Costa Rica har historisk sett vært et av de mest besøkte landene i Mellom-Amerika. Et land rikt på flora og fauna, vakre strender, vulkaner og virkelig gjestfrie mennesker, som kan skryte av å ha et av verdens eldste demokratier, i motsetning til de andre landene i regionen.
Kort sagt har Costa Rica utvilsomt vært en destinasjon på radaren til masseturismen i årevis, et land der det er ekstremt enkelt å reise og der turistinfrastrukturen er godt utbygd. Baksiden av medaljen er imidlertid prisene: for den som reiser med et lite budsjett er Costa Rica kjent for å være det dyreste landet i hele Mellom-Amerika, men det gjør det definitivt ikke mindre imponerende.
I denne guiden finner du masse nyttige tips til å planlegge reisen din til Costa Rica, som alltid med et øye på budsjettet.
Hurtigmeny

Hann av grønn basilisk, Cahuita nasjonalpark. Instagram!
Temperaturene i Costa Rica kan variere mye avhengig av høyden over havet, som skaper masse ulike mikroklimaer. Været er uforutsigbart, særlig i fjellområdene, men man kan likevel skille mellom to tydelig adskilte årstider:
Tørketiden varer fra midten av november til april. I denne perioden er det nesten ikke nedbør, himmelen er klar og temperaturene er utmerkede.
Regntiden varer fra mai til midten av november. Nedbøren er rikeligst i månedene september og oktober, og er ofte konsentrert om ettermiddagen, mens formiddagene er solrike.
De beste periodene å reise til Costa Rica er månedene november, april (etter påske) og mai, når regnet akkurat er over eller akkurat har begynt, naturen er frodig og prisene er lavere enn i høysesongen, som går fra desember til mars.
Når det er sagt, besøkte jeg selv landet i juni og dermed i regntiden. Kanskje var jeg heldig, men været var definitivt ikke elendig. De eneste to månedene som det om mulig er best å unngå, er september og oktober.

Innehavere av italiensk pass får et gratis turistvisum på 90 dager fra det øyeblikket de kommer inn i landet (reglene varierer etter statsborgerskap, så sjekk hva som gjelder for deg). Det er mulig å gjøre den klassiske «visa run», altså å reise ut av landet og inn igjen for å få nye 90 dager, i praksis i det uendelige hvis du skulle være interessert. Jeg har møtt folk som har gjort det i flere tiår.
Dette er det offisielle nettstedet til immigrasjonsmyndighetene.
Offisielt krever Costa Rica bevis for utreise innenfor visumets gyldighet. Dette er ikke noe problem for alle som har en returbillett eller en billett videre til et annet land (selv en bussbillett duger), men det kan være det for dem som har en enveisbillett og regner med å forlate landet over land eller sjøveien uten en helt bestemt dato eller bestilte billetter.
Kontrollene er opp til grenseoffiseren og flyselskapene ved ombordstigningen før avreise. Jeg ble ikke spurt om noe. Det er også erfaringen til svært mange andre reisende, men når man leser i ulike nettforum, finnes det likevel tilfeller av folk som faktisk ble bedt om bevis for utreise fra landet. Mitt råd er å leie en billett (en ekte, mot betaling) på et nettsted som onwardticket eller bruke returnflights.net (gratis og uten store pretensjoner) for å skrive ut en falsk bestilling!
Vaksiner mot hepatitt A og B anbefales. Når det gjelder gul feber, finnes ikke sykdommen i landet, men hvis du kommer fra eller nylig har vært (mindre enn 6 dager siden) i et land med risiko for gul feber (store deler av Sør-Amerika og Sentral-Afrika), er vaksinasjonsbeviset obligatorisk.
For oppdatert informasjon om visum og annet anbefaler jeg å sjekke reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge).
La oss kort snakke om valutasituasjonen, siden du ofte vil finne henvisninger til priser i denne guiden. Den lokale valutaen, kalt «colón» og forkortet «CRC», er den offisielle, men i praksis finnes det en annen offisiell valuta, amerikanske dollar.
Amerikanske dollar blir nemlig akseptert nesten overalt, kan tas ut i minibanker og brukes ofte som offisiell valuta når det er snakk om priser på turistaktiviteter.
Jeg anbefaler å ha begge valutaene på deg, for når det gjelder transport/mat og lokale bedrifter, er det billigere å betale i colón. Selv om dollar blir akseptert, får man ofte en dårlig kurs, mens det for å betale hostel/hotell, turer og inngang til parkene ofte er billigere å bruke dollar.
Kursen er omtrent 1€ = 513 CRC og 1$ = 457 CRC. For dagens kurs anbefaler jeg deg å ta en titt på denne siden.

NB! Flere ganger i løpet av guiden vil du finne lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offline-navigasjon direkte i AllTrails-appen, må du oppgradere til proversjonen. Du kan imidlertid komme rundt problemet ved å laste ned koordinatene fra desktopversjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og deretter laste dem opp i Organic Maps, som er en av mine absolutte favoritter blant reiseapper.
Puerto Viejo er nå blitt et fast punkt på reiseruten til en tur i Costa Rica. Strender, palmer, god surfing og en minst sagt avslappet atmosfære tiltrekker seg tusenvis av reisende hvert år. Byen ligger på karibkysten, omtrent en time sør for Limón, og er en utmerket base for å utforske den nærliggende Cahuita nasjonalpark og for å dele opp reisen nordover hvis du kommer fra Panama.
Det finnes svært mange strender, og om kvelden er det, selv om stedet er relativt lite, mange barer og restauranter langs hovedgaten. Hvis du er interessert, har noen av strendene i nærheten utmerkede forhold for surfing!
Cahuita nasjonalpark ligger bare 15–20 minutter med buss nord for Puerto Viejo, og er uten tvil et av de beste stedene å beundre den utrolige naturen dette landet har å by på. Parken har to innganger: hovedinngangen fra den lille landsbyen Cahuita (Google Maps) der inngangen er mot frivillig donasjon, og en andre inngang fra Puerto Vargas (Google Maps) der det koster 5 $ – jeg forstår ikke poenget, men slik er det!
De to inngangene er forbundet med en sti, godt merket og vedlikeholdt, som skifter mellom skog og strand. Langs disse omtrent 8 km (All Trails) kan du, hvis du følger med, se masse dyr. Jeg så aper, kjempestore øgler, en kaiman, en gruppe vaskebjørner og en iguan. Playa Blanca (Google Maps), en av de to strendene stien går gjennom, er virkelig fin, og det er lov å bade.
Jeg anbefaler å bruke hele dagen i parken og følge stien fra start til slutt. Bussen du skal ta er den som går mot Limón, og den skal gå omtrent hver time. Holdeplassen for inngangen ved Puerto Vargas ligger langs hovedveien, mens hvis du vil gå inn fra Cahuita, bør du gå av når du kommer til terminalen. Bussen koster omtrent 1,5 $ hver vei.

Iguan på stranden i Cahuita nasjonalpark.
Mange hosteller leier ut sykler for omtrent 5 $ om dagen, og kyststrekningen på knapt 15 km, nesten helt flat, som fører til Playa Manzanillo (Google Maps) er ekstremt populær å sykle, siden veien ender der og det er veldig lite trafikk.
Underveis er det mange strender der du kan stoppe. De mest populære og fineste er Playa Cocles (Google Maps), Playa Chiquita (Google Maps) og Punta Uva (Google Maps). Rett utenfor Puerto Viejo, i retning Manzanillo, ligger et rehabiliteringssenter for ville dyr (Google Maps) som tilbyr guidede turer på omtrent halvannen time – klokken 9:30 og 11:30 fra mandag til lørdag, og det koster 27 $. Jeg har fått høre at senteret er veldig fint og at pengene går til en god sak. Dette er nettstedet.
Overnatting i Puerto Viejo
Jeg har fått beskjed om at hostellet jeg bodde på, ikke åpnet igjen etter covid. Derfor anbefaler jeg å ta en titt på Pagalù Hostel, utmerkede anmeldelser og sentral beliggenhet. Hvis du ikke har noe imot å bo litt utenfor sentrum, bør du vurdere Tasty Dayz Hostel.
Komme seg til Puerto Viejo
Til og fra San José er det 6–7 avganger om dagen. Hvis du derimot kommer fra eller fortsetter reisen mot Panama, finner du lenger ned i denne guiden detaljerte instruksjoner om hvordan du krysser grensen.

Langs stranden i Puerto Viejo.
For mange reisende er San José bare et gjennomgangssted på vei til neste destinasjon i landet. Veinettet i Costa Rica gjør nemlig at man nesten alltid må innom hovedstaden for å komme seg fra den ene kysten til den andre, eller for å krysse landet fra nord til sør.
Jeg tilbrakte bare én dag i San José, men byen ga meg inntrykk av å være mye mer levelig enn de andre hovedstedene i Mellom-Amerika. Og siden den ligger 1 172 m over havet, er temperaturene behagelige hele året.
Selv om du kommer fra et annet land, vil du før eller siden havne i San José. Mange hopper rett på en buss videre til neste destinasjon, men hvis du har tid, bør du bruke noen dager i byen: ta en tur i sentrum og gå langs Avenida Central (Google Maps). Området er fint, og det er et par museer i nærheten.
Det finnes imidlertid en interessant dagstur du kan ta med utgangspunkt i San José: den til Poás-vulkanen (Google Maps). Det er en aktiv stratovulkan med en liten sur svovelsjø inne i krateret, og utsikten er virkelig stemningsfull.
Da jeg besøkte Costa Rica, var parken stengt på grunn av et nylig utbrudd. Jeg oppfordrer deg til å undersøke selv.
For å komme seg til Poás-vulkanens nasjonalpark går det bare én buss om dagen, så planlegg deretter. På denne siden finner du en detaljert guide.

Krateret til Poás-vulkanen.
Overnatting i San José
Stray Cat Hostel er et virkelig bra hostel, rent, billig, eksepsjonelt personale og frokost inkludert! Det ligger litt utenfor sentrum, i et boligområde ikke langt fra terminal 7-10 og Caribe-terminalen, så det er perfekt for å spare tid og penger.
Komme seg til San José
Fra flyplassen går det busser hvert femte minutt til sentrum av San José, og de koster mindre enn 1 $. En taxi koster 25–30 $.
Fra alle andre byer i Costa Rica går det sannsynligvis direktebusser til hovedstaden flere ganger om dagen. For å komme deg til neste destinasjon må du imidlertid være oppmerksom, for det er dessverre flere bussterminaler i San José, som typisk er delt opp etter hvilken region de betjener.
Quepos er en liten landsby sør for San José som brukes som base for å utforske den nærliggende Manuel Antonio nasjonalpark. Det er ikke mye å gjøre i landsbyen, men hvis du skulle være i området en fredag kveld eller en lørdag formiddag, anbefaler jeg deg å stikke innom markedet (Google Maps) som holdes én gang i uken. Der kan du fylle på med frukt til latterlig lave priser og samtidig få en typisk lokal opplevelse. Men la oss nå gå videre til hovedattraksjonen.
Manuel Antonio er landets minste nasjonalpark, men utvilsomt en av de mest besøkte på grunn av skjønnheten og tilgjengeligheten. Det finnes mange stier, og den mest populære er en kort tur som fører til Manuel Antonio-stranden (Google Maps). Stranden er virkelig fin med masse trær å søke ly for solen under, men den er også den som har mest folk. Du vil sannsynligvis se aper og vaskebjørner løpe rundt på stranden mellom de besøkende.
Mange stopper her, men jeg anbefaler å gå de andre stiene også (All Trails). I parken finnes det over 100 pattedyrarter og 180 fuglearter, så det blir slett ikke vanskelig å se dyr. Blant de vanligste, i tillegg til apene og vaskebjørnene som allerede er nevnt, er det mange øgler, iguaner, dovendyr og frosker.
Parken er åpen fra tirsdag til søndag fra 7:00 til 16:00, og inngangen koster 16 $. Antallet personer som slippes inn i parken samtidig er begrenset, så det lønner seg å dra tidlig om morgenen og nyte den til fulle. For å komme dit fra nærliggende Quepos er det bare å ta en av bussene som går omtrent hver halvtime, 305 CRC, omtrent 10 minutter.

Manuel Antonio-stranden.
Overnatting i Quepos
Passifloras Hostel er et bra og billig hostel i sentrum av Quepos, men det finnes mange alternativer i landsbyen og omegn.
Komme seg til Quepos
Fra San José går bussene fra terminalen Tracopa (Google Maps). På denne siden kan du finne alle forbindelsene.
Den lille landsbyen Tortuguero (bokstavelig talt skilpaddenes region), som ligger inne i nasjonalparken med samme navn, er utvilsomt et av de mest avsidesliggende og ville stedene i landet. Strendene er kjent for de tusenvis av skilpadder som kommer tilbake hit hvert år for å legge egg, og det er et av de beste stedene i verden for å observere dette fenomenet.
Parken kan besøkes hele året, men det er under skilpaddenes hekkesesong at det etter min mening virkelig er verdt å besøke den. Turer for å observere dette fenomenet tilbys av nesten alle, fra 20 $. Sesongen går fra april til mai for lærskilpadder og fra juli til oktober for grønne skilpadder. Turene gjøres om kvelden og varer i gjennomsnitt et par timer.
I tillegg til den berømte stranden omfatter parken også mange ferskvannskanaler og laguner som forgrener seg gjennom den frodige skogen som dominerer området, som også kalles Costa Ricas Amazonas. Mange lodger og reisebyråer i landsbyen tilbyr tur i båt eller kano for å observere dyrelivet, blant annet kaimaner, ferskvannsskilpadder, aper, mange fuglearter og mye mer. Også her starter prisene på omtrent 20 $.

Båttur i Tortuguero nasjonalpark.
Overnatting i Tortuguero
Cabinas Tortuguero er et bra og billig hostel, men det finnes mange mer eller mindre billige alternativer, blant annet lodger som ligger helt inne i skogen og som ser virkelig fine ut.
Komme seg til Tortuguero
Som nevnt er dette et ganske avsidesliggende sted som du kan komme deg til med fly (dyrt) eller med en kombinasjon av båt og buss ved å gjøre følgende. Ta bussen klokken 9:00 fra San José til Cariari fra Gran Caribe-terminalen (Google Maps).
Bussen skal komme fram til Cariari rundt klokken 11:00, og derfra må du ta bussen som går direkte til La Pavona klokken 11:30. Der er det en båt for transfer til Tortuguero, dit du kommer fram rundt klokken 15:00 etter halvannen til to timer med båtreise. Hele turen koster omtrent 10 $. For å reise tilbake følger du instruksjonene i omvendt rekkefølge. Båtene fra Tortuguero til La Pavona skal gå klokken 5:30, 11:00 og 14:30 hver dag.
Monteverde ble kjent etter at en artikkel i National Geographic beskrev stedet som det beste stedet i verden for å observere den sjeldne praktquetzalen, og siden har det tiltrukket naturelskere fra hele verden. Monteverdes skyskog er et av de mest besøkte stedene i landet og utvilsomt en destinasjon som nesten alltid er med på reiseruten for en tur i Costa Rica.
En liten merknad: med Monteverde menes hele lokalsamfunnet som består av Santa Elena (hovedstedet) og de mange små landsbyene rundt.

Hengebro i Monteverde-reservatet.
I området finnes det mange reservater: Monteverdes skyskog, Santa Elenas skyskog, reservatet Bosque Eterno de los Niños «den evige barneskogen» og Bajo del Tigre.
Monteverde-reservatet (Google Maps) er det mest populære. Det har godt vedlikeholdte stier med mange utsiktspunkter og en hengebro midt i skogen. Reservatet er åpent hver dag fra 7:00 til 16:00, og inngangen koster 20 $. Jeg anbefaler denne stien.
Santa Elena-reservatet (Google Maps) ligger høyere over havet og er derfor fuktigere og omsluttet av skyer. Også her er det en god del stier, blant annet en som fører til et fint utsiktspunkt der du kan se Arenal-vulkanen, forutsatt at det ikke er for skyet. Reservatet er åpent hver dag fra 7:00 til 16:00, og inngangen koster 16 $. Jeg anbefaler denne stien.
Til de to mest kjente reservatene går det direktebusser som drar fra landsbyen, foran Banco Nacional (Google Maps) 4–5 ganger om dagen. Her finner du rutetabellen. Jeg anbefaler å dra tidlig om morgenen, når stiene har mindre folk og dyrene er mer aktive, slik at sjansene for å se noen er større.
Som du ser, er ikke inngangen til reservatene billig, og hvis man vil ha med en guide eller delta på en nattur, øker kostnadene. For den som har et stramt budsjett, tror jeg Santa Elena-reservatet er det beste alternativet av de tre.
Dette er en ganske dyr aktivitet som jeg ikke har prøvd selv, men som mange reisende har anbefalt meg, og den er utvilsomt noe populært å gjøre i Monteverde. Det finnes fire forskjellige parker som tilbyr ziplining, og de har alle gode anmeldelser. Jeg tror det er veldig subjektivt, men hvis det kan hjelpe, anbefalte en kjær venninne meg Selvatura (Google Maps). Prisen er 80 $ pluss skatter og avgifter (oppdatert i oktober 2026) for en tur på et par timer som omfatter 13 ziplines, hvorav én er mer enn 1 km lang. Dette er det offisielle nettstedet.

Ziplining i Monteverde.
Overnatting i Monteverde
Mi Casa Tica er et veldig spartansk hostel, men utrolig billig og alt i alt ikke dårlig.
Komme seg til Monteverde
Fra San José går det to busser om dagen fra terminal 7-10 (Google Maps), klokken 6:30 og 14:30, og turen tar omtrent 5 timer. Du kan kjøpe billetten på nett.
Fra Nicaragua, eller uansett fra nordvest i Costa Rica, kommer du til byen Liberia, og derfra tar du bussen til Cañas, deretter Tilarán – Santa Elena (siste buss klokken 17:00). Avgangene er hyppige, men det er mange bytter å gjøre, så prøv å dra tidlig om morgenen.
Fra Puntarenas er det 4 busser: 8:00, 13:15, 13:30, 14:15, omtrent 3 timer reisetid, 1 455 CRC.
Fra La Fortuna / Arenal tar du bussen klokken 8:00 til Tilarán og derfra den til Santa Elena.
Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har skaffet reiseforsikring, finner du her guiden min til de beste reiseforsikringene. Når du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten at det koster deg noe ekstra.
Stedet het tidligere Burio, men fikk nytt navn etter vulkanutbruddet i 1968, som jevnet 3 landsbyer helt med jorden, men på mirakuløst vis sparte El Burio, som nå heter La Fortuna. Landsbyen er den ideelle basen for å utforske den nærliggende Arenal-vulkanens nasjonalpark.
Det finnes masse aktiviteter, både utenfor og inne i nasjonalparken, for eksempel canyoning, ziplining, ridetur, fossefall og varme kilder, for å nevne noen, og jeg er sikker på at du ikke vil ha problemer med å finne et reisebyrå i landsbyen, selv om alt sammen er ganske dyrt.
Destinasjonen er nemlig absolutt ikke billig. Turene som tilbys i landsbyen er virkelig dyre, og det er vanskelig å komme seg mellom de ulike attraksjonene uten eget kjøretøy eller uten å ta taxi, også når det gjelder å komme seg til inngangen til Arenal nasjonalpark. Den eneste bussen som går til inngangen til nasjonalparken og tilbake til La Fortuna, er nemlig den som går mot Tilarán, og den setter deg av ved krysset som fører til nasjonalparken, omtrent 3 km fra selve inngangen. Bussen har følgende ikke akkurat optimale tidspunkter, og en taxi koster rundt 20 $.
Tilarán – La Fortuna: 7:00, 12:15, 15:30
La Fortuna – Tilarán: 6:30, 11:30, 15:55
Motløs av andre reisendes fortellinger og av researchen jeg gjorde (særlig denne artikkelen) bestemte jeg meg for å hoppe over det. Bare for å gi deg et inntrykk: canyoning koster omtrent 100 $, inngangen til den berømte og folksomme fossen La Fortuna (Google Maps) koster 20 $, og de mange varme kildene koster fra 35 $ og oppover. Uansett er det opp til deg. Hvis budsjettet ditt tillater det, er jeg sikker på at stedene det er snakk om er fantastiske, men jeg tror også at det finnes andre destinasjoner i landet der du kan få samme type opplevelser uten å bruke en formue, særlig når det gjelder nasjonalparker.
På denne siden finner du en veldig detaljert guide til hva du kan gjøre i La Fortuna (på engelsk).

Arenal-vulkanen, La Fortuna.
Komme seg til La Fortuna
Fra San José fra terminal 7-10 (Google Maps) går det busser klokken 6:15, 8:40 og 11:30, og turen tar omtrent 4 timer.
Fra Monteverde tar du bussen klokken 7:00 mot Tilarán. Fra Tilarán tar du bussen klokken 12:30 mot La Fortuna.
Nicoya-halvøya er full av små surfelandsbyer, praktfulle strender og steder som fortsatt ligger relativt langt fra masseturismen, dit stort sett bare backpackere våger seg. Å reise rundt på halvøya kan gå sakte, siden veiene ikke er godt vedlikeholdt og til dels fortsatt er grusveier.
Som nevnt er halvøya ekstremt populær blant surfere og de som gjerne vil bli det, og blant dem som rett og slett vil se en annen virkelighet enn den man møter på Costa Ricas viktigste turistdestinasjoner.
En liten kuriositet: halvøya er en såkalt blå sone, altså et demografisk/geografisk område der forventet levealder er betydelig høyere enn i resten av verden. Et virkelig spesielt sted, med andre ord!
Men la oss nå se på noen populære destinasjoner på halvøya:
Montezuma er sannsynligvis den mest populære destinasjonen sør på halvøya, særlig fordi du kan komme dit fra San José på 4–5 timer. Landsbyen har ry for å være litt hippieaktig, med alt det innebærer. Surfing og fest er svært vanlige aktiviteter, men det finnes også noen stier i nærheten, som den som fører til Montezuma-fossen (Google Maps).
Santa Teresa er stedet der jeg tilbrakte oppholdet mitt på Nicoya-halvøya. Landsbyen har vært gjennom en stor utvikling de siste årene, men er fortsatt bare en enkel grusvei med bygninger på begge sider. Forholdene for å surfe, men også for å lære det, er utmerkede hele året, og selv en som – i likhet med undertegnede – definitivt ikke er noen stor tilhenger av sporten, kan tilbringe en fantastisk uke med hav, strand, avslapning og noen av de mest spektakulære solnedgangene i livet sitt.

Solnedgang i Santa Teresa.
Overnatting i Santa Teresa
Hostellet jeg bodde på, er stengt. Jeg anbefaler å ta en titt på Casa del Sol og ICO Living Hostel.
Komme seg til Santa Teresa og Montezuma
Fra San José er den mest praktiske og raskeste måten å komme seg til Santa Teresa og Montezuma å ta direktebussen fra terminal 7-10, med avgang klokken 6:00 og 14:00, 7 545 CRC til Santa Teresa og 7 320 CRC til Montezuma. Prisen for ferjen på 800 CRC er inkludert.
For å spare litt når du drar fra San José, eller hvis du befinner deg et annet sted i landet, kan du dele opp reisen. Først må du komme deg til Puntarenas. Fra terminalen til havnen er det 5 minutter med taxi (1 500 CRC), eller du kan gå, slik jeg gjorde, omtrent en halvtime.
Ferjene til Paquera, der det står busser som venter og kjører til Cóbano, går klokken 05:00, 09:00, 11:00, 14:00 og 17:00. Når du er kommet til Cóbano, er det forbindelser til Montezuma og Santa Teresa. På den måten sparer man litt, men jeg tror ikke det er verdt det. Hvis du derimot ikke er i San José, er det det eneste alternativet. Uansett finner du alle rutetidene du måtte trenge på dette nettstedet.
Som nevnt finnes det titalls mulige destinasjoner langs kysten av Nicoya-halvøya. Mellom Santa Teresa og Montezuma finner vi Playa Mal País, og litt lenger nord Manzanillo, som begge også fortsatt er relativt lite utbygd.
I den nordlige delen av halvøya finner vi derimot Samara og Tamarindo, som begge er mye mer utbygd fordi de har vært populære destinasjoner lenge, og lettere tilgjengelige takket være forbindelser fra byen Nicoya (regionens hovedstad). Jeg har ikke selv vært der, men jeg tror at det er destinasjoner som oftere besøkes av familier.
Her finner du en oversikt over de ulike destinasjonene (på engelsk).
Det finnes 27 nasjonalparker, 30 vernede områder og mange private reservater. I denne guiden har jeg bare nevnt noen få. Det er selvfølgelig ikke tenkelig å besøke dem alle på én enkelt reise, og for den uavhengige reisende, men særlig med et begrenset budsjett, er noen parker dessuten for dyre å komme seg til eller besøke. Corcovado nasjonalpark, for eksempel, slipper ikke inn besøkende uten guide, og andre igjen kan du ikke komme deg til med offentlig transport, og så videre.
Etter min mening er det mer enn nok å besøke 2–3 parker hvis du har et begrenset budsjett. Du kan for eksempel besøke Cahuita eller Manuel Antonio blant kystparkene, Santa Elena-reservatet i Monteverde for å se skyskogen, og hvis du skulle være i Costa Rica i riktig sesong, bør du besøke Tortuguero. Å besøke disse 3–4 parkene er mer enn nok, og hvis du har mulighet til å besøke dem alle, så er det enda bedre for deg, jeg misunner deg!

Hunn av grønn basilisk.
Hvis du fortsetter reisen mot Nicaragua fra hvor som helst du befinner deg, anbefaler jeg at du først reiser til byen Liberia. Dit går det direktebusser fra San José, Puntarenas, Monteverde (via Las Juntas) og mange andre steder der du kan befinne deg i den nordlige delen av landet.
Når du er kommet til Liberia, går det busser til Peñas Blancas (grensebyen) omtrent hver halvtime fra klokken 5 om morgenen til klokken 9 om kvelden, 1 650 CRC, 2 timer. Når du har krysset grensen, kommer du lett til San Juan del Sur, Ometepe eller et hvilket som helst annet sted i Nicaragua.
Den mest populære overgangen er den mellom Puerto Viejo og Bocas del Toro. Buss Puerto Viejo – Sixaola (grenselandsbyen mot Panama): her finner du rutetidene. Kryss grensen til fots og ta deretter en buss mot Changuinola (1 $) og derfra en annen mot Almirante (1,25 $).
Eller ta en av de mange delte taxiene som venter ved grensen. Den offisielle prisen er vel rundt 7–10 $, men da jeg kom fra motsatt retning og hadde prutet en stund, betalte jeg 3,5 $. Fra Almirante kan du ta en båt til Bocas del Toro (som jeg anbefaler) eller fortsette mot et hvilket som helst annet sted.
Selvfølgelig kan man også krysse grensen på den andre kysten, men det som nettopp er beskrevet, er etter min mening den beste reiseruten.
Nedenfor lister jeg opp mulige reiseruter på 10 dager, 2 og 3 uker. Selvfølgelig finnes det ikke noen perfekt reiserute for en gitt tidsperiode, så med utgangspunkt i det du har lest så langt, kan du ta det som følger som inspirasjon og endre reiseruten etter dine interesser og ditt budsjett.
Ti dager er ikke veldig mye, men er mer enn nok til å besøke et par nasjonalparker. Med følgende reiserute ville du besøkt tre. Manuel Antonio og Cahuita har utmerkede strender, men hvis du heller vil bruke noen dager på ren strandferie, anbefaler jeg deg å hoppe over noen av dem og dra til Nicoya-halvøya.

San José (1 natt)
Dag 1:
Kom deg over jetlag og gå en tur i sentrum.
Tortuguero (2 netter)
Dag 2:
Transfer til Tortuguero. Skilpaddetur om kvelden.
Dag 3:
Kanotur i skogen.
Puerto Viejo (3 netter)
Dag 4:
Buss til San José. Buss til Puerto Viejo.
Dag 5:
Cahuita nasjonalpark.
Dag 6:
Dag på sykkel langs kysten.
Monteverde (3 netter)
Dag 7:
Buss Puerto Viejo – San José, San José – Monteverde.
Dag 8:
Monteverde-reservatet eller Santa Elena-reservatet.
Dag 9:
Ziplining / kaffetur / avslappingsdag.
Dag 10:
Buss til San José.
Med to uker til rådighet ville jeg ikke endret reiseruten som akkurat er beskrevet, særlig mye. Du kan legge til noen dager i La Fortuna (ikke akkurat en billig destinasjon) eller, etter min mening bedre, noen dager ved sjøen på Nicoya-halvøya.
Tjue dager eller tre uker er en god tidsramme for å utforske landet. Som alltid endrer ikke reiseruten seg særlig mye, siden man ofte må tilbake til San José likevel. Reiseruten på 10 dager som akkurat er beskrevet, er et godt utgangspunkt, og etter min mening er det bare to stopp som bør legges til: Nicoya-halvøya og gjerne noen dager i La Fortuna hvis budsjettet tillater det.
For å utnytte tiden best mulig bør du vite at det fra Quepos og Monteverde går direktebusser til Puntarenas, der du kan ta ferjen til den sørlige delen av halvøya uten å måtte tilbake til San José. På samme måte kan du fra Monteverde komme deg til den nordlige delen av halvøya (Tamarindo, Samara osv.) uten å måtte tilbake til San José, for omtrent 8 $ mot 45 $ for en shuttle, som beskrevet i kommentarene på denne siden.
Bussene er utvilsomt den billigste måten å komme seg rundt i landet på, og de går til nesten alle tenkelige destinasjoner. Den eneste ulempen er at nesten hele systemet er basert på ruter til og fra San José, noe som ofte gjør at reisetiden til en bestemt destinasjon blir betydelig lengre.
En annen ting som ikke er helt optimalt, er at det ikke finnes én enkelt bussterminal i San José. Det er nemlig flere terminaler som i store trekk betjener hver sin region av landet. For eksempel går nesten alle bussene mot den karibiske kysten fra Gran Caribe-terminalen.
Uansett ligger de viktigste alle innenfor en radius på halvannen kilometer, så du kan fint gå til fots. Ikke stol på drosjesjåførene som sier noe annet! Siden landet er så kompakt, kan du dessuten, selv om man noen ganger må innom San José, ofte komme deg til neste destinasjon i løpet av samme dag uten å måtte overnatte i hovedstaden. Gjør research på forhånd, så får du ingen problemer.
Generelt er det ikke mulig å bestille bussbilletter på nett i Costa Rica, og den eneste måten å sikre seg en billett på er å kjøpe den på stasjonen. Avgangene på særlig trafikkerte strekninger er hyppige, og du bør ikke ha noen problemer med å sikre deg en plass om bord.
For å sjekke rutetider og priser er etter min mening det beste nettstedet centrocoasting.com (legg det til i favorittene dine!), men du kan også ta en titt på denne siden.

Bussterminal i Costa Rica.
Taxier finnes nesten overalt, men vær oppmerksom, for det er vanlig praksis å la turister betale mer enn nødvendig, for eksempel ved å legge om veien. Det er ganske mange pirattaxier som det ville være best å unngå. De offisielle er røde med en gul trekant på siden, og ifølge loven er de pålagt å bruke taksameteret «Maria» for lokalbefolkningen.
Hvis du skulle bli tvunget til å ta en uoffisiell taxi, må du sørge for å avtale prisen før du drar, slik at du unngår unødvendige diskusjoner når du kommer fram. Å spørre overnattingsstedet ditt eller noen på stedet om prisen på en bestemt strekning er alltid en god idé. Foreløpig fungerer Uber bare i San José.
Det er bare to selskaper som flyr innenlands i Costa Rica. NatureAir og Sansa.
Haiking er en ekstremt vanlig og trygg praksis, særlig i landlige områder. Costaricanere er generelt snille og hjelpsomme mennesker, og hvis dette er måten du foretrekker å reise på, bør du ikke ha spesielle vanskeligheter i Costa Rica.
Hva koster en reise til Costa Rica? Ikke så lite, dessverre. Costa Rica er virkelig veldig dyrt, særlig sammenlignet med de andre landene i Mellom-Amerika. Det er likevel relativt billig etter europeisk målestokk, men destinasjonen er definitivt ikke billig. Selv når du reiser med ryggsekk, ville jeg regnet med minst 40 € om dagen. Den gode nyheten er at flyreisene til Costa Rica utenfor høysesongen kan være billige, fra 400–500 € tur-retur.
Dette kan interessere deg: Slik finner du billige flybilletter
Regn med å betale mellom 10 og 15 dollar for en seng i sovesal. For et privat rom 30–40 dollar. Gratis wifi er nesten standard, og noen hosteller inkluderer også frokost. Kjøkken finnes nesten alltid. Billige hoteller starter fra 25 $ per natt.
Hvis du vil spise ute uten å bruke en formue, er «soda» eller «soda tipica» de typiske lokale restaurantene og de aller billigste. Her koster en typisk lokal rett som for eksempel «casado» som regel fra 2 500 CRC og oppover, avhengig av hvor du befinner deg, og den består av en enkelt tallerken som vanligvis inneholder salat, ris, bønner og kjøtt/fisk.

Casado-tallerken.
Offentlig transport er ganske billig. Bussene koster grovt regnet rundt 1–2 $ i timen. Mellom de viktigste turistdestinasjonene finnes det shuttler som kjører dør-til-dør. De kan bestilles via hosteller/hoteller og er utvilsomt en mer praktisk og raskere måte å komme seg fra sted til sted på, men også klart dyrere enn offentlig transport, tre eller til og med fire ganger så mye. Også de få innenlandsflyene som finnes, er ganske dyre og har faste priser. Et fly San José – Tortuguero koster for eksempel rundt 100 $ mot 10 $ for bussen. Her finner du noen priser bare for å gi deg et inntrykk.
For å redusere vekslings- og uttaksgebyrer finner du her guiden min til de beste reisekortene.
Er Costa Rica trygt? Definitivt ja. Det er uten tvil det tryggeste landet i hele Mellom-Amerika. Selvfølgelig, som alle andre steder i verden, må man bruke sunn fornuft, og for eksempel å gå rundt om natten i en øde gate i San José kan bety trøbbel. Ikke mist bagasjen din av syne på bussen og på bussterminalene, for øvrig bør du ikke ha noen form for problemer. Også springvannet er som regel trygt å drikke, med mindre du befinner deg i et avsidesliggende område.
Planlegger du en reise til Costa Rica? Ta en titt på disse innleggene:
Liste over ting du bør ta med på reisen
Har du noen spørsmål? Har du oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar eller skriv til meg på Instagram!
Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!
For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂