Laos, offisielt kjent som Den demokratiske folkerepublikken Laos (Lao PDR), er et av de minst utforskede og mest oversette landene i hele Sørøst-Asia.
Kanskje er det fordi det er det eneste landet uten kystlinje i hele regionen, kanskje er det fraværet av unike attraksjoner i verdensklasse som Bagan i Myanmar og Angkor Wat i Kambodsja. Faktum er at landet får en brøkdel av turismen sammenlignet med de andre landene, men jeg forsikrer deg om at det skjuler mange perler som absolutt er verdt å se.
Jeg brukte seks uker på å reise med ryggsekk fra nord til sør (her finner du videoen fra reisen min – på italiensk, men du kan slå på tekstingen), og i denne guiden finner du mange nyttige tips og mye informasjon for å planlegge din egen reise på best mulig måte.
Hurtigmeny

Barn i en landsby i nord i Laos.
Laos har, som praktisk talt alle de andre landene i regionen, to svært forskjellige årstider: tørketiden og regntiden. Generelt tilsvarer den beste perioden for å besøke Laos tørketiden, som omtrent går fra november til april, og månedene november, desember og januar regnes som de aller beste, siden det ikke er regn og de lave temperaturene uten tvil er de mest behagelige i året. Selvfølgelig er dette også midt i høysesongen, noe som gjenspeiles i prisene, særlig på overnatting og enkelte aktiviteter.
Fra mars stiger temperaturene og luftfuktigheten kraftig og når en topp rundt mai, rett før regnet. Selv om disse månedene ikke er de mest behagelige, er de likevel en god periode for å besøke landet.
Regntiden er ikke ideell, men har betydelige fordeler: landskapet blir bokstavelig talt grønt, rismarkene får endelig farge, og de nydelige fossene går for fullt. Regnet, som kommer nesten daglig, pleier å være konsentrert til noen få timer, særlig i de første månedene av regntiden, mens det blir mye hyppigere etter hvert som sesongen går, og når en topp i august.
Når regnet er på sitt verste, kan noen veier være ufremkommelige, noe som gjør det vanskelig å ta seg rundt over land, og mange aktiviteter som trekking og tubing er praktisk talt utelukket. September og oktober kan være gode måneder, for da avtar regnet og temperaturene synker fram til overgangen til tørketiden i november.

Luang Prabang.
Siden sommeren 2019 er det mulig å søke på nett, på regjeringens offisielle nettsted, om det såkalte «Evisa». Foreløpig godtas det bare på flyplassene i Vientiane, Luang Prabang og Pakse, pluss de to landegrensene mot Thailand ved Vientiane og Savannakhet (Friendship Bridge I og Friendship Bridge II). Det koster 50 $, noe som merkelig nok er mer enn visum ved ankomst, så jeg anbefaler det siste alternativet.
Visum ved ankomst, med 30 dagers varighet, kan fås ved alle internasjonale grenseoverganger. Det krever kontant betaling av 35 $ (pass på at sedlene er i perfekt stand) og et passbilde. Ved noen grenseoverganger blir det dessuten krevd 1 $ i helgene for å behandle søknaden. Om dette er legitimt eller ikke, er et mysterium.
Visumet kan forlenges med 30 dager to ganger, til en pris på 20 000 KIP per dag (cirka 2 €) på et hvilket som helst immigrasjonskontor. I praksis kan du selv bestemme hvor mange dager du vil forlenge visumet med, opptil maksimalt 30 dager, og for hver dag koster det 20 000 KIP. Hvis du overskrider varigheten på visumet, får du en bot på 10 $ per dag for såkalt «overstay». Hvis du er i nærheten av grensen mot Thailand, er det økonomisk sett billigere å ta en visa run enn å fornye, og det er helt akseptert.
Laos krever ingen obligatoriske vaksiner, men hepatitt A og B anbefales.
For oppdatert informasjon om visum og alt annet anbefaler jeg at du sjekker reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge).

Utsiktspunkt i Nong Khiaw.
I denne guiden er prisene ofte oppgitt i lokal valuta. Laos’ offisielle valuta heter «Lao Kip» og forkortes «KIP».
Vekslingskursen er cirka 1€ = 25.000 KIP. For gjeldende kurs anbefaler jeg at du tar en titt på denne siden.

Siden svært mange kommer inn i Laos fra Nord-Thailand, følger destinasjonene som er beskrevet, av praktiske grunner rekkefølgen fra nord til sør.
NB! Flere ganger i løpet av guiden vil du finne lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offline-navigasjon direkte i Alltrails-appen, må du bytte til pro-versjonen. Du kan imidlertid komme rundt problemet ved å laste ned koordinatene fra desktop-versjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og deretter laste dem opp på Organic Maps, som er en av mine absolutte favoritter blant reiseappene.
Ved bredden av Mekong, på grensen til Thailand, er byen for mange bare et veikryss på vei til andre destinasjoner i landet.
Selve byen har ikke så mye å by på. Som nevnt tidligere tilbringer de fleste bare én natt her før de tar slow boat til Luang Prabang. Hvis du absolutt leter etter noe å holde deg opptatt med, kan du besøke tempelet, hvor man kan se en fin solnedgang, og festningen, som ikke akkurat er imponerende. Eller du kan rett og slett tilbringe dagen på en av de mange barene og restaurantene langs elva.

Trapper som fører opp til tempelet i Huay Xai.
Slow boat til Luang Prabang
Selv valgte jeg en annen rute og dro langs veien mot Luang Namtha, men slow boat til Luang Prabang er klart det mest populære alternativet når man først er kommet til Huay Xai.
Med slow boat gjennomføres reisen på to dager med stopp i Pakbeng for natten. Man tilbringer omtrent 7 timer om dagen i båten, og jeg har fått blandede meninger fra dem som sier at det er en ekstremt behagelig tur, og dem som sier at de ble lei allerede etter første time den første dagen av reisen. Uansett er alle enige om å prøve å sitte så langt unna motoren som mulig!
Billetten til slow boat kan kjøpes praktisk talt overalt i byen, og prisen uten overnatting i Pakbeng bør være cirka 300 000 KIP.
Det raskeste og billigste alternativet, men uten opplevelsen av å seile langs Mekong, er å ta nattbussen, eller minivanen på dagtid, til en pris av 180 000 KIP. Det er omtrent ti timers reise.
Til slutt, for deg som har budsjett til det, finnes det luksuscruise som dekker strekningen og inkluderer en rekke aktiviteter underveis.

Et av trehusene i Gibbon Experience.
Gibbon Experience
Dette er den andre grunnen til at mange ender opp i Huay Xai, og denne gangen snakker jeg av personlig erfaring, siden jeg selv har deltatt på turen på tre dager. Det er et nydelig bevaringsprosjekt som startet i 1996 og kulminerte med opprettelsen av Nam Khan nasjonalpark i 2008. I dag gir hele prosjektet arbeid til omtrent 130 lokale mennesker.
Mer konkret er det som tilbys, en opplevelse på to eller tre dager i jungelen inne i nasjonalparken. Her er verdens høyeste trehus bygget, hvor du kan overnatte, og et nettverk av zip lines på over 15 km som gjør at du kan ta deg rundt i jungelen, i tillegg til en rekke stier, selvfølgelig.
Som navnet på prosjektet, Gibbon Experience, antyder, er sjansen for å se gibboner mer enn reell. Selv så jeg en hel gruppe, og å høre ropet deres er helt rått! Det eneste negative med denne nydelige opplevelsen er definitivt prisen, cirka 300 € for tre dager og to netter, 200 € for to dager og én natt.
Selvfølgelig er alt inkludert og maten som serveres er utmerket, guidene er hyggelige og hjelpsomme, men hvis du reiser med begrenset budsjett, er det sannsynligvis bedre å bruke de pengene på å forlenge oppholdet ditt med noen ekstra uker.
Hvis du derimot har råd til det, kan jeg ikke anbefale det nok: det er ikke bare en utrolig opplevelse som er unik i verden, men du er også med på å støtte et fantastisk bevaringsprosjekt.
Til slutt: det finnes tre typer turer, og hvis du vil maksimere sjansen for å se gibboner, eller rett og slett ikke vil gå særlig mye, anbefaler jeg «classic».
Uansett finner du all relevant informasjon på det offisielle nettstedet.

Ziplining under Gibbon Experience.
Overnatting i Huay Xai
Hvis du reiser alene, anbefaler jeg på det sterkeste Little Hostel, et virkelig fint og rent hostel midt i sentrum med ekstremt vennlig og hjelpsomt personale. Det må absolutt bookes på forhånd, siden de bare har åtte sengeplasser. Alternativt finnes det mange guesthouser som tilbyr private rom til lave priser. En venn bodde på Oudom Phone Guesthouse 2 og anbefalte det til meg.
Komme seg til Huay Xai
Hvis du kommer fra Thailand, går det en direktebuss fra Terminal 2 i Chiang Rai hver dag klokken 10:00 for 225 THB. Bussen venter på deg ved begge immigrasjonskontorene og setter deg av på busstasjonen i Huay Xai.
Et billigere alternativ er å ta bussen i sentrum (i Chiang Rai) som går fra Terminal 1 til grensen. Derfra skal det gå en skyttelbuss mellom de to immigrasjonskontorene, og så er det tuk tuker som tar deg rett til sentrum. Kommer du til busstasjonen i Huay Xai med direktebussen, må du uansett ta en tuk tuk til sentrum til fast pris på 100 THB per person.
Til slutt trenger du ikke å bli kvitt alle bahtene før du forlater Thailand, for vekslingskursen i Huay Xai er utmerket.
Til Luang Prabang går det minst tre busser om dagen, to på dagtid og én om natten, mens til Luang Namtha, mot nord, er det to avganger daglig, om morgenen klokken 9:00 og så klokken 12:30. Til Vientiane derimot går det bare én direktebuss.

Denne byen i nord i Laos, nær grensen til Kina, er definitivt ikke fascinerende, men den er den ideelle basen for dem som vil besøke den nærliggende Nam Ha nasjonalpark, for dem som kommer fra eller fortsetter reisen mot Kina, eller rett og slett leter etter et alternativ til slow boat eller den lange bussturen til Luang Prabang.
I byen er det minst et par tradisjonelle saunaer, som er spesielt populære i nord i landet. Inngangen koster bare 15 000 KIP, og eventuell massasje betales separat. I tillegg anbefaler jeg å ta en tur til morgenmarkedet like utenfor sentrum, mens nattmarkedet om kvelden ligger midt i sentrum.

Langs stiene i Nam Ha nasjonalpark.
Trekking og rafting i Nam Ha nasjonalpark
Det er minst fem eller seks turoperatører langs hovedgaten i sentrum, og hver av dem tilbyr et utvalg turer: trekking på én dag eller opptil fem dager med overnatting i etniske landsbyer, eller leirer i jungelen på såkalte «survival tour», en blanding av trekking og rafting. Tilbudene er virkelig varierte, og det samme gjelder prisene.
Selv endte jeg opp med en tur på to dager med overnatting i en etnisk landsby med selskapet Into The Wild, og betalte 65 $. Det var det eneste selskapet som hadde andre deltakere å dele kostnadene med dagen etter. Turen var fin, men absolutt ikke noe spesielt. Hvis jeg kunne gjort det om igjen, ville jeg valgt turoperatøren Discovering Laos, som har fenomenale anmeldelser, selv om den er dyrere.
Mine to største klager er at vi overnattet på et overnattingssted i utkanten av landsbyen i stedet for hos en homestay, og at guiden vår lagde maten vår i stedet for at vi deltok på et tradisjonelt matlagingskurs, slik andre selskaper tilbyr.
Hvis du har et begrenset budsjett, er rådet mitt å ta en runde i sentrum og se hvilke turoperatører som har bookinger for de neste dagene (alle har en liten tavle utenfor kontoret med eventuelle bookinger), slik at du kan få ned prisen på turen. Husk uansett å ta en titt på anmeldelsene på Tripadvisor/Google Maps.
Til slutt: på grunn av tidspunktet (mars) var vannstanden i elva for lav til kayaking, men i begynnelsen av tørketiden bør det være en virkelig morsom aktivitet.

Landsbyen hvor vi overnattet under trekkingen.
Muang Sing
Muang Sing er bokstavelig talt den siste byen før den kinesiske grensen. Den er absolutt ikke et must å se, men å leie en scooter og kjøre de 60 km som skiller byen fra Luang Namtha er en ekstremt hyggelig måte å tilbringe dagen på.
Veien har lite trafikk og er i god stand, og går gjennom landlige landsbyer og jungel. Den er virkelig spektakulær. Hvis du kjører rolig, tar det omtrent to timer, og du kan spise lunsj i Muang Sing og så dra tilbake til byen på ettermiddagen. Jeg anbefaler dessuten å stoppe ved Pha Yueang-fossen. Du kommer til den etter en kort sti. Den er ikke akkurat imponerende, men definitivt fin og en fin måte å strekke på bena på. Inngangen koster teknisk sett 10 000 KIP, men da jeg var der, var det ingen som kontrollerte, og jeg kom inn gratis.
Jeg leide en semiautomatisk scooter i denne butikken for 50 000 KIP. En automatisk scooter koster 70 000 KIP, og passet kreves som depositum.

Pha Yueang-fossen.
Komme seg til Luang Namtha
Busstasjonen ligger omtrent 10 km sør for byen, og fast pris for tuk tuk er 20 000 KIP. Herfra er det direkteforbindelser til Luang Prabang, omtrent 8 timer, Nong Khiaw, omtrent 6 timer, og Huay Xai, omtrent 4 timer. Det er dessuten flere avganger mot grensen til Kina og flyforbindelser til og fra hovedstaden Vientiane. Den nye jernbanestasjonen i Nateuy (Google Maps), som har forbindelser til Luang Prabang, Vang Vieng og Vientiane, er lett å komme seg til. Delte minivanner til og fra Luang Namtha bør koste cirka 50 000 KIP. Du kan kjøpe togbilletter på nett via 12go.
Overnatting i Luang Namtha
Hvis du leter etter det aller billigste alternativet, ser Manychan Guesthouse ut til å være det eneste med sovesal, 30 000 KIP per natt. Selv bodde jeg på Adounsiri Guesthouse, et stykke fra hovedgaten, romslig og rent rom for 70 000 KIP, selv om de først ville ha 80 000. Jeg tok også en titt på Thoulasith Guesthouse, en utmerket løsning midt i sentrum. Hvis du derimot leter etter en løsning som likevel er billig, men i virkelig fine omgivelser utenfor sentrum ved elvebredden, kan du ta en titt på Taidam Guesthouse.
Nong Khiaw er ikke en del av den klassiske ruten i Laos, men siden det ligger bare tre timer fra Luang Prabang, er det i ferd med å bli spesielt populært. Det er en liten by ved bredden av elva Nam Ou, omgitt av fjell av kalkstein, med et landskap som ligner på Vang Vieng, men med en betydelig mer landlig og avslappet atmosfære.

Nong Khiaw sett fra Nang None Mountain.
Det er et virkelig rolig sted hvor man kan tilbringe et par avslappende dager og leie en bungalow ved elvebredden, men det er likevel også mange turer og aktiviteter å gjøre i byen og omegn.
Gå opp til utsiktspunktene som troner over byen
Det er minst tre virkelig kule utsiktspunkter i nærheten av byen. Phadeng Peak kommer du til på omtrent 40–60 minutter avhengig av tempo. Utmerket utsikt både ved soloppgang og solnedgang, og hvis du vil, kan du campe på toppen. Stien er lett å følge og godt vedlikeholdt, og inngangen koster 20 000 KIP. GPS-spor på All Trails.
Det andre utsiktspunktet jeg gikk opp til, er Nang None Mountain, hvor det faktisk er to godt adskilte utsiktspunkter: det første ligger litt lavere, mens det andre ligger høyere og etter min mening byr på bedre utsikt. Inngangen koster 15 000 KIP.
Av de to som nettopp er nevnt, er Phadeng det fineste. Til slutt er det et tredje og siste utsiktspunkt, som jeg ikke har besøkt, men å dømme etter bildene ser det slett ikke dårlig ut. Det åpnet nylig, så det er ikke like populært som de to andre, men det ser ut til å være det aller høyeste, så jeg antar at det tar godt over en time å gå opp. Starten på stien skal være denne, og inngangen koster 20 000 KIP. All Trails.
Uansett er det lurt å ha med hodelykt, særlig hvis du bestemmer deg for å gå opp for solnedgangen.

Phadeng Peak Nong Khiaw.
Pha Kuang Cave
Grotten ligger litt utenfor byen, men du kan fint gå dit. Anmeldelsene er ganske blandede, men jeg forsikrer deg om at hvis du liker å utforske, er den absolutt verdt det. Inngangen koster 10 000 KIP, og hvis du ikke har hodelykt, får du låne en.
Det er en grotte som ble brukt under krigen som bombeskjul, og gangene er til tider ekstremt trange. Du må bokstavelig talt krype på gulvet for å ta deg fram mellom de ulike kamrene. Ekstremt morsomt og eventyrlig for min del, men hvis du ikke er klar for å bli skitten og gjøre noen akrobatiske manøvrer, ville jeg nok styrt unna.
En annen grotte i nærheten av byen er Pha Tok Cave. Jeg har ikke vært der selv, men ifølge anmeldelsen ser den ikke ut som noe spesielt.
Til slutt, blant de ulike aktivitetene som tilbys i Nong Khiaw, er kayaking langs elva, besøk i etniske landsbyer som du kan gjøre på egen hånd ved å leie en scooter, zip lining og til slutt en ganske populær trekking som tilbys av Tiger Trails, kalt «100 Waterfalls», som du kan lese om på Tripadvisor.

Her kryper jeg meg fram i Pha Kuang Cave.
Overnatting i Nong Khiaw
Selv bodde jeg på Khamphan Guesthouse Riverview hvor jeg etter litt prutting fikk et privat rom på baksiden for 50 000 KIP per natt. Jeg har fått høre at Delilahs har en god sovesal for 35 000 KIP. I høysesongen er prisene sannsynligvis høyere, men det er uansett en god del guesthouser, og det bør ikke være noe problem å finne et godt alternativ, ikke minst fordi byen er virkelig kompakt.
Komme seg til Nong Khiaw
Fra Luang Prabang er det omtrent 3 timer, 40 000 KIP, fra Luang Namtha er det omtrent seks timer, 100 000 KIP. Teknisk sett går det også nattbusser til Vientiane og Phonsavan. Selv gikk jeg fra stasjonen i Nong Khiaw til sentrum, men hvis du vil, koster en tuk tuk bare 5 000 KIP.
Denne bittelille landsbyen, innklemt mellom fjellene, ligger ved elvebredden nord for Nong Khiaw og du kan bare komme deg dit med båt. Fram til 2013 hadde den ikke engang strøm hele dagen. I dag har den på en måte blitt en populær destinasjon, men er likevel et rolig sted hvor man kan koble av.
Du kan fint bruke dagene på å slappe av i en hengekøye med utsikt over elva, men hvis du vil holde deg aktiv, er her noen forslag.
Phanoi viewpoint
Dette utsiktspunktet ligger her, et steinkast fra landsbyen, og byr på utmerket utsikt over den vesle landsbyen nedenfor og elva. Stien begynner her, inngangen koster 10 000 KIP, og det tar mellom 20 og 40 minutter å gå opp, avhengig av tempo. På denne siden finner du GPS-sporet.
Hvis du vil, er det et annet utsiktspunkt, litt lavere, hvor adkomsten ligger her. Utsikten ligner på den fra det andre utsiktspunktet, men turen er kortere, og det er også to grotter som kan utforskes. Også her koster inngangen 10 000 KIP.

Phanoi viewpoint.
Pha Boom Viewpoint
Dette utsiktspunktet ligger på den andre siden av landsbyen. Jeg gikk ikke opp, siden været i midten av mars ikke er ideelt (det er praktisk talt alltid dis ved horisonten), men å dømme etter bildene tatt på andre tider av året tror jeg det absolutt er verdt det. Stien begynner her, og etter det som står skrevet, koster inngangen 30 000 KIP, som betales på Gecko Restaurant.
Ifølge anmeldelsene er stien ganske tøff, særlig på den siste strekningen, 4–5 timer tur-retur. På denne siden finner du en beskrivelse av stien.
Houay Bo, Houay Sen og Ban Na
Houay Bo, Houay Sen og Ban Na er tre landsbyer du kan gå til fra Muang Ngoy. Det er en fin måte å tilbringe dagen på, med å gå mellom rismarkene og se landsbylivet. Alle tre landsbyene har guesthouser hvor du kan overnatte. Selv besøkte jeg Ban Na og Houay Bo, ikke noe spesielt, særlig langt ut i tørketiden, når rismarkene er helt tørre, men hvis du har lyst til å gå en tur og stoppe for å spise lunsj eller bare drikke en te mens du ser på det ekte landsbylivet, er det definitivt en fin måte å tilbringe dagen på.

Rismarkene langs ruten.
Tad Mook
Denne fossen ligger omtrent 10 km sør for Muang Ngoy og du kan fint gå dit på omtrent to timer (stien er lagt inn i Organic Maps). Det er ikke akkurat verdens mest imponerende foss, særlig langt ut i tørketiden, men det er likevel et hyggelig sted. Hvis du vil, kan du leie kajakk (80 000 KIP per dag) og padle nedover elva for å gå bare den siste strekningen som fører til landsbyen Sop Keng.
Til slutt kan du komme tilbake til Nong Khiaw med kajakk. Du følger strømmen i omtrent 3–4 timer, og prisen varierer mellom 100 000 og 200 000 KIP, avhengig av antall personer, og inkluderer transport av bagasjen din. Noen reisende bestemmer seg dessuten for å fortsette reisen nordover langs elva i stedet for å dra tilbake til Nong Khiaw, og kommer til byen Muang Khua, hvorfra det går busser til de største byene i regionen. Byen har tilsynelatende ikke så mye å by på, så jeg vet ikke om det er verdt det.
Komme seg til Muang Ngoy
I lavsesongen, omtrent fra mars og utover, går det bare én båt om dagen fra Nong Khiaw klokken 10:30, og det koster 25 000 KIP. I høysesongen går det en andre båt klokken 14:30.
På tilbakeveien går båten klokken 9:30 fra Muang Ngoy. Ved ankomst står det tuk tuker klare til å kjøre deg til stasjonen, og du rekker uten problemer bussene til Luang Prabang (40 000 KIP) og Luang Namtha (100 000 KIP), som alltid venter på passasjerene fra båten før de kjører.
Overnatting i Muang Ngoy
Riverview Bungalows har fine bungalower med utsikt over elva, og eieren er hyggelig og snakker veldig godt engelsk. Hvis du leter etter et billig alternativ, bør du se andre steder. Selv bodde jeg på Sabaydi Guesthouse, litt enklere bungalower, men med tanke på prisen jeg betalte (50 000 KIP per natt) er det et utmerket alternativ. Uansett mangler det definitivt ikke på alternativer, særlig utenfor høysesongen, og siden landsbyen er så liten, kan du fint lete etter noe på stedet.

Båtturen til Muang Ngoy.
Jeg har ikke selv besøkt denne byen, men den skal visstnok være en utmerket destinasjon, særlig for deg som reiser videre eller kommer fra Vietnam, og for alle som er interessert i den såkalte «Laos’ hemmelige krig», en borgerkrig som ble utkjempet i landet mellom 1953 og 1975. Det finnes nemlig hundrevis av grotter og tunneler som ble brukt som tilfluktssted av over tjue tusen mennesker, både soldater og sivile, under bombingen som var konsentrert i denne regionen, siden byen huset kommandosenteret til Pathet Lao.
For en kort historie om byen og hva du kan gjøre og se, henviser jeg deg til denne interessante artikkelen. Som nevnt går det forbindelser til Vietnam, mens for andre destinasjoner i Laos må du først reise til Sam Neua, hvorfra det går direkteforbindelser til Luang Prabang og Phonsavan.
Den lille byen Luang Prabang ligger ved sammenløpet av elvene Mekong og Nam Khan. Den var Laos’ hovedstad fram til 1975 og er uten tvil landets mest turistpregede destinasjon, samt et av de få Unesco-stedene i Laos.
Byen er kjent for de mange velbevarte bygningene fra kolonitiden, som smelter sammen med den typiske laotiske arkitekturen.

Solnedgang langs elva i Luang Prabang.
Hva du kan se i byen
Sentrum og de vakreste bygningene ligger i den delen av byen som danner en slags halvøy ved foten av Phousi Hill, hvor man har utmerket utsikt over byen. Stedet er ekstremt populært ved solnedgang, og inngangen koster 30 000 KIP. Visstnok må man i høysesongen gå opp i god tid hvis man vil ha en plass i «første rekke». Selv fant jeg et fint og rolig sted langs elva, som jeg anbefaler hvis du vil unngå folkemengdene.
Du kan komme gratis inn på gårdsplassen til det kongelige palasset, hvor det også ligger et museum viet perioden da landet ble styrt av monarkiet. Inngangen til museet koster 30 000 KIP. Derimot anbefaler jeg UXO-museet, lite, men ekstremt interessant, og viet det som dessverre fortsatt er et aktuelt problem, nemlig de tusenvis av ueksploderte bombene fra «den hemmelige krigen». Inngangen er gratis, og det vises to virkelig interessante dokumentarer, til tider rørende. Sterkt anbefalt.

I gatene i Luang Prabang.
Jeg anbefaler dessuten å besøke Utopia, en virkelig kul bar/restaurant med utsikt over elva og fine avslappingsområder. Man kan fint tilbringe hele dager der, og maten er utmerket selv om den er dyrere enn normalt. Hvis du har lyst til å gjøre en god gjerning eller bare snakke med lokale, vil jeg trekke fram språkskolen Big Brother Mouse, hvor utlendinger som vil snakke engelsk er hjertelig velkommen.
Til slutt finner almisseseremonien sted hver morgen ved daggry. Kort sagt gir innbyggerne i Luang Prabang mat til byens munker, som går forbi i en slags prosesjon langs gatene. Seremonien kan observeres omtrent overalt, og det er tydelig hvor munkene kommer til å gå forbi, siden lokalbefolkningen venter tålmodig langs veikanten. Her finner du et kart.

Utopia i Luang Prabang.
Kuang Si Waterfall
Dette er fossen som dukker opp på svært mange reisebilder fra Laos. I motsetning til mange andre fosser i landet har denne utmerket vannføring hele året, og de mange naturlige bassengene er rett og slett fantastiske. Uten tvil en av de vakreste fossene jeg har sett på reisene mine.
Inngangen koster 25 000 KIP, og det tilbys organiserte minivanner for 60 000 KIP, som venter et par timer og så kjører tilbake til byen. Selv bestemte jeg meg for å leie en scooter for 70 000 KIP, slik at jeg kunne komme meg til fossene på egen hånd og bruke så mye tid jeg ville. Jeg ble værende til sent, da det ikke var noen der lenger. Midt på dagen kan det være ekstremt mye folk, særlig i høysesongen. Det er lov å bade, så ikke glem badetøyet. Hvis du er i nærheten i regntiden eller i begynnelsen av tørketiden, skal det visstnok også være verdt å ta en titt på Tad Sae Waterfall.
Hvis du bestemmer deg for å leie en scooter, kan du dessuten ta med to stopp. Det ene er Laos Buffalo Dairy, et fint prosjekt som, i tillegg til å gi arbeid til noen lokale, gir bøndene som leier ut bøflene sine i stedet for å selge dem, en jevn inntektskilde. Det tilbys en omvisning i fabrikken for 50 000 KIP, eller du kan rett og slett kjøpe produktene. Iskremen er slett ikke dårlig! Det andre stoppet er sommerfuglparken. Jeg har ikke vært der, men jeg har fått høre at den er virkelig fin. Inngangen koster 40 000 KIP.

En av de mindre fossene i Kuang Si.
Pak Ou Cave
Det er en grotte langs elva nord for Luang Prabang (Google Maps) med mange buddhastatuer inni. Jeg har ikke vært der, så jeg uttaler meg ikke, men selv om den i mange guider er et «must see», sier mange i virkeligheten at det er en farse og at det ikke er så mye å se. Valget er ditt. For noe mer autentisk kan du rett og slett ta en båt over elva og besøke noen av landsbyene på den andre bredden, overfor Luang Prabang.
Overnatting i Luang Prabang
Selv bodde jeg på Downtown Backpackers 2, fint fellesområde og frokost, utmerket pris. Min eneste klage er størrelsen på sovesalene, som i mitt tilfelle var virkelig beskjeden. De har også private rom til utmerkede priser. Downtown Backpacker ser ut til å ha større sovesaler, mens Smile Luang Prabang er et utmerket alternativ.
Komme seg til Luang Prabang
Minivanner til og fra Vang Vieng koster 80 000 KIP og inkluderer henting på hostellet/hotellet ditt, omtrent 5 timer. Til Vientiane er det 10 timer, cirka 160 000 KIP med henting på hostellet/hotellet. Til Nong Khiaw 4 timer, 70 000 KIP med henting på hostellet/hotellet. Det er dessuten forbindelser til mange andre destinasjoner som Luang Namtha, Phonsavan, Chiang Mai og Chiang Rai i Thailand, og Hanoi i Vietnam.
Busser og minivanner som ankommer Luang Prabang stopper ved nordstasjonen, og herfra til sentrum i nærheten av nattmarkedet har tuk tuker en fast pris på 35 000 KIP. Luang Prabang har også en liten flyplass med flyvninger til Vientiane og Hanoi.
Luang Prabang er en av stasjonene (Google Maps) langs den nye jernbanelinjen, og derfor er det raske daglige forbindelser til Luang Namtha (Nateuy togstasjon), Vang Vieng og Vientiane. Du kan kjøpe togbilletter på nett via 12go.

Morgenalmisse i Luang Prabang.
Byen er en del av den klassiske ruten i Laos og har i flere år vært den ideelle destinasjonen for alle som lette etter noen dager med fest og rangel. Det var nettopp her den beryktede fylletubingen kom til å drepe omtrent tretti personer i året. Nå har ting endret seg betydelig, byen er blitt «ryddet opp», og atmosfæren er virkelig avslappet.
I omgivelsene rundt byen finnes det bokstavelig talt titalls, om ikke hundrevis, av utsiktspunkter, grotter og laguner. Å besøke alle er utenkelig, så nedenfor lister jeg bare opp stedene jeg har besøkt selv eller som er blitt anbefalt meg.
NB! Praktisk talt alle attraksjonene ligger på den andre siden av elva i forhold til byen. For å krysse hovedbroen må utlendinger betale 4 000 KIP til fots, 6 000 KIP på sykkel, 10 000 KIP på scooter og 15 000 KIP med dune buggy. Om det er lovlig eller ikke, vet jeg ikke, men du kan fint unngå å betale ved å ta broen som ligger omtrent 200 meter lenger nord, på dette punktet. Du kan krysse den også med scooter og sykkel.

Utsiktspunktet Nam Xay.
Lagune nummer 3
Allerede det at de er nummerert, viser at det ikke mangler på alternativer når det gjelder laguner. Jeg ble kjent med et svensk par som hadde besøkt alle lagunene fra 1 til 5, og dette var deres favoritt. Selv var jeg bare her, så jeg uttaler meg ikke om de andre, men den er faktisk fin. Inngangen koster 20 000 KIP, det er plattformer å hoppe fra, oppblåsbare sylindere å ligge og flyte i, en restaurant, og man kan også spille boccia. Jeg anbefaler på det sterkeste å besøke grotten som ligger like i nærheten. Den er virkelig lang og morsom å utforske, det er en Ariadne-tråd å følge som fører til en liten innsjø i enden av ruten. Ta med hodelykt hvis du kan, eller i det minste mobilen.
Dette er plasseringen til lagunen. Jeg tok scooter dit, og den siste strekningen av veien er ikke i topp stand og bør trolig unngås hvis du ikke har et minimum av erfaring bak rattet. En tuk tuk, hvis den deles med andre reisende, skal ikke koste mye mer.

Lagune nummer 3.
Utsiktspunkter
Det finnes virkelig mange utsiktspunkter. Selv gikk jeg opp til Nam Xay, fint og ikke altfor slitsomt. I raskt tempo kan man nå toppen på omtrent tjue minutter, med utmerket 360-graders panorama og framfor alt to motorsykler til å ta virkelig kule minnebilder.
Det andre utsiktspunktet jeg besøkte, er Pha Ngeun, et fjell som ligger omtrent 4 km fra sentrum og byr på områdets høyeste utsiktspunkt. Egentlig er det to utsiktspunkter langs stien. Det første når man på omtrent en halvtime og heter Silver Cliff. Det gir utmerket utsikt, særlig ved soloppgang, og det står en dune buggy der til de obligatoriske bildene. Det er ikke det beste ved solnedgang, siden solen forsvinner bak den delen av fjellet hvor det andre utsiktspunktet, kalt Pha Ngeun. ligger. Vi dro for sent av gårde og måtte stoppe ved det første (Silver Cliff), men jeg regner med at utsikten er utmerket derfra, og framfor alt at man kan se solen gå ned.

På toppen av Silver Cliff.
Tubing
Opplevelsen er helt annerledes enn tidligere år. Før lå det barer på rekke og rad, og alkoholnivået var virkelig høyt. I dag, for å begrense at situasjonen kommer ut av kontroll, kan bare tre barer holde åpent per dag, og plattformene, skliene og huskene som hadde forårsaket en rekke døds- og skadetilfeller, er helt borte.
Kort sagt er det nå en mye mer avslappet opplevelse og mindre hardcore festing. Man kan fortsatt nippe til et par drinker og la seg bære av strømmen, men i en «tryggere» setting. Prisen er omtrent standard overalt, 60 000 KIP for transport og leie av tuben.
Ballongtur
Vang Vieng skal visstnok være det billigste stedet i verden å ta en ballongtur, og prisen ligger selv i høysesongen på omtrent 90 $. Da jeg besøkte byen i slutten av mars, var prisen til og med annonsert til 65 $, virkelig lite når man tenker på at det i Bagan i Myanmar forlanges omtrent 300 $.
Selv har jeg ikke gjort det, men jeg regner med at utsikten er utmerket med tanke på landskapets utforming, og igjen: hvis det er en opplevelse du har lyst til å ha, er det vanskelig å komme billigere unna. Flyturen varer i gjennomsnitt 40 minutter, og i det minste i høysesongen tilbys det både ved soloppgang og solnedgang.
Til slutt, hvis du ikke har fått nok av templer ennå, kan du ta en titt på Wat That, Wat Kang og Wat Si Sou Mang i nærheten av byen, og hvis du savner en god pizza, kan du ta turen innom pizzeria il tavolo.

Vang Vieng fra ballong.
Overnatting i Vang Vieng
Freedom View Hostel er et utmerket hostel, ekstremt rent og virkelig billig midt i sentrum, med hyggelig og hjelpsomt personale. Sterkt anbefalt.
Komme seg til Vang Vieng
Fra Vientiane er det omtrent 3–4 timer, 50 000 KIP. Fra Luang Prabang er det omtrent 5 timer, 80 000 KIP. Vang Vieng er en av stasjonene (Google Maps) langs den nye jernbanelinjen, og derfor er det raske daglige forbindelser til Luang Namtha (Nateuy togstasjon), Luang Prabang og Vientiane. Du kan kjøpe togbilletter på nett via 12go.
Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har reiseforsikring, finner du her guiden min til de beste reiseforsikringene. Hvis du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten at det koster deg noe ekstra.
Da er vi framme i hovedstaden i Laos, som for mange rett og slett er et veikryss på vei til andre destinasjoner i landet. Byen har nemlig ikke mye å by på når det gjelder attraksjoner, og sammenlignet med andre hovedsteder i den asiatiske regionen, som Bangkok og Hanoi, har den heller ikke den hektiske og kaotiske stemningen som kan virke fascinerende på noen.

Pha That-stupaen.
Som nevnt er det ikke mye å gjøre eller se, men hvis du skulle bli i byen en dag eller to, anbefaler jeg å ta turen til Pha That Luang, også kjent som Golden Stupa. Hvis du er i nærheten, er det definitivt verdt en tur.
Et annet sted som kan holde deg opptatt en halv dag, er Buddha Park. Den ligger litt utenfor byen, men er lett å komme til med taxi eller også med offentlig transport ved å ta buss nummer 14. Spør hostellet/hotellet ditt hvor nærmeste holdeplass er. Inne i parken finnes det hundrevis av hinduistiske og buddhistiske skulpturer.
Til slutt er det virkelig hyggelig å spasere om kvelden langs «strandpromenaden» ved Mekong, og likeså å spise eller bare ta en tur på nattmarkedet.

Buddha Park.
Overnatting i Vientiane
Bed Terminal Hostel & Cafe, et utmerket hostel midt i sentrum, ekstremt komfortable og romslige senger, superraskt wifi, hyggelig og hjelpsomt personale. Hvis du leter etter et billigere alternativ, kan du ta en titt på Hive Hostel. Før jeg reiste hjem, unnet jeg meg noen netter med «luksus» på Viryla Hotel. Rommene er ikke engang så dyre hvis de deles. Hvis budsjettet tillater det, anbefaler jeg det sterkt, virkelig fine og moderne rom og fenomenalt personale.
Komme seg til Vientiane
Til og fra Vientiane er det direkteforbindelser med buss og fly til praktisk talt alle de største byene i landet. Det går dessuten direktebusser til Hanoi og Hue i Vietnam, Phnom Penh og Siem Reap i Kambodsja og Bangkok i Thailand. Flyplassen har mange daglige flyvninger til de største byene i Sørøst-Asia. Vientiane er en av stasjonene (Google Maps) langs den nye jernbanelinjen, og derfor er det raske daglige forbindelser til Luang Namtha (Nateuy togstasjon), Luang Prabang og Vang Vieng. Du kan kjøpe togbilletter på nett via 12go.
Phonsavan er hovedstaden i provinsen Xieng Khouang i det sentrale Laos, og et veikryss for alle som vil besøke Krukkesletten, «Plain of Jars» på engelsk.
Jeg har ikke selv besøkt byen, fordi den ligger veldig langt unna de fleste andre destinasjonene, men hvis du fascineres av arkeologi eller av den rollen Laos spilte under Vietnamkrigen, fortjener byen definitivt et besøk.
Krukkesletten
Krukkesletten består av omtrent 90 arkeologiske steder. Om sivilisasjonen som skapte disse krukkene og hva de ble brukt til, vet man virkelig lite, noe som gjør det hele ekstremt mystisk. Av de mange stedene regnes Jar Site 1 som det mest imponerende og tilgjengelige. Det ligger bare 7 km fra byen, så du kan fint kjøre dit med scooter. Deretter følger sted 2 og sted 3. De to siste ligger litt lenger unna, og veien skal visstnok ikke være i topp stand, men det er likevel mulig å kjøre dit med scooter. Inngangen koster 15 000 KIP.
Hvis du derimot er interessert i hendelsene under Vietnamkrigen, den hemmelige krigen og problemet med ueksploderte bomber, kan du besøke UXO Information Centre og MAG Visitors Centre.
NB! Regionen var en av de mest bombede under den hemmelige krigen, og hvert år dør mange mennesker på grunn av ueksploderte bomber. Hvis du bestemmer deg for å utforske mindre besøkte områder, anbefales det derfor på det sterkeste å unngå å gå utenfor stier og veier.

Krukkesletten.
Komme seg til Phonsavan
Dessverre ligger byen langt unna landets andre turistdestinasjoner og krever mange timers reise, uten nødvendigvis å by på veldig mye å se. Uansett er det direkteforbindelser til både Vientiane, Luang Prabang og Vang Vieng, så hvis du vil, kan du ta den med som mellomstopp mellom Luang Prabang og Vang Vieng. Det er dessuten flyforbindelser til Vientiane og Luang Prabang.
Overnatting i Phonsavan
Nice Guesthouse og Sipanya Guesthouse ser ut til å være et godt kompromiss mellom kvalitet og pris.
Byen ved bredden av Mekong er ikke noe spesielt, men har blitt et populært reisemål siden reisende begynte å bruke den som base for det som nå kalles «Thakhek Loop»: en rute på flere dager som vanligvis kjøres på scooter/motorsykkel og kulminerer med besøket til Konglor Cave, en seilbar grotte på hele 7 km som er ekstremt imponerende.

Konglor Cave, når vannstanden er for lav.
Ingenting spesielt å nevne i byen. Du kan spasere langs elva og kanskje ta en titt på Wat Nabo-tempelet. Om kvelden må du absolutt prøve restauranten Six Friends, som besøkes av både turister og lokale. Maten er utmerket, og alle rettene koster bare 10 000 KIP. Sterkt anbefalt!
Ruten kan teknisk sett kjøres på tre dager og to netter, men personlig anbefaler jeg et opphold på minst tre netter. Hvis du vil, kan du forlenge den med noen dager til hvis du tar det med ro. Nesten alle, meg selv inkludert, kjører ruten på scooter, men jeg har møtt reisende som leide en bil sammen med en gruppe venner. Veiene er for det meste i utmerket stand, så hvis du ikke føler deg trygg på to hjul, er det likevel et alternativ.
La oss begynne med scooterutleien. De to viktigste butikkene er Wang Wang og Mad Monkey. Den første har eldre scootere og er billigere, mens den andre har nyere kjøretøy, men er dyrere. Vi valgte selvfølgelig det billigste alternativet og leide scooterne hos Wang Wang, og helt ærlig var de i utmerket stand. Min hadde bare 18 000 km.

Jeg, mine to reisekamerater og bolidene våre.
En av gutta jeg reiste med, falt dessuten og knuste noen plastdeler på scooteren, og jeg må si at eieren var virkelig ærlig når det gjaldt kostnadene for skadene, selv om han hadde passene våre, noe som i Sørøst-Asia ofte ender i utpressing. Prisen varierer etter hvilken scooter du velger. Den starter på 35 000 KIP per dag for kinesiske semiautomatiske 100 cc, og går helt opp til ordentlige motocrossmotorsykler. Vi valgte semiautomatiske Yamaha 110 cc til 60 000 KIP per dag.
Nedenfor beskriver jeg ruten jeg selv fulgte. Jeg tror den er et godt kompromiss, men som nevnt kan du korte ned eller forlenge tidsplanen etter eget ønske.
Dag 1 av loopen
Den første dagen er den som kan variere aller mest etter preferanser. Vi kjørte til Paseum cave og oppdaget at man bare kan komme til inngangen, mens man måtte leie kajakker for å utforske grotten. Like i nærheten ligger Buddha Cave, som imidlertid ikke ser ut til å være noe spesielt.
Siden vi dro litt sent av gårde, og den ene av de to reisekameratene mine allerede hadde falt med påfølgende behandling av sår og enda mer tapt tid, bestemte vi oss for å kjøre helt til Song Sa Waterfall. Den var virkelig fin, og jeg anbefaler å gå opp langs vassdraget til foten av hovedfossen. Superkjekt!

Song Sa-fossen (Tad Song Souk).
Alternativt kan du bruke formiddagen på å utforske grottene Tham Nang Ene og Xien Liap, bade i elva ved Tha Falang eller kanskje klatre litt ved Green Climbers Home, hvor du kan se den offisielle nettsiden. Bare her kunne man tilbringe en god del dager.
Vi avsluttet dagen ved dette utsiktspunktet, hvor det er fin utsikt over innsjøen og en liten bar som serverer drikke. Et alternativ er det såkalte Sanseda Viewpoint.
Vi overnattet på Sabaidee Guesthouse i landsbyen Thalang, hvor veldig mange tilbringer den første natten på loopen, men også her mangler det ikke på alternativer. Det finnes mange guesthouser i landsbyene før, og også i Thalang, som for eksempel Phosy Thalang Guesthouse.

Solnedgang den første dagen.
Dag 2 av loopen
De første timene med kjøring er ekstremt behagelige. Veien følger bredden av innsjøen, og det er flere muligheter til å ta noen bilder. Den første virkelige attraksjonen er Dragon Cave (Mangkone Cave), og inngangen koster 20 000 KIP. Herfra fortsetter du videre til Cool Springs. Også her koster inngangen 20 000 KIP, men jeg forsikrer deg om at det er verdt det, krystallklart og ekstremt forfriskende vann.

Cool springs.
Etter å ha badet kjører du videre til landsbyen Khoun Kham for å overnatte. Langs veien er det to fine utsiktspunkter (1 og 2). Når du er kommet fram til landsbyen, er de to anbefalte guesthousene Sanhak Guest House og Khounthavy Guest House.
La tingene dine ligge på guesthouset og gå for å se solnedgangen fra Limestone Peaks Lookout, et nydelig utsiktspunkt med bar og en virkelig fancy restaurant hvor du uansett ikke er forpliktet til å bestille noe.

Limestone Peaks.
Dag 3 av loopen
I dag skal du endelig besøke Konglor Cave, men først anbefaler jeg å stoppe ved Tham Nam Non Cave. Også dette er en virkelig imponerende grotte, og inngangen er gratis. Avkjøringen er ikke godt skiltet, det er et ynkelig blått skilt til venstre like før en bro, som ligger mer eller mindre på dette punktet. Kjør til enden av grusveien, følg stien som følger fjellveggen mot høyre, helt til du finner inngangen til grotten.

Inngangen til Tham Nam Non-grotten.
Fortsett deretter mot Konglor Cave, la tingene dine ligge på guesthouset (vi overnattet på Thong Dam Guesthouse), spis noe på restaurant Konglor, hyggelig atmosfære, deilig mat og supervennlige eiere, og kjør til slutt til inngangen til grotten i enden av veien.
Inngangen til grotten inkluderer båtturen og koster 200 000 KIP, men jeg forsikrer deg om at den er verdt hver eneste kip. Grotten er virkelig imponerende, til tider over 100 meter høy og hele 7 km lang! Man seiler i omtrent en time med en kort gåtur mellom stalaktitter og stalagmitter. Når man kommer ut på den andre siden, ligger det en slags improvisert landsby med et par restauranter, og du kan bestemme deg for å bli der i opptil to timer før returreisen.
Dag 4 av loopen
Den siste dagen av loopen nøyde vi oss med å kjøre tilbake til Thakhek, men hvis du vil, kan du med en liten omvei ta et bad i denne lagunen. For vår del manglet vi lysten, og været var ikke på sitt beste.
Siden det ikke er mye å se den siste dagen, møtte jeg et par som tok med seg scooteren om bord på båten mot ekstra betaling. Da de kom ut på den andre siden av grotten, fant de en vei som fører til Thalang, og på den måten klarte de å se noen steder de hadde måttet hoppe over den første dagen, da de kjørte tilbake til Thakhek den siste dagen.

Gåstien inne i Konglor-grotten.
Overnatting i Thakhek
Bed & Bike er et virkelig fint og rent hostel, med hyggelig og hjelpsomt personale som har masse informasjon om loopen, og en utmerket frokost inkludert i prisen. Jeg anbefaler å booke på forhånd, siden de har få sengeplasser og det praktisk talt alltid er fullt. Naga Hostel og La casa er to utmerkede alternativer, men litt dyrere.
Komme seg til Thakhek
Fra Vientiane i nord er det 7 timer, og det går både vanlige busser og VIP-busser. Fra sør ligger Savannakhet omtrent tre timer unna, mens det fra Pakse er omtrent 6–7 timer. Jeg anbefaler å ta VIP-bussen, siden den går fra sentrum. For å ta den vanlige bussen må du til nordstasjonen og betale for en tuk tuk, og det ville kostet deg mer.
Savannakhet, også bare kjent som «Savan», med en befolkning på 120 000 innbyggere, er landets nest største by og var en viktig havn under den franske kolonitiden. I dag finnes det fortsatt noen eksempler på kolonibygninger, konsentrert særlig rundt Talat Yen Plaza og den nærliggende Sankta Teresa-kirken.
Andre severdigheter er That Ing Hang Stupa, som imidlertid ligger utenfor byen, så du må leie en scooter eller ta en taxi. Inngangen koster 5 000 KIP. Wat Sainyaphum ligger derimot i sentrum, og inngangen er gratis.
Utover dette er det ikke mye å gjøre eller se, og derfor får byen lite internasjonal turisme. Men hvis du vil dele opp reisen mellom Thakhek og Pakse, eller du kommer fra eller fortsetter reisen mot Thailand (her ligger den andre Thai-Lao Friendship Bridge), kan du kanskje stoppe en dag eller to.

I gatene i Savannakhet.
Overnatting i Savannakhet
Sala Thongyon er et utmerket guesthouse som tilbyr bungalower til anstendige priser, ikke langt fra sentrum.
Komme seg til Savannakhet
Fra Thakhek er det omtrent 2–3 timer med buss, og Pakse ligger omtrent 5 timer unna. Det er en regelmessig forbindelse mellom Mukdahan (Thailand) og Savannakhet med avganger omtrent hver halve time.
Enda en by langs bredden av Mekong, litt som Thakhek. Byen i seg selv har ikke mye å by på, og det eneste tempelet som er verdt å nevne, er trolig Wat Luang, men byen er den ideelle basen for å kjøre Pakse Loop.
Dessverre fikk jeg ikke fullført denne ruten på grunn av koronakrisen. Mange overnattingssteder var allerede stengt, og etter å ha blitt i byen et par dager for å finne ut hva jeg skulle gjøre, bestemte jeg meg for å dra til 4 000 Islands så fort som mulig, slik at jeg hadde et fint sted å tilbringe isolasjonen.
Uansett beskriver jeg nedenfor i store trekk ruten gjennom Bolaven Plateau.
Når det gjelder scootere, ser Miss Noy Motorbike ut til å være utleiefirmaet med de beste anmeldelsene, men det er verdt å spørre rundt hvis du leter etter den absolutt beste prisen. Langs hovedveien er det en rekke utleiere, som for eksempel Lao Go Car.
Wat Phu er teknisk sett ikke en del av den klassiske Pakse Loop, men siden det ligger bare 40 km fra byen og er et Unesco-sted, er det trolig verdt å ta en liten omvei og besøke dette arkeologiske området som består av et kompleks av hinduistiske templer. Herfra kan du enten bare kjøre tilbake til Pakse for å overnatte, eller begynne selve loopen.

Wat Phu.
Dag 1 av Pakse Loop
Start dagen med å kjøre mot Tad Phasouam-fossen. Herfra stopper mange ved kaffeplantasjen hvor eieren Mr Vieng tilbyr guidede omvisninger (15 000 KIP), og hvis du vil, kan du overnatte på guesthouset, selv om man vanligvis fortsetter mot landsbyen Tad Lo for å se fossen med samme navn og overnatte.
Dag 2 av Pakse Loop
Første stopp på dag to er den etniske Katu-landsbyen i nærheten av Tad Lo, hvor Captain Hook tilbyr guidede turer som visstnok varierer fra dag til dag. Under disse turene fortelles det om denne landsbyens «bisarre» tradisjoner, og turene starter hver dag klokken 9:30 og 13:30. Sjekk anmeldelsene, for jeg tror det absolutt er verdt det.
Deretter kjører man mot Tad Faed-fossen, eller direkte mot den mer imponerende Tad Tayicseua, hvor man overnatter.

Tad Phasouam-fossen.
Dag 3 av Pakse Loop
Det anbefales å tilbringe en andre natt her og bruke dagen på å utforske de mange fossene i omegnen. Det er sju til sammen, og du kan fint ta deg rundt til fots langs forbindelsesstier mellom alle fossene.
Dag 4 av Pakse Loop
På den fjerde og siste dagen av loopen besøker man de to vakreste fossene på ruten. Tad Fane dukker spesielt opp på svært mange bilder fra regionen og er virkelig pittoresk, mens den andre er Tad Gneuang Waterfall. Herfra kjører man tilbake til Pakse.

Tad Fane-fossen.
Overnatting i Pakse
Sanga Hostel er utmerket både for å sove og spise. Fyren i resepsjonen snakker godt engelsk og hjelper deg med alt du trenger, inkludert scooterleie.
Komme seg til Pakse
Som nevnt tidligere anbefaler jeg VIP-bussen hvis du kommer fra Thakhek eller Savannakhet, siden den kommer til sentrum og du derfra fint kan komme deg rundt til fots. Det er 6–7 timer fra Thakhek og 2–3 timer fra Savannakhet. Si Phan Don ligger omtrent tre timer unna, og minivanner koster 65 000 KIP og inkluderer båten til Don Det.
Denne øygruppen ligger midt i Mekong, i det ytterste sørlige Laos, ved grensen til Kambodsja. Det er kanskje ikke akkurat fire tusen øyer, men jeg forsikrer deg om at det er veldig mange. Noen er ubebodde og helt oversvømt i regntiden. Av alle øyene er de viktigste: Don Kong, Don Som, Don Det og Don Khon.
NB! Det finnes ingen minibanker på øyene, så sørg for å ha nok kontanter før du går om bord i båten.

Øya Don Khon.
La oss begynne med å si at selv om en rekke av øyene er bebodd, er virkeligheten at det store flertallet av reisende nøyer seg med å besøke Don Det. Dette er nemlig den mest utbygde øya, hvor de fleste guesthousene ligger. Deretter kommer Don Khon, som er forbundet med Don Det via en bro, mens de andre øyene er mye mer landlige og får virkelig få turister.
Det sier seg selv at du bare kan tilbringe dagene med å slappe av i hengekøyen på bungalowen din med utsikt over Mekong og lese en god bok, men her er noen aktiviteter å gjøre på 4 000 Islands.
Li Phi-fossene
Dette er en rekke virkelig imponerende fosser på øya Don Khon, og du kommer fint dit til fots eller på sykkel. Inngangen til fossene har vært helt gratis en tid, og det er en rekke utsiktspunkter hvor man kan se de ulike fossene, virkelig imponerende også i tørketiden. Dette er plasseringen.

En del av Li Phi-fossene.
Tad Khone Pa Soi-fossene
Disse fossene ligger på den andre siden av Don Khon i forhold til Li Phi, på dette stedet. De er avgjort mindre imponerende enn Li Phi, men likevel fine. Inngangen er gratis, men hvis du vil, kan du legge igjen en donasjon. I motsetning til ved Li Phi er det ikke det minste farlig å bade her, og det er en liten strand hvor du kan tilbringe noen timer med avslapning.
Tur for å se delfiner og Khone Phapheng-fossen
Jeg har ikke selv deltatt på denne turen, som det reklameres for omtrent overalt på øyene. Den varer en hel dag, inkluderer mat og besøk til Khone Phapheng-fossen, den største i Sørøst-Asia målt i vannmengde. Etter besøket til fossen går man om bord i en båt for å prøve å få øye på ferskvannsdelfinene, som nå er ekstremt sjeldne. I hele Mekong lever det færre enn 80 individer. Prisen på turen ligger på omtrent 200 000 KIP. Hvis du vil, kan du besøke bare fossen eller delta på delfinturen til en lavere pris.

Khone Phapheng-fossene.
Komme seg til Si Phan Don
Fra Pakse tilbys det minivanner med henting på hostellet/hotellet ditt for 65 000 KIP, inkludert båtbillett til Don Det. Fra Kambodsja går det direkte minivanner fra Kratie og en daglig buss fra Phnom Penh som bruker omtrent 7 timer på å nå fram.
Overnatting i Si Phan Don
Jeg hadde base på Don Det, et valg mange tar. Generelt er den nordlige delen av øya, hvor brygga og hovedlandsbyen ligger, den mest livlige. Det er mange guesthouser, barer og restauranter (Emily’s noodle på Don Khon anbefales) som uansett stenger tidlig, og atmosfæren forblir derfor alltid helt avslappet.
Jeg tilbrakte en uke langt unna alt og alle og bodde i en av bungalowene på River garden, sør på øya nær broen som forbinder Don Det med Don Khon. Eieren var virkelig hyggelig og hjelpsom, de har en fin restaurant ved bredden av Mekong, og i lavsesongen betalte jeg 40 000 KIP per natt for min private bungalow med bad. Det er omtrent 40 minutter å gå fra brygga og hovedlandsbyen. For meg var det ikke noe problem i det hele tatt, men hvis du leter etter noe nærmere, valgte vennene mine fine bungalower hos Mr.ky guest house et steinkast fra sentrum, med utsikt over Mekong, for 50 000 KIP per natt. Et fint hostel anbefalt av en leser av bloggen er Easy Go Backpackers. Hvis du leter etter aircondition på rommet og et fint basseng, har Little Eden konkurransedyktige priser i lavsesongen.
For å besøke alle stedene som er beskrevet, ville det tatt nesten to måneder. Siden mange ikke har så mye tid til rådighet, lister jeg nedenfor noen reiseruter på én eller flere uker som tar for seg de viktigste turistdestinasjonene, og som kan brukes som inspirasjon til å bygge en reiserute etter egne interesser og i lys av det som er beskrevet så langt.
Med bare én uke til rådighet, og siden mange kommer inn over land fra Thailand, mener jeg at reiseruten i praksis er gitt, og den bør ligne mer eller mindre på den følgende. Jeg tar med slow boat, som så mange velger, men hvis du vil, kan du spare en dag ved å ta bussen til Luang Prabang. Valget er ditt. Hvis du skulle starte reisen i Vientiane, kan du rett og slett følge reiseruten i motsatt retning.

Pakbeng (1 natt)
Dag 1:
Slow boat fra Huay Xai til Pakbeng.
Luang Prabang (3 netter)
Dag 2:
Slow boat fra Pakbeng til Luang Prabang.
Dag 3:
Utforsk byen, Phousi Hill, det kongelige palasset, UXO-museet osv. osv.
Dag 4:
Dag ved Kuang Si-fossene, dairy farm og butterfly garden.
Vang Vieng (2 netter)
Dag 5:
Transport fra Luang Prabang, besøk en lagune om ettermiddagen og kanskje et utsiktspunkt for solnedgangen.
Dag 6:
Tubing, ballongtur, laguner, utsiktspunkter. Valget er ditt.
Vientiane (1 natt)
Dag 7:
Transport til Vientiane.
Med et par ekstra dager til rådighet anbefaler jeg å følge den samme reiseruten på sju dager som akkurat er beskrevet, og forflytte deg i et roligere tempo, eller kanskje legge til Gibbon Experience i Huay Xai hvis det passer innenfor budsjettet.
To uker gir fleksibilitet til å legge til noen flere destinasjoner i reiseruten. Personlig ville jeg valgt Gibbon Experience (som alltid hvis budsjettet tillater det), Nong Khiaw og Muang Ngoy, og gjort følgende. Særlig hvis du bestemmer deg for å ta Gibbon Experience, anbefaler jeg å ta nattbussen til Luang Prabang for å spare tid.

Huay Xai (3 netter)
Dag 1:
Første dag med Gibbon Experience.
Dag 2:
Andre dag med Gibbon Experience.
Dag 3:
Tredje dag med Gibbon Experience. Nattbuss til Luang Prabang.
Luang Prabang (3 netter)
Dag 4:
Utforsk byen, Phousi Hill, det kongelige palasset, UXO-museet osv. osv.
Dag 5:
Dag ved Kuang Si-fossene, dairy farm og butterfly garden.
Nong Khiaw (2 netter)
Dag 6:
Transport fra Luang Prabang til Nong Khiaw. Gå opp til et av utsiktspunktene for solnedgangen.
Dag 7:
Flere utsiktspunkter, grotter, kajakk, etniske landsbyer. Valget er ditt.
Muang Ngoy (2 netter)
Dag 8:
Båt fra Nong Khiaw til Muang Ngoy. Gå opp til et av utsiktspunktene for solnedgangen.
Dag 9:
Utforsk landsbyene rundt Muang Ngoy, lei en kajakk, slapp av. Valget er ditt.
Vang Vieng (3 netter)
Dag 10:
Båt fra Muang Ngoy til Nong Khiaw, minibuss til Luang Prabang, minibuss til Vang Vieng (du må bytte stasjon, og hvis du kommer sent, risikerer du å gå glipp av dagens siste buss).
Dag 11:
Tubing, ballongtur, laguner, utsiktspunkter. Valget er ditt.
Dag 12:
Tubing, ballongtur, laguner, utsiktspunkter. Valget er ditt.
Vientiane (2 netter)
Dag 13:
Transport til Vientiane. Buddha Park og Pha That Luang.
Dag 14:
Hjemreise.
Med tjue dager til rådighet har man etter min mening to alternativer. Det ene er å konsentrere seg utelukkende om nordlige deler av landet, følge reiseruten som akkurat er beskrevet i et roligere tempo og legge til destinasjoner som: Luang Namtha, Phonsavan og Viang Xai, særlig hvis du har tenkt å fortsette reisen mot Vietnam.
Det andre er å følge reiseruten på to uker som akkurat er beskrevet, og deretter bruke en uke på det sørlige Laos, med valg mellom en av de to loopene (Thakhek og Pakse) pluss noen dager med avslapning på Si Phan Don. Denne versjonen av reiseruten anbefales spesielt hvis du har tenkt å fortsette reisen til Kambodsja.

En måned i landet er nok tid til å utforske både nord og sør uten altfor mye hast. På kartet nedenfor ser du hva som bør være en overordnet reiserute du kan følge.

Laos er et av de fattigste og minst utviklede landene i regionen, noe som gir seg utslag i infrastrukturen, særlig i landlige områder hvor veiene ikke akkurat er i topp stand og ofte mangler asfalt. De viktigste forbindelsene mellom de mest populære turistdestinasjonene har blitt betydelig bedre de siste årene og gir, etter min egen erfaring, relativt raske forflytninger. Dessuten blir situasjonen raskt bedre, først og fremst takket være kinesiske investeringer.
Minivanner er klart den raskeste og billigste måten å ta seg rundt i Laos på. Eldre guider eller artikler kan foreslå reiser med båt langs elvene, men sannheten er at den eneste langdistanseforbindelsen med båt som fortsatt er brukbar, er den fra Huay Xai til Luang Prabang. Mange andre forbindelser er blitt brutt av byggingen av demninger, og uansett har veiene blitt mye bedre, noe som gjør forflytninger over land raskere.
På noen strekninger tilbys såkalte VIP-busser. Ikke forvent deg noe spesielt. Etter våre standarder tilsvarer disse bussene gamle busser, og den eneste fordelen sammenlignet med de såkalte «local bus» er aircondition, litt mer beinplass og at de generelt er raskere fordi de ikke stopper i hver landsby for å slippe av og ta på folk.
På nattlige strekninger finnes det også «sleeping bus»: generelt komfortable siden man kan legge seg helt ut, men køyene deles, så med mindre du reiser som par, kan du måtte dele «sengen» med en fremmed!

Typisk minivan i Laos.
Hvis budsjettet ikke er et problem, kan innenlandsfly spare deg for en god del tid. Det nasjonale selskapet Lao Airlines har monopol, og siden det også er lite flytrafikk, er prisene ikke akkurat lave.
Fra hovedstaden Vientiane går det daglige flyvninger til mange andre byer i Laos, som Luang Prabang, Savannakhet, Pakse, Phonsavan og Luang Namtha, men også Cessna-flyvninger til mer avsidesliggende destinasjoner som Phongsali, Sam Neua og Sainyabuli.
Til slutt er det internasjonale flyvninger til andre hovedsteder i regionen som Bangkok, Singapore, Kuala Lumpur og Hanoi, hovedsakelig fra Vientiane, men også fra Luang Prabang.
Som alltid i Asia er det lurt å prute om prisen før du går om bord, og gå ut fra at de prøver å lure deg. Dessverre fungerer ikke applikasjoner som Grab og Uber her ennå. Etter min egen erfaring, med unntak av turer til og fra busstasjonene som ligger utenfor byene, ser tuk tuker ut til å ha en fast pris per person og er absolutt ikke villige til å prute. Trolig finnes det en «boss» som sørger for at alle holder seg til kartellet.
Litt som i Vietnam er dette en virkelig populær måte å ta seg rundt i landet på. Mange krysser nemlig grensen til Vietnam på motorsykkelen sin og fortsetter reisen on the road her i Laos også. Det finnes nemlig ingen spesielle regler når man krysser grensen. Jeg har ikke mye informasjon om dette, men jeg har skrevet en del om temaet i guiden om Vietnam.
Det er en ny jernbanelinje som åpnet i slutten av 2021 og som har forbindelser fra Vientiane til grensen mot Kina. De viktigste stasjonene for reisende er Vang Vieng, Luang Prabang og Luang Namtha (Nateuy togstasjon). For øyeblikket kan du kjøpe togbilletter på nett bare via 12go. På denne siden finner du et kart over jernbanelinjen.

Leid scooter i Luang Namtha.
Hva koster en reise til Laos?
Selv om det ikke er på nivå med Myanmar og Vietnam, mener jeg personlig at Laos likevel er et av de billigste landene i regionen, eller i det minste billigere enn for eksempel Sør-Thailand. Kort sagt, hvis du reiser billig, bør du ikke ha noe problem med et budsjett på 20 euro om dagen.
Private rom eller bungalower er ganske billige. Utenfor destinasjoner som Luang Prabang, Vang Vieng og Vientiane kan du fint finne noe fint for under 10 euro.
Ofte, ikke minst på grunn av slutten av høysesongen, klarte jeg å betale rundt 5 euro. I byene nevnt ovenfor sov jeg på hostel og betalte ikke mer enn 6 euro per natt, med frokost ofte inkludert.
Transport over land er virkelig billig. Som en generell regel betaler man 1–2 € per times reise. Det som etter min mening er uvanlig dyrt, er transport med tuk tuk fra busstasjonene som ligger utenfor byene. Det er en slags mafia som ser ut til å sikre betaling av en fast pris som ikke gjenspeiler turens faktiske kostnad. Til slutt, som nevnt tidligere, er innenlandsfly ikke akkurat billige, med priser som i store trekk starter på 100 $ for relativt korte flyvninger, selv om de bestilles i god tid.
Mat koster normalt omtrent 1–3 euro per rett hvis man ikke stiller for store krav til restaurantene, men selv på finere restauranter kommer man sjelden over 5 euro.

Laap, typisk laotisk rett (kjøttdeig med krydder og mynte).
La oss begynne med kostnadene for uttak, som dessverre er uunngåelige selv med de beste reisekortene. Man må regne med gebyrene til lokale banker. Ingen minibank i Laos lar deg ta ut penger gratis, og mange har en grense på bare 1 million KIP (omtrent 100 euro) per transaksjon. Den aller beste banken er BCEL, som lar deg ta ut 1,5 millioner (omtrent 150 euro) til en kostnad av 20 000 KIP (omtrent 2 euro).
Når det gjelder SIM-kort, er Unitel den desidert beste leverandøren. 4G-SIM-kortet koster mellom 10 000 og 20 000 KIP, mens pakkene som er gyldige i tretti dager, koster omtrent 10 000 KIP per gigabyte.
Hvis du har en telefon som støtter eSIM og vil ha bekvemmeligheten av å surfe med en gang uten å måtte kjøpe et lokalt SIM-kort, anbefaler jeg deg å bruke en tjeneste som den som tilbys av Airalo og Ubigi. Hvis du velger denne løsningen, er det imidlertid minst et par ting å ta hensyn til. For det første betaler man, bortsett fra sjeldne unntak, mye mer for gigabyte enn det ville kostet med et lokalt SIM-kort. For det andre er ikke deres lokale partner alltid den med best dekning i landet.
Kort sagt tror jeg at de fleste reisende gjør best i å kjøpe et lokalt SIM-kort (eller kanskje prøve å kjøpe eSIM fra en lokal leverandør), men jeg oppfordrer deg til å gjøre dine egne vurderinger, siden det ikke mangler på unntak. For eksempel var planen som ble tilbudt av Ubigi da jeg besøkte Japan, rimeligere enn noe lokalt SIM-kort jeg kunne kjøpe uten å bevise at jeg var bosatt der.
Sikkerhetssituasjonen i Laos gjenspeiler i stor grad situasjonen i resten av Sørøst-Asia, altså et land hvor man kan reise helt trygt alene uten noen problemer, med et ekstremt lavt nivå av kriminalitet og vold sammenlignet med andre regioner, som for eksempel Sør-Amerika.
Selvfølgelig må man bruke sunn fornuft, som overalt ellers i verden, men hvis du følger rådene mine som gjelder overalt, tviler jeg på at du får noen problemer.
Det eneste problemet som er verdt å understreke, er den svært utbredte korrupsjonen i politiet. Jeg gir deg to eksempler, men jeg forsikrer deg om at jeg har hørt alt mulig: to franske jenter som ble tatt med å røyke en joint på terrassen til hostellet sitt (så noen må helt sikkert ha vært med på det) ble ført til politistasjonen, truet med fengsel og sluppet fri først etter å ha betalt hele 400 € hver, etter et opprinnelig krav på 800 € hver.
Et annet eksempel er en italiensk fyr jeg ventet sammen med på å ta et fly på flyplassen i Vientiane: han gikk ut for å ta en sigarett på parkeringsplassen, og en politimann kom løpende og krevde at han skulle betale en bot på 40 €. Siden han ikke hadde dokumenter eller lommebok på seg, beslagla han GoPro-en hans i påvente av betalingen. Disse episodene ser dessverre ikke ut til å være sjeldne i det hele tatt. Rådet mitt er å eliminere problemet ved roten ved å respektere reglene, og selv om det ofte er den raskeste og mest praktiske løsningen å betale, bør du prøve å ikke la deg tråkke på og hevde rettighetene dine: å beslaglegge pass og personlige eiendeler i bytte mot summariske bøter er helt ulovlig.
Til slutt: kle deg passende, unngå singleter og altfor korte bukser når du går inn i templer, og ikke glem å ta av deg skoene!
Planlegger du en reise til Laos? Ta en titt på disse innleggene:
Hvilken reiseryggsekk du bør velge
Har du noen spørsmål? Har du oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar eller skriv til meg på Instagram!
Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!
For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂