Nicaragua var uten tvil mitt favorittland under backpackerturen min i Mellom-Amerika. Vulkaner, koloniale byer, paradisøyer og unike aktiviteter, alt til latterlig lave priser.
Enten du er ute etter natur, kultur eller eventyr, har Nicaragua noe for enhver smak, og i denne guiden finner du masse informasjon og tips til å planlegge reisen til Nicaragua på best mulig måte.
Hurtigmeny

Telica-vulkanen, León. Instagram!
I Nicaragua er det på stillehavssiden, der de viktigste turistdestinasjonene ligger, to tydelig adskilte årstider:
Den tørre årstiden – fra desember til april – kan være ekstremt varm, men er generelt tørr, og sammenfaller med høysesongen.
Regntiden – fra mai til november – er preget av nesten daglig nedbør, men ofte konsentrert til ettermiddagen.
Karibikkysten er varm og fuktig hele året, og månedene september og oktober er spesielt regnfulle fordi de sammenfaller med toppen av tropestormene.
Det sentrale fjellområdet har sitt eget klima, med sporadisk nedbør og lavere temperaturer enn i resten av landet.

Krateret til vulkanen Cerro Negro.
Med italiensk pass får du et turistvisum på 90 dager når du kommer inn i landet (reglene varierer etter statsborgerskap, så sjekk hva som gjelder for deg).
NB! Nicaragua er sammen med Guatemala, Honduras og El Salvador en del av CA-4, en avtale mellom disse fire landene som gir et maksimalt opphold på 90 dager. Hvis du for eksempel tilbringer 40 dager i Nicaragua, deretter drar til Honduras i 20 dager og til El Salvador i ytterligere 20 før du reiser inn i Guatemala, betyr det at du bare får 10 dagers visum når du kommer inn i Guatemala.
Du kan fornye visumet i ytterligere 90 dager for hele regionen ved ganske enkelt å krysse grensen til Mexico eller Belize i nord, og Costa Rica i sør, over land, eller ved å komme fra et hvilket som helst annet land med fly, også med tur-retur samme dag, en såkalt «visa run».
Alternativt kan du fornye visumet i ytterligere 90 dager ved et immigrasjonskontor i ett av de fire landene. Dette kan bare gjøres én gang, og prisen varierer fra land til land.
Det er en innreiseavgift på 12 $ og 2 $ for utreise.
Nicaragua krever offisielt vaksinasjon mot gulfeber hvis du nylig (de siste 11 dagene) har vært i et land med risiko (store deler av Sør-Amerika og Sentral-Afrika). Denne kontrollen ser ut til å være skjønnsmessig, men hvis du kommer fra et av disse landene, er det lurt å ta vaksinen for å unngå problemer. Hepatitt A og hepatitt B anbefales alltid.
For oppdatert informasjon om visum og alt annet anbefaler jeg å sjekke reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge).
Nicaragua er det største landet i Mellom-Amerika, men heldigvis, som du ser på kartet, er de fleste turistdestinasjonene praktisk samlet i sørvest, noe som gjør at alle reisene blir ganske korte. La oss nå se på de viktigste destinasjonene, med start i sør.
I denne guiden vil du ofte finne henvisninger til priser. Den lokale valutaen kalt «Cordoba», forkortet «NIO» eller bare «C», er den offisielle, men i praksis finnes det en annen offisiell valuta, amerikanske dollar.
Amerikanske dollar, litt som i Costa Rica, aksepteres nemlig stort sett overalt, kan tas ut i minibank og brukes ofte som offisiell valuta når det er snakk om priser på turistaktiviteter.
Jeg anbefaler å ha begge valutaene på deg, fordi det er billigere å betale i Cordoba når det gjelder transport, mat og lokale bedrifter. Selv om dollar aksepteres, får du ofte en ugunstig kurs, mens det for å betale hosteller/hoteller og turer ofte er billigere med dollar.
Kursen er omtrent 1€ = 41 NIO og 1$ = 37 NIO. For gjeldende kurs anbefaler jeg å ta en titt på denne siden.

NB! Flere ganger i løpet av guiden finner du lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offline-navigasjon direkte fra AllTrails-appen, må du oppgradere til pro-versjonen. Du kan likevel komme rundt problemet ved å laste ned koordinatene fra desktop-versjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og deretter laste dem opp i Organic Maps, som er en av mine absolutte favoritter blant reiseappene.
For dem som kommer fra Costa Rica, er San Juan del Sur vanligvis den første destinasjonen i Nicaragua. Det er i bunn og grunn en «party town» med utmerket surfing på strendene i nærheten.
Som nevnt er San Juan et utmerket sted for å surfe og lære å surfe. Det finnes mange skoler, og mange hosteller tilbyr surfetimer. Dessuten går det jeeper som skyttler mellom San Juan og de ulike strendene. Siden de beste strendene for surfing ligger utenfor San Juan, kan du like gjerne bo der, mellom Playa Marsella og Maderas – den peneste og mest populære.
Den andre store attraksjonen er definitivt «Sunday Funday», en runde mellom barene og noen partyhosteller i byen som arrangeres hver søndag. Jeg har ikke deltatt selv, men jeg har møtt folk som kom tilbake til San Juan flere ganger under Nicaragua-reisen sin for å delta på arrangementet. På en reise i Mellom-Amerika kommer du definitivt til å se noen med arrangementets singlet! Inngangen koster 30 $ og inkluderer ikke drinker. Dette er arrangementets offisielle side på Instagram.
En annen populær aktivitet i San Juan er å gå opp til den lille Kristus Frelseren-statuen som dominerer bukta fra høyden nord for byen. Det er omtrent 20–30 minutter å gå fra sentrum, inngangen koster 2 $, men utsikten over bukta og havnen er virkelig fin, særlig ved solnedgang (Google Maps).
Til slutt: hvis du er i San Juan i perioden juli–januar, med topp i månedene oktober og november, kan du besøke reservatet i nærheten på playa La Flor, omtrent 18 km sør for San Juan, hvor olivenbastardskilpadder hvert år kommer for å formere seg og kan observeres. Inngangen til reservatet koster 200 C, og du kommer dit fra San Juan med bussen som går direkte til El Ostional.
Jeg skal være ærlig: San Juan begeistret meg ikke noe særlig, virkelig dyrt sammenlignet med resten av landet og for turistete, men det var en fin måte å dele opp reisen nordover på da jeg kom fra Costa Rica. Men hvis du ikke er interessert i å surfe/feste og ikke er på gjennomreise, anbefaler jeg å hoppe over det.

Solnedgang over bukta ved San Juan del Sur.
Overnatting i San Juan del Sur
Jeg bodde på hostellet Casa Oro og anbefaler det: rent, billig og godt organisert, med en utmerket frokost inkludert i prisen. Et annet utmerket alternativ er Hostel SaltWater. Men hvis du leter etter et partyhostel, er de tre mest kjente Pacha Mama, Naked Tiger og Casa de Olas. Pacha Mama tilbyr gjestene sine billetter til Sunday Funday for 15 $.
Komme seg til San Juan del Sur
Når du kommer fra nord, tar du en buss direkte til Rivas, som har hyppige forbindelser til Managua, Masaya og Granada. Når du er framme i Rivas, er det hyppige avganger til San Juan del Sur, 15 C.
Hvis du i stedet kommer fra Costa Rica, tar du etter å ha krysset grensen ved Peñas Blancas bussen direkte til Rivas og ber sjåføren om å slippe deg av ved La Virgen (10 C). Kryss veien og vent på bussen som går direkte til San Juan og kommer fra Rivas (10 C). Dette er klart det billigste alternativet.
Ometepe er en bemerkelsesverdig øy som er dannet av to sammenvokste vulkanøyer midt i Lago de Nicaragua. Øya er virkelig lite utbygd, og atmosfæren er avslappet.
De to øyene byr på masse aktiviteter: fra trekking til de to vulkanene, kajakkturer, kaffeturer og mye mer. Du kan også ganske enkelt slappe av i en hengekøye og nyte utsikten over innsjøen og vulkanene.

Vulkanen Concepción og landingsstripen på Ometepe.
Å leie en scooter eller en motorsykkel er uten tvil den mest praktiske måten å utforske øya på, siden kollektivtransporten, selv om den finnes, ikke er spesielt effektiv. Scootere kan leies for 15 $ om dagen og motorsykler for 20 $. På én dag kan du kjøre hele veien rundt øya, men hvis du ikke er vant til det, bør du være forsiktig: strekningen bak vulkanen Maderas er ikke asfaltert.
Underveis anbefaler jeg å stoppe ved «El Pital Chocolate Paradise», en liten restaurant/bar som produserer sjokolade på stedet. Hvis du er interessert, tilbys det en gratis minitur om hvordan sjokoladen lages. Prislisten er ikke akkurat billig, men stedet er virkelig fint og produktene virkelig gode.
Ojo de Agua (Google Maps) er ikke noe mer enn en naturlig vannkilde midt i jungelen som er gjort om til et basseng. Stedet er stemningsfullt og godt tilrettelagt, selv om det kan bli mye folk. Det ligger langs veien som forbinder de to øyene, og hvis du vil, kan du komme deg dit med buss. Inngangen koster 10 $, men inkluderer fortæring for 5 $ på restauranten.
Det er mulig å bestige begge vulkanene, men dessverre besøkte jeg Nicaragua i regntiden. Under oppholdet mitt på Ometepe var vulkantoppene hele tiden omgitt av skyer, bortsett fra de første timene av dagen, så jeg mente det ikke ga så mye mening å gå til topps.
Uansett bør du vite at det slett ikke er lett å gå opp til toppen av vulkanen Concepción (det er omtrent 1 500 meter høydeforskjell), og det kreves ved lov en guide. I gjennomsnitt bruker folk omtrent 8–10 timer på å fullføre turen. Hvis du går i gruppe, er turen ikke så dyr: jeg og tre andre ble tilbudt den for 5 $ per person. Du finner GPS-sporet på AllTrails. Ifølge nylige kommentarer er det mulig å gå turen uten guide og til og med slippe å betale inngang hvis du starter ganske tidlig. Les kommentarene.
Til krateret på vulkanen Maderas kan du derimot gå opp uten å trenge guide, og det er mindre slitsomt enn den store broren. Det finnes et par stier, men den mest populære er den som starter fra Balgue (den er lagt inn i Organic Maps), og hele turen skal ta omtrent 6 timer. Du finner stien på All Trails. Ifølge kommentarene ber lokalbefolkningen om 3 $ for å krysse eiendommen deres.

Vulkanen Maderas.
På sørsiden av vulkanen Maderas ligger San Ramon-fossen (Google Maps), 64 meter høy og definitivt blant de mest imponerende i landet. Stien som fører til fossen er omtrent 3 km lang (også denne er lagt inn i Organic Maps), og inngangen koster 2 $. Du kan komme deg dit med buss fra Moyogalpa, men med scooter/motorsykkel går det definitivt raskere, og til og med haiking ville sannsynligvis gå raskere enn bussen.
Overnatting på Ometepe
Hostellene ligger hovedsakelig i Moyogalpa og Balgue. Jeg sov på et litt simpelt hostel i Moyogalpa for 5 $, men en venninne bodde på Hostel Life is Good, så jeg fikk sett det, og det var virkelig fint.
Komme seg til Ometepe
Uansett hvor i landet du befinner deg, må du først komme deg til byen Rivas. Fra Rivas må du deretter komme deg til den lille landsbyen San Jorge, der ferjen går fra. Det går en buss som drar fra nordsiden av terminalen (7 C), eller du kan ta taxi (20 C). Båt-/ferjeturen koster 35–50 C avhengig av selskap/type båt. Det er avganger omtrent hver halvtime, så ikke bekymre deg for mye. Her finner du rutetidene.
Granada er landets eldste koloniby og sannsynligvis også den mest turistpregede og besøkte. Sammenlignet med erkerivalen León gir byen inntrykk av å ha blitt grundig pusset opp de siste årene, med mange renoverte bygninger og en rekke barer og restauranter i sentrumsområdet.
Selvfølgelig bør du bruke minst en halv dag på å gå rundt i de brolagte gatene og blant de fargerike, ekstremt fotogene bygningene. Jeg anbefaler å gå opp i klokketårnet til kirken La Merced (Google Maps), derfra har du en utmerket utsikt over byen og katedralen i nærheten, åpent for publikum hver dag fra 10:00 til 18:00, 1 $. Men det er mange andre aktiviteter i Granada og omegn.

Granada med katedralen i bakgrunnen.
Dette er en av de mest populære turene i byen. Turen er ganske standard og består av et besøk til de hundrevis av små øyene som ligger i bukta i nærheten ved Nicaragua-sjøen. Du begynner med et besøk til det gamle spanske fortet (Google Maps) som ble bygget for å beskytte byen mot pirater, så seiler du mellom øyene der du får vist mange villaer som tilhører de rike i landet, du besøker apeøya, og til slutt avslutter du på en av de mange restaurantene på øyene.
Jeg tror den offisielle prisen for turen er 10–15 $. Sammen med noen andre klarte jeg å kjøpe en tur av en fyr jeg møtte på veien til havnen. Etter å ha prutet en stund kom vi fram til 5 $ per person for turen, med transport til og fra havnen, som ligger 4 km fra sentrum. Jeg ville anbefalt å gjøre det samme og dra rett til havnen uten å booke via et reisebyrå.

Fortet San Pablo.
Vulkanen Masaya er en av de få vulkanene i verden hvor du kan se en aktiv lavasjø: når du er kommet opp på toppen av vulkanen, kan du se lavaen boble inne i krateret.
Du kan besøke parken om dagen, men det er om kvelden du ser lavaen tydelig, og derfor er det det beste tidspunktet å besøke den på. Problemet er at kollektivtransporten om kvelden praktisk talt ikke finnes, og selv om du skulle komme deg til inngangen til parken, måtte du likevel prøve å haike for å komme opp til krateret, siden det ikke er tillatt å gå opp til fots. Det lønner seg derfor å være med på en tur, som du kan finne for omtrent 18 $ – og med tanke på at inngangen til parken alene koster 10 $ og transporten er dør til dør fra Granada, er det slett ikke dårlig.
Når du kommer til inngangen til parken, må du vente på tur, fordi bare et visst antall kjøretøy kan kjøre opp til krateret samtidig. Når du er kommet opp, har du bare rundt tjue minutter til rådighet før du må ned igjen. Etter min mening er det absolutt verdt det.

Krateret til vulkanen Masaya.
Denne lagunen, ikke langt fra Granada, er et virkelig spesielt sted. Den er dannet inne i krateret til en vulkan som nå er inaktiv, og har i årevis vært et verneområde med virkelig få bygninger langs breddene. Det føles som å være ved verdens ende, omgitt av natur. Hvis du bestemmer deg for å tilbringe noen dager her, kan du gå til Catarina, en liten landsby i skråningene på krateret, der du får et nydelig panorama. Her er det et fint utsiktspunkt.
Det finnes noen offentlige adkomster, men de peneste og reneste områdene kontrolleres av hoteller og resorter. Den vanligste måten å besøke den på er via hostellet Paradiso, som gir tilgang til den private stranden og bruk av kajakker og fasilitetene, for 7 $. Hostellet tilbyr dessuten en shuttle for 6 $ fra Granada. Den kan bestilles fra et hvilket som helst hostel i byen, med avgang klokka 10:00 og retur klokka 16:00.
Hostellet er virkelig fint, og sovesalen koster omtrent 15 $ natten. Siden dagsinngangen koster 7 $, anbefaler jeg å overnatte der minst én natt, men bestill i god tid! Langs breddene av lagunen finnes det uansett andre virkelig fine steder, som Laguna Beach Club. Jeg anbefaler på det sterkeste å besøke den og å overnatte der minst én natt.

Laguna de Apoyo.
Vulkanen ligger bare 20 minutter fra Granada, og på toppen ligger det et reservat dekket av tåkeskog. Det er bare én kort sti som kan gås på egen hånd, mens du for resten må ha guide. Hvis skyene tillater det, har du utmerket utsikt over Granada og Isletas nedenfor.
Jeg har ikke vært der selv, men jeg fant denne interessante artikkelen (på engelsk) som forklarer hvordan du kan komme deg fra Granada til inngangen til parken og besøke den på egen hånd, for omtrent 6 $, uten å være med på en tur, som ville kostet deg minst 40 $. Ut fra det som står der, bør du likevel være forberedt på en lang oppstigning til fots – med mindre du vil ta den dyre lastebilen.
Overnatting i Granada
De Boca en Boca er uten tvil et av de beste hostellene jeg noen gang har bodd på: billig, rent, frokost inkludert, eksepsjonelt personale og en nydelig innvendig hage. Bestill i god tid!
Komme seg til Granada
Fra Managua er det jevnlige avganger fra Terminal UCA, 29 C, omtrent halvannen time. Fra León tar du minibussen til Managua UCA og deretter den som går direkte til Granada.
Fra San Juan eller Ometepe kommer du deg først til Rivas. Fra terminalen i Rivas er det 7 avganger om dagen, 34 C, to og en halv time.
Byen, som er landets hovedstad, ble herjet av to jordskjelv i 1931 og 1972. Katedralen Santiago (Google Maps), som ligger i det historiske sentrum, er en av de få historiske bygningene som klarte å stå imot det andre jordskjelvet.
Ærlig talt er ikke byen noe spesielt i det hele tatt, og den gir inntrykk av å være lite trygg. En halv dag er nok, og hold deg til området ved siden av katedralen; det er fint og definitivt blant de tryggeste i byen. Hvis du kan, prøv å tilbringe mer tid et annet sted i Nicaragua.

Katedralen Santiago.
Overnatting i Managua
Jeg tilbrakte en natt på Managua Backpackers Inn, et utmerket hostel ikke langt fra minibussterminalen UCA.
Komme seg til Managua
Fra alle de store byene i landet går det direktebusser. Pass likevel på, for i Managua finnes det ikke bare én terminal. Terminal UCA (Google Maps) betjener hovedsakelig Granada og León, mens Mercado El Mayoreo (Google Maps) betjener Karibikkysten og den nordlige delen av landet.
For dem som vil komme seg til Corn Islands uten å ta fly og spare en god del penger (jeg skriver om det i detalj om litt), er Bluefields et obligatorisk stopp, og du må kanskje overnatte der en natt.
Byen er virkelig spesiell: regionen ble kolonisert av engelskmennene og ikke av spanjolene, og befolkningen er en blanding av urbefolkning, etterkommere av engelske og spanske kolonisatorer, og frigitte eller rømte slaver. Det vanligste språket er et kreolspråk basert på engelsk, og mange snakker spansk bare som andre- eller tredjespråk, noen snakker det ikke i det hele tatt.
Ærlig talt er det ikke mye å gjøre i Bluefields, og byen er definitivt ikke pen, men den er definitivt noe interessant å se på veien til Corn Islands. En amerikansk sosiolog jeg ble kjent med på hostellet hadde bodd der i 6 måneder for å forske og kalte den en enestående by … alt er subjektivt.
Jeg måtte tilbringe fire dager der i påvente av at været skulle bli bedre, slik at jeg kunne ta ferjen til øyene, og ærlig talt var jeg glad for å legge den bak meg, selv om det var fine dager i selskap med folk som ble gode venner.

Synkronisert stup for å tømme bassenget.
Overnatting i Bluefields
Hostal Doña Vero: ikke forvent noe spesielt, men hostellet er ekstremt billig, og det er til og med et «basseng». Damene som driver det, er virkelig snille.
Komme seg til Bluefields
Det er mulig å fly til Bluefields fra Managua, men ærlig talt er det ikke verdt det, og det lønner seg å fly direkte til Corn Islands, med mindre du virkelig vil besøke Bluefields.
Den eneste andre måten å komme seg til Bluefields på var en kombinasjon av buss og panga (små motorbåter) via El Rama – en runde jeg gjorde i juli 2017 – nå finnes det en ny vei som er langt mer praktisk og forbinder Managua direkte med Bluefields.
Bussen går fra Mercado Ivan Montenegro (Google Maps), det er omtrent 8–9 timer, 280 C. Avgang klokka 6:00, 9:00, 14:00, 21:00. Særlig bussen tirsdag kveld klokka 21:00, som kommer til Bluefields akkurat i tide til ferjen onsdag morgen, bør bestilles på forhånd på terminalen eller også på telefon 2253-2879.
Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har skaffet reiseforsikring, finner du her guiden min til de beste reiseforsikringene. Kjøper du den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten ekstra kostnad.
Corn Islands er et sant paradis og representerer det som i folks forestilling er de typiske karibiske øyene, med fantastiske strender, palmer og krystallklart vann.
Det er to øyer, den store og den lille (Big Corn og Little Corn). Big Corn er mer turistpreget, her ligger flyplassen og en rekke resorter, og den er generelt mer utbygd. Little Corn derimot er favoritten blant de reisende. Her er motorkjøretøy forbudt, og den eneste måten å ta seg rundt på er til fots eller med sykkel. Atmosfæren er ekstremt avslappet, og strendene er helt fantastiske. Jeg tilbrakte en uke på øya og anbefaler på det varmeste at du drar dit!

Stranden på Little Corn.
Ærlig talt er det ikke mye å gjøre bortsett fra å tilbringe dagene med å slappe av på stranden. Det eneste «må-oppleve»-arrangementet er baseballkampen på søndager, som betyr veldig mye for folk på øya.
Ellers venter det mye avslapning og drømmelandskap. Den peneste stranden er uten tvil Otto beach (Google Maps), hvor jeg tilbrakte det meste av dagene mine. Jeg snorklet for 15 $ og spiste meg stappmett på fersk hummer for 5 $ tallerkenen.
Hvis du er interessert, kan du ta dykkersertifikat på øya. Det skal visstnok koste 300 $, noe som ikke er dårlig, og enkeltdykk koster 35 $.
NB! Øyene er ganske avsidesliggende og derfor dyrere enn resten av Nicaragua, men det er helt overkommelig å besøke dem uten å bruke en formue. Det eneste jeg anbefaler, er å ha med nok kontanter, siden det ikke finnes minibanker på Little Corn og bare én på Big Corn.

Otto Beach.
Overnatting på Little Corn
Sammen med gruppen jeg ble kjent med i Bluefields mens vi ventet på ferjen, tok jeg en hel sovesal på Three Brothers, 7 $ per person per natt; men hvis du er interessert, finnes det også mange privatrom. Stedet er virkelig fint og godt vedlikeholdt, med et romslig og godt utstyrt kjøkken, og paret som driver det, er virkelig hyggelig.
Komme seg til Corn Islands
Som nevnt kan du fly fra Managua til Big Corn for 180 $ tur-retur med La Costena. Den billigste måten å komme seg til Corn Islands på uten å fly er uten tvil bussen Managua–Bluefields, og derfra ferjen som går hver onsdag klokka 9:00, hvis været tillater det. Jeg måtte vente til søndag på grunn av høy sjø. Hvis du har lite tid, er ferjen et risikabelt valg, særlig om sommeren, så sjekk været.
Den lille ferjen «Rio Escondido» går i alle fall hver onsdag klokka 9:00 og bruker omtrent 5–6 timer til Big Corn, pris 255 C. Det blir altså omtrent 32 $ til sammen for buss og ferje tur-retur, mot 180 $ for flyet. PS. Ikke forvent en luksustur på ferjen, og særlig hvis sjøen ikke er rolig, anbefaler jeg å ta med noen tabletter mot kvalme.
Når du har kommet til Big Corn og vil fortsette til Little Corn, går det to båter om dagen, klokka 10:00 og 16:30, rett fra kaia der ferjen legger til, pris 155 C, omtrent 30 minutter.
NB! Ferja går tilbake til Bluefields torsdag klokka 9:00, så du ville være «tvunget» til å tilbringe en uke på øyene, men noen lastebåter tar også med passasjerer – noe jeg endte opp med å gjøre selv. Jeg anbefaler å spørre rundt på stedet, siden disse båtene ikke har faste avganger.
León er en av de eldste byene i Nicaragua, og etter at landet ble uavhengig, ble det lenge diskutert hvilken by, León eller Granada, som skulle bli hovedstad. Striden endte med at Managua, som ligger midt imellom, ble valgt.
Selv om Granada er bedre bevart, er León også en nydelig koloniby, og alle gatene rundt sentrum er koselige og fulle av historiske bygninger.

Taket på katedralen.
Selvfølgelig bør du bruke minst en halv dag på å gå rundt i gatene i sentrum, men prøv å unngå midten av dagen, for det er virkelig varmt. Jeg anbefaler på det sterkeste å gå opp på taket av katedralen, som er den største i hele Mellom-Amerika (Google Maps). Det koster et par dollar, men du får utmerket utsikt over byen og vulkanene rundt.
Dette er uten tvil den mest populære aktiviteten i León, og som navnet sier, går det ut på å renne ned skråningene på en vulkan sittende på et brett. Turen begynner om morgenen rundt klokka 9, når shuttlen henter deg på hostellet/overnattingsstedet. Når gruppen er kommet til foten av vulkanen Cerro Negro, får du utlevert brettet, en arbeidsdress, en maske og hansker, som du må bære med deg helt til toppen av vulkanen.
Fra foten til toppen er det omtrent 45 minutter til fots, ikke akkurat en spasertur, men heller ikke så tøft! Det nylige utbruddet i 1999 er fortsatt godt synlig og står i kontrast til det grønne av den frodige vegetasjonen rundt vulkanen. Nyt utsikten før du stiller deg i kø og drar nedover vulkanens flanke.
Nedturen kan vare 20 sekunder eller 2 minutter, avhengig av hvor mye du bestemmer deg for å bremse: det er uten tvil en av de morsomste tingene jeg har gjort på reisen min i Latin-Amerika! Hvis tanken virkelig skremmer deg, kan du velge å gå ned til fots (noen gjør det, og ærlig talt ser det like gøy ut). Prisen for turen varierer mellom 20 og 25 $, noen hosteller inkluderer en gratis natt hvis du booker turen via dem, andre tilbyr to nedturer, men i bunn og grunn gjør alle akkurat det samme, så velg den billigste turen du finner.

Nedfarten!
Telica er en annen vulkan som ikke ligger langt unna León. Det helt enorme og stadig rykende krateret kan man lett se selv fra toppen av Cerro Negro.
Turen til krateret selges av lokale reisebyråer som en tur på to dager der du sover i telt og besøker krateret om natten for å kunne se lavaen boble på bunnen, noe som ellers ikke er synlig om dagen. Turen selges for omtrent 50 $, men den gode nyheten er at hvis du har campingutstyr, kan du fint gjøre det på egen hånd for en brøkdel av prisen, eller bare besøke den på en dagstur, slik jeg gjorde. Her er hva jeg gjorde.
Først og fremst anbefaler jeg å laste ned Organic Maps, siden stien ofte deler seg og riktig retning ikke alltid er åpenbar, men med Organic Maps på din side bør du ikke få noen problemer. Du finner stien også på All Trails.
Hvis du bestemmer deg for å besøke vulkanen på en dagstur, prøv å dra tidlig om morgenen, gå til terminalen i León og ta bussen som går direkte til San Jacinto, pris 12 C, hyppige avganger. Som nevnt er stien tegnet inn i Organic Maps, så du bør ikke få noen problemer, og er du i tvil, kan du spørre. Gå av bussen på dette punktet. Du kan også støte på en tur og bare bestemme deg for å følge etter den.
I vanlig tempo bør du bruke omtrent tre timer opp til krateret og to ned. Ta med niste og minst én liter vann – det er virkelig varmt, og det er ingen mulighet for å kjøpe noe underveis. Adgangen til krateret koster 2 $, turen er virkelig behagelig og ikke altfor vanskelig, og landskapet er virkelig stemningsfullt.

Krateret til vulkanen Telica.
Las Peñitas (Google Maps) og Poneloya (Google Maps) er byens to strender, omtrent en halvtime unna med buss (10 C), eller tjue minutter med shuttle som mange hosteller tilbyr (4 $). Jeg har ikke vært der selv, men strendene har utmerkede forhold for surfing (ikke akkurat min favorittaktivitet). Mange drar dit bare på dagstur, men det finnes også et par hosteller som Cabanas Rusticas og Mano a Mano Eco Hostal der du kan tilbringe noen dager.
For å avslutte avsnittet om hva du kan gjøre og se i León: Laguna Asososca (Google Maps) er en annen populær destinasjon hos de lokale reisebyråene. Det er et vannfylt krater midt i naturen der du kan bade. Jeg var ikke der på grunn av tidsmangel, men hvis du er interessert, kan du komme deg dit med buss ved å ta bussen som går direkte til La Paz Centro, derfra går det busser til Puerto Momotombo; si til sjåføren at du vil til lagunen, og fra stedet der du går av, er det omtrent 45 minutter til fots, stien er tegnet inn i Organic Maps.
Overnatting i León
Poco a Poco Hostel er uten tvil et av de beste hostellene i Nicaragua.
Komme seg til León
Fra Managua anbefaler jeg minibussene, som går når de er fulle, fra terminal UCA, omtrent 2 timer, pris 61 C. Fra Granada og alle andre destinasjoner i sør lønner det seg uansett å reise via hovedstaden og ta minibussen jeg nettopp nevnte.
Fra Estelí og Matagalpa går det i teorien minibusser bare om morgenen, ellers lønner det seg å reise via San Isidro.

Oppstigningen til toppen av vulkanen Cerro Negro.
Estelí er en by nord i Nicaragua som ligger litt utenfor den klassiske reiseruta. Byen ligger 844 m over havet, er omgitt av fjell og har et behagelig klima hele året. Hele regionen er særlig kjent for produksjonen av sigarer av svært høy kvalitet.
Jeg besøkte byen bare kort, og den eneste aktiviteten jeg gjorde, var å gå rundt i gatene på jakt etter de mange veggmaleriene. På denne siden finner du et kart.
Når det er sagt, kan du bli med på en guidet tur til en av sigarfabrikkene, som mange hosteller tilbyr for omtrent 10 $, eller organisere en utflukt til Miraflor-reservatet. Jeg har ikke nøyaktig informasjon om det, men det ser ut til at du kan komme deg dit med bussen som forbinder Estelí og Yalí.
Den nærliggende Somoto-canyonen, som jeg skriver om snart, besøkes ofte fra Estelí på tur (men det er fint mulig å gjøre det på egen hånd). Hvis du ikke har tenkt å fortsette reisen til Honduras, anbefaler jeg å bruke Estelí som base og dra til canyonen på dagstur uten å overnatte i Somoto.
Overnatting i Estelí
Luna international Hostel er et bra hostel et steinkast fra sentrum, og frokosten som er inkludert i prisen og serveres i baren på andre siden av gata, er utmerket.
Komme seg til Estelí
Fra Managua er det flere avganger daglig, 2,5 timer med ekspressbuss, 3,5 med vanlig buss. Fra León er det ikke så hyppige forbindelser, spør rundt på terminalen, ta i verste fall en buss til San Isidro, hvorfra det er lettere å komme seg til Estelí.

Somoto er en rolig by nord i Nicaragua, nær grensen til Honduras, der turisme fortsatt er noe virkelig nytt, og hovedattraksjonen her er den nærliggende canyonen.
Somoto-canyonen, som er opptil 100 meter dyp og til tider bare et par meter bred, ble «oppdaget» i turistisk forstand først i 2006, og siden da har det vokst fram en hel bransje.
Mange velger å være med på en tur og besøke den på dagstur fra Estelí. Prisen ligger mellom 20 og 30 $ avhengig av lengden på turen (det tilbys turer som starter fra ulike punkter langs elva) og valgt selskap, dette er et selskap med mange gode anmeldelser, du er borte hele dagen og tilbringer omtrent 4–6 timer inne i canyonen, der du går, svømmer, hopper fra veggene (valgfritt) eller helt enkelt går nedover canyonen med strømmen. Det er virkelig morsomt og etter min mening en utmerket måte å tilbringe dagen på. Turen inkluderer vanligvis transport, guide og redningsvest, som også er nyttig for de mest erfarne svømmerne, siden man på noen strekninger bare kan la seg bære av strømmen. Guiden gir deg dessuten en vanntett pose til verdisaker.
Hvis du vil ha en guide, men likevel spare noe i forhold til turen, anbefaler jeg å komme deg til Somoto på egen hånd. På busstasjonen er det ofte guider som er klare til å tilby tjenestene sine. Hvis det ikke skjer, finner du definitivt noen ved inngangen til canyonen, så prut om prisen.
Det er uansett mulig å utforske canyonen på egen hånd, slik mange gjør, ved å gjøre følgende:
Hvis du starter fra Estelí, ta bussen klokka 7:30 til Somoto (34 C), derfra er det hyppige avganger mot El Espino (10 C). Hvis du allerede er i Somoto, er det selvfølgelig nok å ta bussen jeg nettopp nevnte.
Før du kommer til El Espino, går du av på dette punktet og følger stien til elva (den offisielle inngangen til canyonen, som ligger omtrent 500 m før, er ikke riktig, siden det er der runden avsluttes, noe som er tydelig når du ser på kartet). Når du har kommet til elva, er det nok å følge den til utgangen av canyonen, så gå tilbake til veien og ta første buss til Somoto. Det hele er virkelig veldig enkelt og kan fint gjøres på egen hånd.
På noen strekninger må du svømme, så hvis du ikke har en vanntett pose, bør du la være å ta med ting som kan bli ødelagt. Jeg anbefaler å bruke et par lukkede sko eller sandaler, ikke flip-flops. I månedene september og oktober kan canyonen være stengt på grunn av kraftig regn.
Det går båter som dekker den siste strekningen av elva før utgangen, og de koster et par dollar, men det er fint mulig å fortsette til fots/svømmende. Avgiften du betaler når du går ut av canyonen før du er tilbake på veien, koster 2 $.
Hvis du kommer på dagstur fra Estelí, bør den siste bussen fra Somoto gå rundt klokka 17:00.

Somoto-canyonen.
Overnatting i Somoto
Som nevnt, med mindre du skal videre til Honduras, tror jeg ikke det er verdt å overnatte i Somoto, besøk heller canyonen på dagstur fra Estelí. Det finnes uansett et par overnattingssteder i byen, men også i nærheten av canyonen. Jeg fant et hostel til 5 $ i byen, men ærlig talt tror jeg det finnes bedre.
Komme seg til Somoto
Det går direktebusser fra Managua, fra terminal Mercado Mayoreo (Google Maps), de går bare et par ganger om dagen, pris omtrent 4 $, 4 timer. Hvis du er uheldig, ta en buss til Estelí, hvorfra det er avganger mot Somoto omtrent hver time.
Fra Somoto eller Estelí har du to alternativer hvis du fortsetter reisen nordover:
Hvis du vil reise direkte til El Salvador, må du krysse grensen ved El Espino (hyppige avganger fra Somoto), reise gjennom Honduras på én dag og sannsynligvis overnatte i San Miguel i El Salvador, like etter grensen, før du fortsetter reisen dagen etter. Ruta er beskrevet i detalj på denne siden.
Hvis du derimot vil besøke Honduras, må du krysse grensen ved Las Manos. Fra Somoto eller Estelí tar du bussen til Ocotal, derfra er det hyppige avganger mot Las Manos (grenselandsbyen). Kryss grensen til fots og ta bussen til Paraíso, derfra går det direktebusser til Tegucigalpa. Herfra kan du fortsette reisen mot ruinene i Copan eller La Ceiba, der du tar ferjen til Bay Islands.
NB! Jeg tok den første bussen klokka 3:45 mot Ocotal fra Somoto, og klokka 6:15 hadde jeg allerede krysset grensen for å prøve å komme fram til La Ceiba i tide til ettermiddagsferja til Utila. Selv om jeg var heldig med bussbyttene, kom jeg likevel for sent og overnattet i La Ceiba. Kort sagt er det ikke mulig å dekke strekningen Somoto/Estelí–Utila på én dag med offentlig transport.
Ta en titt på artikkelen om Costa Rica, der det er forklart i detalj.
Nedenfor lister jeg opp to reiseruter på 2 og 3 uker. Selvfølgelig må du ta det som følger som inspirasjon og tilpasse ruta etter dine interesser/budsjett, med det du har lest så langt i bakhodet!
Denne reiseruta inkluderer ikke Corn Islands. Hvis du vil ta dem med i to ukers reise i Nicaragua, anbefaler jeg å fly og selvfølgelig hoppe over en av de andre destinasjonene som er listet opp nedenfor. Hvis du lander på flyplassen i Managua i løpet av dagen, anbefaler jeg på det sterkeste å reise direkte til Granada. Fra flyplassen tar du en taxi til terminal UCA, pris 100 C, og deretter mikrobussen til Granada, 29 C.

Granada (3 netter)
Dag 1:
Ankomst til Nicaragua. Transfer til Granada.
Dag 2:
Utforsk byen, om du vil kan du ta turen til Isletas, og om kvelden besøker du vulkanen Masaya.
Dag 3:
Dag ved Laguna de Apoyo. Om du vil kan du overnatte her.
Ometepe (3 netter)
Dag 4:
Transfer til Ometepe.
Dag 5:
Utforsk øya på scooter, kanskje med en tur innom Ojo de agua eller San Ramon-fossen.
Dag 6:
Vulkanen Concepción.
León (4 netter)
Dag 7:
Transfer til León.
Dag 8:
Cerro Negro og vulkanboarding.
Dag 9:
Avslappet dag i León, ikke gå glipp av katedralen.
Dag 10:
Vulkanen Telica.
Estelí (3 netter)
Dag 11:
Transfer til Estelí.
Dag 12:
Somoto-canyonen.
Dag 13:
Besøk Miraflor-reservatet eller bli med på en sigartur.
Dag 14:
Retur til Managua.
Hvis du er typen som liker å feste litt eller bare surfe, kan du vurdere å hoppe over Estelí og reise fra Ometepe til San Juan del Sur.
Med tre uker til rådighet anbefaler jeg på det sterkeste å besøke Corn Islands også over land, men husk at ferjen bare går på onsdager, så planlegg ruta di deretter. For resten anbefaler jeg å følge reiseruta på to uker som er beskrevet ovenfor.

Busser og minibusser er definitivt den vanligste måten å reise rundt i landet på. De fleste bussene er gamle gule skolebusser som blant de reisende kalles «chicken buses».
De kan bli virkelig fulle, og bagasjen din kan ende opp på taket. Det er dessuten ganske vanlig at folk går om bord for å selge litt av hvert, særlig mat, men også dette er en opplevelse som hører med til reisen og den lokale kulturen.
På lange avstander lønner det seg, hvis mulig, å ta «ekspress»-bussene, som bare stopper på faste steder og ikke overalt der det står noen og venter. Dessuten har du tildelt plass på denne typen busser, og det er ingen risiko for å måtte stå.
Generelt er det bare én terminal per by, noe som gjør alt mye enklere, bortsett fra i Managua, der det er minst et par. Hver av dem betjener et ulikt område av landet. Jeg anbefaler på det sterkeste å bruke offentlig transport og de såkalte «chicken buses». Generelt er det virkelig enkelt og framfor alt ekstremt billig, men hvis du av en eller annen grunn foretrekker turistvennlige transportmidler, finnes det mange shuttler som betjener de viktigste turistdestinasjonene med dør-til-dør-service. De kan bookes fra et hvilket som helst hostel/hotell, er mye dyrere enn offentlig transport, men definitivt raskere og mer praktiske.
På dette nettstedet finner du rutetider og strekninger for offentlig transport, en virkelig nyttig ressurs, lagre den som favoritt!

Chicken bus!
Taxi er en vanlig måte å ta seg rundt i byene på, men også for å dekke lengre avstander, siden de er ekstremt billige, særlig hvis du deler.
Vær oppmerksom på de mange ulovlige drosjene, særlig i Managua: de er kanskje ikke trygge, særlig for turister. Uansett bør du forhandle om prisen før du setter deg inn, for å unngå unødvendige diskusjoner.
La Costeña er det eneste selskapet som tilbyr flyvninger innenlands, selv om det etter min mening bare er til Corn Islands eller Atlanterhavskysten generelt det kan være fornuftig å ta fly.
Haiking er virkelig vanlig, særlig i landlige områder og små landsbyer, men bør unngås i Managua.
Så hvor mye koster en reise til Nicaragua? Managua er ikke akkurat en billig flyplass å fly til, men med litt flaks kan du finne en tur-retur-billett helt ned til 400–500 €, men ikke i høysesongen. Jeg oppfordrer deg til å lese guiden min om hvordan du finner billige flybilletter. Når du først er på stedet, er det fullt overkommelig å klare seg med omtrent 30 € om dagen hvis du reiser billig. Når det er sagt, kan du også bruke mye mer, særlig hvis du liker å feste og tar shuttler i stedet for offentlig transport.
Hosteller og overnatting generelt er virkelig billig, med sovesaler som vanligvis koster 5–10 $, noen ganger har jeg til og med betalt mindre, og frokost er ofte inkludert. «Hospedajes», som er små familiedrevne hoteller, er et annet ekstremt billig alternativ, med privatrom som ofte er billigere enn en seng på hostel.
Maten er generelt ikke fantastisk, men den koster uten tvil lite. En typisk rett på en lokal comedor – som nesten alltid består av gallo pinto (ris og bønner) pluss et stykke kjøtt (vanligvis kylling) med en liten tilbehørsrett (ofte stekt plantain) – koster i gjennomsnitt 60–90 C.
Gatematen er enda billigere. Quesillos, for eksempel, en slags fylte tortillalefser med ost og syltede grønnsaker, er absolutt noe du bør smake, og de koster til og med under 15 C, avhengig av sted og størrelse.

Gallo pinto, egg og tortillas. Typisk frokost.
Offentlig transport er ekstremt billig, etter min mening den billigste i hele Mellom-Amerika, med busser som i gjennomsnitt koster 1 $ per times reise. Når det gjelder turistshuttlene, som riktignok er billige etter europeisk målestokk, kan du regne med å betale opptil 10 ganger mer enn for offentlig transport.
For å redusere vekslings- og uttaksgebyrer finner du her guiden min til de beste reisekortene.
Er Nicaragua trygt? Da jeg besøkte landet i juli 2017, var Nicaragua uten tvil et trygt sted, hvor man – med et minimum av sunn fornuft – ikke ville hatt noen form for problemer, med unntak av kanskje hovedstaden Managua.
Landet gikk likevel gjennom en periode med dyp politisk krise i 2018, men situasjonen ser ut til å ha blitt betydelig bedre (mars 2019). Jeg oppfordrer deg likevel til å sjekke reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge) for oppdatert informasjon.
Planlegger du en reise til Nicaragua? Ta en titt på disse innleggene:
Har du noen spørsmål? Har du oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar eller send meg en melding på Instagram!
Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!
For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂
