Thailand var sannsynligvis det første landet i Sørøst-Asia som åpnet dørene for reisende, og er nå en av verdens mest populære turistdestinasjoner.
Enkelte regioner i landet har kanskje blitt altfor turistpregede i årenes løp, men hvis du er på jakt etter en eksotisk, billig og trygg destinasjon, er dette det perfekte stedet å besøke. Nettopp fordi millioner av turister besøker Thailand hvert år, er det virkelig enkelt å reise rundt i landet… også for mindre erfarne reisende.
Fra buddhistiske templer og markeder til vakre strender, og ikke minst den deilige maten, har Thailand noe å by på for enhver smak. I årenes løp har jeg tilbrakt cirka tre måneder på backpackingtur rundt i landet (her finner du videoen fra den siste turen min, på italiensk, men du kan slå på tekstingen), og i denne guiden finner du masse nyttig informasjon og tips som hjelper deg med å planlegge Thailand-turen best mulig.
Hurtigmeny

Wat Arun-tempelet.
I Thailand kan man grovt sett skille mellom tre årstider: regntiden (mai–oktober), den «kalde» årstiden (november–februar) og den varme årstiden (mars–mai).
Regntiden (mai–oktober) er den mest uforutsigbare av dem alle. Som regel regner det hver dag, men ofte er nedbøren konsentrert til noen få timer på ettermiddagen eller om natten, med mest regn fra juli–august og en topp i september–oktober.
Den «kalde» årstiden (november–februar) er ikke så kald likevel. Den regnes faktisk som høysesong, og samtidig som den beste tiden å reise til Thailand, med temperaturer som lett kan nå 30 grader om dagen.
Den varme årstiden (mars–mai) er virkelig varm, med temperaturer som kan overstige 35 grader, særlig i byene. Hvis du besøker landet i denne perioden, nærmere bestemt fra 13. til 15. april, må du ikke gå glipp av Songkran, kjent som vannfestivalen, som er den viktigste feiringen i Thailand!
Det finnes noen regionale forskjeller som du bør ta hensyn til. For eksempel er den sørlige delen av landet mer utsatt for regntiden, som noen ganger varer helt til november–desember, mens temperaturene i nord, særlig i fjellområdene, har en tendens til å variere mer drastisk fra årstid til årstid og også fra dag til natt.
Innehavere av italiensk pass med minst seks måneders gjenstående gyldighet som ankommer med fly – eller krysser grensen over land – får et gratis turistvisum på 60 dager (reglene varierer etter statsborgerskap, så sjekk hva som gjelder for deg).
Det gratis visumet på 60 dager kan du få maksimalt to ganger i løpet av samme kalenderår hvis du kommer inn over land eller sjøveien. Hvis du ankommer med fly, finnes det derimot ingen begrensning.
I tillegg til å reise ut av landet og inn igjen – den klassiske «visa run» – kan du forlenge visumet med ytterligere 30 dager, altså 90 dager totalt, på immigrasjonskontoret i de største byene. Det koster 1 900 THB (cirka 50 €).
Thailand krever ingen obligatoriske vaksiner, men hepatitt A og hepatitt B anbefales alltid.
For oppdatert informasjon om visum og alt annet anbefaler jeg at du sjekker reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge). På denne siden finner du det offisielle nettstedet til immigrasjonsmyndighetene, som for en gangs skyld faktisk er veldig bra laget.

NB! I løpet av guiden finner du lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offline-navigasjon direkte i AllTrails-appen, må du oppgradere til pro-versjonen. Du kan likevel komme rundt problemet ved å laste ned koordinatene fra desktopversjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og deretter laste dem opp i Organic Maps, som er en av mine absolutte favoritter blant reiseappene.
I denne guiden er prisene ofte oppgitt i lokal valuta. Thailands offisielle valuta heter «thailandsk baht» og forkortes «THB» eller bare «B».
Vekslingskursen er cirka 1€ = 38 THB. For dagens kurs anbefaler jeg deg å ta en titt på denne siden.
Som du også ser av kartet, kan landet deles inn i tre klart adskilte regioner, der den sentrale og nordlige delen er mest interessant historisk og kulturelt, mens det er i sør vi finner de berømte strendene som har gjort Thailand så kjent. I denne guiden har jeg derfor delt de ulike destinasjonene inn etter region, med utgangspunkt i midten av landet.
Bangkok er Thailands hovedstad, og med sine over 11 millioner innbyggere er den også klart landets største by. Byen er preget av tett trafikk, intens varme og et vilt natteliv. Men du finner også templer, palasser og særpregede markeder.
Nedenfor konsentrerer jeg meg om de viktigste turistmålene, som hovedsakelig er kongelige residenser, palasser og buddhistiske templer bygget av det siamesiske dynastiet. Hvis du er mer interessert i utelivet, er Khao San Road (Google Maps) uten tvil gaten å gå til. Her er det mange klubber og barer, men også folk som nøyer seg med å drikke de berømte «bucket»-drinkene ute på gaten.
Det store kongepalasset og tempelet til smaragdbuddhaen
Det store kongepalasset (Google Maps) og det tilstøtende tempelet til smaragdbuddhaen (Google Maps) er sannsynligvis de to mest besøkte og mest imponerende severdighetene i byen. Det kan være ekstremt mye folk der, og jeg anbefaler å besøke dem tidlig om morgenen, så du slipper både varmen og folkemengdene. Regn med å bruke minst et par timer. Den mest praktiske og billigste måten (hvis du deler den med andre) å komme seg til palasset på er sannsynligvis med taxi.
Åpningstider 8:30–15:30, inngangsbillett 500 THB (gjelder for begge stedene).

Wat Phra Kaew-tempelet.
Wat Pho
Wat Pho, eller tempelet til den liggende/sovende buddhaen (Google Maps), ligger ikke langt unna kongepalasset, og du kan uten problemer gå dit. Tidligere var det et utdanningssenter for tradisjonell medisin, og stedet der den klassiske thailandske massasjen oppsto. Nå finner du her en gigantisk, gylden buddha på 46 meter, som ligger i et like stemningsfullt tempel.
Åpningstider 8:00–18:30, inngangsbillett 100 THB.
Wat Arun
Fra elvebredden i nærheten av Wat Pho kan du ta ferjen (4 THB) på dette punktet og komme deg over til den andre bredden, der Wat Arun (daggryets tempel) (Google Maps) ligger. Det er byens høyeste tempel, og utsikten er utmerket når du først har kommet deg opp på toppen.
Åpningstider 8:30–17:30, inngangsbillett 50 THB.
Stedene jeg nettopp har nevnt, er de mest populære, og du kan uten problemer besøke dem alle i løpet av samme dag, siden de ligger praktisk plassert veldig nær hverandre.
Flytende marked
Jeg har bare besøkt det flytende markedet i Damnoen Saduak (som ligger omtrent 100 km unna og er det største og mest turistpregede). Jeg ble med på en organisert tur, og alt i alt var det ikke så ille. Hvis du vil, kan du også besøke det på egen hånd, slik det er beskrevet i denne guiden. Hvis du ønsker en mer autentisk opplevelse, anbefaler jeg at du vurderer andre alternativer. Du finner en guide på denne siden (på engelsk).

Det flytende markedet Damnoen Saduak.
Chatuchak-markedet
Det finnes mange markeder i Bangkok, men med over 200 000 besøkende hver helg er Chatuchak-markedet (Google Maps) verdens største helgemarked. Her er det over 15 000 boder og 26 seksjoner, som spenner fra mat til antikviteter. Noen seksjoner er også åpne i løpet av uken, men hele markedet er bare åpent lørdag og søndag fra 9:00 til 18:00, og derfor tror jeg det virkelig bare er verdt å besøke det de dagene. Den enkleste og billigste måten å komme seg dit på er med T-banen, og stasjonen «Kamphaeng Phet» ligger bokstavelig talt ved inngangen til markedet. Uansett finner du all relevant informasjon på det offisielle nettstedet.
Hvis du ikke er i Bangkok i helgen, er nattmarkedet Jodd Fairs (Google Maps) et fint alternativ, selv om det absolutt ikke er like imponerende. Også dit kommer du lett med T-banen, takket være stasjonen i nærheten.
Khao Yai nasjonalpark
Jeg vil si med en gang at jeg ikke har besøkt parken personlig. Den ligger omtrent tre timer nord for Bangkok, og siden den er Thailands nest største nasjonalpark og har vært på UNESCOs verdensarvliste siden 2005, er den definitivt verdt å nevne.
Parken ligger langs veien som forbinder Bangkok med Nakhon Ratchasima (Korat). Etter det jeg har lest på nettet, lønner det seg å gå av i Pak Chong (byen nærmest inngangen til parken). Det er 3–4 timer med buss, og bussene går fra Seiersmonumentet i Bangkok.
Fra Pak Chong kan du leie en motorsykkel for å utforske parken på egen hånd, eller haike, noe som ser ut til å være relativt lett inne i parken. Et alternativ er å leie bil i Bangkok.
Hvis du er interessert, finner du her en artikkel om parken (på engelsk). Hvis du velger en organisert tur, anbefaler jeg å bestille den på stedet.
Til slutt anbefaler jeg å besøke Chinatown (Google Maps), en virkelig hyggelig bydel å rusle rundt i, særlig om kvelden. Yaowarat Road (Google Maps) er hovedgaten. Hvis du ved en tilfeldighet ikke har fått nok av templer, anbefaler jeg å besøke Wat Traimit (Google Maps) i nærheten av Chinatown og Wat Saket (Google Maps) ikke langt fra Khaosan Road.

Khao Yai nasjonalpark.
Overnatting i Bangkok
Mange velger å bo i området rundt Khao San Road. Personlig bodde jeg på Mind Day Hostel Khaosan under det første besøket mitt i Bangkok. Det var ikke noe spesielt, men det er billig og beliggenheten er utmerket, stedet er rent, og det er klimaanlegg på rommet. Hvis budsjettet ikke er et problem, kan du ta en titt på Nappark. Det vant prisen som Asias beste hostel i 2011. Jeg fikk anledning til å komme inn fordi en venninne bodde der, og det er faktisk veldig kult.
Under de siste besøkene mine i Bangkok har jeg alltid bodd på Ama Hostel, og jeg anbefaler det på det sterkeste: moderne og rent, i et rolig strøk et steinkast fra Chinatown, og ikke minst godt knyttet til de viktigste knutepunktene for kollektivtransport takket være T-banestasjonen i nærheten. Et annet utmerket hostel jeg nylig har bodd på, er Pinto Hostel.
Komme seg til Bangkok
Praktisk talt alle destinasjoner i landet har direkteforbindelser til hovedstaden. Hvis du kommer fra flyplassen, bør en taxi til Khao San Road koste 350–400 THB. Med kollektivtransport er den raskeste metoden å ta toget til Makkasan stasjon, hvor du kan hoppe på «BTS» eller «Skytrain» og T-banen «MRT», som knytter sammen sentrum av Bangkok. Her finner du en interessant artikkel om hvordan begge fungerer (på engelsk).
Kanchanaburi er ikke en del av den klassiske turistruten og besøkes hovedsakelig av backpackere som er på jakt etter et sted å slappe av noen dager. Byen i seg selv er ikke noe spesielt. Hovedattraksjonen er definitivt broen over elven Kwai, som ble berømt gjennom filmen med samme navn.
Broen er en del av den berømte jernbanen mellom Burma og Thailand, som har fått tilnavnet dødsjernbanen. Under byggingen, rundt andre verdenskrig, døde nemlig cirka 13 000 krigsfanger, og likene deres ble gravlagt langs jernbanen. Her finner du en interessant artikkel om historien til broen og jernbanen (på engelsk), og i byen finnes det dessuten mange steder knyttet til temaet.

Den berømte broen over elven Kwai.
I tillegg til å se den berømte broen finnes det en rekke aktiviteter som kan holde deg opptatt i et par dager.
Dette er en gjennomskjæring av fjellet, gravd praktisk talt for hånd for å gi plass til dødsjernbanen, og den er blitt gjort om til et minnesmerke takket være midler fra den australske regjeringen. Du kan følge en kort selvguidet gåtur (4 km) som starter på dette stedet (Google Maps), og besøke museet på stedet (Google Maps). Stedet er absolutt ikke spektakulært, men uten tvil av dyp betydning, og inngangen er gratis.
For å komme deg til passet fra Kanchanaburi kan du hvis du vil ta bussen mot Sangkhlaburi (50 THB), gå av ved inngangen til minnesmerket og så bare vente på bussen tilbake på den andre siden av veien. Den siste skal visstnok gå klokken 17:00.
Et alternativ er å nyte togturen fra Kanchanaburi til Nam Tok (to og en halv time) og så ta bussen til minnesmerket (cirka 20 minutter). Eller du kan leie en scooter. Hvis du vil, kan du i løpet av samme dag besøke de varme kildene Hin Dat (Google Maps), som ligger cirka 40 km lenger nord, også de langs hovedveien som forbinder Kanchanaburi med Sangkhlaburi.
Erawan-fossene (Google Maps) regnes som noen av de vakreste fossene i Thailand. Det er sju nivåer til sammen, og du trenger minst et par timer for å utforske dem alle. Inngangen koster 300 THB. Du kan gå oppover langs vassdraget helt til det sjuende nivået av fossene (Google Maps).
For å komme deg dit går den offentlige bussen 8170 fra bussterminalen i Kanchanaburi (du kan også ta bussen langs hovedveien, spør overnattingsstedet ditt) cirka hvert 50.–60. minutt fra 8:00 til 17:00, 50 THB, cirka 90 minutter. Prøv å dra tidlig, så du slipper turistene.
Et alternativ er å leie en scooter. Da får du ikke bare mer frihet, men hvis du deler den med andre, er det også billigere enn bussen.

Deler av Erawan-fossene.
Overnatting i Kanchanaburi
Asleep Hostel er et utmerket hostel med en avslappet atmosfære, pene og rene omgivelser og et utmerket forhold mellom pris og kvalitet.
Komme seg til Kanchanaburi
Fra Bangkok finnes det flere alternativer: den offentlige bussen (linje 81) som går fra den sørlige bussterminalen (Sai Tai Taling Chan) (Google Maps), med avganger cirka hvert 20. minutt og 2 timers reisetid. Det går også turistminibusser fra Khao San Road klokken 13:30 og 18:30.
Ayutthaya ble grunnlagt i 1350 og ble det siamesiske rikets andre hovedstad etter Sukhothai. Med sin strategiske beliggenhet ble den i løpet av århundrene først handelshovedstaden på det asiatiske kontinentet, og rundt 1700 verdens største by med cirka én million innbyggere.
I dag er det svært lite igjen av det som må ha vært glansen fra gullalderen, men det er fortsatt mange templer og palasser å se, de eneste byggene som ble reist i stein på den tiden.
Fra Bangkok kan du også besøke byen som dagstur.

Ruinene av Wat Chaiwatthanaram-tempelet i Ayutthaya.
Det viktigste arkeologiske området ligger på øya midt i byen, og det er best å utforske det på sykkel (40–50 THB), eller, for de late, kan du også ta tuk tuk. Med sykkel kan du også trille utenfor hovedøya, hvor det finnes andre severdigheter.
Når du kommer til bussterminalen (som ligger utenfor øya), kan du leie sykkel med en gang, men det er bedre å ta en tuk tuk til sentrum av øya, nærmere bestemt til Wat Maha That (Google Maps), hvor du kan begynne følgende rute som går innom de viktigste byggene (inngangen til de ulike templene koster som regel 50 THB):
Wat Maha That: Kjent for et buddhahode som er omsluttet av trærne (Google Maps).
Wat Ratchaburana: Et av de best bevarte templene, og du kan gå ned i krypten (Google Maps).
Wat Thammikarat: Dette tempelet er fortsatt i bruk av munker, og her står det hundrevis av hanestatuer som lokalbefolkningen tar med som offergaver, på grunn av en legende om en hanekamp der en burmesisk prins ble beseiret av en prins fra Ayutthaya. I nærheten av tempelet ligger det dessuten en bygning med en liggende buddha (Google Maps).
Wat Phra Ram: Ikke det mest imponerende tempelet, men siden det ofte blir hoppet over av de store turene, kan du utforske det i fred og ro (Google Maps).
Wat Phra Si Sanphet: Dette var byens viktigste tempel (Google Maps).
Hvis du vil, kan turen i Ayutthaya avsluttes her. Som sagt er dette alle severdigheter på hovedøya, men utenfor øya finnes det mange flere. De mest imponerende er etter min mening Wat Phu Khao Thong (Google Maps) og Wat Chaiwatthanaram (Google Maps). Du kan også sykle til Queen Sri Suriyothai Memorial, som ikke ligger altfor langt unna og har færre besøkende. Her står det et monument til ære for dronningen (Google Maps), bygget i 2000.
Jeg vil si med en gang at jeg ikke har vært der personlig, men det er en av Thailands eldste byer, og den var hovedstad i en periode.
Byen er kjent for de hundrevis av krabbeetende makaker som bor i gamlebyen, hvor alle de viktigste historiske severdighetene og jernbanestasjonen ligger. Siden den ligger bare én times togtur fra Ayutthaya, kan den være en utmerket dagstur for å se noe annet.
Her kan du finne en kort guide om dette.

Makaker ved ruinene i Lopburi.
Overnatting i Ayutthaya
Hvis du bestemmer deg for å overnatte her og kanskje fortsette reisen nordover uten å dra tilbake til Bangkok, er Early bird Hostel et utmerket overnattingssted midt på øya, med god pris og frokost inkludert. De har også sykkelutleie.
Komme seg til Ayutthaya
Fra Bangkok – stasjonen Hualamphong (Google Maps) – er toget den billigste og mest spektakulære måten å komme seg til byen på. Reisen tar cirka to timer, og i tredjeklasse (plassene er ikke garantert) koster det bare 15–20 THB, mens det i andreklasse med aircondition er 250–350 THB.
Med buss fra den nordlige bussterminalen Mon Chit (Google Maps) er det avganger cirka hvert 20. minutt, 50–60 THB, cirka 2 timer.
Sukhothai er i dag en liten by med cirka 30 000 innbyggere i det sentrale og nordlige Thailand, men den var det siamesiske rikets første hovedstad og har fortsatt mange templer og monumenter fra 1200-tallet.
Sukhothai historiske park (Google Maps) ligger cirka 12 km vest for Nye Sukhothai og er et av Thailands UNESCO-verdensarvsteder. Parken, som strekker seg over cirka 70 kvadratkilometer, er kjent for de godt bevarte ruinene etter det gamle kongeriket Sukhothai. Du kan komme deg til parken med en lokalbuss eller en songthaew (delt taxi) fra Nye Sukhothai. Ved inngangen kan du leie sykler for cirka 30–60 THB per dag, noe som gjør det lettere å ta seg rundt i det store området.
Parken åpner offisielt fra 6.00 til 18.00 hver dag. Den er delt inn i tre hovedsoner: den sentrale, den nordlige og den vestlige. Hver sone krever en egen inngangsbillett på 100 THB, med et tillegg på 10 THB for sykler, 30 THB for motorsykler og 50 THB for biler.
Selv om den offisielle åpningstiden er fra klokken 6 om morgenen, kan du komme inn gratis hvis du kommer litt tidligere. På samme måte kan du komme inn gratis hvis du går inn i parken like før stengetid, særlig etter 17:30, for å se solnedgangen.
Sentralsonen: Dette er det mest besøkte området, med det ikoniske Wat Mahathat (Google Maps), parkens største og viktigste tempel, kjent for de imponerende buddhastatuene og den intrikate arkitekturen. Det er også et veldig populært sted å se soloppgangen. Andre severdigheter som er verdt å nevne i denne sonen, er Wat Si Sawai (Google Maps), Wat Sa Si (Google Maps) og King Ramkhamhaeng Monument (Google Maps).
Nordsonen: Her ligger Wat Si Chum (Google Maps), kjent for den store sittende buddhaen, og Wat Phra Phai Luang (Google Maps), som stammer fra tiden før Sukhothai og har tydelige arkitektoniske påvirkninger fra khmerene.
Vestsonen: Denne sonen får færre besøkende på grunn av den tette skogen og færre bemerkelsesverdige ruiner, med Wat Saphan Hin (Google Maps) som et bemerkelsesverdig unntak. For å komme deg til dette tempelet må du gå en kort tur oppover, og derfra er utsikten virkelig fin, men hvis du har lite tid, kan du også hoppe over det.

Ruinene i Sukhothai.
Overnatting i Sukhothai
Aenguy Hostel er et godt hostel i sentrum av den nye byen, med frokost inkludert i prisen. Perfect Resort Sukhothai tilbyr billige private rom.
Komme seg til Sukhothai
Fra Mo Chit-terminalen i Bangkok (Google Maps) er det cirka 6–7 timer. Fra Arcade-terminalen i Chiang Mai (Google Maps) er det derimot cirka 4 timer.
Chiang Mai regnes som den viktigste byen i Nord-Thailand og samtidig den mest besøkte. Med over 1 million innbyggere i storbyområdet er den landets femte største by. Byen er omgitt av skog og fjell, og her bor mange utenlandsboende og digitale nomader som foretrekker den framfor det mer kaotiske Bangkok.
Chiang Mai er spesielt kjent for det gigantiske nattmarkedet (Google Maps) som holdes hver kveld, og hvor du bokstavelig talt kan finne alt. Hvis du er her i helgen, kan du vurdere å besøke to andre markeder, det langs Wualai-gaten på lørdager (Google Maps) og det langs Ratchadamnoen (Google Maps) på søndager, som noen mener er mer «autentiske».
Gamlebyen, som er lett å kjenne igjen fordi den er avgrenset av en kanal og noen steder av restene av de gamle murene, er lett å utforske til fots, og – som vanlig! – er det mange templer du kan besøke (over 300 i Chiang Mai og omegn). De mest populære er Wat Phra Singh (Google Maps) og Wat Chiang Man (Google Maps), men det finnes mange flere spredt både i og utenfor byen. Uansett finner du her en uttømmende liste med bilder og detaljer (på engelsk).
Dette regnes som byens symboltempel og ligger på toppen av en høyde, cirka 15 km utenfor byen (Google Maps). Du kan komme deg dit med scooter, taxi eller også med en songthaew (de røde pickupene med benker bak) som går regelmessig fra rett utenfor dyreparken, eller, for de mer aktive, kan du gå opp til fots på cirka to timer langs «munkestien» (All Trails).
Inngangen til tempelet koster bare 30 THB, og det er åpent for publikum fra 8:30 til 15:30. Selve tempelet er virkelig imponerende, og det samme er utsikten over byen.

Wat Phra That Doi Suthep-tempelet.
Jeg vil si med en gang at jeg ikke selv har besøkt noe elefantreservat, særlig på grunn av de mange historiene om mishandling og elendige levekår for elefantene, men det må sies at noen steder bruker klart mer etiske metoder enn andre og utelukkende tar seg av å pleie og rehabilitere disse skapningene, og noen steder kan du også være frivillig.
Jeg oppfordrer deg til å gjøre din egen research, og jeg legger igjen lenken til dette stedet, som noen folk hadde anbefalt meg.
Det som nå kalles en canyon, er egentlig et gammelt steinbrudd fylt med vann. Det ligger like utenfor Chiang Mai og er et ekstremt populært sted å tilbringe en avslappet dag og slippe unna byens hete (Google Maps).
Det er absolutt ikke et must, men det er virkelig en utmerket måte å tilbringe en dag på, enten du hopper fra «canyon»-veggene eller bare soler deg. Det finnes også en rekke restauranter. Jeg dro dit med scooter, men jeg er sikker på at det også går an å komme seg dit med taxi / songthaew. Inngangen koster 50 THB.
Oppdatering: Dette stedet har endret seg betydelig siden første gang jeg var der. Nå tar de 800 THB, men området er fullt av oppblåsbare leker, og de tilbyr også wakeboarding. Selv om det ser veldig morsomt ut, er det ikke akkurat billig.
Til slutt har jeg også vært ved innsjøen Huay Tung Tao (Google Maps), som jeg derimot ikke syntes var akkurat spennende. Andre populære aktiviteter i Chiang Mai og omegn er matlagingskurs, turer til den nærliggende Doi Inthanon nasjonalpark og til Bua Thong-fossene (Google Maps).

Canyonen i Chiang Mai sammen med noen folk fra hostellet.
Overnatting i Chiang Mai
Potae’s House er et utmerket og veldig billig hostel et steinkast fra sentrum. Jeune Hostel er et annet utmerket hostel like utenfor sentrum, med bare tre sovesaler, ekstremt rolig og rent. Vask koster bare 30 THB, og så kan du henge opp klærne på terrassen.
Komme seg til Chiang Mai
Fra Bangkok er det cirka 12 timer med buss, 400–800 THB avhengig av type tjeneste. Det lønner seg også å ta en titt på flyreiser, særlig med Nok Air, siden de kan være veldig billige. Toget er det aller billigste alternativet, men reisen tar nesten 16 timer. Fra Sukhothai er det bare 4 timer, mens det fra Chiang Rai er cirka 3 timer.
Pai, i årevis en liten landsby bortgjemt blant fjellene i Nord-Thailand, har først blitt en populær destinasjon, særlig blant hippier, og er nå en populær destinasjon på en reiserute gjennom landet. Selv om turismen har økt betydelig i løpet av årene, er stemningen fortsatt ganske avslappet.
Landsbyen er dessuten et av stoppene på «Mae Hong Son-runden», som er veldig populær, særlig blant motorsyklister, og som knytter sammen Chiang Mai, Pai og andre destinasjoner i regionen. Her finner du en veldig detaljert artikkel (på engelsk).
Du trenger ikke nødvendigvis å være hippie for å kose deg i Pai. Det finnes nemlig mange interessante aktiviteter i nærheten, og rådet mitt er å leie en scooter for å få størst mulig bevegelsesfrihet. Det er veldig lite trafikk, og selv mindre erfarne bør ikke ha noen problemer.
Den ligger cirka 8 km fra Pai (Google Maps) og er, mer enn en canyon, en rygg av rød jord som er opptil 50 meter høy, med skog som bakgrunn på begge sider. Det finnes en rekke stier du kan følge og noen utsiktspunkter hvor utsikten over omgivelsene er utmerket.
Det er ikke akkurat Grand Canyon, men det er definitivt verdt et besøk. Regn med å bruke maks et par timer her. Jeg anbefaler å dra sent på ettermiddagen, så du kan se solnedgangen herfra. Inngangen er gratis. Et annet populært sted å se solnedgangen er baren Two Huts Pai (Google Maps), mens mange velger å dra til Yun Lai Viewpoint (Google Maps) ved soloppgang.

Solnedgang i Pai Canyon.
Det er tre fosser i nærheten av Pai:
Mo Paeng (Google Maps) er den mest populære. Her kan du gå opp til det andre nivået av fossen og så skli ned over fjellet. Mae Yen (Google Maps) er den som er mest «vanskelig» å komme til, siden turen, hvis du kjører scooter til starten av stien, er på 4–5 timer tur-retur. Hvis du derimot starter til fots fra Pai, legger du til minst en time. Fossen er absolutt ikke imponerende, men turen er fin.
Til slutt ligger Pam Bok (Google Maps) ikke altfor langt fra canyonen. Du må gå et kort stykke til fots, men ikke noe altfor krevende.
NB! Det ideelle ville være å besøke fossene mot slutten av regntiden, siden de er mye mindre imponerende i tørketiden.
Tha Pai Hot Springs (Google Maps): Ikke forvent deg noen fancy fasiliteter. Det er bare noen basseng der det varme kildevannet møter det kjøligere vannet fra en bekk, noe som gjør vannet mer utholdelig, og du kan også ta gjørmebad. Inngangen koster 300 THB. Hvis du er på jakt etter noe mer stelt, anbefaler jeg å besøke resortet (Google Maps) som ikke ligger langt unna. Du kan bruke fasilitetene uten å måtte overnatte der, og inngangen koster 150 THB.
Dette gigantiske grottesystemet (Google Maps) ligger rundt førti minutter med scooter fra Pai. Veien gjennom fjellene er virkelig spektakulær, og selve grotten er ganske imponerende. Inne i grotten finnes det en rekke trekonstruksjoner som lar deg gå dypere inn. Det finnes også «guider» som mer enn gjerne følger deg inn og viser deg alle de mest spesielle steinformasjonene. Hvis du vil, kan du også gå om bord på flåter av bambus og følge vassdraget som renner inne i grotten.
Oppdatering: Det ser ut til at guide nå er blitt obligatorisk. 1 grotte = 300 baht, 2 grotter = 500 og 3 grotter = 600 for en gruppe på maks tre personer.
Til slutt anbefaler jeg deg å ta turen innom Boon Ko Ku So, en bambusbro (Google Maps) mellom rismarkene som fører til et lite buddhistisk tempel, virkelig fin å fotografere! Om kvelden kan du til slutt ta turen innom Pai Circus (Google Maps), et hostel på toppen av en høyde like utenfor Pai, hvor det hver kveld er en fin festatmosfære med ildshow, akkurat som i et sirkus. Du trenger ikke bo på hostellet for å komme inn.

Inngangen til Tham Lod-grotten.
Komme seg til Pai
For å komme deg til Pai må du i praksis innom Chiang Mai, hvor det går offentlige busser (bare én klokken 7 om morgenen, 80 THB) og minibusser (150 THB) som går ofte. Det er også mulig å ordne «pick up» direkte fra overnattingsstedet ditt. Det er 3–4 timers reise langs en virkelig spektakulær vei, og derfor velger mange å ta turen på motorsykkel. Du finner en guide på denne siden.
Overnatting i Pai
UP2U Guesthouse er et utmerket og billig overnattingssted like utenfor sentrum.
Chiang Rai er mindre turistpreget enn Chiang Mai og en utmerket destinasjon hvis du er på jakt etter noe mer autentisk i Nord-Thailand. Chiang Rai har en avslappet atmosfære og noen interessante attraksjoner, blant annet noen moderne buddhistiske templer som er virkelig annerledes enn de andre i landet.
Selv om det ikke er like stort som markedet i Chiang Mai, er kveldsbasaren i Chiang Rai (Google Maps) definitivt verdt et besøk, både for å handle og for å spise deilig street food.
De tre mest imponerende (og mest turistpregede) templene er:
Det hvite tempelet (Wat Rong Khun) er definitivt symbolet på Chiang Rai. Det er et moderne tempel dekket av tusenvis av glassbiter som gir det et virkelig unikt utseende (Google Maps). Det som gjør det ekstremt spesielt, er at det finnes noen veggmalerier med bilder av «Hello Kitty» og «Neo» fra Matrix, for å nevne noen… det må ses for å tros! Midt i hagen står det også en statue av en av figurene fra «The Predator»! Her finner du en interessant artikkel (på engelsk).
Tempelet er åpent hver dag fra 8:00 til 17:00, inngangen koster 100 THB, og for å komme deg dit kan du bare ta den offentlige bussen fra plattform 8 på stasjonen, cirka 30 minutter, 20 THB.
Det blå tempelet (Wat Rong Suea Ten) (Google Maps) er fortsatt under bygging, men hovedskipet er ferdig. Det er et annet eksempel på samtidskunst, med en mer nøktern stil enn det hvite tempelet.
Inngangen er gratis, men du kommer deg ikke dit med kollektivtransport, så lei en scooter eller ta en tuk tuk.
Tempelet i det svarte huset (Baan Dam Museum) (Google Maps) er teknisk sett ikke engang et tempel, selv om det definitivt ser ut som et. Det er en bygning som delvis er atelier og delvis museum. Også det er skapt av en lokal kunstner.
Det er åpent hver dag fra 9:00 til 17:00 (stengt fra 12:00 til 13:00), inngangen koster 80 THB, og for å komme deg dit kan du bare ta den offentlige bussen fra plattform 5/6 på stasjonen, cirka 30 minutter, 20 THB. Fra holdeplassen er det cirka 500 meter.
Et annet interessant tempel som ikke mange besøker, er Huay Pla kang, det ligger litt utenfor byen, og hvis du vil, kan du gå dit til fots, men det er best å ha en scooter. Det anbefales særlig ved solnedgang.

Det hvite tempelet i Chiang Rai.
Dette er en liten landsby cirka 40 minutter fra byen, mellom fjellene som omgir Chiang Rai, hvor du får utmerket utsikt over dalen nedenfor. Landsbyen ble grunnlagt i 1949 av noen kinesiske opprørere og er fortsatt sterkt preget av kinesisk innflytelse.
Det er ikke mye å gjøre i landsbyen, men veien dit (jeg anbefaler å leie en scooter) er virkelig spektakulær og går gjennom teplantasjer, og jeg tror det er mulig å delta på noen lærerike turer som denne og denne. Det er uten tvil en utmerket måte å tilbringe en dag på scooter og utforske omgivelsene rundt Chiang Rai.
To timer øst for Chiang Rai, langs grensen til Laos, ligger en fjellkjede som byr på virkelig imponerende utsikt over dalen nedenfor og elven Mekong. Det beste tidspunktet å se dette panoramaet er ved soloppgang, når det ofte dannes skyer/tåke lavt, noe som skaper en veldig stemningsfull effekt.
Det mest populære utsiktspunktet er definitivt det i Phu Chi Fa, selv om Phu Chi Dao, Doi Pha Tang og Phu Pha Sawan – etter det jeg har lest – er utmerkede alternativer. Det er en opplevelse som slett ikke er billig, fordi du ikke kommer deg til noen av disse stedene med kollektivtransport. Du må derfor stole på organiserte turer eller privat transport, eller alternativt ta bussen i løpet av dagen, overnatte på et guesthouse og reise tilbake dagen etter.
Til slutt tilbys det fra Chiang Rai mange trekkingturer i omegnen av byen med opphold i lokale landsbyer og ulike aktiviteter, og alternativene varierer fra én dag til tre dager og to netter.

Soloppgang ved Phu Chi Fa.
Overnatting i Chiang Rai
Mercy Hostel er et utmerket hostel med fine fellesområder og aircondition på sovesalene. Stay in Chiang Rai er et annet utmerket alternativ som er litt billigere og ikke ligger langt fra stasjonen, med enestående personale og en utmerket frokost inkludert i prisen.
Komme seg til Chiang Rai
Det er greit å vite at det er to terminaler i Chiang Rai. Den første, i sentrum, er den for innenlandsruter (Google Maps) og trafikkerer destinasjoner i regionen, pluss Chiang Mai, med selskapet Green Bus, mens den andre ligger cirka 7 km utenfor byen (Google Maps) og trafikkerer hovedsakelig destinasjoner lenger unna i landet. Det går en songthaew (minibuss) som ofte forbinder de to terminalene, 15 THB.
NB! Fra Chiang Rai (hvis du vil, kan transferen også ordnes fra Chiang Mai og Pai) kan du krysse grensen til Laos om bord på en «slow boat». Det er en reise mange gjør, og det sies å være en fin opplevelse (jeg har ikke gjort det). Jeg legger igjen lenken til denne siden der alt forklares i detalj (på engelsk).
Chanthaburi er ikke akkurat et turistmål, men jeg tror det er en interessant destinasjon, særlig for dem som vil ta en pause underveis på reisen fra Kambodsja til øygruppen Koh Chang.

Wat Pailom.
Området som er kjent som Waterfront (Google Maps), har mange historiske bygninger, og omgivelsene ved elven gjør det spesielt fint. Jeg anbefaler også å besøke katedralen i Chanthaburi (Google Maps) og Wat Pailom (Google Maps), et tempelkompleks som ikke ligger langt unna.

Waterfront.
Komme seg til Chanthaburi
Fra Bangkok går det direktebusser fra Ekkamai-terminalen (Google Maps). Mot grensen til Kambodsja ved Ban Laem er det fire avganger daglig, klokken 8:00, 11:00, 14:00 og 17:00. Reisen tar cirka 1:30, og jeg tror faktisk at minibussen kjører tilbake kort tid etter, så tilpass deg etter det hvis du skal reise i motsatt retning. 200 baht. Hvis du kommer fra Koh Kood eller Koh Chang, står det songthaew-er ved kaien og venter på at båter og ferjer skal komme, og de tar deg til stasjonen i Trat for 70 baht. Fra stasjonen i Trat går det hyppige avganger med minibuss til Chanthaburi for 80 baht.
Overnatting i Chanthaburi
Jeg bodde på Chernchan Hostel og anbefaler det. Bokstavelig talt et av de fineste hostellene jeg har bodd på i Thailand, og utrolig nok, med tanke på at Chanthaburi er så lite populært som destinasjon, var jeg den eneste gjesten på sovesalen!

Katedralen i Chanthaburi.
Sør-Thailand kan deles inn i to regioner:
Nedenfor lister jeg noen av de mest tilgjengelige og populære øyene og øygruppene. Det er selvsagt utenkelig å liste dem alle… det er nesten 1 500!

White Sand Beach, Koh Chang.
Denne øygruppen, som består av en gruppe øyer nær grensen til Kambodsja, er mindre populær og kjent enn øyene vi finner lenger sør. Jeg tilbrakte nesten to uker mellom Koh Chang og Ko Kut, eller Koh Kood, og må si at de overrasket meg positivt, særlig Ko Kut. Andre øyer i øygruppen er Koh Mak, den tredje største øya, som er helt privat og eies av en gruppe familier som fremmer bærekraftig turisme, Koh Wai og andre mindre øyer som for det meste besøkes som dagsturer.
Koh Chang, den største øya i øygruppen og samtidig den tredje største i hele Thailand, er relativt utviklet og tiltrekker definitivt en god del turister hvert år. Uansett er den stor nok til å by på en god del strender med lite folk. De beste ligger alle langs vestkysten og ligner veldig på hverandre, særlig ved at de er veldig smale ved høyvann. Det ideelle for å ta seg fra sted til sted er å leie en scooter, og prisene starter på 200 baht per dag.

Lonely Beach, Koh Chang.
Strendene på Koh Chang
White Sand Beach (Google Maps) er den som ligger lengst nord av alle, og kanskje min favoritt. Den mest praktiske adgangen jeg fant, er på dette punktet (Google Maps).
Ved Klong Prao Beach (Google Maps) kan du parkere scooteren på dette punktet (Google Maps) og gå videre til fots. Ved Chai Chet Beach (Google Maps), litt lenger nord enn Klong Prao Beach (teknisk sett tror jeg den bør regnes som den samme stranden), kan du parkere scooteren på dette punktet (Google Maps) og gå videre til fots. Ved Kai Bae Beach (Google Maps) kan du bokstavelig talt parkere scooteren langs stranden på dette punktet (Google Maps). Fra en hvilken som helst av disse tre strendene kommer du lett til de to småøyene du ser ute på havet, Koh Rom og Koh Suwan. Jeg har ikke vært der, men tilsynelatende er snorklingen slett ikke dårlig.

Solnedgang på Lonely Beach.
Til slutt Lonely Beach (Google Maps), hvor den mest praktiske adgangen, som ofte er tilfellet, går gjennom et resort. Parker på dette punktet (Google Maps) og gå videre til fots. Dette er den mest populære stranden blant backpackere. Den er bredere enn de andre, men etter min mening mindre fin. Om kvelden, eller i hvert fall rundt aperitifftid, er det ganske mye liv og røre, eller i hvert fall mye mer enn på de andre strendene.

Kai Bae Beach, Koh Chang.
Fossene på Koh Chang
Det er en hel del fosser verdt å nevne på øya. Den mest populære er Klong Plu Waterfall (Google Maps), men siden den ligger inne i nasjonalparken, må du betale 200 baht i inngang – som for ordens skyld er fem ganger så mye som lokalbefolkningen betaler. Jeg har ikke vært der, men jeg har hørt at den er ekstremt folksom i løpet av dagen, så hvis du bestemmer deg for å dra dit, bør du prøve å komme tidlig om morgenen. Den andre fossen i nasjonalparken er Than Mayom Waterfall (Google Maps), og her kan du etter det som skrives, ikke engang bade.

Khlong Nonsi Waterfall.
Fossen jeg anbefaler å besøke, er Khlong Nonsi Waterfall (Google Maps). Jeg kom om morgenen rundt ni, og det var ingen der, inngangen er gratis, og den er virkelig fin. Ikke stopp ved den første fossen, men fortsett langs stien til venstre helt til hovedfossen!
Klong Jao Leuam Waterfall (Google Maps) skuffet meg derimot litt. Det er en rekke små fosser (sju, ifølge skiltene) som ikke er akkurat imponerende, og som om ikke det var nok, blir stien på et visst punkt virkelig vanskelig å følge, så mye at jeg ikke klarte å komme meg opp til det siste nivået, som på Organic Maps er merket som «level 7». Inngangen koster 40 baht. Den siste delen av veien er grusvei, men ikke noe som er umulig med scooter.
Kai Bae Waterfall (Google Maps) er min favoritt og også den som ligger nærmest området der de fleste velger å bo. På dette punktet (Google Maps) er det en parkeringsplass der du må betale 40 baht i inngang. Derfra er det 15–20 minutters gange til fossen. Jeg kom tidlig om morgenen, rundt 8:30, og hadde den helt for meg selv. Anbefales!

Kai Bae Waterfall.
Båttur med snorkling
Jeg har ikke deltatt på noen form for tur, men jeg antar at de slett ikke er dårlige, særlig hvis du ikke har snorklet noe annet sted i Thailand. Den mest populære ruten ser ut til å være halvdagsturen som går til Koh Yakyai, Koh Rang Beach, Koh Maping og Koh Yak Lek, og den koster rundt 600 baht + 200 baht for inngang til nasjonalparken.
Den flytende landsbyen Bang Bao
Mer enn en flytende landsby er det en landsby som har vokst fram langs bryggen, som strekker seg over noen hundre meter. Det er ikke mye igjen av det som sannsynligvis var en enkel fiskerlandsby, siden det nå for det meste er suvenirbutikker og restauranter, men den er likevel fascinerende, særlig hvis du fotograferer den ovenfra.

Den flytende landsbyen Bang Bao.
Utsiktspunkter
Kai Bae View Point (Google Maps) er øyas mest populære utsiktspunkt og samtidig et utmerket sted å se solnedgangen. Det er en liten restaurant/bar på stedet og en stor parkeringsplass. Mange er ikke klar over at det hvis du vil, finnes en ekstra plattform litt høyere opp. Et annet fint utsiktspunkt ligger på dette stedet (Google Maps).
Til slutt, hvis du er i eventyrhumør, er det en sti som går opp til toppen av Khao Salak Phetch, øyas høyeste fjell, og som du finner beskrevet i detalj på denne siden. De nyeste kommentarene beskrev den som overgrodd av vegetasjon, og de avskrekket meg i lys av noen erfaringer jeg hadde hatt i ukene før, men det kan likevel være en interessant tur.

Kai Bae View Point.
Overnatting på Koh Chang
Jeg bodde på 7 Guesthouse og betalte cirka 10 € per natt for en privat bungalow takket være et tilbud på Booking. Til den prisen anbefaler jeg det absolutt. Når det gjelder hosteller, er Cafe del sunshine et populært alternativ som ikke ligger altfor langt fra Lonely Beach. Generelt sett, hvis du har tenkt å leie en scooter (slik jeg anbefaler), er ett sted like bra som et annet.
Komme seg til Koh Chang
Det tilbys transfer fra Bangkok som inkluderer minibuss og ferje med avgang fra Khao San Road, men du kan spare noen hundre baht ved å ta den praktiske bussen 999. Bussen har to avganger, 7:45 og 9:45, fra Bangkok Ekkamai Bus Terminal (Google Maps), som du lett kommer til med BTS Skytrain. 292 baht inkludert vann og snacks, cirka 6 timers reise. Bussen blir fort full, så ideelt sett bør du kjøpe billetten dagen før, enten ved å gå direkte til stasjonen eller ved å bestille på nett. Bussen stopper også på Suvarnabhumi-flyplassen og i Chanthaburi.
Du blir sluppet av ved kaien i Ao Thammachat (Google Maps), ofte kalt «Laem Ngop», som egentlig er navnet på stedet. Herfra går ferjen cirka hver time, 80 baht. Når du har gått i land på Koh Chang, står det songthaew-er og venter og tar deg dit du vil. Prisen varierer etter destinasjon, og jeg betalte 150 baht. Hvis du vil reise direkte til Koh Kood, må du bli sittende på bussen og gå av ved «neste kai». Uansett er sjåføren og assistenten hans veldig tydelige, og når bussen kjører, spør de hvor du vil.
Et siste alternativ er å reise til Trat, hvor det ved busstasjonen står minibusser som går til og fra kaien. Dette alternativet er praktisk hvis 999 skulle være full, eller hvis du på tilbakeveien fra Ko Chang eller Koh Kood ikke vil vente på at den skal komme.

Solnedgang på Ko Chang.
Koh Kood, eller Koh Kut, er klart mindre utviklet og turistpreget enn Koh Chang, men etter min mening mye vakrere. Sammen med Koh Lipe er den min favorittøy i Thailand. For å ta seg fra sted til sted er det ideelle å leie en scooter, og prisene starter på 200 baht per dag.
Også på Koh Kood er hovedaktiviteten for mange å slappe av på stranden, og akkurat som på Koh Chang ligger de beste strendene alle langs vestkysten. For å være ærlig kommer du deg bare til en stor del av østkysten med båt.

Stranden Ao Takhian.
Strendene på Koh Kood
Secret Beach, eller Klong Han (Google Maps), er stranden lengst nord. Den er virkelig fin og rolig, og det er praktisk talt bare hotellgjestene som er der. Siden den ikke ligger i en skjermet bukt, er den imidlertid ikke ideell hvis havet er bare litt urolig.
Yai Kee (Google Maps) ligger litt lenger sør. Du kan parkere på dette punktet (Google Maps) og gå videre langs den korte stien til venstre som fører til stranden, hvor du hvis du vil, kan leie kajakk for å komme deg til Koh Rat, som jeg skriver om lenger ned.
Ao Tapao (Google Maps) er min favorittstrand. Der er det masse husker, en hengekøye midt i havet og en plattform der du kan sole deg eller hoppe uti.

Stranden Ao Tapao.
Khlong Chao (Google Maps) er kanskje øyas mest folksomme strand, siden landsbyen med samme navn kan regnes som Koh Koods viktigste turistsenter, men den er likevel fin og absolutt ikke altfor folksom, og den er dessuten veldig praktisk å nå til fots hvis du bor i nærheten, slik mange gjør.
Bang Bao (Google Maps) er veldig fin og skjermet i en stor bukt. Det er en virkelig smal strand som ved høyvann gir veldig lite plass å bevege seg på. Dessuten, kanskje det bare var feil dag, men en fyr på hostellet ble bokstavelig talt oppspist av sandfluer.
Ao Takhian (Google Maps) er, med unntak av ett enkelt resort, i praksis en øde strand. Absolutt ikke den vakreste på øya, men likevel fin og anbefalt for alle som vil ha et paradishjørne for seg selv.
Ao Khlong Hin (Google Maps) litt lenger sør, i en bukt, er klart den vakreste. Det er mye skygge, og vannet er veldig grunt også et stykke fra land. Kanskje til og med for grunt ved lavvann!

Stranden Ao Khlong Hin.
Ao Jak (Google Maps) ligner på Ao Khlong Hin, med skjermet bukt og vann som er grunt i flere meter fra fjæra. Dessuten er snorklingen langs den nordlige delen av stranden, selv om den ikke er enestående, ikke så ille.
Ao Phrao (Google Maps) er øyas sørligste strand, i tillegg til å ha lite folk og være ekstremt bred og vidstrakt, perfekt for alle som vil ha følelsen av å være delvis isolert fra verden!
Til slutt, hvis du er på en av disse strendene i sør, er Ban Cheongkao en god restaurant med fornuftige priser (Google Maps).

Stranden Ao Phrao.
Fossene på Koh Kood
Khlong Chao Waterfall (Google Maps) er øyas mest populære foss og samtidig den mest imponerende. Det er et stort naturlig basseng ved foten av den, og etter det jeg har fått høre, renner vannet hele året. Du kommer til fossen etter en kort gåtur på cirka 10 minutter gjennom skogen. Alternativt kan du ro oppover elven med kajakk og bare gå den aller siste biten. Hvis det er mulig, kom tidlig om morgenen, så har du den for deg selv. Inngangen er gratis.

Fossen Khlong Chao.
Khlong Yai Kee (Google Maps) er mindre populær enn Khlong Chao, men likevel veldig fin. Jeg vil imidlertid understreke at det allerede midt i desember ikke var mye vann, og – etter det jeg har fått høre – tørker fossen helt ut i store deler av tørketiden. Inngangen er gratis. Hvis du bestemmer deg for å dra dit, eller uansett er i området, anbefaler jeg å spise på Mr. & Mrs. Coconut (Google Maps), utmerket mat og fornuftige priser. De lager også god iskrem av kokos!

Fossen Khlong Yai Kee.
Huang Nam Keaw Waterfall (Google Maps) er den mest tungvinte av de tre å komme til, og selv om den er veldig vakker, er det naturlige bassenget ved foten av fossen slett ikke innbydende, så jeg badet ikke. Også her tror jeg faktisk at den tørker helt ut etter hvert som sesongen går. Hvis du har tid, anbefaler jeg likevel å ta turen innom, og å stoppe ved Macca Tree (Google Maps) også. Det er et virkelig stort tre som, etter det jeg har forstått, har en religiøs betydning. Den siste delen av veien er grusvei, men ikke noe som er umulig.

Fossen Huang Nam Keaw.
Kajakk til Koh Rat
Dette er en god måte å tilbringe en halv dag på og få utmerket snorkling uten å bli med på en organisert tur. For å gjøre det anbefaler jeg å ta deg til stranden Yai Kee, som beskrevet tidligere. Her leide jeg en kajakk for 100 baht, og maske og snorkel fikk jeg låne av guesthouset. På cirka 20 minutter kommer du til Koh Rat. Å parkere kajakken er litt av et styr: mange steiner, lite strand, og du må passe deg for kråkeboller. Uansett lot jeg den ligge akkurat på dette punktet (Google Maps) mens jeg snorklet. Det beste området er avgrenset med bøyer, så du kan virkelig ikke ta feil. Alternativt kan du bare bli med på en av de mange snorkleturene som tilbys. På PD Guesthouse ble de solgt for 800 baht, alt inkludert.

Koh Rat.
Ao Salat
Ao Salat er landsbyen nordøst på øya, der de fleste båtene fra fastlandet ankommer. Kysten er for det meste steinete, det finnes ingen betagende strender, og derfor foretrekker de fleste reisende å bo andre steder. Men hvis du har tid, kan du ta en tur dit med scooter. Det er en gigantisk buddhastatue (Google Maps), og litt som Bang Bao på Koh Chang ser det ut som en slags flytende landsby. Jeg tilbrakte noen timer der for å ta et par bilder og endte opp med å spille fotball med noen lokale barn. Det var hyggelig, men absolutt ikke et must. Du kan imidlertid kjenne en mer autentisk atmosfære enn i andre deler av øya.

Ao Salat.
Til slutt: Øya har ikke noe særlig nattliv, og kanskje er det nettopp derfor jeg ble så glad i den, men jeg anbefaler på det sterkeste å ta en tur innom Tawan Eco Bar (Google Maps). Hver kveld spiller eieren levende musikk, og ofte slår også noen reisende seg med. Det finnes ikke noe personale i det hele tatt, du forsyner deg selv og legger pengene i kassen, og hvis du vil, kan du spise middag etter den samme selvbetjeningsmodellen. Utmerket atmosfære.
Overnatting på Koh Kood
Jeg tilbrakte den første natten på BB Dorm Koh Kood (på stedet tar de 250 baht), og alt i alt er det ikke så ille, men resten av oppholdet på øya delte jeg et dobbeltrom på PD Guesthouse med en fyr jeg ble kjent med på hostellet. Det var ikke bare litt billigere (450 baht for rommet), men klart mer komfortabelt. Bungalowene med utsikt over den indre hagen koster 650 baht, hvis jeg ikke tar feil. I høysesongen åpner de sovesalen for 250 baht per person. Eieren, «Pat», er virkelig hyggelig og vennlig. Et annet interessant alternativ er Cozy House, 750 baht med frokost inkludert og gratis kajakk du kan bruke langs elven. Uansett om du velger å bo på PD Guesthouse eller ikke, anbefaler jeg på det sterkeste restauranten i nærheten, Koh Kood Aroi Aroi (Google Maps). Maten er utmerket, prisene er fornuftige, og personalet er herlig.

Macca Tree på veien til Huang Nam Keaw-fossen.
Komme seg til Koh Kood
Hvis du vil til Koh Kood uten å dra via Koh Chang, kan du, som nevnt tidligere, bare bli sittende på bussen 999, som etter å ha sluppet av passasjerene som skal til Koh Chang, fortsetter til kaien der båtene til Koh Kood går fra. Det billigste alternativet skal visstnok koste 350 baht, eller i hvert fall er det dette jeg betalte da jeg reiste i motsatt retning og forlot øya. I prisen var også transferen fra guesthouset til kaien inkludert.
Fra Koh Chang tok jeg «wooden boat», som går hver dag klokken 9:00 fra Bang Bao. Den koster 700 baht inkludert transport fra kaien til overnattingsstedet ditt på øya, og turen tar cirka 4 timer. Dette er også båten du skal ta hvis du vil til Koh Wai (cirka én time) og Koh Mak (cirka 2 timer). Hvis du vil, finnes det speedbåter, men de koster omtrent det dobbelte.

Soloppgang ved den flytende landsbyen Bang Bao.
Planlegger du turen? Hvis du fortsatt trenger reiseforsikring, finner du guiden min til de beste reiseforsikringene her. Hvis du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten at det koster deg noe ekstra.
Khao Sok-parken regnes som en av de mest spektakulære i landet. Landskapet man ofte ser på bilder, er preget av en stor innsjø og gigantiske monolitter av kalkstein som stikker opp av vannet og den tette skogen. I tillegg kan du fra januar til februar se verdens største blomst, rafflesia!
Parken kan deles inn i to deler: området der den ikoniske Cheow Lan-innsjøen ligger, og området rundt «Khao Sok village», hvor praktisk talt alle reisende bor.
Trekking i Khao Sok nasjonalpark
Hvis du bare vil gå trekking i parken, kan du gjøre det helt på egen hånd fra Khao Sok Village, men jeg anbefaler absolutt å laste ned Organic Maps, særlig hvis du vil til de mest avsidesliggende fossene. Inngangen til nasjonalparken ligger for enden av veien, på dette punktet (Google Maps).
Herfra har du flere alternativer. Det mest populære ser ut til å være å nøye seg med å gå til dette punktet (Google Maps), som på kartet ved inngangen til parken er nummer 6. Her ligger en liten kafé/rangerstasjon, og langs ruten er det et par små fosser og muligheter til å bade.

En av de små fossene før du kommer til kaféen/rangerstasjonen.
Ved kaféen/rangerstasjonen henger det et skilt som høflig ber deg om å gå videre bare sammen med en guide, men uten noe om at det er obligatorisk, så jeg gikk videre til fossen Ton Kiol (Google Maps), men stien er faktisk ikke akkurat i god stand og er vanskelig å følge noen steder. Uten hjelp fra GPS tviler jeg sterkt på at jeg hadde kommet frem, og uansett brukte jeg nesten tre og en halv time. På tilbaketuren, da jeg visste hva som ventet meg og gikk i raskt tempo uten å ta noen avstikkere for å ta bilder, brukte jeg likevel litt over to timer. For å komme til Tan Sawan (Google Maps) må du til og med vade over elven, som mot slutten av regntiden fortsatt var ganske dyp, og med fotoutstyret stolte jeg ikke på det. Kort sagt er det ikke en tur jeg anbefaler til hvem som helst, og særlig uten guide tror jeg at mange ikke ville følt seg komfortable.
Den andre fossen, som er litt mer tilgjengelig, er Sip et Chang (Google Maps). Stien starter ved inngangen til parken i motsatt retning av Ton Kiol. Jeg prøvde å nå den i løpet av samme dag, og etter å ha gått i cirka en time kom jeg til cirka 1 km fra fossen, men det begynte å regne og ble mørkt, så jeg foretrakk å snu. Også her er stien, bortsett fra den første delen, ikke akkurat i utmerket stand.
Til slutt: Det var kanskje fordi det var slutten av regntiden, så det var fortsatt mye vann og fuktighet, men i løpet av dagen må jeg ha fjernet minst 30 igler!

Fossen Ton Kiol.
Båttur på Cheow Lan-innsjøen
Ut fra min erfaring velger 99 % av de reisende båtturen uten engang å vurdere trekkingturene jeg nettopp har snakket om. Innsjøen ser faktisk ut til å være et helt unikt sted, mens trekking i regnskogen, selv om det er fint, er en opplevelse du også kan få andre steder. Jeg regnet med å ta turen som dagstur på egen hånd, som beskrevet nedenfor, men på grunn av tid og vær måtte jeg gi opp og dro uten å se den berømte innsjøen.
Uansett, hvis du foretrekker å gjøre det på egen hånd, kan du komme deg til kaien som ligger på dette punktet (Google Maps) ved å leie en scooter for 200–300 baht, cirka én times kjøring, og når du først er der, skal båten visstnok koste 1 700 baht som deles på antall deltakere – så hvis du er flere sammen, kan det bli veldig billig. I tillegg kommer inngangen på 200 baht til parken.
Hvis du er alene og ikke vil prøve lykken på kaien i håp om å finne noen å dele båten med, koster dagsturen fra landsbyen Khao Sok 1 500 baht + 200 baht i inngang til parken. Avgang cirka klokken 9:00 og retur cirka klokken 18:00. Inkludert er transport til kaien der du tar båten ut til de berømte flytende bungalowene, bading eller kajakktur, lunsj, en kort tur til foss/skog, ettermiddagssnack og retur til Khao Sok village.
Den aller mest populære turen er den på to dager og én natt, med overnatting i de flytende bungalowene, avgang cirka klokken 9:00 og retur cirka klokken 14:00 dagen etter. Programmet første dag er det samme som på dagsturen, mens andre dag tar man en båttur rett etter soloppgang, frokost, avslapning/kajakk/bading, lunsj og retur til Khao Sok village, alt for den beskjedne summen av 2 500 baht + 200 baht i inngang til parken.
Til slutt kan du besøke elefantreservatet (Google Maps) som ligger like i nærheten av landsbyen Khao Sok.

Cheow Lan-innsjøen.
Komme seg til Khao Sok nasjonalpark
Du kommer deg til parken fra de fleste turistdestinasjonene i Sør-Thailand (her finner du en oversikt), blant annet med direktebuss fra Bangkok. Minibusstasjonen ligger like utenfor tettstedet på dette punktet (Google Maps), og det tilbys helt sikkert transfer til Surat Thani som du kan booke på egen hånd.
Overnatting i Khao Sok
Hostellene er virkelig billige, og jeg tror det skyldes at de fleste reisende ender opp med å booke de dyre turene som tilbys, så jeg tror det foregår et prisras på overnatting som kompenseres av provisjonene på turene. Jeg bodde på Coco Khao Sok Hostel og anbefaler det. Et annet populært og enda billigere alternativ er Khao Sok Jungle Hostel.
Selve byen Krabi er ikke akkurat et turistmål, men strendene i nærheten (cirka 15 km utenfor byen) er virkelig fine og preget av enorme klipper og monolitter av kalkstein som stuper rett ned i havet. De to mest ikoniske er Ao Nang og Rai Leh (Railay).
Når folk flest snakker om Krabi, mener de egentlig Ao Nang og Rai Leh. Det som følger forutsetter at du bestemmer deg for å ha base i Ao Nang (som jeg anbefaler), men ingenting hindrer deg i å velge Krabi eller Rai Leh.

Rai Leh Beach.
Rai Leh Beach
Du kommer deg bare til Rai Leh med båt fra stranden i Ao Nang, 10–15 minutter, 200 THB hvis båten er full. Billetten kjøpes på kontoret på dette punktet (Google Maps), og så snart båten er full, drar den. Særlig i høysesongen venter man veldig kort tid. Returen er inkludert i billetten, og du trenger bare å vise den for å gå om bord i en av de mange båtene som venter på Rai Leh. Teknisk sett, hvis jeg ikke husker feil, ikke senere enn klokken 18:00. Stranden her er fin, men jeg anbefaler å gå videre til Phra Nang Beach (Google Maps), som etter min mening er vakrere, og hvis du er i humør for et eventyr, må du absolutt ikke gå glipp av Princess Lagoon (Google Maps) og utsiktspunktet (Google Maps).

Princess Lagoon.
Stien starter her og går opp gjennom jungelen, til dels nesten loddrett, så mye at det er tau som gjør oppstigningen og nedstigningen lettere, 20–25 minutter. Noen kan finne den virkelig krevende, så mye at jeg den dagen jeg gikk, møtte folk som hadde bestemt seg for å snu. Jeg anbefaler absolutt å gjøre det med et par ordentlige sko og å unngå det rett etter kraftig regn. Hvis mulig, prøv dessuten å dra dit ved høyvann, når lagunen fylles opp. Jeg var der ved lavvann, og selv om det likevel er et fascinerende sted, la oss si at forholdene ikke var optimale. En annen interessant sti er den som fører til Bat Cave (Google Maps). Også her kan noen synes stien er for krevende.

Phra Nang Beach.
Til slutt er området kjent for klatring, og det finnes mange skoler som tilbyr kurs. Alternativt kan du bare leie utstyr og prøve en av de mange rutene.

Solnedgang på Pai Plong Beach.
Pai Plong Beach
Pai Plong Beach (Google Maps) når du etter en kort sti som kalles «Monkey Trail», som starter for enden av stranden i Ao Nang. Turen gjennom skogen er virkelig hyggelig, og når du kommer frem, er stranden ikke bare penere enn Ao Nang, men også mindre folksom. Anbefales.

Pai Plong Beach.
Dragon Crest Mountain
Dette er turen i nasjonalparken Mount Khao Ngon Na, hvor det frem til for noen år siden var mulig å ta det ikoniske bildet på bergnabben, som nå er stengt for publikum av sikkerhetshensyn. Du får ikke lenger tatt kule bilder, men jeg synes likevel det er verdt å dra dit: utsikten er betagende, og stien som går opp gjennom jungelen, er hyggelig.

På toppen av Dragon Crest Mountain.
Inngangen til parken ligger på dette punktet (Google Maps). Herfra til toppen av fjellet Hang Nak (Google Maps) er det cirka to timer, og omtrent en time ned igjen. Du finner stien beskrevet på denne siden. Det er minst et par avstikkere som ikke tar mer enn rundt ti minutter, den første går til fossen Hang Nak (Google Maps), den andre til en kilde som en legende er knyttet til (Google Maps). Fossen er fin, kilden er det ikke. For å komme til inngangen til parken anbefaler jeg å leie en scooter for 200 baht. Inngangen til parken koster ytterligere 200 baht.

Fossen Hang Nak.
Noen kombinerer turen med Tha Pom Son Nam (Google Maps), hvor du kan leie kajakker for å ro rundt i kanalsystemet, men så vidt jeg har forstått, er det ikke engang mulig å bade, så jeg foretrakk å gjøre noe annet. Inngangen koster 100 baht. Du kan dessuten starte dagen ved soloppgang ved Din Daeng Doi (Google Maps), som har blitt et ganske populært utsiktspunkt.

Et av de mange utsiktspunktene på toppen.
Tiger Temple
I stedet for å dra til Tha Pom Son Nam foretrakk jeg å gå opp til toppen av Tiger Temple (Google Maps), nøyaktig 21 minutter, men for en slitsom tur!!! Cirka 15 minutter ned igjen. For noen kan det være ren tortur, noen av trappene er nesten loddrette, men når du kommer opp, blir du belønnet med en utmerket utsikt! Inngangen er gratis, og nederst ligger det flere fine templer du kan besøke. Selv har jeg ikke vært der, men mange kombinerer besøket på Tiger Temple med fossen Huay To (Google Maps) lenger nord, inngangen koster 100 baht pluss 20 baht for å parkere scooteren.

Tiger Temple.
Hot spring og Emerald Pool
En annen dag med scooter kan du kombinere besøket på Emerald Pool, også kjent som Crystal Pool (Google Maps), og de varme kildene (Google Maps). Jeg har ikke vært der, så jeg uttaler meg ikke, men bildene ser virkelig fine ut. Inngangen til Emerald Pool koster 200 baht, mens de varme kildene koster 100 baht pluss 10 baht for parkering.

Solnedgang fra Tiger Temple.
Båttur til øyene med snorkling
En annen populær utflukt er den klassiske båtturen til noen øyer rundt Ao Nang. Jeg ble ikke med, fordi de, selv om de er fine, etter en stund begynner å se like ut! En god venn fortalte meg likevel at Koh Hong er virkelig veldig fin, mens Koh Lao er liten og ekstremt folksom, så det er noe du kan ta med i betraktningen når du vurderer en eventuell tur.
Til slutt: Hvis du leter etter en god restaurant med ærlige priser i Ao Nang, anbefaler jeg Family Thaifood & Seafood (Google Maps). Den er veldig populær, så prøv å unngå rushtiden, ellers må du nesten helt sikkert stå i kø for å få plass.

Solnedgang på Pai Plong Beach.
Komme seg til Krabi / Ao Nang
Hvis du ikke velger en turisttransfer, må du ofte reise via Krabi, eller i hvert fall via stasjonen/havnen/flyplassen der. Forbindelsene er uansett veldig hyppige og billige i løpet av dagen. Det går songthaew som pendler hyppig mellom busstasjonen og Ao Nang for 60 baht.
Overnatting i Ao Nang
Jeg tilbrakte et par netter på Pop-In Aonang og det er stort sett ikke ille, men hvis budsjettet tillater det, anbefaler jeg TAN Hostel x Cafe, klart et bedre hostel. Baren i første etasje er ikke akkurat billig, men maten er utmerket.

Utsiktspunkt på stien som fører til Princess Lagoon.
Phuket kan i alle henseender regnes som hovedstaden for masseturisme i Thailand, og uten tvil den mest besøkte øya i hele landet. Jeg har ikke vært der selv, men strender som Patong, Kata og Karon bør du styre unna, med mindre du vil være totalt omringet av turister. Strendene lenger nord, som Nai Yang, Nai Thon og Mai Khao, sies derimot fortsatt å være relativt mindre turistpregede. Hvis du er interessert, finner du her en komplett guide til øya (på engelsk).
Phuket, og kanskje enda bedre Khao Lak lenger nord, er likevel den ideelle basen for å utforske de nærliggende Similan-øyene, et sant paradis som regnes som et av verdens beste steder for dykking og snorkling. Når det er sagt, ble en dykkervenn av meg som har reist mye, slett ikke imponert, så jeg anbefaler deg å sette deg godt inn i det før du legger planer.
Dessverre har jeg ikke vært der. Hvis du er interessert, finner du her litt mer informasjon (på engelsk).
Dette er en øygruppe (sannsynligvis den mest kjente) midt i Andamanhavet, omtrent mellom Phuket og Koh Lanta, som i årevis ble regnet som en av verdens mest spektakulære og lettest tilgjengelige øygrupper. I dag har den dessverre mistet mye av skjønnheten sin.
Masseturismen har bokstavelig talt ødelagt denne øygruppen, så mye at den berømte «Maya Bay», stedet der filmen «The Beach» med Leonardo DiCaprio ble spilt inn, ble stengt i juni 2018 og først gjenåpnet i januar 2022, med et begrenset antall besøkende og forbud mot å bade.
Jeg hadde «gleden» av å besøke bukta omtrent et år før, og jeg må si at forfallet var mer enn tydelig, men det var likevel et helt usedvanlig vakkert sted.
Øygruppen er fortsatt helt sikkert spektakulær, men ikke forvent et uberørt paradis. Koh Phi Phi Don, hovedøya og den eneste som er bebodd, er ekstremt utbygd, og de fleste bygningene er samlet langs en smal stripe land, så ikke akkurat noen paradisisk utsikt.
Selv om jeg tror det finnes bedre destinasjoner i Thailand, er Koh Phi Phi likevel et godt alternativ, særlig for dem som ikke forakter litt natteliv.
Hvis du bestemmer deg for å besøke Koh Phi Phi, anbefaler jeg likevel å ta den klassiske båtturen til Maya Bay og å besøke et av utsiktspunktene (nummer 1, nummer 2, nummer 3). En annen fin strand som er lett å komme til, er Long Beach (Google Maps). Dessuten anbefaler jeg en tur til Nui Beach (Google Maps). Vær oppmerksom på at adkomsten kan være vanskelig ved høyvann. Du kan også komme dit med båt eller kajakk.

Solnedgang fra utsiktspunktet på øya Koh Phi Phi.
Komme seg til Koh Phi Phi
Det går flere daglige forbindelser sjøveien fra alle de viktigste destinasjonene i området, blant annet Phuket, Ao Nang, Krabi og Koh Lanta.
Overnatting på Koh Phi Phi
Overnatting har en tendens til å være dyrere her enn i resten av landet. Jeg delte et billig rom med en venn på et guesthouse som ikke var oppført på nett, og som jeg ikke husker navnet på. Personlig vil jeg anbefale å unngå hovedområdet og velge å bo litt lenger unna, for eksempel på Sweed Dee Hostel.
Koh Lanta er kanskje ikke like visuelt spektakulær som andre øyer i regionen, uten de imponerende kalksteinsformasjonene og klippene som stuper rett ned i havet. Likevel byr den på hyggelige strender, lave priser og en avslappet atmosfære.
Øya er ganske stor og utforskes best med scooter. Long Beach, som regnes som «hovedstranden» (Google Maps), er den mest utbygde og livligste. Jeg besøkte «tigergrotten» tidligere, den er stengt nå, men du kan likevel besøke den nærliggende Tham Khao Mai Khew (Google Maps), en annen populær grotte som imidlertid krever guide til 300 baht.
Lenger sør kan du ta en kort tur til fossen Khlong Chak (Google Maps), og langs stien kan du besøke Flaggermusgrotten (Google Maps). Adgangen til stien koster 200 baht. Jeg har ikke besøkt det, men også det nærliggende elefantreservatet anbefales ofte (Google Maps). Etter å ha vært ved fossen er det verdt å ta en tur til stranden Khlong Chak (Google Maps).
Selv om jeg ikke har besøkt det selv, kjører mange reisende helt til fyret inne i nasjonalparken (Google Maps), som krever en inngangsbillett på 200 baht. Hvis du bestemmer deg for å dra dit, finnes det en kort naturssti i en sløyfe (All Trails).
Kort sagt er Koh Lanta en ideell destinasjon for budsjettbevisste reisende som leter etter en lett tilgjengelig øy med fine strender og en avslappet atmosfære.

Solnedgang på Long Beach på øya Koh Lanta.
Komme seg til Koh Lanta
Med båt/ferje er det forbindelser til Koh Phi Phi, Ao Nang og Krabi, men også til Malaysia eller Koh Lipe i sør. Til de to sistnevnte stedene er det likevel billigere å reise over land til provinsen Satun og ta en båt derfra. Fra Bangkok går det også direktebusser, mens det fra Hat Yai, nær grensen til Malaysia, går minibusser: du kan booke dem på 12go.
Overnatting på Koh Lanta
Hub of Joys Hostel er et godt og billig overnattingssted med aircondition på rommet, bare noen få skritt fra «Long Beach», den mest populære stranden.
Koh Lipe er en liten øy nær grensen til Malaysia som i mange år lå langt unna masseturismen, og som først nylig har begynt å oppleve en ekte «boom».
Heldigvis – eller uheldigvis, avhengig av synspunkt – ligger den utenfor jurisdiksjonen til den nærliggende nasjonalparken Tarutao, og det har gjort det mulig med en turismeutvikling som ikke akkurat er bærekraftig.
Uansett er øya et rent tropisk paradis: hvite strender og krystallklart vann er normen, det finnes ingen biler, og atmosfæren er for det mildeste sagt avslappet. Siden korallrevet ikke ble skadet under tsunamien i 2004, er det dessuten fortsatt i utmerket stand. Kanskje var det fordi det hadde oppstått en fin, sammensveiset gruppe på hostellet jeg bodde på, kanskje er det fordi øya virkelig er så vakker, men faktum er at Koh Lipe er en av destinasjonene i Thailand jeg har størst plass til i hjertet mitt.

Sanom Beach, Koh Lipe.
Øya er virkelig kompakt og lett å gå rundt på. For mange består hovedaktiviteten i å tilbringe dagen på stranden. Den vakreste er uten tvil Sunrise Beach (Google Maps), hvor det dessverre ligger masse båter, men hvis du går mot den nordlige delen av stranden, finnes det et fint område avgrenset med bøyer der du kan bade.
Den andre populære stranden på øya er Pattaya Beach (Google Maps). Det er hit speedbåtene og ferjene kommer, og det er mye mer liv, særlig om kvelden, med mange barer og restauranter som vender mot stranden. Hvis du vil ha litt mer ro, anbefaler jeg å gå til Sanom Beach (Google Maps), som du når etter en kort sti fra Pattaya Beach.
Hvis du vil ha en enda mer avsidesliggende strand, dra til Pollo/Galah beach (Google Maps). Ettermiddagen jeg var der sammen med noen fra hostellet, var det bare to andre personer der. Dessverre ligger det en god del søppel, men det er likevel et fortryllende sted. På den siste biten ned til stranden må du gå langs en sti gjennom skogen, men ikke noe som er krevende.

Pollo/Galah beach.
Til slutt Sunset Beach (Google Maps): som navnet antyder, er det det ideelle stedet å se solnedgangen, men det er sannsynligvis den styggeste stranden på øya, så jeg anbefaler å dra dit først på sen ettermiddag, akkurat i tide til å nyte dagens siste lys.

Sunrise Beach.
Kajakk til Koh Jolona
Koh Jolona (Google Maps) er en av de to holmene du ser fra Sunrise Beach. Du kommer deg lett dit med kajakk (hvis du vil, kan du til og med svømme dit), og det er en utmerket måte å tilbringe en halv dag på. Det er minst et par butikker som leier ut kajakker på Sunrise Beach. Sammen med to andre gutter betalte vi 200 baht hver for 3 timer pluss 100 baht for maske og snorkel.
Snorklingen, særlig langs siden som vender bort fra Koh Lipe, er utmerket, så mye at det er et stopp på mange båtturer. Kort sagt: parker kajakken på stranden og svøm så rundt holmen. Vi holdt oss til Koh Jolona, men så vidt jeg har fått høre, er den andre holmen like fin.

Sunset Beach.
Utflukt til Koh Adang
En fin dagstur er utflukten til den nærliggende øya Koh Adang. Øya ligger inne i nasjonalparken, det finnes bare et par overnattingssteder, og den er mye villere enn Koh Lipe. Taxibåtene går fra Sunrise Beach og koster 200 baht per person. Med mindre du ber om noe annet, blir du satt av ved rangerstasjonen (Google Maps). På tilbaketuren kan du avtale tidspunkt, eller alternativt bare ringe etter båten, uansett ikke senere enn klokken 18:00 hvis jeg husker rett. Jeg anbefaler å dra tidlig om morgenen, og hvis du passer på budsjettet, ta med vann og mat, for det er minst én restaurant i nærheten av rangerstasjonen, men den er ganske dyr.

Koh Lipe sett fra utsiktspunktet på Koh Adang.
Når du er på øya, kan du bare tilbringe dagen på stranden sammen med apene (pass på maten din!), men jeg synes det er verdt å gå opp til utsiktspunktet (Google Maps), hvor du får utmerket utsikt over Koh Lipe. Det tar cirka en halv time, og jeg gikk i flip-flops/barbeint, men jeg tror det er lurt å ta med et par sko. Det er egentlig tre utsiktspunkter, så hvis du ikke orker å gå helt opp til det siste, kan du stoppe før, men jo høyere du kommer, desto bedre blir utsikten. Valget er ditt.

Ape på Koh Adang.
En annen måte å bruke et par timer på er å gå til Pirate Waterfall (Google Maps), en virkelig fin foss midt i skogen som ligger cirka 45 minutters gange fra rangerstasjonen.

Pirate Waterfall.
Båttur med snorkling
Det tilbys minst et par ulike «standard»-ruter, der man besøker 4–5 øyer. Jeg husker ikke nøyaktig hvilken jeg tok, blant annet fordi vi på grunn av det ikke helt gode været måtte endre den underveis. Uansett selges turene for 600–800 baht per person, inkludert lunsj, maske og snorkel. Sammen med tre andre fra hostellet valgte vi en privat tur, siden den ironisk nok kostet mindre, og vi betalte 500 baht hver (2 000 baht for båten).
Til slutt: Det kan være relativt dyrt å spise på øya, særlig sammenlignet med fastlandet. To rimelige restauranter jeg kan anbefale, er Madam Yoo Hoo (Google Maps) og Banana tree restaurant (Google Maps). Kokosdonutsene som mannen foran 7-Eleven ved siden av Banana tree selger, må du dessuten prøve, der kan du ikke ta feil! 🙂

Sanom Beach og Pattaya beach, Koh Lipe.
Overnatting på Koh Lipe
Jeg bodde på Nest Hostel Lipe og kan ikke anbefale det nok! «Pino», eieren, er en kvinne med en vennlighet og gjestfrihet uten like. I resepsjonen er det gratis drikkevann, te, kaffe, kjeks og bananer. Et annet utmerket alternativ bokstavelig talt like ved er Bloom Cafè & Hostel. Jeg tok en titt på det da jeg kom, før jeg valgte Nest Hostel, og jeg spiste frokost der et par ganger. Personalet virket virkelig hyggelig, og sovesalen er ikke dårlig. Til slutt er Sang Chan hostel et litt billigere alternativ som ligger bokstavelig talt midt imellom. Det er et godt hostel, men i hvert fall da jeg var der, hadde ikke sovesalen aircondition, noe som kan være et problem.
Komme seg til Koh Lipe
Det går direkteforbindelser med speedbåt eller ferje til Koh Lanta og Koh Phi Phi i nord, men det selges transfer til praktisk talt alle andre destinasjoner. Sørover kan du dra direkte til øya Langkawi i Malaysia. I så fall ligger det et lite immigrasjonskontor i nærheten av hovedkaien på Koh Lipe, hvor du kan få stempel i passet for å forlate landet, eller få visum ved ankomst hvis du kommer fra Langkawi.
Hvis du kommer over land, må du uansett via Hat Yai, og derfra videre til Pak Bara, hvor kaien med speedbåtene til Koh Lipe ligger. Minibusstasjonen i Hat Yai ligger utenfor byen på dette punktet (Google Maps), men jeg tror dette er en av de gangene da en turisttransfer er mer praktisk og ikke nødvendigvis dyrere. Foran togstasjonen i Hat Yai, på dette punktet (Google Maps), er det et reisebyrå som snapper opp en god del av de reisende som kommer med tog. De ville ha 1 100 baht, for så å gå ned til 1 000 baht for kombinasjonen minibuss + speedbåt. Det virket uansett for mye ut fra det jeg hadde lest, og dessuten var de ikke det minste vennlige. Etter å ha gått litt rundt fant jeg et reisebyrå på dette punktet (Google Maps) som tilbød nøyaktig den samme transferen for 800 baht. Uansett er det cirka to timer med minibuss pluss cirka to timer med speedbåt.
Hvis du kommer fra Malaysia uten å gå via Langkawi, er det mest praktiske å ta toget direkte til grensebyen «Padang Besar». Det går også direkte minibusser fra Penang som du kan booke på 12go. Når du har krysset grensen, går det både tog og minibusser direkte til Hat Yai. På denne siden finner du masse informasjon. Uansett må du, når du går inn i området for ombordstigning ved havnen i Pak Bara, betale både inngangsavgiften til nasjonalparken på 200 baht og havneavgiften på 20 baht.

Pattaya beach om kvelden.
Samui-øygruppen ligger i Thailandbukta og har derfor en kortere regntid enn øyene i Andamanhavet. De tre hovedøyene er Koh Phangan, Koh Samui og Koh Tao.
Koh Tao har den høyeste konsentrasjonen av dykkerskoler på det asiatiske kontinentet, og kanskje i verden. På grunn av den høye konkurransen er det sannsynligvis et av de billigste stedene i verden å ta dykkersertifikat. Da jeg var der sist, kostet et open water-sertifikat cirka 9 000 baht. Hvis du tar sertifikat, prøv å få i stand en tur til Sail Rock. Den er litt dyr på grunn av avstanden, men regnes som det beste dykkestedet i området.

Utsiktspunktet John-Suwan på Koh Tao.
Øya er mindre utbygd og har en mer avslappet atmosfære enn de større øyene, Koh Samui og Koh Phangan. Selv om du ikke har tenkt å dykke, synes jeg øya er den vakreste og byr på de beste strendene. Det finnes også et habilt nattliv langs Sairee Beach (Google Maps).

Aow Luek Beach.
Noen strender jeg anbefaler å besøke, er Freedom Beach (Google Maps), hvor inngangen koster 50 baht og inkluderer adgang til det nærliggende utsiktspunktet John-Suwan Viewpoint (Google Maps). Ao Hin Wong (Google Maps) er en fin bukt med god snorkling på venstre side, og Ao Leuk (Google Maps) er ganske lik. Haad Sai Daeng (Google Maps) drives av et resort, men adgangen er gratis. Shark Bay (Google Maps) gir nesten alltid garantert observasjon av små haier på venstre side av bukta. Stranden Ao Laem Thian (Google Maps) når du etter en kort tur, og mest sannsynlig har du den helt for deg selv. Til slutt anbefaler jeg Aow June Juea (Google Maps), særlig ved solnedgang; den er veldig rolig. Jeg tok stien langs kysten, men jeg tror det også går an å komme dit med scooter. Når vi snakker om solnedgang, er to utmerkede barer/restauranter jeg anbefaler, Secret Bar (Google Maps) og Horizon Bar (Google Maps). Det finnes mange flere utsiktspunkter på øya; du finner en oversikt på denne siden.

Koh Tao.
Til slutt: Selv om jeg har vært på Koh Tao to ganger og tilbrakt flere uker på øya, har jeg aldri vært med på noen av snorkleturene med båt som tilbys, men jeg er ganske sikker på at det er en god måte å tilbringe dagen på. Turene starter vanligvis rundt klokken 10:00 og slutter rundt klokken 17:00. Man besøker fem ulike steder med lunsj inkludert, til en pris på cirka 650 baht. En annen veldig populær båttur går til det ikoniske utsiktspunktet Koh Nang Yuan (Google Maps), som jeg personlig ikke synes er verdt å ta turen til, med tanke på hvor mye folk det er på hele holmen.
Overnatting på Koh TaoJeg anbefaler på det sterkeste å bo på The Dearly Koh Tao Hostel. Det er et av de beste hostellene jeg noensinne har vært på. Hvis du derimot foretrekker å være nærmere nattlivet på Sai Ri Beach, foreslår jeg Savage Hostel Koh Tao.
Aow June Juea.
Koh Phangan er kjent for det legendariske Full Moon Party, som trekker titusenvis av mennesker hver måned, og er en destinasjon jeg anbefaler også for dem som ikke er opptatt av slike arrangementer og leter etter noe annet.
Full Moon Party, Half Moon Party og Jungle Party holdes bare noen få dager i måneden og berører bare en liten del av øya. Resten av øya, særlig i nord, er fortsatt relativt lite utbygd, med mange strender uten mye folk og noen fosser som er verdt å besøke.
Strendene er ikke like paradisiske som de på Koh Lipe, men de er likevel utmerkede. Favoritten min er Bottle Beach (Google Maps), som ligger nord på øya og bare er tilgjengelig til fots eller med båt.
Lei en scooter og kjør til stistarten. Derfra har du to alternativer for å komme til Bottle Beach: en lengre kyststi som tar cirka 2 timer, eller en kortere gjennom skogen som tar cirka 1 time. Når du først er kommet frem til stranden, kan du også gå opp til utsiktspunktet for å nyte en nydelig utsikt (All Trails). Hvis du ikke vil gå tilbake til fots, kan du ta en taxibåt for 150 baht til stranden Haad Khom (Google Maps).
Zen Beach (Google Maps) er en annen hyggelig og populær strand, særlig ved solnedgang, med en veldig hippie-aktig atmosfære. Også Haad Yao (Google Maps) og Haad Salad (Google Maps) er veldig vakre strender langs vestkysten.
Det er også tre fosser som er verdt å besøke, forutsatt at regntiden nettopp er over. Selv om de absolutt ikke er imponerende, er de et fint sted å ta en forfriskende dukkert. Paradise Waterfall (Google Maps) har en inngangspris på 30 baht, men holdes ren. Fossen Phaeng Noi (Google Maps) er den største og mest populære og har en inngangspris på 30 baht, og til slutt har fossen Wang Sai (Google Maps) en inngangspris på 20 baht.

Utsikt ovenfra over Bottle Beach på Koh Phangan.
Ang Thong marinepark
Cirka en times båttur fra både Phangan og Samui ligger Ang Thong nasjonale marinepark, en virkelig populær øygruppe med små øyer. Selv om jeg aldri har besøkt marineparken, regnes snorklingen og dykkingen som utmerket. Båtturene, som varer cirka syv timer og inkluderer lunsj, snorkling og andre aktiviteter, tilbys både fra Koh Phangan og fra Koh Samui.
Overnatting på Koh Phangan
Hvis du vil bo i nærheten av havneområdet, anbefaler jeg Hao Norn Hostel. Ellers kan du dra rett til Sarana Bungalow. Selv om det er litt dyrt, gir det likevel god valuta for pengene med tanke på hva det byr på.

Koh Samui.
Koh Samui er den nest mest besøkte øya i Thailand etter Phuket. Etter å ha unngått den i mange år bestemte jeg meg endelig for å gi den en sjanse, men den var skuffende.
Hva du kan gjøre og se på Koh Samui
Hvis du likevel bestemmer deg for å besøke øya, anbefaler jeg å leie en scooter og besøke følgende:
Etter min mening er den beste stranden Crystal Beach (Google Maps). Andre strender som ofte anbefales, som Lamai Beach (Google Maps) og Choengmon Beach (Google Maps), er for utbygde og har for mye folk for min smak, men det kommer selvsagt an på hva du leter etter.
Du kan også besøke fossen Na Mueang (Google Maps) og fossen Na Mueang 2 (Google Maps), som ligger veldig nær hverandre. Hvis du besøker øya langt ut i tørketiden, må du ikke forvente mye vann. En annen foss å besøke er Hin Lat (Google Maps).
Wat Khunaram Ko Samui (Google Maps) er øyas mest berømte tempel, kjent for den mumifiserte munken som er utstilt der. Mumien er liket av en høyt æret tidligere abbed ved tempelet. Han var også meditasjonsmester og skal ha vært i stand til å forutsi sin egen død.
Til slutt kan du beundre solnedgangen fra Big Buddha (Google Maps) og deretter spise noe i gågaten i Fisherman’s Village (Google Maps), som blir veldig livlig om kvelden.
Overnatting på Koh Samui
Jeg bodde på KoHabitat Samui og anbefaler det. Utmerket valuta for pengene.

Bang Kao Beach.
Komme seg til Koh Phangan, Koh Samui og Koh Tao
Alle tre øyene er forbundet med hverandre med daglige ferjeforbindelser. Bare Koh Samui har en flyplass med daglige flyvninger til Bangkok. Den billigste måten å komme seg dit på er likevel over land/sjø: det tilbys pakker som inkluderer buss, transfer til havnen og ferje fra praktisk talt alle turistdestinasjoner i landet.
Hvis du liker å ordne ting selv, er havnen du bør bruke for Koh Tao Chumphon, mens det for Koh Phangan og Koh Samui er Surat Thani. Hvis du kommer fra Bangkok, anbefaler jeg å booke nattoget til Chumphon. Når du ankommer Chumphon om morgenen, kan du ta en kombinert buss- og ferjetjeneste rett utenfor jernbanestasjonen, som tilbys av Lomprayah. Avhengig av årstiden tilbyr selskapet Songserm den samme tjenesten.
I mitt tilfelle var toget nesten en time forsinket, men jeg rakk likevel båten klokken 7:00. Det var en pick-up fra Lomprayah som skyndte seg å komme frem til kaien. Transferen går offisielt klokken 6:00. 900 baht til sammen (750 for båten + 150 for minibussen). Bussforbindelsen fra Bangkok koster 1 500 baht.
Hvis du vil til Koh Phangan eller Koh Samui, anbefaler jeg å booke toget til Surat Thani, hvor du kan få samme type transfer (minibuss til havnen + ferje). Til slutt: Hvis du kommer til Koh Samui med båt fra Koh Tao med Lomprayah, tilbyr de en transfer til et hvilket som helst sted på øya for 150 baht når du kommer til kaien i Pralarn (Google Maps). Jeg prøvde å bestille en Grab-motorsykkel uten hell, så jeg endte opp med å ta den «dyre» transferen.
Nedenfor lister jeg opp mulige reiseruter på 2, 3 og 4 uker. Selvsagt må du ta det som følger som inspirasjon og endre reiseruten etter dine interesser og ditt budsjett, og husk å ta hensyn til hvilken tid på året du besøker Thailand!

Denne reiseruten dekker i hovedsak høydepunktene i Nord-Thailand.
Bangkok (3 netter)
Dag 1:
Rolig dag, kanskje med en tur gjennom Chinatown.
Dag 2:
Følg den klassiske turistruten: Det kongelige palass -> Wat Pho -> Wat Arun. Khaosan Road om kvelden?
Dag 3:
Besøk et flytende marked, eller bli kanskje med på en organisert tur til Khao Yai-parken (på egen hånd som dagstur risikerer du å tilbringe hele dagen på bussen).
Nattog/nattbuss til Sukhothai for å spare tid.
Sukhothai (1 natt)
Dag 4:
Utforsk ruinene i Sukhothai.
Chiang Mai (4 netter)
Dag 5:
Transfer til Chiang Mai om formiddagen. Utforsk gamlebyen.
Dag 6:
Besøk Wat Phra That Doi Suthep, og ta kanskje et par dukkerter i canyonen om ettermiddagen. Besøk nattmarkedet.
Dag 7:
Besøk elefantreservatet.
Dag 8:
Bruk dagen som du vil. Du kan besøke nasjonalparken Doi Inthanon, fossene Bua Thong, delta på et matlagingskurs osv. osv.
Pai (3 netter)
Dag 9:
Transfer til Pai.
Dag 10:
Besøk Tham Lod-grotten.
Dag 11:
Utforsk fossene og se canyonen ved solnedgang.
Chiang Rai (2 netter)
Dag 12:
Transfer Pai -> Chiang Mai -> Chiang Rai. Besøk nattbasaren.
Dag 13:
Besøk byens templer.
Dag 14:
Tilbake til Bangkok.

Denne reiseruten dekker i hovedsak høydepunktene i Sør-Thailand. Jeg har forutsatt at start- og sluttpunktet er Bangkok, men jeg anbefaler deg å vurdere Phuket også, noen ganger er flyvningene virkelig billige.
Unngå denne reiseruten i toppen av regntiden (juli–november), særlig øyene i Andamanhavet.
Bangkok (3 netter)
Dag 1:
Rolig dag, kanskje med en tur gjennom Chinatown.
Dag 2:
Følg den klassiske turistruten: Det kongelige palass -> Wat Pho -> Wat Arun
Dag 3:
Besøk et flytende marked, eller bli kanskje med på en organisert tur til Khao Yai-parken (på egen hånd som dagstur risikerer du å tilbringe hele dagen på bussen).
Nattog/nattbuss til Surat Thani for å spare tid.
Khao Sok nasjonalpark (2 netter)
Dag 4–5:
Buss Surat Thani -> Khao Sok. Du kan bli med på en organisert tur eller gå dagsturer på egen hånd fra landsbyen Khao Sok.
Krabi (2 netter)
Dag 6:
Buss Khao Sok -> Krabi -> Ao Nang beach. Tilbring resten av dagen på stranden.
Dag 7:
Dagstur til Rai Leh, ikke gå glipp av utsiktspunktet og lagunen.
Koh Lanta (3 netter)
Dag 8–9–10:
Jeg anbefaler tre dager ved havet på Koh Lanta heller enn på Koh Phi Phi (med mindre du er interessert i nattlivet).
Koh Tao eller Koh Phangan (3 netter)
Dag 11–12–13:
Del opp reisen tilbake til Bangkok ved å besøke en av disse to øyene. Jeg foretrekker Koh Tao, men valget er selvsagt ditt.
Dag 14:
Tilbake til Bangkok.
Med tre uker til rådighet er rådet mitt å følge reiseruten for Nord-Thailand beskrevet ovenfor og legge til en uke ved havet på øyene i Thailandbukta (Samui-øygruppen eller Koh Chang) eller på øyene i Andamanhavet (Koh Phi Phi, Koh Lanta osv.).
Jeg anbefaler de første – særlig i regntiden fra mai til september, når været er klart bedre – framfor øyene i Andamanhavet. I oktober og november er det best å unngå Sør-Thailand.
Med fire uker til rådighet anbefaler jeg deg ganske enkelt å kombinere reiseruten på to uker i nord med den på to uker i sør.
Det er virkelig enkelt å komme seg rundt, selv for de minst erfarne. Alle overnattingssteder og reisebyråer (det finnes bokstavelig talt et på hvert hjørne i enhver destinasjon som er det minste turistpreget) kan booke transferene dine til praktisk talt hvilken som helst annen destinasjon i landet.
For dem som ikke gidder å styre med alt selv, tilbys det nemlig pakker som også inkluderer flere transportmidler, for eksempel buss + ferje til en bestemt øy og så videre, og ofte er også «pick up» rett fra overnattingsstedet inkludert. Denne typen pakker tilbys også av AirAsia i kombinasjon med innenlandsfly.
Selvsagt er dette en virkelig praktisk måte å komme seg rundt på, men absolutt ikke den billigste. Med litt research er det nemlig mulig å gjenskape alle reisene bare med offentlig transport, eller i hvert fall ved å hoppe over mellommannen, som, så lite det enn er, må tjene noe på det. Som alltid er valget ditt.

Dobbeltdekkerbuss til Chiang Mai.
Buss er som regel et godt kompromiss mellom de tregere og billige togene og de dyrere flyreisene. I prinsippet kan du booke bussene på nett, selv om det nesten alltid er billigere å møte opp direkte på terminalen og kjøpe billetten der.
Avgangene er hyppige, og du skal ikke risikere å bli stående igjen. For å få et inntrykk av priser og tider kan du ta en titt på 12go, men husk at enkelte alternativer kanskje ikke dukker opp i søket.
Jernbanenettet er relativt utstrakt og er ofte det billigste og mest komfortable alternativet. Det anbefales å booke billettene et par dager i forveien, særlig hvis du vil reise om natten med soveplass (sleeper train), og i høysesongen.
Det viktigste nettstedet er jernbaneselskapets eget, som du finner her for å sjekke tider og avganger. For å booke direkte på nett er det endelig mulig å gjøre det uten å betale ekstra gebyrer (forutsatt at du bruker et kort uten valutavekslingsgebyr) på denne lenken. Du trenger bare å registrere deg, så er du i mål. Ikke stol på dem som sier at det ikke er mulig og som anbefaler å bruke tjenester fra tredjeparter.
Hvis du reiser om natten, tror jeg at det beste forholdet mellom kvalitet og pris er køya i andre klasse med aircondition. Hvis du vil ha litt ekstra plass, velg underkøya, men jeg har alltid hatt det fint også i overkøya.
I mange tilfeller, særlig hvis de bestilles i forveien, kan flyvningene være relativt rimelige. Strekningen Bangkok – Chiang Mai kan koste til og med under 30 € hvis du bare reiser med håndbagasje. De to typiske lavprisselskapene er NokAir og AirAsia.
Andre selskaper som har innenlandsflyvninger, er BangkokAir og ThaiAirways.
Taxi, tuk tuk og songthaew (pickuper med to benker bak) finnes bokstavelig talt overalt og er billige etter europeisk målestokk. Taksametre brukes sjelden og i så fall bare i Bangkok og Chiang Mai, så husk å avtale prisen før du setter deg inn, slik at du unngår overraskelser.
Songthaew fungerer noen ganger som taxi, men brukes ofte som minibuss og er i alle henseender en del av kollektivtransporten, så de har faste priser.

En songthaew i Chiang Mai.
Hva koster en reise til Thailand? Lite etter europeisk målestokk, selv om landet absolutt ikke lenger er så billig som for rundt tjue år siden. Bangkok ble til og med nylig kåret til den nest dyreste byen i Sørøst-Asia etter Singapore.
Det er dessuten en markant forskjell mellom nord (mye billigere) og sør, der noen øyer har priser som er 3–4 ganger høyere enn i Chiang Mai, særlig i høysesongen.
Uansett bør et daglig budsjett på 30 € (sannsynligvis mer mot 40 € hvis du konsentrerer deg om sør i landet) når du reiser billig, være tilstrekkelig, forutsatt at man spiser på lokale restauranter, der et billig måltid vanligvis koster rundt 40–50 baht på fastlandet og 80–100 baht på øyene, bor på rimelige hosteller/guesthouser og bruker offentlig transport for å komme seg rundt. For eksempel brukte jeg på mitt siste opphold på 32 dager nøyaktig 942,93 €, altså 29,47 € per dag.
Andre kostnader (uttak og SIM-kort)
Dessverre er Thailand et av de landene der det er umulig å unngå uttaksgebyrene som lokale banker tar, og som i dag vanligvis ligger rundt 220 baht per uttak. Jeg anbefaler å bruke et godt kort for å holde gebyrene fra din egen bank på et minimum og å ta ut store beløp på én gang. De fleste bankene har en uttaksgrense på 20 000 baht, men Krungsri bank lar deg ta ut opptil 30 000 baht om gangen. Et annet alternativ er å ta med kontanter hjemmefra. Superrich har vekslingskontorer over hele Bangkok med utmerkede vekslingskurser.
Når det gjelder lokale SIM-kort, anbefaler jeg å velge mellom AIS og True, som har best dekning i landet. Du kan enkelt kjøpe et SIM-kort i en av de mange 7-Eleven-butikkene rundt om i landet eller direkte i selskapenes egne butikker. Ta med passet. Turistpakkene har en tendens til å være dyrere enn å kjøpe et SIM-kort og tegne abonnement direkte fra appen.
Thailand er definitivt en trygg destinasjon (også med barn). Selvsagt skjer det kriminelle hendelser, som i alle land, men med litt sunn fornuft er jeg sikker på at du aldri vil få den følelsen av «fare» som du for eksempel kan få i enkelte byer i Latin-Amerika.
Det eneste jeg mener du må være spesielt oppmerksom på, er svindel rettet mot turister, alt fra enkle oppblåste taxipriser til de såkalte «doble menyene» for lokale og turister, og videre til svært uærlig praksis fra dem som leier ut scootere og andre kjøretøy, og som når du har levert tilbake kjøretøyet, krever at allerede eksisterende skader repareres eller får deg til å betale astronomiske summer for små skader. Pass derfor på å inspisere kjøretøyet grundig, kanskje ved å filme det, og stå på dine krav hvis du er sikker på at du har rett! Dessverre er det vanskelig å leie noe uten å legge igjen passet, og derfor utnytter de det ofte. Denne praksisen er absolutt ikke normen, og med litt aktsomhet bør du ikke få noen problemer.
Planlegger du en tur til Thailand? Ta en titt på disse innleggene:
Hvilken reiseryggsekk du bør velge
Har du spørsmål? Oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar eller skriv til meg på Instagram!
Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!
For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂