på øyene, men med tanke på størrelsen er det slett ikke noe problem. Du kan uten problemer gå til fots, eller leie en sykkel, som er det vanligste valget.
Gili Meno.
Overnatting på Gili-øyene
Jeg bodde på Gili Air, nærmere bestemt på Fantastic B”n”B, en god og billig løsning et steinkast fra havnen. Hyggelig og hjelpsomt personale.
Komme seg til Gili-øyene
Det går direkte speedbåter fra Buyuk Harbour (Google Maps) på Nusa Penida, fra Mushroom Bay Beach (Google Maps) på Nusa Lembongan, fra havnen i Sanur (Google Maps) og fra Padang Bai (Google Maps). De fleste selskapene som driver disse speedbåtene kan bookes på egen hånd på 12Go. Fra Gili-øyene til havnen i Bangsal (Google Maps) på Lombok er det hyppige avganger hele dagen.
Gili Air.
Kuta Lombok
Ikke forveksle den på noen måte med Kuta på Bali. Dette stedet sør på Lombok er backpackernes favoritt blant badedestinasjonene. Her er det fine strender, men først og fremst veldig god surfing, og masseturismen er fortsatt på vei. Før du kommer til Kuta, ligger den tradisjonelle sasak-landsbyen Sade (Google Maps) langs veien. Jeg har ikke vært der, men det kan være et interessant stopp hvis du aldri har sett noe lignende.
Hva du kan gjøre og se i Kuta Lombok
Selv surfer jeg ikke, men som jeg nettopp sa er hele området veldig populært blant surfere, så jeg regner med at bølgene ikke er så verst, og surfeskoler mangler det i hvert fall ikke. Hvis det er noe du er interessert i, vil jeg anbefale deg å gjøre litt research. Uansett holder det at du setter foten på stranden, så blir du tilbudt surfetimer.
Surfere ved Pantai Tanjung Aan.
Strender i Kuta Lombok
Det finnes titalls, om ikke hundrevis, av strender i nærheten av Kuta Lombok, og det er utenkelig å besøke dem alle. Nedenfor lister jeg opp mine favoritter av dem jeg har sett.
Pantai Tanjung Aan (Google Maps): en stor bukt der forholdene for surfing ser ut til å være ganske gode. Selve stranden er ikke noe spesielt, men den er ganske godt tilrettelagt, med en hel rekke barer, restauranter og solsenger hvis det er det du er ute etter.
Nicole’s Monkey Beach (Google Maps): klart min favorittstrand. Den ligger litt «avsides» og du kan bare komme deg dit til fots via Bukit Merese (Google Maps) eller, ved lavvann, fra stranden Tanjung Aan langs klippene. Den lille bukten er skjermet, så den er perfekt for en svømmetur. Det er bare én bar/restaurant, som også leier ut solsenger, og eieren er ekstremt hyggelig. Moha Beach (Google Maps), ikke langt unna, er fin, særlig ved lavvann, når det dannes et naturlig basseng.
Nicole’s Monkey Beach.
Pantai Selong Belanak (Google Maps): stranden som er kjent for vannbøflene som vanligvis går forbi ved solnedgang. Jeg så dem ikke, men stranden er uansett veldig fin. De tar 10 000 IDR for parkering. Hvis du bestemmer deg for å dra dit, ligger det en utmerket restaurant, Warung Corner (Google Maps), ikke langt unna. To andre strender i området som ofte anbefales, er Pantai Semeti (Google Maps) og Pantai Mawi (Google Maps)
Utsiktspunkter i Kuta Lombok
Det finnes minst tre veldig fine utsiktspunkter med flott utsikt over den taggete kysten. Bukit Seger (Google Maps) ligger nærmest «sentrum». Her tar de 10 000 IDR for å slippe inn. Bukit Merese (Google Maps), som jeg nevnte tidligere, er halvøya der Nicole’s Monkey Beach også ligger, så du kan stoppe for å se solnedgangen etter å ha tilbrakt ettermiddagen på stranden. Også her tar de 10 000 IDR for parkering hvis du kommer via veien. Til slutt er det Bukit Pedau (Google Maps), hvor det i hvert fall da jeg var der, ikke var noen som ba om penger. Du kan parkere her (Google Maps) og gå opp langs stien.
Bukit Pedau.
Goa Bangkang og Goa Sumur
Goa Bangkang (Google Maps) og Goa Sumur Lombok (Google Maps) er to grotter like ved siden av hverandre rett utenfor Kuta Lombok. Her kan du på dagtid ta noen bilder av lysstrålene som kommer inn gjennom åpningene i grottetaket. Slik jeg har forstått det, tar de 50 000 IDR for å slippe inn. Jeg gikk rett forbi, men noen kan kanskje synes de er interessante.
Til slutt blir det i Kuta Lombok ofte tilbudt en øyhoppingtur til «Secret Gilis», en gruppe øyer nær Lembar som ikke er så hemmelige likevel. Jeg har ikke vært der, så jeg uttaler meg ikke, men det kan være en fin måte å tilbringe dagen på. På denne siden finner du mer informasjon.
Pantai Selong Belanak.
Overnatting i Kuta Lombok
Jeg bodde på Gani Homestay, som ligger litt utenfor det viktigste turistområdet, ikke noe spesielt. I nærheten er det en hel del billige guesthouses, og hvis du har scooter, er området rolig og litt billigere. Uansett er det virkelig mange alternativer. Hvis du bestemmer deg for å bo her i området, eller bare er innom, anbefaler jeg å spise på Kiena Warung (Google Maps), billig og deilig mat.
Komme seg til Kuta Lombok
Hvis du ikke reiser rundt på scooter, tilbyr Perama shuttler til ærlige priser. På Lombok finnes det et nettverk av delte drosjer som pendler mellom de viktigste turistdestinasjonene, og alle guesthouses kan ordne transfer. Hvis du ankommer havnen i Lembar, må du være forberedt på å forholde deg til «den lokale mafiaen» som kontrollerer drosjene.
Pantai Selong Belanak.
Ekas
Ekas er en landsby på vestkysten av halvøya sørøst på Lombok, men navnet brukes ofte om hele regionen. Jeg har ikke vært der, men det er en destinasjon som blir stadig mer populær blant reisende som vil bort fra de klassiske turistrutene. Den er beskrevet for meg som et område som fortsatt er vilt, der folketomme strender følger etter hverandre. Ekas ligger også mye nærmere Pink Beach (Google Maps) enn Kuta Lombok, selv om stranden, etter det man leser, ikke er så rosa likevel. Her finner du en artikkel med litt mer informasjon.
Tetebatu
Tetebatu er en rolig landsby ved de sørlige skråningene av Mount Rinjani, der du mellom rismarker, fossefall og ekte lokal sjarm kan tilbringe et par dager i ro og fred.
Rismarker i Tetebatu.
Hva du kan gjøre og se i Tetebatu
Før vi ser på hva du kan gjøre i Tetebatu, vil jeg nevne at landsbyen om du vil kan brukes som base for å gå opp til krateret på Mount Rinjani. Dette er en mye mindre travel sti enn den som går opp fra Senaru og Sembalun, så hvis du er på jakt etter et mindre folksomt alternativ, kan det definitivt være en mulighet. Jeg vil imidlertid understreke at man herfra bare kan gå opp til krateret og ikke til selve toppen.
Trekking i Tetebatu
Alle guesthouses tilbyr «trekkingturer». Helt ærlig tror jeg ikke det er verdt det, men hvis du foretrekker noe mer strukturert, er det definitivt et alternativ. Hvis du derimot foretrekker å gjøre det på egen hånd, er det her (Google Maps) en fin sti som også er registrert på Organic Maps. Ruten går gjennom rismarkene og kan kombineres med et besøk til Big waterfall (Google Maps) og Tetebatu Waterfall (Google Maps), omtrent etter reiseruten jeg har lagt inn her (All Trails), og avsluttes med et besøk i Monkey Forest (Google Maps), der du kan se svarte aper.
Spesialtransport i monkey forest.
NB! Ved Big Waterfall er det ikke vann i tørketiden, men du kan likevel bade. De tar 10 000 IDR. 10 000 IDR tas også ved Tetebatu Waterfall, mens det er 30 000 IDR ved Monkey Forest. Det finnes imidlertid flere sideinnganger der det ikke er noen som kontrollerer. Selv kom jeg for eksempel fra Ima’s Cafe & Orchard (Google Maps), som jeg anbefaler, og parkerte her (Google Maps). Her er det en sammenrast bro der du kan gå ned til fots og komme deg inn i skogen. Til slutt er et annet fossefall som ofte anbefales, Air Terjun Jeruk Manis (Google Maps). Etter det man leser, tvinger imidlertid «den lokale mafiaen» deg til å ta en guide til absurde priser. Les uansett noen av de nyeste anmeldelsene, kanskje har situasjonen endret seg. Selv foretrakk jeg å unngå det.
Svarte aper i monkey forest.
Fossefallene Benang Stokel og Benang Kelambu
Benang Stokel og Benang Kelambu (Google Maps) er to nydelige fossefall, og i samme område er det to andre fine fossefall: i alt fire fossefall som slett ikke er verst, omtrent 40 minutter fra Tetebatu. Dessverre har den lokale mafiaen også her tatt fullstendig kontroll. Offisielt koster inngangen 10 000 IDR, men utlendinger blir dirigert til «informasjonssenteret», der de krever mye mer, og prisen varierer dessuten etter hvor mange fossefall du vil besøke. De viste meg noen «offisielle» billetter. Da jeg ba om å få snakke med sjefen og se en slags offisiell ID, sa de at det ikke var noen der. Da gikk jeg inn uten å betale og ignorerte dem fullstendig. De var slett ikke fornøyde, men de gjorde ingenting. Ifølge noen anmeldelser kan de imidlertid bli aggressive.
Uansett om du bestemmer deg for å dra dit eller ikke, for å betale eller ikke, trenger du definitivt ingen guide. Stien som forbinder de fire fossefallene er nesten alltid veldig tydelig, og uansett tydelig registrert på Organic Maps.
Benang Kelambu.
Komme seg til Tetebatu
Hvis du ikke reiser rundt på scooter, finnes det på Lombok et nettverk av delte drosjer som pendler mellom de viktigste turistdestinasjonene, og alle guesthouses kan ordne transfer.
Overnatting i Tetebatu
Tetebatu Sama Sama Bungalows er et nydelig overnattingssted midt i det grønne, med basseng og frokost inkludert.
Benang Stokel.
Sembalun
Sembalun er en annen landsby ved foten av Mount Rinjani som byr på praktfullt landskap og er en ideell base for alle som vil opp på toppen av vulkanen.
Hva du kan gjøre og se i Sembalun Lawang
Bukit Selong
Bukit Selong (Google Maps) er en høyde med flott utsikt over de fotogene risterrassene i Sembalun Lawang. Fra parkeringsplassen (Google Maps) til toppen er det bare rundt ti minutter til fots. Særlig anbefalt ved solnedgang. Pass deg for apene. De tar 10 000 IDR i inngang. Jeg har ikke vært der, men hvis du vil, er det ikke langt unna en gjenskapning av en liten tradisjonell landsby (Google Maps).
Bukit Selong.
Pergasingan Hill
Pergasingan Hill (Google Maps) byr på fantastisk utsikt både over dalen full av rismarker og over det imponerende Mount Rinjani. Du kan parkere rett ved starten av stien her (Google Maps). GPS-sporet finner du på denne siden (All Trails). Stien er ikke spesielt lang, men den er ganske bratt og gir seg ikke et øyeblikk. I rask gange brukte jeg knapt en time til området der folk camperer. Jeg gikk opp tidlig for å se soloppgangen fra toppen (som jeg anbefaler!), så det var ingen som tok betalt ved inngangen. Men slik jeg har forstått det, tar de vanligvis 10 000 IDR av lokale og 25 000 IDR av utlendinger. Flott utsikt.
Utsikt fra Pergasingan Hill.
Mount Rinjani fra Sembalun Lawang
Stien som går opp til Mount Rinjani fra Sembalun er den absolutt korteste for alle som vil nå selve toppen av vulkanen. Her finner du et kart med de tre stiene som går opp nordsiden av vulkanen fra Sembalun, Torean og Senaru, som jeg håper gjør det tydelig hva jeg mener.
Turen til toppen gjennomføres vanligvis på to dager. Første dag går man opp til krateret, der man overnatter i telt. Andre dag går man ved daggry opp til selve toppen og deretter ned til Sembalun Lawang.
Etter en lang prutingsrunde med Bukit Senaru Homestay betalte jeg 1,4 millioner, alt inkludert (inkludert transport til og fra Senaru, hvor jeg dro for å møte en venn som kom fra Gili-øyene). Selvfølgelig kan du ordne alt direkte i Sembalun Lawang. Det er en nydelig tur med praktfullt landskap, men den må absolutt ikke tas lett på. Selv om den går over to dager, snakker vi om omtrent 2 800 høydemeter totalt, med toppen på 3 726 meter (All Trails). Dette er absolutt ingen spasertur!
Dessuten er strekningen fra krateret til toppen av vulkanen ofte utsatt for sterk vind, og det glatte underlaget av vulkansk aske og løs stein hjelper heller ikke. Et annet forhold som dessverre må nevnes, er den elendige tilstanden på stien og campingområdet. Mengden søppel, toalettpapir og menneskelig avføring er elendig.
Rinjani fra Pergasingan Hill.
Overnatting i Sembalun Lawang
Jeg bodde på Tresno Sembalun Rinjani, et av de billigste alternativene. Rommene er ikke noe spesielt, det finnes definitivt bedre, men for én natt går det mer enn godt nok. Personalet er virkelig hyggelig.
Komme seg til Sembalun Lawang
Hvis du ikke reiser rundt på scooter, finnes det på Lombok også et nettverk av delte drosjer som pendler mellom de viktigste turistdestinasjonene, og alle guesthouses kan ordne transfer.
Åkrene i Sembalun Lawang.
Senaru
Som nevnt er Senaru en annen landsby som brukes som base for å organisere oppstigningen til vulkanen Rinjani, særlig for dem som bare vil nå krateret og ikke selve toppen. Samtidig er det et utmerket sted å tilbringe et par avslappende dager mens du utforsker fossefallene i nærheten.
Hva du kan gjøre og se i Senaru
Senaru har ikke så mye å by på. Jeg anbefaler bare å se fossefallene og organisere trekkingen til Mount Rinjani. Hvis du likevel har mer tid, kan du besøke den tradisjonelle landsbyen (Google Maps) og kaffeplantasjene, der det er et utsiktspunkt mot fossefallet Tiu Kelep (Google Maps).
Krateret på Mount Rinjani.
Fossefall i Senaru
Ikke langt fra landsbyen er det to nydelige fossefall som det absolutt er verdt å besøke: Sendang Gile (Google Maps) og Tiu Kelep (Google Maps). Det er to innganger: Gate 2 (Google Maps) og Gate 1 (Google Maps). Den ene er like god som den andre, så velg ut fra hvor du bor. Inngangen koster 20 000 IDR.
Selvfølgelig spør de om du vil ha guide, men det er absolutt ikke nødvendig. Stien er lett å følge og registrert på Organic Maps. Hvis mulig, prøv å besøke fossefallene tidlig om morgenen, særlig i helgene, når det er mye lokal turisme.
Tiu Kelep.
Mount Rinjani fra Senaru
Som nevnt tidligere er Sembalun det ideelle utgangspunktet for dem som vil opp til selve toppen av vulkanen, mens Senaru er det mest populære valget for dem som bare vil gå opp til krateret. For ordens skyld legger jeg ut kartet igjen, med de tre stiene som går opp nordsiden av vulkanen.
Turen som vanligvis tilbys fra Senaru, gjennomføres på tre dager og to netter: Første dag går man opp til krateret, der man overnatter. Neste dag kan de som vil, gå opp til toppen av Mount Sangkareang, eller «Second Summit», for å se soloppgangen, og deretter ned til innsjøen, der man tilbringer den andre natten i nærheten av de varme kildene (Google Maps). Tredje dag går man ned stien som fører til Torean. Selv om den er mindre krevende enn oppstigningen til selve toppen, snakker vi likevel om en tur som absolutt ikke må tas lett på. Bare den første dagen er det omtrent 2 000 høydemeter.
Baseleir for oppstigningen til toppen.
Et annet interessant alternativ som tilbys i Senaru for dem som ikke har mye tid, eller rett og slett ikke har lyst til å campe, er dagsturen: du begynner oppstigningen midt på natten for å nå krateret til soloppgang, og går deretter ned til Senaru igjen. I praksis går man stien som er beskrevet på denne siden (All Trails). Jeg snakket med en fyr som bare hadde betalt 500 000 IDR for dette alternativet hos Bukit Senaru Homestay.
Til slutt: Dette er de mest populære reiserutene, men du kan bokstavelig talt sette sammen den ruten du helst vil. Det er folk som går «grand tour», med oppstigning til toppen fra Sembalun og nedstigning fra Senaru via de varme kildene, eller omvendt. Kort sagt, mange alternativer for enhver smak.
Toppen av Mount Rinjani.
Overnatting i Senaru
Som nevnt bodde jeg på Bukit Senaru Homestay, et enkelt rom, men slett ikke dårlig. Turene til Rinjani tilbys til veldig konkurransedyktige priser.
Komme seg til Senaru
Hvis du er på Gili-øyene, bør du vanligvis klare å finne en delt drosje, eller kanskje også en minibuss til Senaru, når du kommer til havnen i Bangsal (Google Maps), men vær forberedt på en hard prutingsrunde. Det er sannsynligvis best å la guesthouset ordne transferen. Alternativt kan du leie en scooter til å kjøre rundt på Lombok og levere den tilbake når du reiser tilbake til Bali eller før du tar båten til Flores. Fra alle andre destinasjoner tror jeg det lønner seg å la noen booke de berømte delte drosjene for deg.
Krateret på Rinjani.
Senggigi
Senggigi er betegnelsen på området nord for Mataram, som også omfatter landsbyen med samme navn. Dette er det mest kommersielle og utbygde området på Lombok, med mange hoteller og restauranter som kryr av vestlige turister. Likevel er vi på Lombok, så stemningen er alt i alt rolig.
Hva du kan gjøre og se i Senggigi
Helt ærlig syntes jeg ikke Senggigi var en spesielt spennende destinasjon. Utover å tilbringe noen avslappende dager på stranden er det ikke mye å gjøre. Senggigi Beach (Google Maps) er hovedstranden, ikke noe spesielt, men heller ikke så verst. Uansett er rådet mitt å satse på strendene lenger nord, som Nipah Beach (Google Maps) og Pantai Pandanan (Google Maps). Dessuten byr kystveien på en god del interessante utsiktspunkter, som det ved Malimbu Hill (Google Maps).
Senggigi Beach.
Overnatting i Senggigi
Jeg tilbrakte én natt på Mugeni Homestay, veldig godt forhold mellom kvalitet og pris.
Komme seg til Senggigi
Hvis du ikke reiser rundt på scooter, finnes det på Lombok et nettverk av delte drosjer som pendler mellom de viktigste turistdestinasjonene, og alle guesthouses kan ordne transfer.
Solnedgang ved Senggigi Beach.
SUMBAWA
Sumbawa er klart en øy med lite turisme. De fleste reisende tar seg direkte fra Lombok til Flores for å besøke den berømte nasjonalparken Komodo. Jeg regnet med å utforske øya i 2023, men måtte dessverre endre reiseruten underveis, så selv om jeg hadde gjort en god del research, og det alt i alt virket som om øya hadde en god del interessante destinasjoner, kan jeg ikke snakke ut fra personlig erfaring. Når det er sagt, hvis du er på jakt etter en destinasjon som fortsatt ligger langt fra masseturismen og har tid til rådighet, er jeg sikker på at det kan bli en fin opplevelse å ta seg til Flores over land via Sumbawa. Travelfish har en guide på nettstedet sitt. Her finner du en annen guide, selv om den ikke er veldig detaljert.
FLORES
For mange reisende er Flores synonymt med Komodo: den berømte nasjonalparken, der du finner komodovaranen og noen av verdens beste dykkeplasser, et sant paradis på jord. Men øya har mye mer å by på. De ukene jeg tilbrakte med å krysse Flores på scooter fra Labuan Bajo til Maumere, er noen av de aller vakreste på alle reisene mine. En øy som er full av oppdagelser, fortsatt langt fra masseturismen, men samtidig med nok turisme til å sikre overnattingssteder og infrastruktur.
Hjort på Komodo.
Labuan Bajo
Labuan Bajo er rett og slett havnebyen som fungerer som knutepunkt for alle som vil utforske nasjonalparken Komodo. Herfra kan du organisere alle tenkelige og utenkelige turer.
Hva du kan gjøre og se i Labuan Bajo
Som nevnt har ikke Labuan Bajo i seg selv så mye å by på, men hvis du har noen timer til rådighet, kan du besøke Rangko Cave (Google Maps), kjent for det naturlige saltvannsbassenget sitt, som er opplyst av flotte lysspill når solen kommer inn gjennom åpningen tidlig på ettermiddagen. For å komme dit må du ta en båt fra dette stedet (Google Maps), som ligger omtrent en halv time fra Labuan Bajo. De tar 100 000–200 000 IDR, avhengig av hvor flink du er til å forhandle og hvor mange som er med, pluss 50 000 IDR for å komme inn i grotten.
Nasjonalparken Komodo.
Nasjonalparken Komodo
Mange reisende bestemmer seg for å utforske parken med båttur fra Lombok til Labuan Bajo eller omvendt. Turen tilbys av flere selskaper, men programmet er ganske standardisert og strekker seg over fire dager og tre netter. Jeg tok turen med Kareem the Explorer i «Deck class», og selv om den ikke akkurat kan kalles komfortabel, har jeg alt i alt ingenting å klage over. Det finnes imidlertid flere selskaper som i hovedsak tilbyr samme type tur, som: Wanua Adventure, Green Rinjani og Travel Wise.
Pink Beach.
Det detaljerte programmet, som jeg ikke gjentar her, finner du på de ulike lenkene, men i hovedsak er de to første dagene på båten ikke all verden: et kort stopp på Pulau Kenawa (Google Maps) første dag, hvalhaiene om morgenen andre dag (de gir dem mat, og personlig syntes jeg det var veldig trist, jeg gikk ikke engang ut i vannet), og så bare en hel masse seiling, som kan bli en regelrett tortur hvis du er så uheldig å få grov sjø. De to dagene inne i nasjonalparken var derimot nydelige. Vi var og så komodovaranene (Google Maps), Pink beach (Google Maps), noen stopp for snorkling og solnedgang på den ikoniske Pulau Padar (Google Maps).
Solnedgang på Pulau Padar.
Alternativt kan du rett og slett fly til Labuan Bajo og organisere en båttur på én eller flere dager direkte derfra. Hvis turen fra Lombok har blitt så populær blant reisende, tror jeg det mest skyldes budsjettet. Båtturen koster nemlig litt mer enn bare flyet fra Lombok til Labuan Bajo, og hvis du reiser motsatt vei (Labuan Bajo – Lombok), kan du bruke enda mindre, siden det er mye mindre etterspørsel i den retningen. Båtene må uansett tilbake, så de er villige til å gi betydelige rabatter.
Komodovaran.
Til slutt, hvis du er sertifisert, anbefaler jeg på det sterkeste å ta minst én dags dykking i parken. Vi snakker virkelig om et av de beste stedene i verden. Jeg tok tre fun dives med Uber Scuba Komodo (Google Maps) og var veldig fornøyd: hyggelig og kompetent personale, en deilig komfortabel båt og utmerket mat. Dessuten tar de imot betaling med Wise, noe som er veldig praktisk. Hvis du ikke er registrert ennå, er den første overføringen på opptil 500 € helt gratis når du bruker denne lenken. Andre dykkesentre som ofte anbefales, er Wet Frog Divers (Google Maps) og Divers Paradise Komodo (Google Maps). Hvis du derimot er ute etter et billig liveaboard, har en kjær venn anbefalt meg Wunderpus Liveaboard.
Overnatting i Labuan Bajo
Jeg bodde på Bajo Nature Backpackers, et flott hostel med god beliggenhet og veldig hyggelig personale. Anbefales.
Komme seg til Labuan Bajo
99 % av de reisende kommer til Labuan Bajo sjøveien, med turen fra Lombok, eller med fly fra Bali (det går daglige fly). Du kan også vurdere å fly til Maumere og reise «motsatt vei», ved å krysse Flores over land og deretter ta båtturen mot Lombok. Til og fra Labuan Bajo går det ferjeforbindelser til øya Sulawesi.
Bading med hvalhaier.
Komme seg rundt på Flores
Før vi ser på de ulike attraksjonene på Flores, tror jeg det er verdt å si et par ord om hvordan du kommer deg rundt på øya langs den klassiske ruten fra Labuan Bajo til Maumere og omvendt.
Flores på scooter/motorsykkel
Dette er alternativet jeg valgte, og jeg anbefaler det til alle som vil ha maksimal frihet og et lite snev av eventyr. «Trans-Flores Highway» er nylig modernisert og er derfor i utmerket stand, og dessuten er det ikke mye trafikk på øya, så alt i alt er det en behagelig vei. Sideveiene er imidlertid ofte i elendig forfatning. Ikke noe umulig, men det er definitivt lurt å ha litt rutine på to hjul. Hvis du bestemmer deg for denne løsningen, er det så vidt jeg vet bare to muligheter for å leie scooter i Labuan Bajo og levere den i Maumere eller omvendt.
Det billigste alternativet er det Marian tilbyr, som du finner på Divers Paradise Komodo (Google Maps) i Labuan Bajo, og som samarbeider med Lena House (Google Maps) rett utenfor Maumere. Da jeg var der, tok de 100 000 IDR per dag, 400 000 IDR i depositum og ytterligere 400 000 IDR ved innlevering av scooteren. Hvis du reiser med mye bagasje, kan du ordne transport av deler av den. Det dyreste alternativet er det Motor Adventure Bali (Google Maps) tilbyr, og kontoret deres i Maumere ligger her (Google Maps). Jeg måtte leie hos dem fordi Marian ikke hadde noen ledige scootere. Sjekk den offisielle nettsiden for oppdaterte priser, men de er klart dyrere. Det er imidlertid like sant at scooterne/motorsyklene er i bedre stand, at du kan tegne forsikring, at de tar imot kortbetaling osv. osv. Kort sagt en helt annen type tjeneste.
Mount Inerie.
Privatsjåfør på Flores
Litt som på Sumatra bestemmer en god del reisende, særlig familier eller reisegrupper, seg rett og slett for å ta en privatsjåfør. Dette er definitivt et behagelig alternativ, men også klart det dyreste. Regn med å betale minst 30–40 € per dag pluss bensin. Guesthouses kan som regel gi deg en god del kontakter.
Offentlig transport på Flores
Det siste alternativet er en kombinasjon av offentlig transport og delte drosjer. For å besøke de ulike severdighetene eller delta på turer må du nesten helt sikkert uansett leie en scooter på stedet, men for lange reiser er offentlig transport uten tvil et godt alternativ. Det finnes de klassiske lokale minibussene, ofte stappfulle, og delte drosjer, men også minibussene til Gunung Mas, som ofte anbefales, og som du kan booke via WhatsApp. Uansett kan alle guesthouses hjelpe deg med å booke, vise deg hvor holdeplassen er og i noen tilfeller sørge for at du blir hentet.
Wae Rebo.
Wae Rebo
Wae Rebo (Google Maps) er den mest kjente tradisjonelle landsbyen på øya, om ikke i hele øygruppen. På over tusen meters høyde, omgitt av daler og skog, er den turistrettede delen av landsbyen, med de ikoniske tradisjonelle boligene, uten tvil stemningsfull. Etter min mening har den imidlertid mistet mye av autentisiteten sin og er i praksis blitt en kommersiell attraksjon, men jeg vil likevel anbefale et besøk. Jeg kom før lunsj og fikk nytt det i fred og ro: jeg spilte volleyball med de lokale, pratet og gjorde andre aktiviteter. Utpå ettermiddagen begynte det imidlertid å komme store folkemengder, og om kvelden virket det som om det var flere turister enn innbyggere. Eller i hvert fall var det inntrykket mitt. Kort sagt, besøk den med riktige forventninger.
For å komme dit må du gå i knappe to timer langs en godt merket og vedlikeholdt sti som starter her (Google Maps). Du trenger absolutt ingen guide (All Trails). Jeg ble og overnattet, og de tar 350 000 IDR inkludert middag og frokost. Hvis du bare vil besøke landsbyen og gå ned igjen som dagstur, tror jeg de tar 50 000 IDR.
Fra landsbyen ved foten av Wae Rebo kan man om man vil organisere turer til den nærliggende Mules Island (Google Maps). Selv har jeg imidlertid ikke besøkt dem.
Wae Rebo.
Overnatting i Wae Rebo
Jeg dro sent på ettermiddagen fra Labuan Bajo og endte derfor opp med å overnatte på Parle Zo Cottage (Google Maps), og gikk opp til Wae Rebo neste morgen. Et alternativ som ofte anbefales, er Wae Rebo Lodge (Google Maps).
Komme seg til Wae Rebo
Hvis du kommer fra Labuan Bajo på scooter, må du vite at kystveien er i elendig forfatning, med mindre ting har endret seg nylig. Så vidt jeg vet går det ikke offentlig transport hit, men siden stedet ligger relativt nær Labuan Bajo, kan du bli med på en organisert tur eller rett og slett finne noen å dele drosje med.
Wae Rebo.
Ruteng
Før du kommer til Ruteng, er det om du vil Todo (Google Maps), en annen tradisjonell landsby du kan besøke. Jeg har ikke vært der, men de tar i hvert fall 100 000 IDR, og etter anmeldelsene å dømme synes en god del at den virker lite autentisk.
Rismarker i Ruteng.
Hva du kan gjøre og se i Ruteng
Tilbake til selve Ruteng: Det er ikke mye å se i byen, og den eneste egentlige attraksjonen er den tradisjonelle landsbyen Ruteng Puu (Google Maps), som imidlertid har elendige anmeldelser, og dessuten kom jeg fra Wae Rebo, så jeg foretrakk å droppe den. Det holder imidlertid å gå et lite stykke ut av sentrum for å få stemningsfull utsikt. Sun Rice Homestay arrangerer hver morgen en tur gjennom rismarkene for å se soloppgangen, men om du vil kan du rett og slett stoppe langs veien (Google Maps) (Google Maps).
Soloppgang med Sun Rice Homestay.
I løpet av en dag kan du utforske omgivelsene rundt Ruteng. Veiene er ofte ikke blant de beste, men heller ikke så ille. Du kan begynne med Hobbit cave, eller Liang Bua (Google Maps), der Homo floresiensis ble oppdaget og fikk kallenavnet «hobbit» på grunn av den lave kroppshøyden. Det er en utdødd art av menneskeaktige som levde for omtrent 100 000–50 000 år siden og utmerker seg ved sin lille størrelse (omtrent 1 meter høy). Ved siden av grotten ligger et lite museum (Google Maps). Helt ærlig er det ikke mye å se, men inngangen koster bare 20 000 IDR. Herfra kan du fortsette til fossefallet Air Terjun Pangkadari (Google Maps). Jeg har ikke vært der, siden veien ser ut til å være i veldig dårlig stand, og når man kommer fram, må man uansett ta en guide fordi stien ikke er registrert noe sted, og man må gå i omtrent en time.
Hobbit cave.
Derimot var jeg ved fossefallet Air Terjun Tengkulese (Google Maps), der man må parkere her (Google Maps). Dette er avkjøringen som fører til parkeringsplassen (Google Maps). Fossefallet er veldig fint, de tar 10 000 IDR for parkering og tilbyr deg en guide. Jeg avslo, og de laget ikke noe styr. Stien er lett å følge, fossefallet er veldig fint, og i hvert fall under mitt besøk var det bare noen lokale barn der.
Air Terjun Tengkulese.
Til slutt anbefaler jeg å besøke risterrassene Lingko Spider Web (Google Maps), som, slik navnet sier, sett ovenfra har form som et edderkoppnett. Det skyldes en tradisjonell inndelingsmetode som landsbyboerne har holdt i hevd. Selv nøyde jeg meg med å fly dronen fra en sidevei, men om du vil, finnes det et utsiktspunkt (Google Maps) hvor de lokale tar 20 000 IDR.
Til slutt vil jeg understreke at selv om du reiser med offentlig transport, kan du likevel bestemme deg for å leie en scooter i Ruteng for å kunne besøke Wae Rebo, slik et par folk jeg ble kjent med på guesthouset, gjorde.
Lingko Spider Web.
Overnatting i Ruteng
Som nevnt bodde jeg på Sun Rice Homestay. Eieren og familien hans er utrolig hyggelige og hjelpsomme mennesker. Frokost er inkludert, og om kvelden spiser alle middag sammen til en veldig ærlig pris. Sterkt anbefalt. Chacha Homestay & Dormitory er et annet alternativ som ofte anbefales blant reisende, også bare for å spise på restauranten.
Komme seg til Ruteng
Hvis du ikke har eget kjøretøy, er Ruteng et av stedene som trafikkeres av minibussene til Gunung Mas.
Lingko Spider Web.
Bajawa
Før du kommer til Bajawa, blir Danau Ranamese, eller Lake Ranamese (Google Maps), ofte anbefalt, men eieren av guesthouset sa at det absolutt ikke er verdt det siden de tar 100 000 IDR av utlendinger, så jeg kjørte rett forbi. To andre populære stopp er Cepi Watu Beach (Google Maps) og Liang Bala Beach (Google Maps). Jeg hadde ikke lyst til å dra til stranden, og dessuten snakker anmeldelsene om mye søppel, så også her kjørte jeg rett forbi.
Soloppgang fra toppen av Mount Inerie.
Hva du kan gjøre og se i Bajawa
Det er ikke mye å gjøre i byen. Bajawa er egentlig litt som Ruteng: rett og slett en utmerket base for å utforske omgivelsene.
Tradisjonelle landsbyer
I omgivelsene rundt Bajawa ligger flere tradisjonelle landsbyer tilhørende den etniske gruppen ngada. Den mest kjente er Bena (Google Maps), som visstnok ble grunnlagt for mer enn tusen år siden. I motsetning til andre tradisjonelle landsbyer bor folk faktisk her, så jeg tror den gir en litt mer autentisk opplevelse. Inngangen koster 25 000 IDR. Deretter kan du fortsette til Gurusina (Google Maps). Denne er i praksis tom, så den har en litt merkelig atmosfære, og de ber om en donasjon ved inngangen. Herfra kan du kjøre opp til Tololela (Google Maps). Veien er i veldig dårlig stand, og siden jeg ikke hadde lyst til å gå, snudde jeg etter hvert rett og slett uten å besøke den.
Landsbyen Bena.
Utsiktspunkter
Det finnes titalls utsiktspunkter hvor du kan beundre vulkanen Inerie. Wolobobo Viewpoint (Google Maps) kan du komme deg til med bil/scooter, så det er spesielt populært, særlig ved solnedgang. Manulalo Panorama (Google Maps) ligger inne i baren/restauranten, og jeg tror det er det perfekte stedet å stoppe for å spise noe etter å ha besøkt de tradisjonelle landsbyene og de varme kildene.
Til slutt anbefaler jeg Bukit Avatar Langa (Google Maps), som du kommer til etter en kort sti (til dels eksponert) som starter fra parkeringsplassen her (Google Maps). De tar 20 000 IDR i inngang.
Wolobobo Viewpoint.
Mount Inerie
På grunn av dårlig vær måtte jeg utsette oppstigningen flere ganger, men å komme opp på toppen av Mount Inerie ved soloppgang var blitt en prinsippsak, så etter noen dager i Riung dro jeg tilbake til Bajawa utelukkende for det, og det var absolutt verdt det!
Flott tur, med fin 360-graders utsikt fra toppen. Du trenger absolutt ingen guide. Du kan rett og slett la scooteren stå ved starten av stien her (Google Maps) og følge GPS-sporet (All Trails). Bortsett fra den første delen, som går gjennom gårdsplassen til et par hus, og noen steder der det er flere spor, er ikke stien så vanskelig å følge, selv midt på natten. Hvis det får deg til å føle deg tryggere, kan du alltids ta en guide. Alle guesthouses kan gi deg noen kontakter eller bare ordne transport hvis du ikke har scooter.
Soloppgang fra toppen.
Varme kilder
Etter å ha gått opp til toppen av vulkanen ved soloppgang kan du nyte noen timer med avslapning i de varme kildene Manalage (Google Maps). De ligger ved sammenløpet av to bekker, den ene med varmt og den andre med kaldt vann, så temperaturen er aldri konstant, en virkelig unik og veldig naturlig opplevelse. Selvfølgelig anbefaler jeg å besøke dem selv om du bestemmer deg for ikke å gå opp til toppen av vulkanen. Inngangen koster 20 000 IDR. I retning Riung er det andre varme kilder, Soa Mengeruda (Google Maps). Anlegget har sett bedre dager, men de ulike bassengene er slett ikke dårlige. Når det er sagt, siden de ligger i en klart lavere høyde enn Bajawa, anbefaler jeg, med mindre det er en dårlig dag, å unngå timene midt på dagen, for varme kilder er slett ikke behagelige i varmen. Inngangen koster 20 000 IDR.
De varme kildene Manalage.
Til slutt var jeg også ved Air Terjun Ogi (Google Maps). Selve fossefallet er ikke dårlig, men man kan ikke bade, og ved foten er det en liten demning som ødelegger stemningen litt. Definitivt ikke et must.
Overnatting i Bajawa
Under de to oppholdene mine i Bajawa overnattet jeg på hele tre ulike guesthouses: Cinnamon Guest House, Marselino Bacpacker’s Room og Kristian Homestay. Alt i alt ville jeg anbefalt alle tre. God verdi for pengene.
Komme seg til Bajawa
Hvis du ikke har eget kjøretøy, er Bajawa et av stedene som trafikkeres av minibussene til Gunung Mas.
De varme kildene Soa Mengeruda.
Riung
Riung er en destinasjon som ofte hoppes over på en reise til Flores. De fleste reisende tar seg nemlig direkte fra Bajawa til Moni, men hvis du har tid til overs, tror jeg det absolutt er verdt å bruke et par dager her.
Hovedgrunnen til å komme til Riung er å besøke 17 Islands National Park (Google Maps). Som navnet antyder, er det en nasjonalpark som består av sytten øyer. Båtturene er ganske standardiserte, men om du vil kan du organisere en privat tur og gjøre litt som du vil.
Nunsa Bampa.
I mitt tilfelle var vi og så kolonien av fruktflaggermus (Google Maps), snorklet og spiste lunsj på Nunsa Bampa (Google Maps), snorklet litt til og avsluttet med Nunsa Rutong (Google Maps), der du kan gå opp til utsiktspunktet eller rett og slett tilbringe tid på stranden. Alt var veldig fint, og det var virkelig lite folk i nærheten. Alle guesthouses samarbeider med noen kapteiner og kan organisere turen. Alternativt kan du gå direkte til havnen eller sende en WhatsApp-melding til de ulike «turoperatørene» du finner markert på Google Maps i nærheten av brygga, som ADAM BOAT RIUNG (Google Maps), Darno Boat Trip (Google Maps) osv. osv. Jeg betalte 300 000 IDR via guesthouset, alt inkludert.
Til slutt ligger det rett utenfor Riung, ved Watu Mitong Riung (Google Maps), et fint utsiktspunkt som du kommer til etter en kort sti.
Utsiktspunkt.
Overnatting i Riung
Jeg tilbrakte et par netter på Riung Guesthouse. Ikke at jeg hadde så mye valg, siden jeg bare booket et par dager i forveien og midt i august, og det var det eneste som hadde ledig plass. Uansett trivdes jeg godt, veldig fint overnattingssted, hyggelig og hjelpsomt personale.
Komme seg til Riung
Så vidt jeg vet finnes det ingen form for offentlig transport fra Riung til Bajawa. De reisende uten eget kjøretøy som jeg snakket med, hadde alle kommet med en delt drosje organisert av sitt eget guesthouse. Hvis du derimot har scooter, er veien som forbinder Riung direkte med Bajawa dårlig på enkelte strekninger, så dårlig at noen fraråder den. Personlig syntes jeg ikke den var så ille, og som nevnt tidligere kjørte jeg den til og med to ganger for å komme tilbake til Bajawa og gå opp på toppen av Mount Inerie, i stedet for å ta kystveien mot Ende.
Fruktflaggermus.
Ende
Ende er den nest største byen på Flores. Den har ingenting å by på, men er et godt stopp hvis du av en eller annen grunn vil dele opp reisen fra Riung til Moni. Herfra går dessuten ferjen direkte til Sumba, og det finnes flyforbindelser til Labuan Bajo og Kupang på Timor.
Et mulig stopp rett utenfor byen er Pantai Batu Biru (Google Maps), som kan oversettes til «Stranden med blå steiner». Dessverre er disse steinene nå helt fjernet fra stranden for å bli solgt, og selv når du bare kjører langs veien, kan du se endeløse hauger til salgs.
Overnatting i Ende
Jeg tilbrakte én natt på Apollo Capsule Hotel for å dele opp reisen mot Moni, og så en natt til før jeg tok ferjen til Sumba. Klassisk kapselhotell, rent og billig. Anbefales.
17 Islands National Park.
Moni
Moni er en liten landsby langs Trans-Flores Highway ved foten av vulkanen Kelimutu.
Hva du kan gjøre og se i Moni
Kelimutu nasjonalpark
Kelimutu nasjonalpark er uten tvil attraksjon nummer én i Moni. De tre kratersjøene på toppen av vulkanen byr på en høyst stemningsfull utsikt. Dessverre er det ikke mye annet å gjøre inne i parken. Fra parkeringsplassen går det bare én kort sti som fører til noen utsiktspunkter, men det er virkelig en utsikt som tar pusten fra deg, og som absolutt er verdt å få med seg.
Parken åpner tidlig om morgenen, så det er mulig å se soloppgangen fra toppen. Hvis du har eget kjøretøy, kan du selvfølgelig bare kjøre selv, veien er i utmerket stand, eller du kan bli med på en «guidet tur» som vanligvis bare inkluderer transport. Det fineste utsiktspunktet, hvor du kan se alle tre sjøene, ligger her (Google Maps), der stien i praksis ender, og den er også registrert på Organic Maps.
Soloppgang fra toppen.
Etter å ha sett soloppgangen dro jeg også tilbake på ettermiddagen (det er bare å ta vare på billetten), og i hvert fall på hverdager var det nesten ingen der. Fargen på sjøene endrer seg i løpet av dagen etter lyset, så det kan være interessant å komme tilbake.
Inngangen til nasjonalparken koster 150 000 IDR på hverdager og 225 000 IDR i helgene. Den offisielle inngangen ligger her langs veien (Google Maps) som går opp til vulkanen. Jeg har fått høre at hvis du kjører til landsbyen Pemo, her (Google Maps), er det en sti som også er registrert på Organic Maps, og som går opp til vulkanen og i praksis sparer deg for inngangsavgiften til parken.
Kelimutu nasjonalpark.
Varme kilder
I omgivelsene rundt Moni er det minst et par varme kilder. Ved Air Panas Liasembe (Google Maps) har de bygget kunstige basseng som de lokale bruker som offentlig bad for å dusje og annet. Hygienen levner mye å ønske, men hvis du er ute etter en veldig «lokal» opplevelse, kan du stikke innom om kvelden. Jeg var bokstavelig talt den eneste utlendingen.
Hvis du vil ha en mer naturlig opplevelse, anbefaler jeg Kolorongo Hot Spring (Google Maps), kilder som ligger midt i rismarkene. Dessverre er det lille naturlige bassenget ikke veldig dypt, men omgivelsene er veldig fine.
Fossefall
Air Terjun Murundao (Google Maps) ligger midt i «sentrum», og de tar 5 000 IDR. Ikke noe spesielt, men heller ikke så verst for et forfriskende bad. Air Terjun Murukeba (Google Maps) er etter min mening mye penere. Her kan man ikke bade, men omgivelsene er veldig stemningsfulle, og dessuten var det bokstavelig talt ingen der da jeg besøkte det. Stien starter her (Google Maps) langs veien, der man må følge irrigasjonskanalen oppover. Den er ikke alltid tydelig, men den er registrert på Organic Maps, så du bør ikke få problemer. Ikke langt unna er det også noen fumaroler (Google Maps).
Air Terjun Murukeba.
Overnatting i Moni
Jeg tilbrakte et par netter på Moni Mahalika, veldig romslige rom og tilstrekkelig langt fra veien til at man ikke hører trafikkstøyen. Anbefales.
Komme seg til Moni
Hvis du ikke har eget kjøretøy, skal Moni visstnok trafikkeres av minibussene til Gunung Mas, siden den ligger langs Trans-Flores Highway. Hvis du kommer fra Bajawa, kan du måtte bytte buss i Ende.
Fumaroler ved fossefallet.
Koka Beach
Koka Beach, eller Pantai Koka (Google Maps), er en veldig fin strand omtrent halvveis mellom Moni og Maumere. Det er et relativt populært stopp for organiserte turer, som gjerne tar lunsjpause her og tilbringer noen timer før de fortsetter mot en av de to destinasjonene. Hvis du har tid til overs og er ute etter et sted å tilbringe noen avslappende dager, tror jeg det er verdt å bli lenger.
Stranden er spesielt behagelig om kvelden eller om morgenen, når dagsbesøkende ikke er der, og de er uansett aldri veldig mange i denne delen av Indonesia. Med unntak av helgene, kanskje, når lokalturismen kan gjøre seg gjeldende.
Koka Beach.
Overnatting på Koka Beach
Jeg bodde rett på stranden på Koka Beach Homestay by Blasius Woda (Google Maps). Bungalowene er veldig spartanske, men heller ikke så ille. Paret, som også driver restauranten på stranden, er virkelig hyggelige, og maten er deilig.
Komme seg til Koka Beach
Hvis du ikke har eget kjøretøy, kan du be om å bli satt av langs Trans-Flores Highway og deretter ta en mototaxi eller rett og slett gå, siden det er mindre enn 2 km.
Langs Trans-Flores Highway.
Maumere
Maumere er den største byen på øya. Helt ærlig er det ikke en veldig interessant destinasjon, men her ligger en flyplass med flere daglige avganger til Bali og andre steder. Derfor er det et godt utgangspunkt eller endepunkt for en reiserute på Flores.
For øvrig er det slett ikke en veldig interessant by, så jeg anbefaler ikke å bli her lenge. Det finnes imidlertid noen attraksjoner i området som du kan vurdere å besøke. Jeg har ikke vært der, men dagsturen til øyene Pulau Koja Doi (Google Maps), Pulau Pangabatang (Google Maps) og Pulau Babi (Google Maps) virker relativt populær, og tilsynelatende er snorklingen slett ikke dårlig. Alle guesthouses ser ut til å tilby turen.
Hvis du bestemmer deg for å bli i området i flere dager, er det sannsynligvis lurt å bo i nærheten av Hitokalak. Her er det noen fine guesthouses et steinkast fra stranden, som Lena House og Sunset Cottages, men også dykkesentre som Santai Divers Maumere og HAPPY DIVE RETREAT. Du kan dessuten organisere en tur til Mount Egon (Google Maps).
Overnatting i Maumere
Jeg bodde på Guest House Dorm Floressa, ikke noe spesielt, men hvis du er ute etter noe billig, går det mer enn godt nok for én natt. Som jeg nettopp sa, hvis du vil bli i noen dager, tror jeg det er best å bo øst for byen, altså på Lena House eller Sunset Cottages.
Komme seg til Maumere
Som nevnt har Maumere en flyplass med flere daglige fly til Labuan Bajo, Bali og Kupang på Timor. Det går dessuten direkte busser og delte drosjer som i hvert fall kommer helt til Bajawa. For å komme tilbake til Ende og ta ferjen til Sumba lot jeg for eksempel guesthouset booke en delt drosje for meg.
17 Islands National Park.
SUMBA
Sumba, øya som ligger sør for Flores, er en av de minst turistpregede destinasjonene jeg noensinne har besøkt på reisene mine. Hvis du virkelig vil bort fra de klassiske turistrutene i Indonesia og få smaken på en øy som fortsatt er veldig vill, lite kjent og lite besøkt, kan Sumba være noe for deg.
Solnedgang på Sumba.
Komme seg rundt på Sumba
Før vi snakker om hva du kan gjøre og se på Sumba, tror jeg det er verdt å si et par ord om hvordan du kommer deg rundt på øya, siden offentlig transport, bortsett fra noen forbindelser mellom de største byene, ikke er et alternativ.
Sumba på scooter/motorsykkel
Med mindre du bestemmer deg for en privatsjåfør, må du før eller siden leie en scooter for å utforske øya. Det jeg gjorde, og som jeg anbefaler alle som vil ha maksimal frihet og et lite snev av eventyr, er å dele øya i tre deler: øst, midten og vest. For hver del av øya leier du en scooter, kjører rundene dine, leverer scooteren tilbake og tar deretter offentlig transport mot øst/vest. De tre ideelle basene for å leie scooter er henholdsvis: Waingapu, Waikabubak og Tambolaka.
Hovedveiene har blitt betydelig bedre de siste årene og er alt i alt i god stand, og dessuten er det veldig lite trafikk på øya, så det er ganske behagelig å kjøre. Sideveiene derimot er ofte i elendig forfatning, det samme gjelder mange av tilkomstene til fossefall og ulike strender. Ikke noe umulig, men det er definitivt lurt å ha litt rutine på to hjul.
I Waingapu leide jeg scooter hos Muruhumba Trans (Instagram), og på siden finner du WhatsApp-nummeret. Det unge paret jeg hadde med å gjøre, snakker ikke bare utmerket engelsk, men er også ekstremt hjelpsomme med å gi råd, og virkelig veldig hyggelige. De leverte scooteren direkte til hotellet og hentet den igjen uten ekstra kostnad. Jeg betalte 150 000 IDR per dag for en splitter ny Yamaha Fazzio.
I Waikabubak leide jeg derimot scooteren direkte på guesthouset. Scooteren var i elendig forfatning, men de ville «bare» ha 100 000 IDR per dag, noe som er en god pris for Sumba.
I Tambolaka leide jeg til slutt scooter hos Arinka Scooter Rental Sumba (Google Maps), en Honda Vario fra 2015 i god stand for 200 000 IDR per dag. Utleien ligger rett utenfor flyplassen, så du kan hente/levere scooteren når du ankommer/reiser. Du kan kontakte dem direkte på WhatsApp på nummeret du finner på Google Maps. Et annet alternativ er Afiv Rent car, Tour & Adventure Sumba (Google Maps), som ligger ved siden av den andre utleien. De har også utmerkede anmeldelser, men høyere priser.
Langs veiene på Sumba.
Privatsjåfør på Sumba
Litt som på Sumatra og Flores bestemmer de fleste reisende seg også her, særlig familier eller organiserte turer, for å ta en privatsjåfør. Dette er definitivt et behagelig og praktisk alternativ, men også klart det dyreste. Guesthouses kan som regel gi deg en god del kontakter hvis du er interessert, eller om du vil kan du kontakte turoperatørene som er nevnt tidligere, direkte. Muruhumba Trans (Instagram) og Afiv Rent car, Tour & Adventure Sumba (Google Maps) tilbyr definitivt denne typen tjeneste. Alternativt kan du søke på Google Maps etter «Rental mobil», så bør du få opp flere alternativer. Hvis du har lyst til å kjøre selv, kan du leie en bil selv, men personlig ville jeg tenkt meg om to ganger.
Offentlig transport på Sumba
Som nevnt er offentlig transport praktisk talt fraværende, bortsett fra forbindelsene langs hovedpulsåren som forbinder Waingapu med Tambolaka via Waikabubak.
Waingapu (Øst-Sumba)
Waingapu er den viktigste byen i den østlige delen av øya. Herfra går det daglige flyforbindelser til Bali, men også ferjeforbindelser til Ende på øya Flores, noe som gjør den til et godt ankomst- eller avreisested. Waingapu har i seg selv ingenting å tilby turister, men kan likevel brukes som base for å utforske omgivelsene. Den eneste egentlige attraksjonen i byen er landsbyen Kampung Raja Prailiu (Google Maps), som har titalls tradisjonelle hus og noen megalitter.
Sumbas dansende trær
Omtrent en halv time fra Waingapu, nærmere bestemt ved Pantai Walakiri (Google Maps), finner du de ikoniske dansende trærne på Sumba. Disse vindformede mangrovetrærne gir en helt unik utsikt, særlig ved høyvann, når de ser ut til å flyte i vannet. Selve stranden er heller ikke så verst. Området der jeg tok bildene, ligger litt unna hovedstranden, nærmere bestemt her (Google Maps).
Sumbas dansende trær.
Stranden Puru Kambera, fossefallet Tanggedu og landsbyen Wunga
Vest for byen kan du stikke innom Pantai Puru Kambera (Google Maps), en veldig fin og i praksis folketom strand. Herfra fortsetter du mot fossefallet Air Terjun Tanggedu (Google Maps). Langs veien ligger et fint utsiktspunkt, Savana Puru Kambera (Google Maps).
Pantai Puru Kambera.
Uansett er fossefallet slett ikke dårlig, og det er fine naturlige basseng der du kan bade og tilbringe noen timer i ro og fred. Inngangen koster 25 000 IDR. Hvis du har scooter, kan du kjøre helt fram til parkeringsplassen ved selve fossefallet, langs det som i praksis er mer en sti enn en vei. Alternativet er å la scooteren stå ved starten av denne stien/veien og gå i omtrent tjue minutter, eller ta en mototaxi for omtrent 50 000 IDR.
Til slutt kan du fortsette til Kampung Adat Wunga (Google Maps), som ifølge lokal historie regnes som den eldste på øya. Jeg har ikke vært der, fordi det for det første ikke ser ut til å være mye å se, og for det andre hadde jeg ikke lyst til å kjøre så langt.
Air Terjun Tanggedu.
Sumbas grønne åser
Hele området rundt Waingapu er preget av åslandskap som i regntiden farges skarpt grønne og gir virkelig pittoreske utsikter. Jeg besøkte øya mot slutten av tørketiden, så forholdene var slett ikke optimale. Jeg var bare på Bukit Tanau (Google Maps) rett utenfor byen. Andre populære utsiktspunkter er: Bukit Hiliwuku (Google Maps), Savana Merdeka (Google Maps), Bukit Wairinding (Google Maps) og Bukit Ndapayami (Google Maps). De to siste ligger på veien som fører til Tarimbang og Waikabubak, så avhengig av hvordan du reiser kan du vurdere en liten avstikker. Jeg anbefaler deg å lese noen nyere anmeldelser, for veiene som fører til disse utsiktspunktene, er ofte i elendig forfatning.
Pantai Tarimbang
Stranden Tarimbang (Google Maps) er en av de vakreste jeg noensinne har sett i mitt liv. En stor bukt med hvit sand, krystallklart vann og jungel som strekker seg helt ned til havet. Den ligger fortsatt langt unna masseturismen og er en ekte perle. Noen velger å besøke den som dagstur fra Waingapu, men jeg tror det virkelig er verdt å bli minst én natt, også fordi vi snakker om over to timer fra byen langs en vei som til dels er i ganske dårlig forfatning.
Pantai Tarimbang.
I årevis fantes det bare ett guesthouse, Marthen Homestay (Google Maps), som også har et offisielt nettsted. Jeg bodde her et par netter, veldig enkle bungalower, de med eget bad er klart penere. Du kan booke ved å sende en melding på WhatsApp. Mens jeg var der, ble jeg kjent med tre australske surfere i sekstiårene som har besøkt stranden i omtrent tjue år, og de sa at surfingen er utmerket. Et annet alternativ, klart dyrere, er Camp Tarimbang (offisielt nettsted). Stedet ble nylig åpnet av en tysk fyr som jeg fikk møte en ettermiddag på stranden, og han virket som en veldig hyggelig person.
Selv nøyde jeg meg med å nyte den nydelige stranden, selv om man, hvis man vil, kan organisere turer til fots eller med båt til bukter i nærheten, eller dra til fossefallene Kabubul (Google Maps) og Laputi (Google Maps).
Pantai Tarimbang.
Fossefallet Wai Marang og sørøst på Sumba
Fossefallet Wai Marang (Google Maps) ligger omtrent to timer fra Waingapu. Selv om selve fossefallet er lite og definitivt ikke imponerende, gjør det naturlige bassenget ved foten, omgitt av skog, stedet virkelig vakkert og stemningsfullt. Den siste strekningen av veien fram til parkeringsplassen er ganske dårlig, så vær forberedt! Uansett trenger du absolutt ingen guide når du først er framme ved parkeringsplassen. Stien er lett å følge og registrert på Organic Maps.
Fossefallet Wai Marang.
Mange besøker fossefallet som dagstur, men jeg dro fra Waingapu på ettermiddagen og overnattet deretter på Purnama Kasih Homestay (Google Maps), der butikken ved siden av fungerer som «resepsjon». Et veldig lokalt overnattingssted. Hvis du er ute etter noe med mer vestlig standard, men også mye dyrere, ta en titt på Ecoresort Sumba Dream (offisielt nettsted).
Kampung Adat Praiyawang.
Dagen etter fortsatte jeg mot den ytterste sørspissen av øya med et kort stopp i den tradisjonelle landsbyen Kampung Adat Praiyawang (Google Maps). Jeg tilbrakte noen dager på Sumba Adventure Resort, og var bokstavelig talt den eneste gjesten. Hele området er enda mindre turistpreget enn resten av Sumba. Her er det endeløse strekninger med folketomme strender og masse, virkelig masse, fred og ro. To andre alternativer for overnatting i nærheten er Wajonata Sumba og Kalala Beach Resort (stengt for restaurering under besøket mitt). Før covid tilbød Sumba Adventure Resort aktiviteter som dykking, fiske og annet, men da jeg var der, var det så lite turisme at de hadde stoppet alt. Kort sagt brukte jeg dagene på å lese på stranden. Hvis du vil se deg litt rundt, kan du dra til Pantai Watuparunu (Google Maps).
Stranden foran Sumba Adventure Resort.
Overnatting i Waingapu
Jeg tilbrakte noen netter på Hotel Jemmy (Google Maps), et hotell som mest besøkes av lokale, veldig enkle rom, men billige. Ikke langt unna ligger en fin restaurant der jeg spiste en god del ganger: Timoer Cafe (Google Maps). Hvis du er ute etter noe med mer vestlig standard, men likevel ikke for dyrt, ta en titt på LOPE HOMESTAY, Casa Kandara og Pondok Wisata dan Restoran Elim.
Komme seg til Waingapu
Fra havnen i Waingapu (Google Maps) går det ferjeforbindelser til havnen i Ende på Flores (Google Maps). Slik kom jeg meg selv til Sumba. Du kan booke på nett på dette nettstedet, men i hvert fall da jeg skrev denne guiden, måtte man ha en lokal bank for å kunne betale. På stedet kan du kjøpe billetten her (Google Maps). Som nevnt går det dessuten daglige fly til og fra Bali fra flyplassen i Waingapu. Til og fra Waikabubak anbefalte karene på guesthouset meg å ta minibussen til Travel Sinar Lombok (Instagram). De booket den for meg via WhatsApp og hentet meg direkte på guesthouset. Alternativt kan du dra til busstasjonen (Google Maps), og i hvert fall på dagtid bør du ikke ha problemer med å finne en avgang.
Pantai Watuparunu.
Waikabubak (Midt-Sumba)
Som nevnt er Waikabubak den ideelle basen for å utforske den sentrale og vestlige delen av øya. Hvis du kommer fra Waingapu, kan du før du kommer til Waikabubak stoppe i den tradisjonelle landsbyen Kampung Adat Pasunga (Google Maps). Her ser det ut til å være en fin samling marapu-graver. Jeg tok denne strekningen med offentlig transport, så et kort stopp var ikke et alternativ.
I selve Waikabubak er det likevel et par andre tradisjonelle landsbyer som kan besøkes. Den mest kjente er uten tvil Prai Ijing (Google Maps), som er veldig fotogen og godt vedlikeholdt. Selv om den er ganske kommersialisert, syntes jeg innbyggerne var virkelig hyggelige og behagelig nysgjerrige. De tar 25 000 IDR i inngang. Den andre landsbyen som ofte anbefales, er Kampung Tarung (Google Maps). Jeg har ikke vært der, men jeg regner med at den ikke er veldig annerledes enn de andre tradisjonelle landsbyene.
Prai Ijing.
Fossefall
Fossefallene Lapopu (Google Maps) og Matayangu (Google Maps) ligger langs samme sti, ikke langt fra hverandre. Ruten dit finnes både på Organic Maps og All Trails, men de lokale vil ikke bare ha 150 000 IDR i inngang, de ser også ut til å insistere på at du må ta en guide for ytterligere 100 000 IDR. Les noen nyere anmeldelser, men på disse vilkårene foretrakk jeg å unngå det.
Derimot var jeg ved Wee Kacura (Google Maps). Dessverre forlanger de også her mye og tilbyr en guide som absolutt ikke er nødvendig. De er i det minste mer fornuftige, med 50 000 IDR, men du kan uten problemer gi dem 20 000 IDR. Rekken av små fossefall og basseng mellom rismarkene er virkelig veldig fin.
Wee Kacura.
Til slutt var jeg ved fossefallet Lokomboro (Google Maps), som virkelig er verdt det, og dessuten var det ingen andre der under besøket mitt. Du kan parkere rett ved det lille vannkraftverket (Google Maps), og derfra må du følge elva oppover i noen hundre meter. Vokteren tilbød seg å guide meg, og helt ærlig tror jeg for en gangs skyld at det var verdt det. Han viste meg i hvert fall hvordan jeg kunne gå opp elva uten å bade. Jeg ga ham 50 000 IDR fordi han viste seg å være virkelig nyttig og hyggelig.
Fossefallet Lokomboro.
Strender
I denne delen av Sumba syntes jeg ikke strendene var spesielt fine, og framfor alt er de ofte lite egnet til bading. Til gjengjeld ser det ut til at det her i området finnes noen av verdens beste strender for surfere, som Pantai Marosi. Hvis du, som jeg, ikke er interessert i å surfe, men bare i å bade, anbefaler jeg den lille stranden Pantai Watu Bella, som ligger ved siden av den forrige, og som du kommer til ved å krysse en landsby. De kan be deg om å kjøpe en kokosnøtt eller betale for parkering. Andre strender i omgivelsene er Pantai Kerewei og Nihiwatu. Sistnevnte er dessverre, til tross for at loven forbyr det, i praksis privatisert (av luksusresorten Nihi Sumba).
Pantai Marosi.
Overnatting i Waikabubak
Jeg bodde på Shekinah Homestay & Cafe Waikabubak RedPartner, som ligger i Waikabubak. Jeg syntes det var mye mer praktisk for å komme seg rundt, men hvis du vil tilbringe noen dager på stranden uten å bruke en formue, kan du vurdere THE VILLAGE INN Rua Beach og Jhony Homestay.
Komme seg til Waikabubak
Som skrevet tidligere anbefalte karene på guesthouset meg å ta minibussen til Travel Sinar Lombok (Instagram) til og fra Waingapu. De booket den for meg via WhatsApp og hentet meg direkte på guesthouset. Til og fra Tambolaka går det minibusser som kjører ofte i løpet av uken. På guesthousene sa de at de kunne ha sørget for at jeg ble hentet, men jeg reiste på en søndag, så jeg endte opp med å dra til «terminalen» (Google Maps), hvor jeg – med en god porsjon Google Oversetter og hjelp av en forbipasserende som snakket engelsk – klarte å få i gang en slags «privat» minibuss (vi stoppet likevel for å slippe på flere folk langs veien) som for 100 000 IDR tok meg helt til hotellet.
Kampung Tarung.
Tambolaka (Vest-Sumba)
Litt som Waingapu har ikke Tambolaka så mye å by på, bortsett fra å være et ankomst- eller avreisested på Sumba og en grei base for å utforske den vestlige delen av øya.
Etter min mening er den peneste stranden, ikke altfor langt fra byen, Pantai Oro (Google Maps). Jeg parkerte rett ved Oro Beach Houses og brukte deres adkomst. Personalet sa at det ikke var noe problem. Stranden er veldig fin og rolig, perfekt for å se solnedgangen.
Pantai Oro.
På vei sørover anbefaler jeg å besøke Museo Rumah Budaya Sumba (Google Maps), som imidlertid var halvt stengt under besøket mitt. Bare ett rom kunne besøkes, så jeg uttaler meg ikke, men teknisk sett kan det være et interessant besøk. Derfra fortsetter du mot Waikuri (Google Maps), en nydelig lagune der du kan bade og tilbringe noen avslappende timer. Inngangen koster 20 000 IDR.
Waikuri.
Du kan også dra til den nærliggende Pantai Mandorak (Google Maps), en liten skjermet bukt som er perfekt for å bade. Dessverre er det mange barn som ber om penger. Hvis du ikke vil virke «hjerteløs», bør du sannsynligvis heller dra et annet sted. Litt lenger sør er Pantai Pero (Google Maps) ikke dårlig. De tar 5 000 IDR for parkering.
Pantai Mandorak.
Ikke langt unna ligger den ikoniske tradisjonelle landsbyen Ratenggaro (Google Maps). Dette er definitivt den mest fotogene landsbyen på øya, og også den mest populære. Også her snakker mange anmeldelser om pågående barn som ber om penger og annet, så jeg foretrakk å droppe den og dra til den nærliggende landsbyen Wainyapu (Google Maps). Dessverre har denne landsbyen nylig brent, så det var ikke mye å se, men de lokale viste seg å være veldig hyggelige og nysgjerrige og overrasket over å se meg komme. Deretter gikk jeg ned til stranden og fløy dronen over Ratenggaro for å ta det ikoniske bildet.
Pantai Pero.
Til slutt, hvis du har tid til overs, anbefaler jeg å kjøre til Pantai Mbawana (Google Maps), en nydelig folketom strand som du kommer til ved enden av en grusvei. Adkomsten ligger her (Google Maps). Jeg var også ved Pantai Watu Malandong (Google Maps), men etter min mening er den ikke verdt det.
Ratenggaro.
Overnatting i Tambolaka
Jeg bodde på Hotel Pasola, praktisk beliggende nær flyplassen og slett ikke dårlig når man tenker på prisen. Hvis du foretrekker et klart penere sted ved sjøen, ta en titt på Oro Beach Houses.
Komme seg til Tambolaka
Fra flyplassen i Tambolaka går det daglige fly til Bali. Dessuten går det ferjer fra den nærliggende havnen i Waikelo (Google Maps) til Sape på Sumbawa (Google Maps). Samme ferje skal visstnok også gjøre stopp i Labuan Bajo på øya Flores. Du kan booke på nett på dette nettstedet, men i hvert fall da jeg skrev denne guiden, måtte man ha en lokal bank for å kunne betale.
I løpet av uken går det minibusser som kjører ofte til og fra Waikabubak. På guesthousene sa de at de kunne ha sørget for at jeg ble hentet, men jeg reiste på en søndag, så jeg endte opp med å dra til «terminalen» (Google Maps), hvor jeg med en god porsjon Google Oversetter og hjelp av en forbipasserende som snakket engelsk klarte å få i gang en slags «privat» minibuss (vi stoppet likevel for å plukke opp folk langs veien) som tok meg helt til hotellet for 100 000 IDR. Hvis du reiser i motsatt retning, kan du ta minibussen til Travel Sinar Lombok (Instagram), som du om du vil kan booke via WhatsApp. Alternativt skal det offisielle kontoret/stoppestedet visstnok være dette (Google Maps).
NB! Her avsluttes min egen erfaring med de store øyene i den indonesiske øygruppen, men for fullstendighetens skyld er det mange andre mulige destinasjoner som jeg tror det er verdt å nevne.
Pantai Mbawana.
TIMOR
Av øyene i sør er Timor den aller østligste. Jeg har ikke vært der selv, men mens jeg var på Flores, møtte jeg en god del reisende som kom derfra eller var på vei dit. Hvis du skulle trenge det, kan du her ta en visa-run over land ved å reise inn i Øst-Timor (her finner du en guide). Når det er sagt, av de få reisende som våger seg hit, begrenser de fleste seg, så vidt jeg vet, til å besøke øya Pulau Rote (her finner du en guide). Resten av Timor er enda mindre turistpreget. Infrastrukturen er som den er, og selv det å tenke på å booke overnatting på nett eller finne en restaurant som er åpen for publikum, ser ut til å være utopisk. På denne siden finner du mer informasjon.
KALIMANTAN (BORNEO)
Kalimantan er rett og slett den indonesiske delen av øya Borneo. Jeg har heller ikke vært her, men mens jeg reiste i den malaysiske delen av øya, traff jeg noen reisende som var på vei til Kalimantan. Derawan-øyene er spesielt populære (her finner du en guide). Siden Nusantara, Indonesias nye hovedstad, ligger nettopp på Kalimantan, regner jeg med at øya i nær framtid kan oppleve sterk utvikling, særlig når det gjelder infrastruktur, noe som kan føre til videre utvikling av turismen.
SULAWESI
Sulawesi er i ferd med å bli relativt populær. På mine siste reiser i Indonesia har jeg møtt en god del reisende som hadde vært der eller hadde planer om å dra dit. Det er likevel fortsatt en destinasjon med en turistnæring i startfasen, med alt det innebærer. Her finner du et par utmerkede guider for å planlegge en reiserute på øya: Guide én og Guide to.
BANDAØYENE
Bandaøyene er blant de mest avsidesliggende og minst utforskede øygruppene i hele landet. Hvis du er ute etter en destinasjon som virkelig ligger utenfor radaren, kan Bandaøyene være noe for deg. Her finner du en relativt detaljert guide.
PAPUA (VEST-NY-GUINEA)
Indonesia administrerer den vestlige delen av den store øya Ny-Guinea, helt øst i landet. Vi snakker om provinsen Papua, som i praksis kanskje er den minst turistpregede destinasjonen i hele Indonesia.
I vest er øygruppen Raja Ampat imidlertid et unntak. Den regnes som det marine miljøet med størst biologisk mangfold i verden. Den ligger i hjertet av Korallrevtriangelet og huser over 75 % av de kjente korallartene, mer enn 1 400 arter revfisk og et enestående mangfold av marint liv, inkludert haier, mantarokker og skilpadder. Takket være den avsidesliggende beliggenheten og bevaringsarbeidet er Raja Ampat et paradis for dykkere og havelskere.
Gjennom årene har jeg snakket med en god del reisende som har dykket mye både på Komodo og Raja Ampat, og mange ser ut til å foretrekke Komodo, som definitivt er mye mer tilgjengelig og billigere. Uansett finner du en guide på denne siden.
Forslag til reiseruter i Indonesia
Etter denne lange delen om hva du kan gjøre og se i Indonesia har du forstått at det er et enormt land. Selv om jeg brukte nesten fem måneder der, fikk jeg bare besøkt en del av det. Jeg innser at de fleste har enda mindre tid, så i stedet for å foreslå reiseruter for hele landet, slik jeg vanligvis gjør, finner du nedenfor reiseruter for de enkelte øyene, som lett kan kombineres til reiser av mer eller mindre lang varighet.
Som for alle land finnes det ingen perfekt reiserute som passer for alle. Se derfor på det som følger som et utgangspunkt: Tilpass det eller lag en personlig reiserute etter dine interesser og ditt budsjett!
Harau-dalen.
To ukers reiserute på Sumatra
Særlig hvis du ikke har planlagt flere dager ved havet senere på reisen i Indonesia, tror jeg det er verdt å begynne reisen i Banda Aceh for å tilbringe noen dager på øya Pulau Weh. Ellers kan du fly direkte til Medan.
Banda Aceh (1 natt)
Dag 1:
Avhengig av når du ankommer, kan du dra direkte til Pulau Weh. Ellers kan du uten å forlate byen besøke et par attraksjoner knyttet til tsunamien og moskeen.
Pulau Weh (3 netter)
Dag 2:
Ferje fra Banda Aceh til Pulau Weh. Tilbring resten av dagen på stranden.
Dag 3:
Snorkling ved Pantai Iboih, båttur eller dykking.
Dag 4:
Tur rundt øya på scooter.
Medan (1 natt)
Dag 5:
Ferje fra Pulau Weh til Banda Aceh. Fly til Medan eller nattbuss. Hvis du ankommer med flyet på ettermiddagen, kan du tilbringe resten av dagen i Medan og for eksempel besøke Tjong A Fie Mansion og moskeen Masjid Raya Medan.
Bukit Lawang (4 netter)
Dag 6:
Buss fra Medan til Bukit Lawang. Organiser trekkingen for dagen etter. Du kan stikke innom det lokale markedet, bat cave eller rett og slett tilbringe resten av dagen ved elva.
Dag 7:
Første trekkingdag.
Dag 8:
Andre trekkingdag.
Dag 9:
Tredje trekkingdag.
Berastagi (2 netter)
Dag 10:
Transfer fra Bukit Lawang til Berastagi. Stikk innom det lokale markedet og besøk det lille museet.
Dag 11:
Tur til vulkanen Sibayak og deretter et besøk i de varme badene.
Tobasjøen (2 netter)
Dag 12:
Transfer fra Berastagi til Tobasjøen. Tilbring resten av dagen med avslapning.
Dag 13:
Dag med utforsking ved Tobasjøen.
Dag 14:
Retur til Medan.
Solnedgang i Harau-dalen.
Tre ukers reiserute på Sumatra
Med en ekstra uke anbefaler jeg å følge den to uker lange reiseruten som nettopp er beskrevet, og deretter vurdere å fly fra Medan til Padang (eller ta bussen) og besøke Mentawai-øyene. Hvis du har et par dager til overs, er det definitivt også verdt å besøke Harau-dalen.
To ukers reiserute på Java
Med tanke på de mange flyvningene til Jakarta er dette en relativt populær reiserute som lett kan kombineres med noen dager på naboøya Bali.
Jakarta (1 natt)
Dag 1:
Helt ærlig tror jeg ikke det er verdt å bli mer enn én natt i Jakarta, særlig hvis du har knapt med tid. Hvis du har tid, kan du bli med på en free walking tour.
Yogyakarta (4 netter)
Dag 2:
Tog eller innenlandsfly fra Jakarta til Yogyakarta. Hvis du har tid til overs, kan du utforske byen.
Dag 3:
Borobudur-tempelet og Prambanan-tempelet.
Dag 4:
Lei en scooter. Dra til fossefallet Air Terjun Kedung Kayang og fortsett deretter mot Nepal Van Java.
Dag 5:
Bestigning av Mount Sumbing. Tilbake til Yogyakarta.
Karimun Jawa (5 netter)
Dag 6:
Hvis du ikke allerede har gjort det, kan du besøke Yogyakarta om morgenen og deretter ta transfer til Jepara på ettermiddagen. Om du vil kan du reise om natten og forlate Yogyakarta dagen før.
Dag 7:
Ferje eller speedbåt til Karimun Jawa. Ettermiddag på stranden.
Dag 8:
Avslappingsdag på stranden.
Dag 9:
Båttur.
Malang (1 natt)
Dag 10:
Ferje eller speedbåt til Jepara. Transfer til Malang.
Mount Bromo (1 natt)
Dag 11:
Du kan besøke rainbow village om morgenen og deretter leie en scooter for å kjøre runden Bromo–Tumpak Sewu, eller bli med på en organisert tur. Du kan dra til krateret på Mount Bromo på ettermiddagen. Overnatt i Cemoro Lawang.
Fossefallet Tumpak Sewu (1 natt)
Dag 12:
Soloppgang fra King Kong Hill. Transfer og besøk ved fossefallet Tumpak Sewu på ettermiddagen.
Kawah Ijen (2 netter)
Dag 13:
Retur til Malang og tog mot Banyuwangi.
Dag 14:
Tur til Kawah Ijen.
Tre ukers reiserute på Java
Med en ekstra uke til rådighet kan du inkludere et par dager i Bandung, og hvis du er interessert i å surfe, ett av stedene Cimaja og Batukaras.
Broken Beach.
To ukers reiserute på Bali
Jeg tror dette er den ideelle reiseruten for alle som besøker Indonesia for første gang, vil ha et godt kompromiss mellom templer, strender og trekking og ikke har noe problem med å besøke mange spesielt turistpregede steder.
Sør-Bali (3 netter)
Dag 1:
Kom deg etter jetlaggen og tilbring en avslappende dag på stranden.
Dag 2:
Utforsk Bukit-halvøya og Uluwatu-tempelet.
Dag 3:
Utforsk området i nord. Fossefallet Tegenungan og Taman Ayun kan om du vil erstattes av andre aktiviteter. Tanah Lot ved solnedgang.
Ubud (3 netter)
Dag 4:
Transfer Sør-Bali – Ubud om morgenen, utforsk sentrum av Ubud, det sentrale markedet og palasset i Ubud. På ettermiddagen drar du til Monkey Forest.
Dag 5–6:
Besøk risterrassene i Tegalalang, og velg deretter gjerne et par templer eller fossefall ut fra interessene dine og framfor alt hvor mye du har lyst til å kjøre scooter.
Sentral-Bali (2 netter)
Dag 7:
Besøk rismarkene i Jatiluwih, fossefallet Air Terjun Leke Leke og Ulun Danu Beratan-tempelet. Overnatt i Munduk.
Dag 8:
Besøk fossefallene i omgivelsene rundt Munduk.
Kintamani (2 netter)
Dag 9:
Transfer til Kintamani.
Dag 10:
Bestigning av Mount Batur.
Amed (2 netter)
Dag 11:
Besøk Besakih-tempelet. Transfer til Amed.
Dag 12:
Snorkling eller dykking i Amed. Solnedgang ved Lahangan Sweet.
Amlapura (2 netter)
Dag 13:
Transfer til Amlapura. Besøk den tradisjonelle landsbyen Bugbug og tilbring resten av dagen på Virgin Beach.
Dag 14:
Soloppgang ved Bukit Cinta. Retur til Sør-Bali.
Tre ukers reiserute på Bali
Hvis du har noen ekstra dager til rådighet, kan du legge til et besøk i Lovina, på Nusa-øyene eller til og med på Gili-øyene.
Kelingking Beach.
To ukers reiserute på Lombok
Hvis du overhodet ikke har tenkt å gå opp på toppen av Mount Rinjani, er to uker på Lombok definitivt mye.
Gili-øyene (3 netter)
Dag 1:
Speedbåt fra Bali. Avslapning på stranden.
Dag 2:
Snorkletur.
Dag 3:
Avslapning på stranden.
Senaru (4 netter)
Dag 4:
Båt fra Gili-øyene til Bangsal. Lei en scooter eller organiser en transfer til Senaru. Besøk fossefallene. Organiser trekkingen for dagen etter.
Dag 5:
Trekking på Mount Rinjani.
Dag 6:
Trekking på Mount Rinjani.
Dag 7:
Siste dag av trekkingen. Overnatt i Senaru.
Sembalun Lawang (1 natt)
Dag 8:
Transfer fra Senaru til Sembalun Lawang. Stikk innom Bukit Selong på ettermiddagen.
Tetebatu (3 netter)
Dag 9:
Hvis beina ikke er helt ødelagte etter Rinjani, kan du gå opp Pergasingan Hill ved soloppgang. Transfer fra Sembalun Lawang til Tetebatu. Avslapning.
Dag 10:
Besøk fossefallene Benang Stokel og Benang Kelambu.
Dag 11:
Utforsk Tetebatu og omgivelsene. Fossefall, monkey forest og rismarker.
Kuta Lombok (3 netter)
Dag 12:
Transfer fra Tetebatu til Kuta Lombok. Stranden og utsiktspunkt ved solnedgang.
Dag 13:
Surfing eller dag på stranden.
Dag 14:
Surfing eller dag på stranden.
Tre ukers reiserute på Lombok
Med en ekstra uke til rådighet kan du vurdere å tilbringe noen dager i området rundt Ekas og Senggigi.
Mount Rinjani.
To ukers reiserute på Flores
Mange reisende kommer til Flores med båtturen fra Lombok, slik det er beskrevet i guiden, så av praktiske hensyn begynner jeg reiseruten nettopp på den måten.
Komodo nasjonalpark (3 netter)
Dag 1:
Første dag av turen.
Dag 2:
Andre dag av turen.
Dag 3:
Tredje dag av turen.
Labuan Bajo (1 natt)
Dag 4:
Fjerde dag av turen. Overnatt i Labuan Bajo.
Wae Rebo (1 natt)
Dag 5:
Lei en scooter og kjør til parkeringsplassen ved foten av Wae Rebo. Gå opp stien og overnatt i landsbyen.
Ruteng (2 netter)
Dag 6:
Kjør til Ruteng, og stopp ved risterrassene Lingko Spider Web.
Dag 7:
Utforsk Ruteng og omgivelsene.
Bajawa (2 netter):
Dag 8:
Kjør til Bajawa. Besøk et par landsbyer og gjerne et av utsiktspunktene ved solnedgang.
Dag 9:
Bestigning av Mount Inerie. Avslapning i de varme kildene.
Riung (2 netter)
Dag 10:
Kjør til Riung. Utsiktspunkt ved solnedgang.
Dag 11:
Tur til nasjonalparken.
Moni (1 natt)
Dag 12:
Kjør til Moni. Utforsk fossefallene og de varme kildene.
Koka Beach (1 natt)
Dag 13:
Soloppgang fra toppen av Kelimutu. Kjør til Koka Beach. Avslapning på stranden og overnatting her.
Maumere (1 natt)
Dag 14:
Formiddag på stranden og deretter kjøretur til Maumere.
Tre ukers reiserute på Flores
Med en ekstra uke til rådighet kan du bli noen dager lenger i Labuan Bajo for å dykke og gjerne besøke Rangko Cave. Andre alternativer kan være et par dagers avslapning på Koka Beach eller båtturen fra Maumere.
Tololela.
To ukers reiserute på Sumba
To uker på Sumba er etter min mening det rette kompromisset for å se alt øya har å by på, og samtidig unne deg en god del dager med total avslapning.
Waingapu (2 netter)
Dag 1:
Ankomst til Sumba. Lei en scooter. Tilbring resten av dagen på Pantai Walakiri og beundre de dansende trærne.
Dag 2:
Stranden Puru Kambera, fossefallet Tanggedu og landsbyen Wunga.
Pantai Tarimbang (2 netter)
Dag 3:
Kjør til Pantai Tarimbang. Resten av dagen på stranden.
Dag 4:
Du kan besøke et av fossefallene eller rett og slett tilbringe dagen på stranden.
Sørøst-Sumba (3 netter)
Dag 5:
Reis tilbake til Waingapu og kjør deretter til fossefallet Wai Marang. Overnatt i nærheten.
Dag 6:
Besøk den tradisjonelle landsbyen Kampung Adat Praiyawang og kjør deretter til den ytterste sørspissen av øya. Sumba Adventure Resort og Wajonata Sumba er to gode alternativer for overnatting.
Dag 7:
Avslapning på stranden. Du kan også stikke innom Pantai Watuparunu.
Waingapu (1 natt)
Dag 8:
Hvis du drar tidlig om morgenen, kan du komme tilbake til Waingapu samme dag, eller du kan også tilbringe formiddagen på stranden, reise tilbake til Waingapu på ettermiddagen, levere scooteren og overnatte her.
Waikabubak (3 netter)
Dag 9:
Transfer fra Waingapu til Waikabubak. Besøk landsbyen Prai Ijing, som du avhengig av hvor du bor kan gå direkte til.
Dag 10:
Lei en scooter og kjør ned til strendene, jeg anbefaler særlig Pantai Watu Bella. Om du vil kan du stoppe ved fossefallene Lapopu og Matayangu.
Dag 11:
Stikk innom Wee Kacura og fortsett deretter mot fossefallet Lokomboro.
Tambolaka (3 netter)
Dag 12:
Transfer Waikabubak–Tambolaka. Lei en scooter og tilbring resten av dagen på Pantai Oro.
Dag 13:
Lagunen Waikuri, Pantai Mandorak og Pantai Pero.
Dag 14:
Den tradisjonelle landsbyen Ratenggaro eller den nærliggende Wainyapu og Pantai Mbawana.
Tre ukers reiserute på Sumba
Med mindre du vil tilbringe en god del dager på stranden eller surfe, er tre uker sannsynligvis «for mye», og jeg vet virkelig ikke hvilken annen destinasjon jeg skulle legge til. Bare reiseruten på to uker kan for noen være mer enn nok.
Wainyapu.
Komme seg rundt i Indonesia
Først av alt, som nevnt flere ganger i løpet av guiden, anbefaler jeg på det sterkeste å laste ned Organic Maps. Jeg har brukt de uvurderlige offline-kartene i mange år, og jeg tror de er et fantastisk verktøy for å reise. Uansett er det generelt ganske lett å komme seg rundt i Indonesia, i hvert fall på de viktigste turistøyene.
Bemos i Indonesia
Bemos er den tradisjonelle transportformen for korte og mellomlange avstander. Det er i praksis minibusser, brukt mest av lokale, og de er den billigste formen for offentlig transport som finnes. Vanligvis har de faste holdeplasser og terminaler, men de kan i praksis stoppes hvor som helst langs strekningen de dekker.
Shuttlebusser i Indonesia
Shuttlebusser er populære særlig på Bali, der alle overnattingssteder og turistkontorer kan tilby billetter. Perama Bus, som kjører på Bali og Lombok, er sannsynligvis den mest populære. Priser og avgangstider kan enkelt sjekkes på nett på nettsiden deres.
Tradisjonell bemo på Bali.
Busser i Indonesia
I Indonesia finnes det et tett nettverk av bussforbindelser, særlig på de mest folkerike øyene som Sumatra og Java. I motsetning til i andre land har som regel hver by sin egen terminal der alle selskapene opererer, noe som gjør livet enklere for den reisende. Mange langdistansebusser kan bookes på nett på nettsteder som RedBus og Traveloka.
Grab, Gojek, Indrive og taxi
Bruken av de ulike «ride-hailing»-appene er veldig utbredt i hele Indonesia. Prisene på turene er, etter europeisk målestokk, rett og slett latterlige. Alle sjåførene er registrert via appen, og det er tryggere enn vanlige taxier. I tillegg trenger man ikke prute, siden drosjesjåfører ellers vanligvis ville brukt klart oppblåste priser for turister. Vær imidlertid oppmerksom på at så snart man forlater storbyområdene og turistområdene, brukes de nesten ikke, og ofte tillater ikke «den lokale mafiaen» at noen bruker dem, og danner i praksis et kartell. Hvis du bestemmer deg for å ta en vanlig taxi, sørg for å avtale prisen før du setter deg inn, så du unngår unødvendige diskusjoner.
Grab og Gojek kan også brukes til å bestille mototaxier, som lokalbefolkningen kaller «Ojek». Disse er på korte og mellomlange avstander ikke bare ekstremt billige, men også veldig raske. Sjåførene vet definitivt hvordan de skal ta seg fram i trafikken, og kan spare deg for en hel del tid. Hvis du reiser ganske lett, kan du dessuten bruke dem til transport mellom ulike destinasjoner.
Privatsjåfør i Indonesia
En såkalt «driver» er en relativt vanlig transportform i Indonesia blant dem som er ute etter maksimal komfort. Du kan finne noen telefonnumre på nett, på nettsteder som Reddit og i Facebook-grupper, eller på stedet ved å spørre et reisebyrå eller et guesthouse. I noen tilfeller er en mye mer praktisk metode, som jeg selv har brukt en god del ganger, rett og slett å bestille en taxi med Grab eller Ojek, og så snart sjåføren kommer, forhandle om en fast pris utenfor appen for hele dagen eller flere dager, eller kanskje bare for at han skal vente på deg under et besøk. Hver gang jeg har brukt denne «teknikken», har sjåførene alltid vært tilgjengelige og ærlige, blant annet fordi de sparer provisjonene de ellers ville måttet betale til de ulike appene, og fordi de sikrer seg at de jobber lenger enn én enkelt tur.
Leie scooter i Indonesia
For dem som tør å kjøre selv, tror jeg det å leie en scooter er det aller beste alternativet for å utforske hele øyer som Bali og Lombok. Scooteren er ofte ikke bare det billigste transportmiddelet, men også det som gir størst grad av frihet. Leiepriser varierer sterkt avhengig av hvor du er og hvor lenge du vil leie den. På Bali, der konkurransen er hard, kan du bokstavelig talt leie scooter i en måned for et par euro om dagen, mens jeg på Sumba endte opp med å betale til og med mer enn ti euro om dagen.
Hvis du har tenkt å krysse Indonesia på scooter/motorsykkel, er det definitivt verdt å vurdere å kjøpe et kjøretøy som du selger igjen ved avreise. Jeg har møtt en god del som har valgt dette alternativet. En veldig interessant tjeneste, som jeg også har snakket om i guiden og brukt selv på Flores, er den som tilbys av Motor Adventure Bali, som har kontorer på Java, Bali, Lombok og Flores. Kort sagt kan du leie et kjøretøy i Jakarta og levere det i Maumere, og krysse Java, Bali, Lombok, Sumbawa og Flores. Prisene er ikke blant de billigste, men det er en høyst unik tjeneste, og kjøretøyene er i utmerket stand.
Selv apene kjører scooter!
NB! Teknisk sett kreves det internasjonalt førerkort for å kjøre i Indonesia. I praksis er det ikke noe stort problem, for hvis du blir stoppet, nøyer politiet, som ofte er korrupt, seg med noen småpenger. Prøv bare å ikke ha for mye kontanter på deg, eller i hvert fall ikke ha alt i lommeboken. Det virkelige problemet oppstår ved alvorlige ulykker, som forsikringen din med stor sannsynlighet ikke ville dekket, men det er en annen diskusjon. Hvis du allerede er utenlands eller bare vil skaffe deg internasjonalt førerkort på nett, kan du gjøre det på dette nettstedet.
Sembalun.
Tog i Indonesia
Med noen få sjeldne unntak for korte strekninger på Sumatra gir det bare mening å snakke om tog når det gjelder øya Java, der jernbanenettet alt i alt slett ikke er dårlig. Alle de største byene på øya er forbundet med jernbane, og du kan uten problemer booke på nett på Traveloka. Å ta bussen er ikke verdens undergang, men reiser med tog, der det er mulig, er ikke bare mer komfortable og raskere, men ofte også billigere. Book i god tid.
Innenlandsfly i Indonesia
Innenlandsfly kan være veldig billige og er, særlig for dem som har knapt med tid, nesten alltid det beste alternativet for å reise mellom øyer, eller også innenfor samme øy. Å tilbakelegge lange avstander over land i Indonesia kan noen ganger ta mye lengre tid enn man tror. Det er mange lavprisselskaper som opererer i landet, og de dukker opp når du søker i de ulike søkemotorene for fly.
Tiu Kelep.
Ferjer i Indonesia
Et billigere alternativ enn innenlandsfly er definitivt de mange ferjene som forbinder de ulike øyene i øygruppen. Det nasjonale selskapet ASDP dekker de fleste strekningene, og de siste årene har det vært en stor satsing på digitalisering, og i dag kan billettene for mange strekninger bare kjøpes på nett på plattformen ferizy. Dessverre kreves det, i hvert fall da jeg skrev denne guiden, en lokal bankkonto for å fullføre betalingen. Ved et par anledninger har personalet på guesthouset der jeg bodde, mot kontanter gått med på å betale for meg. Uansett finner man alltid noen i nærheten av hver eneste havn som tilbyr denne tjenesten mot en liten provisjon.
Til slutt vil jeg understreke at mens det på korte og veldig trafikkerte strekninger som Java–Bali eller Bali–Lombok er flere daglige avganger, kan ferjen på lengre strekninger, som for eksempel Flores–Sumba eller kanskje Flores–Sulawesi, gå bare én gang i uken. Særlig i regntiden, når sjøen generelt er mer urolig, kan avgangene bli forsinket eller kansellert. Kort sagt, prøv å planlegge denne typen reiser i god tid, og prøv å få bekreftet avgangstidene når du først er på stedet.
Gurusina.
Reise til Indonesia: kostnader
Hva koster en reise til Indonesia? Lite, veldig lite. Indonesia er uten tvil et av de billigste landene jeg noensinne har besøkt. Det avhenger selvfølgelig mye av hvordan du reiser og hvor du bestemmer deg for å dra, men for en backpacker er det absolutt mulig å holde et budsjett på 30 € om dagen eller mindre uten å måtte unnvære noe særlig.
Kostnader for overnatting i Indonesia
Generelt kan du uten problemer bo på et godt hostel for under 10 € per natt, og utenfor de viktigste turistdestinasjonene kan du lett komme unna med rundt 5 €. Også for private rom på guesthouses og små hoteller betaler man sjelden mer enn 10–15 € per natt.
Kostnader for transport i Indonesia
Å reise over land i Indonesia er ganske billig. Busser, minibusser og tog tilbyr virkelig rimelige reiser. Når man begynner å foretrekke privat transport og innenlandsfly, stiger kostnadene, og de vil sannsynligvis bli en betydelig post på budsjettet ditt.
Kostnader for mat i Indonesia
Det avhenger selvfølgelig av hva slags restaurant du er ute etter, men hvis du ikke stiller for høye krav, er «Warung» – altså små lokale restauranter der man noen ganger velger hva man vil spise direkte fra grytene, eller maten serveres som buffet – et utmerket alternativ. Man betaler etter det man legger på tallerkenen, og et måltid koster vanligvis rundt 20 000–40 000 IDR. Selv på restauranter som er mindre besøkt av lokale, betaler man sjelden mer enn 50 000 IDR for en tallerken Nasi Goreng eller Mie Goreng (stekt ris og stekte nudler).
En av de første rettene mine i Indonesia, for under én euro.
Andre kostnader (uttak og SIM-kort)
Kostnadene for uttak kan reduseres til null hvis du bruker de beste kortene til reise. Det finnes nemlig noen lokale banker som lar deg ta ut penger gratis. Med mindre ting har endret seg, har jeg alltid tatt ut gratis med Mandiri, BSI og Maybank.
Når det gjelder SIM-kort, er Telkomsel, som har en stor statlig eierandel, klart det selskapet med best dekning i landet, og særlig i landlige Indonesia er det ofte bokstavelig talt det eneste alternativet som fungerer. Kort sagt, med mindre du bare vil tilbringe to uker i Indonesia på Sør-Bali, bør du ikke vurdere andre operatører.
Forrige gang jeg kom til Bali, klarte jeg ikke å finne en eneste butikk som solgte meg et SIM-kort uten turistpakkene med data, som har priser som er helt urimelige. Hvis dette også skulle bli din erfaring, ta den aller billigste pakken og kjøp deretter gigabyte direkte fra appen til markedspriser. Dessverre vet jeg med sikkerhet at de utnytter situasjonen, for på en annen reise i Indonesia som startet på Sumatra, registrerte de et SIM-kort for meg i den offisielle butikken uten å tvinge meg til å kjøpe noen datapakke.
Hvis du har en telefon som støtter eSIM og vil ha bekvemmeligheten av å kunne surfe fra første stund uten å måtte kjøpe et lokalt SIM-kort, anbefaler jeg deg å bruke tjenestene fra Airalo og Ubigi. Hvis du velger denne løsningen, er det imidlertid minst et par ting å tenke på. For det første, med få unntak, betaler du mye mer for gigabytene enn det ville kostet med et lokalt SIM-kort. For det andre er ikke alltid den lokale partneren deres den med best dekning i landet.
Kort sagt tror jeg at de fleste reisende ville gjort best i å kjøpe et lokalt SIM-kort (eller kanskje prøve å kjøpe eSIM fra en lokal leverandør), men jeg oppfordrer deg til å gjøre dine egne vurderinger, for unntakene mangler ikke. Da jeg for eksempel besøkte Japan, var abonnementet fra Ubigi billigere enn noe lokalt SIM-kort jeg kunne kjøpe uten å dokumentere at jeg var bosatt der.
Dream Beach.
Reise til Indonesia: sikkerhet
Indonesia regnes generelt som et trygt land. De vanligste formene for kriminalitet er heldigvis knyttet til vesketyveri og tyveri (hold øye med tingene dine, særlig på steder med mye folk), mens voldelig kriminalitet er ekstremt sjelden, litt som i hele Asia.
Hvis du bestemmer deg for å leie scooter, vær spesielt oppmerksom på trafikken, som avhengig av hvor du er kan være virkelig kaotisk. Dessuten er veiene ofte ikke i perfekt stand, og folk ser ut til å ignorere trafikkreglene fullstendig. En annen ting jeg anbefaler å styre unna, er å komme i kontakt med alle typer narkotika. I Indonesia er det dødsstraff for import og eksport av narkotika, og selv det å bli tatt med små mengder kan føre til betydelige problemer, inkludert fengsel.
Til slutt er svindel noe man må være spesielt oppmerksom på. Vær mistenksom overfor folk som henvender seg til deg på gaten og tilbyr hjelp, «obligatoriske guider», falske inngangsbilletter, oppblåste priser osv. Dessverre er dette ofte vanlig praksis i Indonesia, og selv om det i seg selv ikke setter sikkerheten din i fare, liker ingen å bli lurt.
Uansett, ikke vær redd. Det er definitivt andre land som er farlige. Bruk sunn fornuft, ta en titt på rådene mine om hvordan du reiser trygt hvor som helst i verden, så får du se at du ikke vil få noen problemer.
Planlegger du en reise til Indonesia? Ta en titt på disse innleggene:
Hvilken reiseryggsekk du bør velge
Har du spørsmål? Oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar, eller skriv til meg på Instagram!
Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!
For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂
Likte du innlegget? Pin det!
