Når jeg tenker på Bolivia, kommer jeg til å tenke på de forfalne veiene, de mistenksomme menneskene, den ikke altfor gode maten og den dårligste internettforbindelsen jeg noen gang har hatt, men også på et land rikt på naturskjønnhet og kultur.
Bolivia kalles ofte Amerikas Tibet og regnes som et av de mest «avsidesliggende» landene i Amerika fordi det, sammen med Paraguay, ikke har kyst. Sammenlignet med resten av det amerikanske kontinentet er Bolivia dessuten landet med størst andel urfolk: cirka 60 % av befolkningen er av ren indiansk avstamning.
Jeg har tilbrakt en måned på backpacking i landet, og i denne guiden finner du massevis av nyttige tips som hjelper deg å planlegge reisen best mulig.
Hurtigmeny

Laguna Colorada, Reserva Eduardo Avaroa.
Generelt sett varierer klimaet radikalt med høyden over havet, men det er likevel mulig å snakke om to årstider.
Tørketiden, som varer fra mai til oktober, er den beste tiden å besøke Bolivia. På høyslettene kan det særlig om natten bli kaldt, men dagene er nesten alltid solfylte, og det er derfor den beste tiden for trekking. I lavere høyder og i Amazonas-regnskogen er temperaturene lavere enn i regntiden, men nedbøren er der likevel, selv om den er mindre.
Regntiden, som varer fra november til mars, er mye mer markert i lavere høyder og i Amazonas-regnskogen, hvor veiene ofte er ufremkommelige og temperaturene, luftfuktigheten og antallet mygg er høye. På høyslettene regner det mindre og temperaturene er behagelige, men siden det regner nesten daglig og toppene ofte er dekket av skyer, er det ikke den beste tiden for trekking.

Trekking til Maragua-krateret.
Innehavere av italiensk pass (med utløpsdato mer enn 6 måneder fram i tid) får et turistvisum på 30 dager når de kommer inn i landet (reglene varierer etter statsborgerskap, så sjekk hva som gjelder for deg). Visumet kan forlenges gratis opptil 90 dager.
For å forlenge visumet må du gå til et immigrasjonskontor med pass og det grønne immigrasjonskortet (som du får når du kommer inn i landet). I La Paz ligger kontoret på 1433 Avenida Camacho. Her finner du en detaljert guide.
Hvis du overskrider visumets varighet, må du betale en bot på 20 bolivianos for hver ekstra dag når du forlater landet.
For mer informasjon viser jeg til det offisielle nettstedet.
Bolivia krever ingen obligatoriske vaksiner, men hepatitt A, hepatitt B og gul feber anbefales, sistnevnte særlig hvis du bestemmer deg for å besøke Amazonas-regnskogen.
OBS: Hvis du kommer fra eller nylig har vært i Argentina, Brasil, Colombia, Ecuador, Fransk Guyana, Panama, Paraguay, Peru, Trinidad og Tobago, Venezuela eller et hvilket som helst afrikansk land, er vaksinen mot gul feber obligatorisk. Ofte gjennomføres det ingen kontroll ved landegrensene, men flyselskapene har en tendens til å være mer pirkete.
For oppdatert informasjon om visum og annet anbefaler jeg å sjekke reiseinformasjonen fra utenriksdepartementet i ditt eget land (for eksempel UDs reiseinformasjon i Norge).
Den nordøstlige delen av landet er nesten helt dekket av Amazonas-regnskogen. De fleste turistattraksjonene er konsentrert i sør og øst, i et område som hovedsakelig er fjellrikt.
I denne guiden er prisene oppgitt i den lokale valutaen, som heter «boliviano» og ofte forkortes «Bs» eller «BOB». Vekslingskursen er omtrent 1€ = 13 BOB. For gjeldende kurs anbefaler jeg deg å ta en titt på denne siden. La oss nå se på det beste Bolivia har å by på.

NB! Flere ganger gjennom guiden vil du finne lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offline navigasjon direkte i AllTrails-appen, må du gå over til betalingsversjonen. Du kan imidlertid omgå problemet ved å laste ned koordinatene fra desktopversjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og deretter laste dem opp på Organic Maps, som er en av mine absolutte favorittapper til å reise med.
Med sine 4 058 meter over havet er La Paz verdens høyestliggende hovedstad, og hvis du kommer fra Europa, kommer du definitivt til å merke det. Byen er absolutt ikke spektakulær og ligner en jungel av trafikk og betong i stor høyde, men på visse måter er den definitivt fascinerende.
Bli med på free walking tour
Denne turen (på engelsk) er ikke gratis, siden det ikke er tillatt ved lov, men den koster bare 3 dollar. Av alle jeg har deltatt på var den definitivt en av de mest interessante. Du får høre virkelig interessante historier om byens historie, med utgangspunkt i det berømte San Pedro-fengselet, et ganske spesielt fengsel.
Ta teleférico til El Alto
Etter modell av Medellín i Colombia har La Paz opprettet et gondolbanesystem som forbinder sentrum med de fattigste bydelene rundt. For reisende er det en måte å nyte de mest stemningsfulle utsiktene på. På en klar dag kan du se toppen av fjellet Illimani i bakgrunnen.
Det er to linjer som gir god utsikt:
Gondolbanesystemet fungerer som en metro: du betaler hver gang du går inn i systemet, og prisen er 3 bolivianos.
Hvis du har mulighet til å besøke El Alto på en torsdag eller søndag, må du ikke gå glipp av markedet (Google Maps), som er blant de største i Sør-Amerika og hvor du bokstavelig talt kan finne alt (ta den røde linjen med teleférico). Pass deg for lommetyvene som ser ut til å herje på markedet.

La Paz sett ovenfra.
Cholita wrestling
Cholitas er urfolkskvinner fra Bolivia som kler seg på en ganske spesiell måte, med den karakteristiske bowlerhatten på hodet og vide skjørt i livlige farger.
Hver torsdag klokken 18:30 og søndag klokken 16:30 opptrer disse kvinnene i et wrestlingshow som tiltrekker seg hundrevis av mennesker og som gjennom årene har blitt en turistattraksjon i La Paz.
La oss være ærlige: arrangementet er definitivt bisarrt og absolutt ikke et must, men det er noe uvanlig å gjøre i La Paz!
De fleste turoperatørene/hostellene selger hele turen med transport, snacks, inngang og en liten suvenir for omtrent 85 bolivianos. Det er selvfølgelig mulig å ordne alt på egen hånd, men husk at de beste plassene er reservert av turoperatørene, og at El Alto ikke er et sted det anbefales å gå rundt om kvelden.
Valle de la Luna
Månedalen (Google Maps) er en ganske spesiell samling av steinformasjoner som ligger omtrent 10 km fra La Paz. Det er ikke en egentlig dal, men snarere en samling miniatyrcanyoner og steintopper.
Besøket tilbys av alle turoperatørene i La Paz, men det er virkelig lett å komme seg dit på egen hånd, og alt i alt en fin måte å tilbringe en halv dag på.
Komme seg til Valle de la Luna fra La Paz
Ta en colectivo mot Mallasa fra holdeplassen i nærheten av San Francisco-kirken og Calle Sagarnaga, 3 Bs og 30–40 minutter, eller omtrent 30 Bs med taxi. Du blir sluppet av foran inngangen. For å komme tilbake er det nok å ta en av de mange colectivoene mot La Paz sentrum.
Stedet er åpent fra 8:00 til 17:30, og inngangen koster 15 Bs.

Månedalen.
Camino de los Yungas eller Camino de la Muerte (death road)
I nærheten av La Paz ligger en vei som i 1995 ble utnevnt til verdens farligste vei. Den er omtrent 61 km lang og var i mange år den eneste forbindelsen til hovedstaden for biler og lastebiler som kjørte strekningen La Paz–Coroico. Mellom to og tre hundre mennesker mistet livet på den hvert år.
Heldigvis finnes det nå en ny vei som har erstattet Camino de la Muerte fullstendig, og Camino de la Muerte er nå blitt en turistattraksjon.
Langs Camino de los Yungas kan du nemlig sykle nedover med start på 4 650 meter og ikke akkurat milde temperaturer, og slutte på 1 200 meter, hvor du finner et nesten tropisk klima. Hele opplevelsen og de helt ulike landskapene du kommer gjennom, er definitivt en utmerket måte å tilbringe en dag på.
Når det gjelder sikkerhet, trenger du ikke bekymre deg for mye: du får utlevert beskyttelsesutstyr og hjelm. Veien er praktisk talt uten trafikk, det er autovern på de farligste strekningene, og du kan sykle nedover i ditt eget tempo uten noen hast. Hvis du av en eller annen grunn skulle ha behov for det (jeg tviler på at du får det), kan du når som helst sette deg på minibussen som følger tett etter.
Turen som tilbys av alle turoperatørene i La Paz ser ut til å ha en minstepris på 300 Bs (jeg prøvde minst 10 ulike turoperatører) pluss 50 Bs i avgift til vedlikehold av veien. Prisen inkluderer transport, utstyr, snacks og lunsjbuffet med bading i bassenget når du kommer ned til bunnen. Alt i alt er det noe jeg vil anbefale.

Camino de la Muerte (death road)
Trekking i La Paz og omegn
Det er lett å finne en turoperatør i La Paz som tilbyr turer på 2 eller 3 dager for å bestige Huayna Potosí. Den regnes som en av de letteste 6 000-meterstoppene i verden og blir jevnlig bestiget av tusenvis av mer eller mindre erfarne fjellklatrere hvert år.
Prisene ligger på 900–1 200 Bs for turen på 3 dager. Selv har jeg ikke gjort det, siden jeg var i Bolivia i regntiden og værmeldingen for dagene jeg var i La Paz ikke var gunstig, men noen venner bestemte seg for å bestige den, og selv om det ikke er en spasertur, er det definitivt gjennomførbart forutsatt at du er i rimelig god form og tilstrekkelig akklimatisert, og det er helt sikkert noe du aldri glemmer.
En annen trekking som er mye enklere å gjøre – nesten helt nedover – er El Choro Trek (All Trails), som starter fra La Cumbre (4 700 m) og ender i Chairo (1 500 m). Det er mulig å gjøre den på egen hånd uten store problemer med eget campingutstyr – eller ved å leie utstyr i en av de mange butikkene i La Paz. Her finner du en oversikt/guide over ruten.
Tiwanaku
Dette er virkelig imponerende ruiner fra førinkatiden. De enorme steinblokkene som utgjør dem, kommer ikke fra stedet der ruinene ligger, og derfor har Tiwanaku fått tilnavnet Amerikas Stonehenge. Uansett et virkelig interessant sted som anbefales, inngangen koster 100 Bs.
For å dra til Tiwanaku fra sentrum av La Paz tar du først taxi og mikrobuss til «Cementerio» (1,50 Bs, de går fra nær Plaza San Francisco). Fra Cementerio er det to kvartaler til Calle Eyzaguirre, hvor mikrobussene direkte til Tiwanaku går fra, 10–15 Bs, omtrent 2 timer. Her finner du en detaljert guide.

Tiwanaku.
Overnatting i La Paz
No Fear Hostel er fint, billig, har rikelig frokost og ligger lett tilgjengelig til fots fra bussterminalen.
Dette er en liten landsby som ligger på toppen av en høyde ved enden av Death road. Her er det nesten tropiske klimaet mye mer behagelig enn i La Paz. Det er en ferielandsby med massevis av lodger omgitt av grøntområder, spa osv. osv., der også mange lokale, særlig fra La Paz, kommer for å tilbringe helgen. Den kan dessuten brukes som mellomstopp for å dele opp reisen til og fra Rurrenabaque.
Som nevnt er hovedaktiviteten her avslapning og turer i det frodige grønne som kjennetegner denne delen av Bolivia. Mange hosteller og lodger har yogatimer, svømmebassenger og tilbyr massasje. Kort sagt, en liten landsby der du kan tilbringe noen avslappende dager midt i naturen.
Overnatting i Coroico
Sol y Luna er en ganske populær lodge. Selv bodde jeg på et billig hostel i sentrum, men det finnes definitivt bedre steder i landsbyen.
Komme seg til Coroico
Det går minibusser til La Paz som går hyppig fra klokken 3 om natten (20–25 Bs). Hvis du har tenkt å kjøre Death Road og besøke Coroico og vil spare tid og penger, kan du ta med ryggsekken om morgenen på turen og la deg sette av ved foten av Coroico når turen er ferdig, i stedet for å reise tilbake til La Paz.
Det går en buss til Rurrenabaque hver dag, som drar rundt middagstid. Det tar 15–20 timer (avhenger mye av årstiden) og koster 100–120 Bs. Sterkt frarådet i regntiden.

Regnskogen som omgir Coroico.
Også kjent som «Rurre». Stedet har vokst i popularitet de siste årene, særlig blant backpackere, siden det ser ut til å tilby de billigste turene for å besøke Amazonas-regnskogen. Hovedattraksjonen her er Madidi-nasjonalparken og de berømte pampasene rundt.
Besøk Amazonas-regnskogen
Når du først er kommet til landsbyen, blir det ikke vanskelig å finne en lokal turoperatør som er klar til å tilby deg hvilken som helst tjeneste du ønsker. Jeg har ikke vært i Rurrenabaque, siden jeg nylig hadde deltatt på en tur i Peru, men 900 Bs for en tur på 3 dager ser ut til å være en standardpris. Inngangen til Madidi-parken koster 125 Bs, mens inngangen til pampasene koster 150 Bs. For å se mer ville dyr er det best å besøke pampasene. I juni 2023 fortalte en leser av bloggen at turene på 5 dager og 4 netter som omfatter både selva og pampa har en minstepris på 1 500 Bs.
For anmeldelser og kommentarer om de ulike lodgene anbefaler jeg å ta en titt her.
Komme seg til Rurrenabaque
Bussene fra La Paz koster omtrent 100 Bs og kan bruke over 20 timer. Noen har beskrevet reisen for meg som et ekte eventyr, og den bør unngås i regntiden fordi risikoen for å bli sittende fast i gjørmen er høy. Uansett avhenger det mye av hvor mye tid og budsjett du har.
Alternativet er å ta et fly med Amaszonas (500–600 Bs for en enveisbillett).
Copacabana er en liten landsby på den bolivianske bredden av Titicacasjøen, som med sine 3 821 meter over havet er verdens høyeste seilbare innsjø. For mange er dette en bedre base enn Puno og Juliaca i Peru for å utforske innsjøen, siden atmosfæren er mye mer avslappet og behagelig. Det er interessant å vite at det er den berømte stranden i Rio de Janeiro som har fått navnet etter denne lille landsbyen, og ikke omvendt!

Stien som går over Isla del Sol fra nord til sør.
Isla del Sol
Fra Copacabana kan du ta en båt til Isla del Sol, hvor det ligger noen hellige steder fra inkatiden og spektakulære landskap.
De fleste følger denne reiseruten, som tar en dag:
På øya er maten mye dyrere enn på fastlandet, så hvis du har et begrenset budsjett, anbefaler jeg å ta med niste.
OBS: Siden mars 2017 er det ikke lenger mulig å besøke den nordlige og sentrale delen av øya på grunn av uenigheter mellom lokalsamfunnene som kontrollerer disse områdene. Oppdatering juni 2023 fra en leser av bloggen: «Man kan besøke den nordlige delen og gå mot den sørlige delen, men for å komme tilbake her må man betale for en ny båtoverfart, med selskaper drevet av det sørlige lokalsamfunnet (prisen for en enkeltstrekning er 30 bs)». Hvis du vil, kan du gå rundt øya uten å måtte ta båt, som beskrevet på denne siden.
Av denne grunn kombinerer mange turer besøket i den sørlige delen med nærliggende Isla de la Luna.
Fra Copacabana kan du dessuten delta på turer til Uros-øyene.
Cerro Calvario
Dette er høyden som troner over Copacabana (Google Maps). Det er en kort gåtur fra sentrum av Copacabana (omtrent 30 minutter), selv om stigningen er ganske bratt og høyden (nesten 4 000 meter) kan merkes … gå opp rolig!
Jeg anbefaler å gå opp til solnedgangen, slik mange gjør. Solen som går ned over Titicacasjøen og utsikten over landsbyen nedenfor er virkelig spektakulær.

Copacabana sett fra toppen av Cerro Calvario.
Komme seg til Copacabana
Til og fra La Paz går bussene regelmessig hver time fra terminal cementerio, ikke fra den sentrale, og koster 15–20 Bs (bussprisene er ofte forhandlingsbare). I tillegg må du betale 2 Bs for båten som tar deg over en del av innsjøen, mens bussen kjører opp på en slags flåte.
Til og fra Puno i Peru koster bussene omtrent 35 Bs. Selskapet Bus Titicaca tilbyr dessuten en direkterute til Cusco (du må bare gå av ved grensen), prisen er 100–120 Bs. Det går 3 busser om dagen, og jeg anbefaler nattbussen klokken 18:30 med ankomst i Cusco rundt klokken 5 om morgenen. Hvis du skal til Peru, anbefaler jeg deg å ta en titt på guiden min til en backpackingtur i Peru.
Overnatting i Copacabana
Det finnes mange alternativer midt i sentrum der du kan få et privat rom for 30–50 Bs. Hvis du vil booke på nett, ta en titt på Hostal Sol y Luna.
Oruro ligger 3 700 meter over havet og er hovedstaden i departementet med samme navn, som ligger midt på det store bolivianske høylandet. Byen er ikke et turistmål det meste av året, men det endrer seg i en helt bestemt periode: karnevalet! I Oruro arrangeres nemlig det som regnes som et av verdens største og vakreste karnevaler.
Hvis du altså er i Bolivia i perioden fra 4. februar til 10. mars, bør du sjekke datoene for karnevalet og prøve å få det med i reiseruten din.
Komme seg til Oruro
Busser til og fra La Paz går hyppig, omtrent 3–4 timer, 15–20 Bs.

Karnevalet i Oruro.
Byen er også kjent som den evige vårens by og er et ikke akkurat turistpreget mål som samler og tiltrekker mange flere expats enn reisende. Her er den eneste turistattraksjonen Cristo de la Concordia, som er litt større enn Kristusstatuen i Rio de Janeiro og dermed den nest største i verden. Byen er likevel en utmerket destinasjon for alle som vil bort fra de klassiske turistmålene og komme i kontakt med lokal kultur og lokalbefolkningen.
Cochabamba er dessuten den ideelle basen for alle som vil utforske Torotoro nasjonalpark, kjent for dinosaurrester, steinformasjoner og fosser. Den kan besøkes ved å organisere turen direkte i Cochabamba, men for dem med et begrenset budsjett anbefales det å ta bussen til landsbyen inne i parken (5–7 timer) og organisere alt derfra. Det finnes mange hosteller å overnatte på, som Hostal Wilma og Como en Casa. Inngangen til parken koster 100 Bs, og den må utforskes med guide, men heldigvis går det turer hver dag fra guidekontoret på hovedtorget, og kostnaden deles mellom alle deltakerne, ideelt særlig hvis du reiser alene.
En leser av bloggen anbefaler dessuten å besøke Tarata, som du kommer til fra Cochabamba på knapt en time og med den samme mikrobussen som tas til Torotoro. Tarata er en veldig fin liten landsby og berømt for «comida»: det ser ut til å være stedet der man spiser best i Bolivia! Mikrobussene til Torotoro og Tarata går til alle tider fra krysset mellom avenida Republica og calle Valle Grande, pris 35 Bs. I Torotoro er minsteprisen for en seng med delt bad 40 Bs.
Komme seg til Cochabamba
Fra La Paz med buss er det omtrent 8 timer, 30–60 Bs. Fra Santa Cruz er det omtrent 10 timer, 50–100 Bs, mens det fra Sucre er 8–9 timer, 30–50 Bs.
Sucre var i mange år Bolivias hovedstad og er fortsatt landets konstitusjonelle hovedstad. På grunn av historien finnes det mange godt bevarte koloniale bygninger, så mange at den historiske bykjernen ble utnevnt til Unesco-verdensarv i 1991.
Byen, klart den vakreste i Bolivia, ligger på 2 800 meter, noe som gir den et virkelig behagelig vårklima hele året, litt som Medellín i Colombia. Klimaet, byens skjønnhet og den virkelig lave levekostnaden gjør at mange backpackere og digitale nomader blir værende lenge, og mange bestemmer seg for å ta spanskkurs, som er virkelig billige!
Byen og omegnen har virkelig mye å by på, og siden den er veldig populær blant dem som besøker landet, finnes det massevis av aktiviteter som paragliding, ridetur osv. Nedenfor lister jeg som alltid opp noen aktiviteter du kan gjøre på egen hånd og billig.
Utforsk byen
Som nevnt er gatene nær sentrum virkelig fine og fotogene, så det er nok å rusle rundt plaza 25 de Mayo (Google Maps) for å få smaken av byen. Jeg anbefaler dessuten å besøke Mercado Central (Google Maps) der du i andre etasje til lunsj finner massevis av virkelig billig lokal mat.
Gå til la Recoleta (Google Maps). Her på hovedtorget foran kirken er det ofte arrangementer, og utsikten over byen er utmerket. Baren «Mirador cafe» er ikke altfor dyr og har en utrolig utsikt.

Mirador Cafe.
7 cascadas
Fossene er definitivt ikke spektakulære, og i tørketiden er det virkelig lite vann som renner, så det er best å besøke dem fra november til april, men omgivelsene er virkelig fine – jeg håper området har blitt ryddet for søppel – og det er likevel en fin måte å tilbringe en dag i godt selskap. Turen tilbys av alle turoperatørene i Sucre, men det er lett å gjøre den på egen hånd.
Komme seg til 7 cascadas
Ta en minibuss på linje «Q» fra Calle Junin utenfor Mercado Central og gå av i Alegria (siste holdeplass). Det koster 1,50 Bs, mens det med taxi er omtrent 20 Bs. Når du har gått av bussen, fortsetter du å gå i samme retning, og når du har passert husene, svinger du til høyre og går nedover bakken til du kommer til elven. Følg den så oppstrøms i omtrent 45 minutter (du må klatre over steiner på noen strekninger), eller ta stien til venstre like etter broen. Det hele er virkelig enkelt, men du kan alltid laste ned Organic Maps for å være tryggere på hvilken retning du skal gå.
Maragua-krateret
Dette er en trekking på to dager, som jeg anbefaler på det sterkeste, gjennom surrealistiske landskap, små landlige lokalsamfunn og til og med dinosaurspor. Det er mulig å gjøre det med en tur, men det er relativt lett også på egen hånd ved å følge det som står nedenfor. Først og fremst laster du ned Organic Maps på telefonen (du kommer nesten garantert til å trenge den). Ta bussen (10 Bs) klokken 9:30 fra «Parada a Ravelo» til Potolo (med taxi fra sentrum er det omtrent 15–20 Bs) og be om å få gå av ved «Capilla de Chataquila».
Like etter, på venstre side, er det en godt skiltet og vedlikeholdt inkasti som du følger nedover til bunnen av dalen (du må betale 10 Bs til lokalsamfunnet når du kommer til slutten av stien). Herfra går du ofte langs veien, og jeg anbefaler å stole på det Organic Maps sier, helt til du kommer til den lille landsbyen Maragua (Marawa) midt i det gigantiske krateret. Jeg var sammen med en venn, og vi overnattet i noen virkelig fine hytter for 65 Bs per person med middag og frokost inkludert.
Neste dag går du opp krateret og følger veien gjennom landsbyene Ninu Mayu og Chulpa (jeg anbefaler å sette GPS-en til dinosaurssporene «dinosaur footprints»). Her skal man teoretisk sett betale 20 Bs, men da vi kom, var det ingen der. Herfra gikk vi videre med GPS-en som veiviser i minst en halvtime før vi kom til en grusvei som tok oss til Potolo (veien/stien finnes ikke, eller vi så den ikke, sett GPS-en til Potolo).
Fra Potolo til Sucre går bussene (12 Bs) teoretisk sett hyppig, men prøv å ikke komme for sent, slik at du unngår å måtte overnatte i Potolo.
Hvis du av en eller annen grunn ikke vil gjøre trekkingen på egen hånd, anbefaler jeg deg å bruke Condor trekkers, en ideell organisasjon som opererer i Sucre og investerer overskuddet i lokal kultur og økologi.

Maragua-krateret.
Overnatting i Sucre
Villa Oropeza er et hostel med utmerkede anmeldelser. Jeg bodde på Kultur Berlin. Hostellet er godt utformet, men har ikke en hjemmekoselig atmosfære, og baren der er ikke akkurat billig.
Komme seg til Sucre
Sucre har gode forbindelser til alle de viktigste byene i landet, det går direktebusser til og fra: La Paz, Oruro, Potosí, Santa Cruz, Cochabamba og Tarija.
Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har tegnet reiseforsikring, finner du her guiden min til de beste reiseforsikringene. Hvis du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten noen ekstra kostnad.
Santa Cruz ligger lavt over havet nær Amazonas-regnskogen og er en utmerket base for å utforske regnskogen og noen nasjonalparker. Byen har en annen atmosfære enn resten av Bolivia. Den regnes nemlig som den rikeste og mest velstående i landet, med en av de høyeste vekstratene i verden, og er mye mer moderne enn de andre byene, og innbyggerne regnes av resten av Bolivia som snobber!
Jeg har ikke besøkt byen selv, siden den i seg selv ikke har så mye å by på, bortsett fra det som ser ut til å være et utmerket nattliv. Som nevnt brukes den av mange reisende utelukkende som base for å utforske de nærliggende nasjonalparkene, blant dem Amboró nasjonalpark, bare to timer fra Santa Cruz. Det anslås at bare omtrent 50 % av parken er utforsket, og at den innehar verdensrekorden for antall observerte fuglearter.
Uansett, hvis du er interessert i å besøke denne utrolige nasjonalparken uten å bruke Santa Cruz som base, anbefaler jeg deg å gjøre det fra Samaipata, en liten fjellandsby som ligger omtrent to timer med buss før Santa Cruz når du kommer fra Sucre. Den er svært populær blant backpackere og har definitivt en mer avslappet atmosfære og et bedre klima. I tillegg til å besøke Amboró-parken finnes det andre interessante aktiviteter å gjøre, og jeg anbefaler deg å ta en titt på denne artikkelen (på engelsk).
En leser av bloggen anbefaler å overnatte i Samaipata, en liten landsby nær Santa Cruz de la Sierra, et utmerket og mye mer avslappet alternativ for å besøke Amboró-parken. Du kan komme dit direkte fra Cochabamba med busser som går fra calle 6 de agosto (40 bs – omtrent 8–9 timer).
Komme seg til Santa Cruz
Hvis du bestemmer deg for å besøke Santa Cruz, er det fornuftig å gjøre det fra Sucre. Det tar omtrent 12 timer med buss, og regn med å betale omtrent 100 Bs for en grei buss. For å komme til Samaipata tar du den samme bussen (9–10 timer).
Overnatting i Santa Cruz
Nomad Hostel ser ut til å være et veldig populært valg.

Fortet i Samaipata.
Byen er berømt for det nærliggende fjellet Cerro Rico, hvor sølvgruvene er blant de rikeste i verden. Fjellet har bokstavelig talt blitt boret gjennom på kryss og tvers i århundrer, og fortsatt arbeider omtrent 10 000 mennesker inne i disse tunnelene under umenneskelige forhold.
Siden turen til gruvene er hovedgrunnen til at byen besøkes, og siden jeg har lest overalt om hvor elendige forholdene gruvearbeiderne jobber under er, valgte jeg å unngå det, men jeg tror det kan være en direkte måte å forstå hvilken pris samfunnet betaler for utvinningen av edelmetaller.
En tur til gruvene koster omtrent 100 Bs. Hvis du er ute etter informasjon om hva du kan gjøre i Potosí i tillegg til å besøke gruvene, anbefaler jeg deg å ta en titt på denne artikkelen (på engelsk).
En leser av bloggen anbefaler et besøk på Casa de la Moneda, der de forteller om utviklingen og det påfølgende sammenbruddet i den bolivianske økonomien (siden 1956 trykker de ikke lenger sin egen valuta i landet, men importerer den!).
Gruvearbeiderne i Potosí.
Dette er en liten by i det sørlige Bolivia nær grensen til Argentina. Den ligger midt i vinregionen, har et fantastisk klima og den avslappede atmosfæren til en liten by.
Byen og omegnen har ingen fenomenal attraksjon å se, men som nevnt er sentrum fint og virkelig behagelig å være i. Jeg var så heldig å besøke den under karnevalet, da folk gikk rundt i gatene bevæpnet med vannballonger, og den festlige stemningen i gatene var virkelig hyggelig.
Noen populære utflukter i området er turen til noen av vingårdene i regionen, som koster rundt 100 Bs, og trekkingen i kondordalen.
Komme seg til Tarija
Fra Sucre er det omtrent 10 timer. I februar 2017 var det bare to selskaper som tilbød strekningen, og etter å ha forhandlet klarte jeg å få prisen ned fra de opprinnelige 120 Bs til 70 Bs (som ofte i Bolivia). Fra Tupiza er det omtrent 50 Bs og 7 timers reise. Veien er ekstremt naturskjønn, og hvis det er mulig, anbefaler jeg på det sterkeste å reise på dagtid slik at du får full glede av den.
Overnatting i Tarija
Casa Blanca Hostel er et utmerket alternativ nær sentrum.

Veien som forbinder Tarija med Tupiza.
Tupiza er en annen liten by som ligger ved grensen til Argentina, og for mange er det et gjennomfartssted der man stopper en natt før man forlater Bolivia, eller etter å ha kommet dit fra Argentina. En annen grunn til at mange besøker Tupiza, er å delta på en utvidet versjon av den klassiske turen til saltørkenen.
Byen er virkelig liten og ikke spesielt pen, men området rundt er rikt på daler, canyoner og interessante steinformasjoner som kan utforskes til fots eller til hest.
Puerta del Diablo
Dette er en steinformasjon som ikke ligger langt fra byen. Den skal visstnok være hovedattraksjonen, men for å være ærlig er hele dalen virkelig fotogen og definitivt verdt et besøk (Google Maps). Det er lett å gå dit ved å følge veibeskrivelsen min, men for sikkerhets skyld anbefaler jeg som alltid at du laster ned Organic Maps:
Fra sentrum følger du de gamle skinnene som leder ut av byen i sørlig retning i omtrent 10–15 minutter, helt til en stor bygning på høyre side som fungerer som gym/svømmehall. Der svinger du til høyre.
Følg grusveien (og hestemøkka!) mot steinformasjonene du ser i det fjerne på venstre side. Når du har kommet inn i dalen, er det skilt med navnene på de viktigste steinformasjonene. Ruten gjennom dalen er ganske lett å følge helt til slutten av den, der inkacanyonen begynner. Det hele bør ikke ta mer enn 3 timer. Husk at det er virkelig varmt, så ta med nok vann.

Steinformasjonene rundt Tupiza nær Puerta del Diablo.
Salar de Uyuni fra Tupiza
Det er mulig å besøke den berømte saltørkenen fra Tupiza i stedet for Uyuni. Det er en tur på 4 dager, mot 3 for den «klassiske turen», som gir mulighet til å besøke noen områder med mindre turisttrafikk og komme til noen ikoniske steder til andre tider enn dem som drar fra Uyuni. Hvis du bare er ute etter det billigste alternativet, anbefaler jeg deg å ta en buss til Uyuni og delta på en tur derfra, men hvis budsjettet ikke er et problem, er dette definitivt en alternativ og mindre «mainstream» opplevelse.

De surrealistiske landskapene man kjører gjennom på jeepturen.
Komme seg til Tupiza
Fra Villazón (grensen til Argentina) er det 15 Bs, 1–2 timer.
Fra Potosí er det 6–7 timer, 40–50 Bs.
Fra Uyuni er det 5–6 timer, 50 Bs.
Fra Tarija er det omtrent 50 Bs og 7 timers reise.
Overnatting i Tupiza
Det finnes massevis av hosteller som ikke ligger på de ulike bookingsidene. Gå mot sentrum fra stasjonen, så blir det ikke vanskelig å finne en seng i sovesal for 30–40 Bs. Hvis du vil booke på nett, ta en titt på Hostal Aramayo.
Dette er en liten by midt i ingenting som oppsto som handelsutpost og gjennomfartssted på Bolivias første jernbanenett. Nå er den klart den mest turistpregede bolivianske byen takket være verdens største saltørken, som den har fått navnet sitt etter.
Saltørkenen (salar de Uyuni)
Saltørkenen består av restene av gigantiske forhistoriske innsjøer som har tørket ut. Landskapet er virkelig utrolig og stemningsfullt, og ingen bør under en reise i Bolivia vurdere dette stedet som valgfritt.
Den kan besøkes som dagstur fra Uyuni, men hvis budsjettet tillater det, anbefaler jeg på det sterkeste å bli med på den klassiske turen på 3 dager, som i tillegg til saltørkenen tar deg med til andre virkelig utrolige steder: fargede laguner fulle av flamingoer, geysirer, snødekte vulkaner, varme kilder, spesielle steinformasjoner og mye mer, helt til du når grensen til Chile, hvor du om du vil kan fortsette til San Pedro de Atacama eller bli i jeepen og kjøre tilbake til Uyuni.

Laguna Verde nær grensen til Chile.
Ruten til de ulike turoperatørene er praktisk talt standard, og man reiser i store jeeper med 7 seter og overnatter i enkle overnattingssteder underveis. Alt er inkludert i prisen (også transport fra grensen til San Pedro de Atacama i Chile hvis du trenger det), og selv om jeg hadde hørt noen ubehagelige historier, må jeg si at sjåføren vår var virkelig profesjonell og hyggelig. Turen kan absolutt ikke kalles komfortabel, men for en som er vant til å reise som backpacker er det ikke noe stort, og uansett er det helt definitivt verdt det.
Etter min mening er den ene turoperatøren som den andre, så gå en runde i Uyuni og velg den billigste. Jeg betalte 600 Bs i mars 2017, men jeg hørte at man kan komme ned til 500. En leser av bloggen har fortalt at turene i juni 2023 ikke koster mindre enn 900 Bs. I tillegg til denne prisen kommer 150 Bs for inngangen til Reserva Natural de Fauna Andina Eduardo Avaroa.
Hvis du vil lese hva turen på 3 dager omfatter i detalj, anbefaler jeg deg å ta en titt på denne artikkelen (på engelsk).

Laguna Colorada, Eduardo Avaroa-reservatet.
En liten parentes for dem som reiser videre til Chile: prøv å veksle bolivianosene dine i Uyuni (kursen er utmerket, og det er 2–3 vekslingskontorer langs hovedgaten), men sørg for å ha med deg de 150 Bs for å betale inngangen til reservatet og minst 10 Bs til for å betale utreiseavgiften ved grensen til Chile (det finnes ingen minibanker i ørkenen). Avgiften finnes offisielt ikke, men siden man er midt i ingenting, har man ikke noe valg (korrupte immigrasjonsmyndigheter). Noen venner som visste det, fikk stemplet passet i Uyuni. Jeg vekslet de få bolivianosene jeg hadde igjen, ved grensen med andre reisende som skulle ta turen i motsatt retning.
For dem med et virkelig begrenset budsjett som bare vil se saltørkenen, er det mulig å ta en hvilken som helst buss mot Oruro og gå av i Colchani for så å gå mot saltørkenen, som ikke ligger langt unna.

Saltørkenen ved solnedgang. Instagram!
Saltørkenen: beste tid å besøke
Den beste tiden er sannsynligvis rett etter at regntiden er over, mellom april og mai, når nedbøren altså er liten, men du fortsatt kan nyte den berømte «speil»-effekten du ser på bildet.
Komme seg til Uyuni
Fra Sucre er det omtrent 80 Bs og 7–8 timers reise. Fra Potosí er det omtrent 4 timer, 30 Bs, mens det fra Tupiza er omtrent 50 Bs og 7 timers reise.
Overnatting i Uyuni
Det finnes ingen spesielt fine hosteller jeg kan anbefale, men det finnes massevis av billige alternativer å overnatte på. Dessverre husker jeg ikke navnet på stedet jeg bodde. Hvis du vil booke på nett, ta en titt på Piedra Blanca Backpackers Hostel.
Nedenfor lister jeg opp mulige reiseruter på 2, 3 og 4 uker. Det finnes selvfølgelig ikke noen perfekt reiserute for en gitt tidsramme, så ta det som følger som inspirasjon og tilpass reiseruten etter dine interesser og ditt budsjett, med utgangspunkt i det du har lest så langt!
Denne reiseruten er tenkt for en reise på to uker i Bolivia, uten å prøve å få med for mye og bruke mesteparten av reisen på å flytte seg fra sted til sted, men framfor alt med et øye på budsjettet.

La Paz (3 netter)
Dag 1:
Hvis du kommer til La Paz fra Europa, trenger du høyst sannsynlig minst et par dager for å akklimatisere deg. Bruk derfor den første dagen på full avslapning.
Dag 2:
Velg noen av følgende aktiviteter: free walking tour, gondolbane til El Alto, cholita wrestling, Valle de la Luna.
Dag 3:
Kjør Death Road.
Copacabana (2 netter)
Dag 4:
Dra tidlig om morgenen fra La Paz, book turen til Isla del Sol for dagen etter og gå opp til Cerro Calvario for å se solnedgangen.
Dag 5:
Tur til Isla del Sol og Isla de la Luna.
Sucre (2 netter)
Dag 6:
Reis tilbake til La Paz og ta en nattbuss til Sucre (de går mellom 18:30 og 20:00). Hvis du kommer tidlig, kan du la bagasjen stå på bussterminalen (like innenfor på venstre side) og tilbringe et par timer i La Paz før du tar bussen.
Dag 7:
Utforsk Sucre.
Dag 8:
7 cascadas eller en hvilken som helst annen aktivitet/tur du har lyst til å gjøre i Sucre og omegn.
Potosí (2 netter)
Dag 9:
Buss fra Sucre til Potosí om morgenen. Utforsk byen og book gjerne gruveturen for dagen etter.
Dag 10:
Gruvetur om morgenen og transfer til Uyuni tidlig på ettermiddagen. Når du er kommet til Uyuni, booker du turen for dagen etter.
Uyuni (3 netter)
Dag 11:
Salar de Uyuni (første dag på turen på 3 dager som er beskrevet tidligere).
Dag 12:
Eduardo Avaroa-reservatet (andre dag på turen på 3 dager som er beskrevet tidligere).
Dag 13:
Tredje dag på turen på 3 dager som er beskrevet tidligere. Tilbake til Uyuni. Nattbuss til La Paz.
Dag 14:
Ankomst til La Paz. Hjemreisen.

I tillegg til det du nettopp har sett, ville jeg personlig, med en uke til til rådighet, vurdert å besøke Amazonas-regnskogen i Rurrenabaque eller Santa Cruz og bruke noen flere dager i Sucre, som er en virkelig behagelig by, gjerne også med trekkingen til Maragua-krateret.
To andre ting jeg personlig ville vurdert er: noen avslappende dager i Coroico og, hvis du er interessert, bestigningen av Huayna Potosí, som, hvis du gjør den etter mer enn to uker i stor høyde og dermed er ganske godt akklimatisert, bør være gjennomførbar for mange og uten tvil en utrolig opplevelse.
Med 4 uker til rådighet er det mulig å besøke praktisk talt alle de viktigste turistdestinasjonene som er beskrevet tidligere, eller reise mer «sakte» og i hovedsak følge reiseruten på 3 uker. Alternativt er det mulig å krysse grensene og nyte attraksjoner nær de bolivianske grensene.
San Pedro de Atacama i Chile (etter turen på 3 dager fra Uyuni), en tur over til Argentina (via Tupiza) eller en kort reise i det sørlige Peru (fra Copacabana) er alle gode alternativer som ikke snur opp ned på reiseruten. Som alltid avhenger det utelukkende av dine interesser og din måte å reise på.
Busser i Bolivia er klart den billigste måten å komme seg rundt på. Nettverket av busser og colectivos/micros er, som i stort sett hele Sør-Amerika, ekstremt effektivt, og avgangene mellom de viktigste byene er hyppige.
På lange avstander finnes det ulike typer busser: «cama» er de mest komfortable og har bare tre seterader i stedet for 4, så setene er ekstremt romslige og kan legges ned til 160 grader. Ofte har toetasjes busser cama-seter i første etasje, mens andre etasje har semi-cama-seter, som i tillegg til å være smalere (klassiske rader på 4) kan legges mindre ned.
Noen selskaper som tilbyr utmerket service er El Dorado, Trans Copacabana, Bolivar og Todo Turismo. Disse er selvfølgelig også de dyreste. Jeg gikk rundt på stasjonen og spurte alle selskapene om prisen på strekningen jeg var interessert i, og valgte alltid det billigste, og prøvde å alltid få minst et semi-cama-sete, særlig på lange strekninger. Jeg har aldri hatt dårlige opplevelser, men hvis du er ute etter moderne busser, bør du velge selskapene jeg nettopp nevnte.
Et annet ekstremt populært selskap som nesten utelukkende jobber med turister, er Bolivia Hop. Det ligner på Interrail og lar deg betale for et pass som gjør at du kan reise når du vil innenfor en bestemt reiserute, med «pick up» ved ditt eget hostel/hotell. Dette selskapet opererer også i Peru under navnet Peru Hop og gjør det mulig å kjøpe pass som gjelder for begge landene. Tjenesten er selvfølgelig, selv om den er praktisk og effektiv, mye dyrere enn lokale busser.
For å sammenligne prisene til de viktigste bolivianske selskapene, eller bare ta en titt på avgangstidene, kan du besøke nettstedet ticketsbolivia, men som alltid anbefaler jeg å kjøpe billetten direkte på terminalen for å få de beste prisene.
På bussterminalene kreves det ofte en transittavgift, 2 Bs.

De typiske lokale bussene som brukes på korte avstander, micros/colectivos til høyre.
Som alltid i Sør-Amerika bør du være forsiktig når du tar taxi. Spør hotellet/hostellet hva som er riktig pris for en bestemt strekning, og sørg for å avtale en pris før du setter deg inn.
Radiotaxier er de mest pålitelige siden de drives av lovlige selskaper. Vanligvis har disse taxiene et nummer du kan ringe skrevet på taket. Apper som Uber og Easy taxi fungerer i enkelte byer.
Innenlandsflyene er ikke spesielt dyre, selv om bussene fortsatt er klart billigere. De er definitivt et alternativ å vurdere for dem som har tidsproblemer og ikke budsjettproblemer. Selskapene som opererer innenlandsfly er: Boa og Gol.
Å haike i Bolivia er ikke vanlig praksis, i hvert fall ikke slik vi forstår det. De fleste forventer å bli betalt etter å ha tilbudt deg skyss, så prøv å være tydelig fra begynnelsen hvis du ikke vil betale, eller avtal en pris.
Hva koster en reise til Bolivia?
En tur-retur-flybillett fra Europa til Bolivia bør, hvis den bestilles i god tid, ikke koste mer enn 700–800 euro, bortsett fra i perioder som august og nyttår. Uansett anbefaler jeg deg å lese tipsene mine for å finne billige flybilletter. I dette konkrete tilfellet bør du også ta en titt på fly ikke bare til La Paz, men også til Santa Cruz.
Å reise med buss er ekstremt billig. En buss koster i gjennomsnitt mellom 5 og 10 bolivianos for hver times reise. Ofte lønner det seg mer å kjøpe billetten på stedet, siden mange selskaper er villige til å senke prisen bare for å fylle bussen. Dette skjer særlig på de største stasjonene, der folk roper navnet på destinasjonen (litt som markedsselgere gjør). Det er virkelig lett å prute, siden det ofte er flere selskaper som drar i samme tidsrom.
For eksempel kostet billetten min for et cama-sete i første etasje på en buss La Paz–Sucre 100 Bs etter at jeg hadde prutet en stund. Mens jeg gikk om bord, møtte jeg to tyske gutter som hadde betalt 120 Bs for et semi-cama-sete i andre etasje på den samme bussen!
Også overnatting er ekstremt billig. En seng i sovesal koster vanligvis mellom 30 og 60 bolivianos, selv om det avhenger mye av byen og tiden på året.
De eneste «dyre» aktivitetene du kan delta på i Bolivia, er turen på 3 dager fra Uyuni til San Pedro, som med omtrent 100 € alt inkludert likevel ikke er noen dårlig deal, og en eventuell tur i Amazonas-regnskogen i en av de berømte parkene. Alle de andre dagsutfluktene kan ofte gjøres på egen hånd, og hvis det ikke er mulig, har de aldri høye priser.
Til slutt, som du burde ha skjønt nå, er Bolivia et ekstremt billig land som egner seg perfekt for en billig backpackingtur. Den som følger med på budsjettet, kan fint reise for rundt 25 € per dag. For å redusere utgiftene på reisen anbefaler jeg deg å ta en titt på hvordan du sparer penger på reisen.

Obligatorisk bilde i den mest ikoniske svingen på Camino de la Muerte.
Det bolivianske kjøkkenet er definitivt ikke blant de beste i Sør-Amerika, men har den fordelen at det er virkelig mettende og billig. Dagens meny («menu del día»), som lett finnes til lunsj på de lokale markedene og også på restaurantene, koster i gjennomsnitt 10–15 bolivianos og består av forrett/suppe, hovedrett og drikke.
Hvis du foretrekker å lage mat selv, anbefaler jeg å forsyne deg med frukt og grønnsaker på markedet, hvor prisene er virkelig lave sammenlignet med supermarkedene.
For å redusere vekslings- og uttaksgebyrer finner du her guiden min til de beste reisekortene.
Er Bolivia farlig?
Nei, eller i hvert fall ikke mer enn andre land i Sør-Amerika. Som i ethvert annet land i verden er det ofte og gjerne rett og slett et spørsmål om sunn fornuft. Noen byer og bydeler bør definitivt unngås, særlig om natten. Når det er sagt, har jeg under oppholdet mitt i Bolivia aldri følt meg truet, og selv om lokalbefolkningen kan gi inntrykk av å være lite imøtekommende, er de likevel hyggelige og hjelpsomme på sin egen måte.
Jeg tillater meg bare å skrive at svindelen med sivilkledde politifolk som oppsøker deg og ber om dokumenter og kredittkort, ofte omgitt av medsammensvorne som støtter dem, og som jeg hadde lest om, faktisk skjedde med en østerriksk fyr jeg møtte, og han endte opp med å sette seg inn i en bil med disse svindlerne og utlevere pinkoden til kortet. Hvis det skulle skje deg, be om at det sendes en offisiell bil, ellers skal du ikke følge dem.
Dette er uansett sjeldne hendelser som er lette å unngå, og uansett anbefaler jeg deg å lese triksene mine for å reise trygt.
Planlegger du en reise til Bolivia? Ta en titt på disse innleggene:
Hva du bør ha i sekken til en reise i Bolivia
Har du noen spørsmål? Har du oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar eller skriv til meg på Instagram!
Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!
For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂
