La Palma er en fjellrik øy som byr på utmerkede stier for alle som er glad i fotturer, frodige skoger, koloniale byer og en mer autentisk atmosfære enn andre, mer populære øyer på Kanariøyene.
Som om ikke det var nok, er øya, takket være den geografiske beliggenheten, terrengets morfologi og regelverk som begrenser lysforurensningen så mye som mulig, et av de beste stedene i verden for å se på stjernene. Det eneste negative er kanskje strendene, som ikke akkurat er de fineste i øygruppen.
Jeg besøkte La Palma under en tomåneders reise der jeg utforsket alle de store øyene i øygruppen, bortsett fra El Hierro. Enten du drar på et backpackingeventyr, en roadtrip eller en all inclusive-ferie, finner du i denne guiden masse nyttige råd og tips til å planlegge reisen din på best mulig måte.
Hurtigmeny

Soloppgang ved Roque de los Muchachos.
La Palma, som resten av Kanariøyene, har et godt klima hele året og kan derfor nytes i alle årstider.
I vårmånedene kan temperaturene nå 22–23 grader, og noen grader høyere mot slutten av mai. I mai er nemlig nedbøren, som av og til kan forekomme i mars og april, praktisk talt fraværende, noe som gjør denne måneden spesielt ideell for dem som vil unngå folkemengdene og prisene som kjennetegner høysesongen om sommeren. Det er greit å huske at i høyden (det høyeste punktet på øya når 2 426 meter) kan minimumstemperaturene være bare noen få grader over null, særlig tidlig på våren.
På La Palma og på Kanariøyene generelt regnes juni, juli og august som høysesong. Klimaet er utmerket og nedbøren fraværende. Mot slutten av juli begynner også havvannet å bli varmere. Dette er selvfølgelig også den mest folksomme og dyreste tiden av året.
September er en utmerket måned for å besøke øya, været er bra, og særlig i andre halvdel av måneden unngår man sommerens folkemengder. Med oktober og særlig november øker sannsynligheten for nedbør og temperaturene begynner å synke, men alt i alt er det likevel en hyggelig tid å besøke øya.
Selv midt på vinteren – desember, januar og februar – kan La Palma definitivt være et interessant reisemål, men det er greit å huske at desember er måneden med mest nedbør, som deretter avtar frem til mai.
Nedbøren er uansett relativt liten, og med mindre du er spesielt uheldig, burde du likevel kunne nyte oppholdet fullt ut. Det er imidlertid verdt å merke seg at det kan bli veldig kaldt i høyden, og du kan til og med finne snø, og adgangen til noen veier og stier kan være stengt. I januar 1990 ble det på toppen av Roque de los Muchachos målt en historisk minimumstemperatur på –8 grader!

Santa Cruz de La Palma sett fra Mirador de la Concepción.
Kanariøyene er i alle henseender en del av Spania, og derfor trengs det, som for ethvert annet land i Den europeiske union, verken visum eller pass. Et gyldig ID-kort er nemlig nok for å besøke øya hvis du er EU/EØS-borger. Hvis du derimot ikke er EU/EØS-borger, gjelder visumpolitikken for Schengen-området.

For enkelhets skyld er severdighetene listet opp mot klokken med utgangspunkt i Santa Cruz, altså slik jeg selv valgte å besøke øya. Selvfølgelig er det ingenting som hindrer deg i å følge en annen rekkefølge, men jeg tror at å besøke stedene i den beskrevne rekkefølgen er den beste måten å optimalisere transportetappene på. Hvis du er interessert, finner du videoen fra reisen min her (på italiensk, men du kan slå på tekstingen).
NB! Flere ganger i løpet av guiden finner du lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offlinenavigasjon direkte fra Alltrails-appen, må du oppgradere til pro-versjonen. Du kan imidlertid komme rundt problemet ved å laste ned koordinatene fra skrivebordsversjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og deretter laste dem opp i Organic Maps, som er en av mine absolutte favoritter blant reiseapper.
Siden både flyplassen og havnen ligger her, er Santa Cruz, altså øyas hovedstad, et obligatorisk stopp på enhver reise til La Palma, og det er flaks, for etter min mening er det den vakreste byen i hele øygruppen. Det historiske sentrum i kolonistil er virkelig godt bevart, og når man går i gatene, føles det som å reise tilbake i tid.
Plaza de España og Balcones de la Avenida Marítima er sannsynligvis de to mest ikoniske stedene å besøke og fotografere. Uansett er byen virkelig kompakt, på et par timer kan man gå rundt i sentrum uten problemer, og å gå langs hovedgaten Calle O’Daly, så vel som sidegatene i nærheten, er en fryd for øyet.

I gatene i Santa Cruz.
Byens strand (Playa de Santa Cruz de La Palma) er ikke så verst, men fremfor alt ligger den praktisk til et steinkast fra sentrum. Hvis du er villig til å reise litt og leter etter litt eventyr, kommer du til Playa de Nogales nord for byen etter en kort sti, og den er mye mer avsidesliggende.
Den er spesielt populær blant surfere og egner seg ikke akkurat til bading, men er likevel en veldig fin strand, mens Playa los Cancajos i sør er en annen populær strand, definitivt mindre avsidesliggende, med noen restauranter, badevakter og parasoller.
Til slutt, ikke gå glipp av Mirador de la Concepción: dette utsiktspunktet troner over byen ovenfra og byr på betagende utsikt, etter min mening er det spesielt stemningsfullt om kvelden når byen våkner til liv, eller alternativt tror jeg det er et utmerket sted for å se soloppgangen. Hvis du ikke har bil, er det også mulig å komme seg dit med buss hvis du vil, linje 302 og 303 går virkelig nær (bruk funksjonen for offentlig transport i Google Maps).

Balcones de la Avenida Marítima.
Komme seg til Santa Cruz de La Palma
Flyplassen er knyttet til sentrum med busslinje 500, avgangene er hyppige, og holdeplassen ligger rett foran utgangen, turen koster 2,40 €. Øya har daglige ferjeforbindelser med La Gomera og Tenerife. Hvis du reiser lett, kan du velge å gå fra havnen til sentrum.
Overnatting i Santa Cruz de La Palma
Pension La Cubana: en utmerket rimelig løsning midt i sentrum i en historisk bygning. Det er også et lite kjøkken der du kan lage noen måltider. Midt i sentrum er et annet rimelig alternativ Hostelit. Hvis du er villig til å bruke litt mer, kan du ta en titt på El Hotelito 27.

Playa los Cancajos.
Denne hyggelige turen tar deg inn i en barranco, altså en slags kløft som dannes langs sidene av en vulkankjegle og som har den egenskapen at den fanger opp fuktighet og danner små økosystemer der den såkalte laurisilva-skogen (laurbærskog) vokser frodig og den skarpe grønnfargen dominerer. Et virkelig surrealistisk landskap, særlig sammenlignet med andre deler av øya.

På stiene i El Cubo de la Galga.
Ruten jeg fulgte, er den som er beskrevet på denne siden, der du kan laste ned GPS-koordinatene. Det er omtrent 8,5 km og 2–3 timers gange. Hvis du ikke har lyst til å gå så langt, anbefaler jeg likevel å gå noen kilometer og så snu uten å fullføre runden som fører til Mirador de Somada Alta. Når du ser på kartet, burde det være klart hva jeg mener, på den måten sparer man noen kilometer og høydemeter. Bilen parkerer du på dette stedet, hvor det også er et lite informasjonssenter.

Mirador de Somada Alta.
Den lille landsbyen San Andrés er en av de mest sjarmerende på hele øya. Man går rundt i den på høyst en halv time, men jeg synes det likevel er verdt å stoppe for å beundre det lille torget i landsbyen, omgitt av fargerike historiske bygninger og et par barer og restauranter der man kan sitte og kontemplere skjønnheten i dette lille historiske sentrum.

Det lille torget i San Andrés.
Fortsetter man nordover, kommer man til det som kanskje er den mest populære turen på hele øya. Dessverre fikk jeg ikke gleden av å gå den, siden adkomstveien til barrancoen var stengt på grunn av arbeider da jeg var der. Uansett skal turen landskapsmessig være veldig lik den i Cubo de La Galga, siden stien også her går gjennom laurisilva-skogen. Det finnes lengre og kortere stier, men den «klassiske» er den som er beskrevet på denne siden. Det er litt over 5 km totalt, og den kan derfor gjennomføres på omtrent halvannen time. Om du vil, finnes det også denne versjonen på mer enn 20 km og over 1 300 høydemeter … det er ikke akkurat en spasertur!
Det er nettopp i Los Tilos, på grunn av den nesten eventyraktige atmosfæren, at noen scener fra TV-serien The Witcher ble spilt inn. Du kan parkere bilen for enden av veien på dette punktet, og hvis du virkelig ikke har lyst til å gå, kan du bare ta deg til den nærliggende Cascada De Los Tilos.

Typisk vegetasjon i en barranco.
Mellom Los Tilos og øyas vestside bør du ikke gå glipp av Piscinas naturales de La Fajana og framfor alt LP-109. Sistnevnte er en virkelig naturskjønn fjellvei som slynger seg gjennom skogen og også går gjennom noen tunneler hugget ut i fjellet. Til tider er det bare plass til én bil, men det er ikke mye trafikk, og alt i alt tror jeg det er en fin opplevelse. Det finnes også et par veldig fine utsiktspunkter: Mirador de las Mimbreras og Mirador de Los Poleos.

En av tunnelene langs veien.
Også her, litt som San Andrés, er det en virkelig liten landsby som man går rundt i på høyst en halv time. Sannsynligvis ikke fullt så fin, men hvis du ikke har det travelt, tror jeg det er et interessant sted å stoppe for å spise noe eller bare tøye på bena før du kjører videre mot Roque de los Muchachos eller nedover vestkysten. Hvis du bestemmer deg for å besøke Santo Domingo, anbefaler jeg at du også drar ned til Mirador Roque de Santo Domingo, hvor du har en nydelig utsikt over kysten og de steinete holmene som preger den.

Mirador Roque de Santo Domingo.
Dette er definitivt en av de beste attraksjonene øya har å by på. Roque de los Muchachos, som ligger 2 426 meter over havet, er ikke bare det høyeste punktet på øya, med fantastisk utsikt både over den gigantiske calderaen og over havet og de andre øyene i øygruppen, men rett under toppen ligger også et av verdens viktigste astronomiske observatorier. Det finnes nemlig mange teleskoper drevet av nasjoner fra hele verden som skaper en surrealistisk atmosfære, det føles nesten som å være på en annen planet.

Noen av de astronomiske observatoriene.
Når du har kommet til parkeringsplassen på toppen, anbefaler jeg å gå til utsiktspunktet, hvor du har fantastisk utsikt med minimal innsats. Jeg minner om at også lenger nede er bommen som sperrer veien opp til toppen av Roque de Los Muchachos (dette punktet) stengt fra 20:00 til 7:00, så planlegg deretter. Ellers er det ikke noe annet å gjøre på toppen enn å nyte panoramaet.
Besøke et astronomisk observatorium
Dessverre besøkte jeg La Palma under pandemien, og turene inne i anleggene var innstilt, men situasjonen bør være bedre nå. På denne siden finner du all relevant informasjon, og hvis du er interessert, kan du bestille din guidede tur. Det anbefales å bestille i god tid.

Kanariøyenes symbolblomst i nærheten av Roque de Los Muchachos.
Se på stjernene
La Palma er et «Starlight Reserve», altså et sted hvor det gjelder regler som begrenser lysforurensningen så mye som mulig, som for eksempel ekstremt svak og rødlig offentlig belysning. Dessuten gjør den lave luftfuktigheten og høyden at stedet er ideelt ikke bare for observatoriene, men også for det menneskelige øyet. Kort sagt kan det å tilbringe natten, eller i hvert fall et par timer, med å beundre stjernene fra områdene rundt Roque de Los Muchachos virkelig være en unik opplevelse. Personlig tilbrakte jeg natten i bilen ved siden av veien på dette punktet, men hvis du ikke er villig til å sove i bilen, kan du alltid stå opp tidlig om morgenen eller vente til natten kommer før du kjører ned. Det eneste du må huske på, er månefasen: ideelt sett er de beste nettene de med nymåne, når det er bekmørkt og stjernelyset ikke overstråles av måneskinnet.
For de mer eventyrlystne møtte jeg to tyske gutter som tilbrakte natten inne i Cueva del Morro de Las Cebollas. En virkelig kul opplevelse og fremfor alt et lunt sted, siden det kan bli veldig kaldt på mer enn 2 400 meters høyde. Det er imidlertid greit å huske at det teknisk sett er ulovlig! Uansett er dette et tema jeg skal ta for meg i detalj lenger ut i guiden.

Melkeveien sett fra Roque de Los Muchachos.
Cresteria de la Caldera
Dette er en panoramasti som går langs hele kanten av calderaen. Du kan begynne å gå fra parkeringsplassen ved Roque de Los Muchachos eller alternativt fra et av punktene der stien nesten krysser veien (LP-4), som her og her.
Mange, meg selv inkludert, bestemmer seg for å gå til Pico de La Nieve (men om man vil, kan man også gå lenger): fra parkeringsplassen på toppen av Roque de Los Muchachos er det omtrent 20 km totalt, man går frem og tilbake på samme sti, 4:30–6 timer avhengig av tempoet. Ruten er veldig lett å følge og, til tross for avstanden, relativt lett, siden det ikke er store høydeforskjeller, men tvert imot stort sett flatt. Uansett finner du GPS-koordinatene på denne siden. Det fine med denne stien er at du, som nevnt, kan bestemme deg for å begynne å gå fra et av punktene som er lenket til tidligere, og dermed forkorte distansen betraktelig, eller bare bestemme deg for å snu før du kommer til Pico de La Nieve.

Langs Cresteria de la Caldera.
Selv om du velger en kortere versjon av ruten, går du ærlig talt ikke glipp av noe, siden utsikten ikke endrer seg mye. Uansett anbefaler jeg å unngå midten av dagen, særlig om sommeren, det finnes ikke en skygge, og det kan bli veldig varmt. Dessuten er det greit å huske at hvis du bestemmer deg for å begynne å gå fra parkeringsplassen på toppen av Roque de Los Muchachos, må du absolutt være tilbake innen 20:00, siden bommen som sperrer veien opp til toppen av Roque de Los Muchachos (dette punktet) er stengt fra 20:00 til 7:00!

Stien som fortsetter langs calderaen sett fra Pico de la Nieve.
Fra den lille landsbyen Las Tricias starter en veldig fin og ikke altfor lang sti, det er nemlig litt over 4 km totalt, omtrent halvannen time. Akkurat der stien begynner, på dette punktet langs veien, er det plass til et par biler, ellers kan du parkere i landsbyen og gå ned til fots.
Stien er den som er beskrevet på denne siden, den går forbi mange virkelig fine hus og dragetrær med havet i bakgrunnen. Ved punkt 2 kan du se Buracas, altså huleboliger som ble brukt av de første menneskene som slo seg ned på øya. Like i nærheten er det en liten bar hvor du kan drikke noe før du går opp til bilen igjen. Definitivt ikke noe must, men uten tvil en fin måte å tilbringe et par timer på.

Glimt langs stien.
Byen Puntagorda har i seg selv ikke mye å by på, bortsett fra å være en ideell base for å utforske nordvest på øya. Uansett kan du i omegnen av byen dra til Mirador de Izcagua, som ligger et steinkast fra rekreasjonsområdet El Fayal, en furuskog utstyrt med benker, grillplasser og toaletter, like i nærheten ligger også Mercadillo del Agricultor, som kan være et interessant besøk. Jeg klarte imidlertid ikke å få tidspunktene til å passe, siden den bare er åpen lørdag og søndag. Til slutt kan man gå ned til Puerto de Puntagorda, hvor det for enden av en trapp er et lite basseng og en rekke små hus hugget ut i fjellet, om man vil, kan man gå helt ned til havet for å bade.
Overnatting i Puntagorda
Albergue Puntagorda er et av de få vandrerhjemmene på øya. Hvis du leter etter en rimelig løsning uten å reise særlig langt sørover, er dette sannsynligvis det beste alternativet.

Trappen som fører til bassenget i Puntagorda.
Dette er et annet sted jeg dessverre ikke klarte å besøke, for akkurat som med Los Tilos var adkomstveien stengt på grunn av arbeider. Uansett er det et virkelig unikt sted som jeg anbefaler å besøke. Denne lille fiskerlandsbyen – der husene bokstavelig talt ligger inne i en gigantisk grotte som også fungerer som en integrert del av byggene – skaper uten tvil et unikt panorama.

Porís de Candelaria.
Mirador de la Cumbrecita er sannsynligvis, sammen med Roque de Los Muchachos, et av de mest ikoniske stedene på La Palma og i nasjonalparken Caldera de Taburiente. Det er ikke annet enn et utsiktspunkt på toppen av krateret på motsatt side av Roque de Los Muchachos, hvor en rekke stier starter.
Du kan kjøre opp med egen bil, men hvis du har tenkt å kjøre opp mellom 8:30 og 16:00, er det helt nødvendig å reservere parkeringsplass på nett eller på besøkssenteret. Det er helt gratis, men siden det bare er rundt tjue parkeringsplasser, har man bestemt seg for å innføre dette reservasjonssystemet for å unngå kø. Alternativt, hvis du ikke har bil eller ikke klarte å reservere parkeringsplass, kan du ta taxi opp, prisen (enkeltur eller retur) er fast, 9 € alle dager unntatt søndager og helligdager, da prisen stiger til 10 €. Hvis du ikke har lyst til å betale, kan du bare haike eller gå opp til fots, det er tross alt bare omtrent 7 km med 500 høydemeter. Drosjene har en egen parkeringsplass bak besøkssenteret.

Utsikt mot den motsatte siden av calderaen fra Mirador de La Cumbrecita.
Når du har kommet til parkeringsplassen ved La Cumbrecita, finnes det flere alternativer. Det første er å nyte utsikten direkte fra parkeringsplassen uten den minste innsats, det andre er å gå en kort runde på omtrent 3 km med svært liten høydeforskjell, omtrent en time. Runden er beskrevet på denne lenken og tar deg til to utsiktspunkter: Mirador Lomo de las Chozas og Mirador de Los Roques. Begge er virkelig fine, stien er virkelig tilgjengelig, og det er også noen benker langs ruten der du kan slappe av og beundre utsikten.
Et klart mer krevende alternativ er å gå opp til Pico Bejenado, stien er beskrevet på denne siden. Uansett er det litt over 8 km totalt med 550 høydemeter, i rask gange gikk jeg opp på halvannen time og ned på én time, men hvis man er spesielt langsom, kan det ta opptil 4 timer. Fra toppen av Pico Bejenado har man bedre utsikt enn fra de andre utsiktspunktene lenger nede, og stien er virkelig fin, men hvis du av en eller annen grunn ikke har lyst til å gå opp, ikke fortvil, utsikten er ikke så veldig annerledes.
Til slutt er det mulig å gå ned i krateret ved å følge stien PR LP 13.1. I dette tilfellet, med tanke på avstandene det er snakk om, anbefales det å overnatte på campingplassen som ligger inne i nasjonalparken, og som må bestilles på denne siden. Hvis du bestemmer deg for å fullføre ruten, må du dessuten ordne transport med taxi, siden du ikke kan la bilen stå to dager på parkeringsplassen ved La Cumbrecita. Det er verdt å merke seg at man, hvis man vil, kan kombinere denne turen med turen til Cascada de Los Colores som er beskrevet nedenfor.

Utsikt over Caldera langs stien som fører til Pico Bejenado.
Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har ordnet reiseforsikring, finner du her guiden min til de beste reiseforsikringene. Når du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten at det koster deg noe ekstra.
Dette er en tur jeg gjerne ville ha gått, men dels av tidshensyn og dels fordi man må ta en shuttle-taxi som koster 51 €, foretrakk jeg å gjøre noe annet. Uansett finner du på denne siden den «klassiske» stien som starter fra Mirador de Los Brecitos, hvor det imidlertid er forbudt å parkere. Det du i praksis er nødt til å gjøre, er å parkere bilen på dette punktet og så ta shuttlene som går herfra opp til Mirador, og som nevnt koster det 51 €, men hvis du er heldig og møter opp mellom 9:00 og 11:00, bør du kunne dele turen med noen andre (taxiene kjører fra 8:00 til 12:00).
Når du har kommet frem til Mirador, kan du følge den «klassiske stien», som ender nøyaktig der du lot bilen stå og tok taxien. Som nevnt har jeg ikke gått denne turen, men den er virkelig populær, så jeg antar det er en god grunn til det.
Overnatting
For å komme deg opp til Mirador de la Cumbrecita eller uansett besøke den sentrale delen av øya finnes det tre virkelig rimelige alternativer å bruke som base, Casa Encantada og Casa Tranquila i El Paso noen få kilometer fra besøkssenteret og Hostel Vagamundo i Los Llanos.

Mirador de Los Roques.
Dette er uten tvil min favoritttur av alle de jeg gikk på La Palma. Den er ganske lang og krevende, siden den starter på minimum 17 km og går opp til over 20 km hvis du bestemmer deg for å gå opp på toppen av noen av vulkanene du møter underveis, og som navnet på stien antyder, er de ganske mange. På denne siden finner du GPS-koordinatene til den «klassiske» versjonen.
Heldigvis går det meste av stien, hvis den gås slik jeg anbefaler, nedoverbakke, bortsett fra den relativt korte første delen der man går oppover i noen kilometer. Landskapet er virkelig variert og stemningsfullt, man begynner å gå midt blant furutrær for deretter å gå over i et måneaktig vulkanlandskap helt til man nesten når havet. I rask gange, med lunsjpause inkludert, fullførte vi ruten på omtrent fem timer.

Første del av Ruta de los Volcanes.
«Problemet» med denne stien er at den ikke er en rundtur, og for å gjøre den til en må man nødvendigvis ta en taxi på et eller annet tidspunkt i løpet av dagen. Siden det er absolutt å foretrekke å fullføre ruten nedoverbakke, er rådet mitt å la bilen stå ved besøkssenteret og derfra ta en taxi til Refugio El Pilar (det er ingen offentlig transport til hytta), prisen er også i dette tilfellet standard, 13 € bare enkeltur, og som forklart tidligere er det en egen parkeringsplass for taxier bak besøkssenteret.
Hvis det ikke skulle være noen taxier, slik som skjedde med oss, er det bare å ringe nummeret som står på parkeringsplassen, på under ti minutter kom en taxisjåfør fra El Paso, i dette tilfellet betaler man også for oppringningen og taksametret blir slått på, så man betaler litt mer, vi betalte 16,60 €. Når man kommer til Los Canarios, der Ruta de los Volcanes ender, kan man ta offentlig transport for å hente bilen – nærmere bestemt linje 210 til Tajuya og så linje 300 til besøkssenteret, henholdsvis 2,40 € og 1,50 € (bruk modusen for offentlig transport i Google Maps for å se avgangstidene, omtrent hver time går det en buss).

Midtre del av Ruta de los Volcanes.
Dette er etter min mening den beste og rimeligste løsningen hvis man ser bort fra muligheten for å haike. Hvis du bor i El Paso, kan du ta en taxi til Refugio El Pilar uten å dra innom besøkssenteret, eller kanskje ta en ny taxi i stedet for offentlig transport når stien er ferdig. Kort sagt, bestem selv, men det som er beskrevet ovenfor, er i grove trekk den rimeligste løsningen.

Havet nærmer seg!
Puerto Naos og Charco Verde er to fine strender som ligger ikke langt fra hverandre, hvor du kan tilbringe litt tid og slappe av mellom turene. Begge er strender med fasiliteter, med dusjer og kiosker. På Charco Verde er det også sandvolleyballbaner. Kort sagt, ikke forvent noen avsidesliggende strand helt for deg selv, men når det gjelder strender, er disse blant de beste alternativene La Palma har å by på. Av de to anbefaler jeg personlig Charco Verde.

Charco Verde.
Sørspissen av øya har ikke mye å by på, en dag bør være mer enn nok til å utforske det som er en spesielt bar region uten attraksjoner sammenlignet med resten av øya. Saltverkene i Fuencaliente og fyret med samme navn er definitivt verdt et besøk, og hvis du ikke har fått nok av å gå og klatre opp på vulkaner, kan du fra saltverkene gå opp til toppen av vulkanen Teneguía.

Saltverkene i Fuencaliente.
Selvfølgelig står det deg fritt å gå ned og opp på samme sti, men runden som er beskrevet på denne siden, ser ut til å være et interessant alternativ. Jeg og reisekameraten min foretrakk å tilbringe ettermiddagen på den nærliggende Playa de Echentive, hvor det finnes et virkelig fint naturlig basseng som er perfekt for å kjøle seg ned uten å bekymre seg for havstrømmen.
Til slutt, hvis du leter etter mer informasjon og inspirasjon om hva du kan gjøre og se, anbefaler jeg å ta en titt på det offisielle nettstedet Visit La Palma. For fotturer eller sykkelturer og campingplasser, men ikke bare det, er senderos de palma sannsynligvis den definitive ressursen, mens en virkelig interessant blogg med nøyaktige beskrivelser av noen av de mest populære turene på øya er Pico Barro.
Playa de Echentive.
Særlig hvis man ikke er en ivrig turgåer, kan øya La Palma besøkes på noen få dager. Uansett, forutsatt at du er interessert i fotturer, foreslår jeg her nedenfor noen reiseruter, altså det jeg selv ville ha gjort gitt en bestemt tidsramme. Selvfølgelig må du ta det som følger som inspirasjon og bygge den ideelle reiseruten ut fra dine interesser i lys av det som er omtalt så langt.
Med fem dager kan du uten problemer få med deg alle øyas høydepunkter.
Santa Cruz de La Palma (1 natt)
Dag 1:
Ankomst til La Palma. Tilbring dagen med å utforske byen og gå opp til Mirador de la Concepción for solnedgangen eller soloppgangen neste dag.
Puntagorda (2 netter)
Dag 2:
Velg om morgenen mellom turen til Cubo de la Galga og turen til Los Tilos. Besøk den lille landsbyen San Andrés og kjør for å overnatte i Puntagorda (eller omegn) via veien LP-109. Hvis du har lyst/tid, kan du på ettermiddagen før du drar til Puntagorda også dra til de naturlige badebassengene i La Fajana eller kjøre ned til Santo Domingo.
Dag 3:
Kjør opp til Roque de Los Muchachos. Gå langs Cresteria de la Caldera eller besøk kanskje det astronomiske observatoriet.
El Paso (1 natt)
Dag 4:
Kjør opp til Mirador de la Cumbrecita og velg en av de mulige rundene.
Dag 5:
Fullfør Ruta de los Volcanes. Reis tilbake til Santa Cruz.

Plaza de España i Santa Cruz.
Med en uke til rådighet kan du legge til noen flere fotturer eller kanskje tilbringe en avslappende dag på stranden.
Santa Cruz de La Palma (1 natt)
Dag 1:
Ankomst til La Palma. Tilbring dagen med å utforske byen og gå opp til Mirador de la Concepción for solnedgangen eller soloppgangen neste dag.
Puntagorda (2 netter)
Dag 2:
Velg om morgenen mellom turen til Cubo de la Galga og turen til Los Tilos. Besøk den lille landsbyen San Andrés og kjør for å overnatte i Puntagorda (eller omegn) via veien LP-109. Hvis du har lyst/tid, kan du på ettermiddagen før du drar til Puntagorda også dra til de naturlige badebassengene i La Fajana eller kjøre ned til Santo Domingo.
Dag 3:
Kjør opp til Roque de Los Muchachos. Gå langs Cresteria de la Caldera eller besøk kanskje det astronomiske observatoriet.
El Paso (3 netter)
Dag 4:
Kjør opp til Mirador de la Cumbrecita og velg en av de mulige rundene.
Dag 5:
Avslappende dag på stranden i Charco Verde eller tur til Cascada de los Colores.
Dag 6:
Fullfør Ruta de los Volcanes.
Dag 7:
Besøk saltverkene i Fuencaliente og tilbring resten av dagen på Playa de Echentive. Reis tilbake til Santa Cruz om kvelden.

Soloppgang over skyene ved Roque de los Muchachos.
Hvis du har ti eller flere dager på øya, anbefaler jeg å følge reiseruten på en uke som nettopp er beskrevet, og kanskje legge til en dag i Santa Cruz, byen er virkelig fin, og hvis du vil, kan du ta en kort utflukt til Playa de Nogales eller Playa los Cancajos for å fylle dagen.
En annen dag kan tilbringes i nordøst på øya mellom de naturlige badebassengene i La Fajana og Los Tilos/Cubo de la Galga. Til slutt kan du i løpet av en annen dag besøke Santo Domingo, Puerto de Puntagorda, Porís de Candelaria og fullføre turen i Las Tricias. Kort sagt, det mangler ikke på alternativer, som nevnt tidligere velger du ut fra dine interesser.
Selv om øya er ganske liten, kan det, siden den hovedsakelig er fjellrik, ta ganske lang tid å reise mellom ulike reisemål, særlig fra øst mot vest og omvendt, mens veien langs kysten er alt i alt grei å kjøre.
På Kanariøyene generelt, men særlig på La Palma, selv om den offentlige transporten ikke er så ille, tror jeg at det å leie bil klart er den beste måten å utforske øya på.

La Gomera i det fjerne.
Under reisen min til Kanariøyene endte jeg nesten alltid opp med å leie bilen min hos Cicar, prisene er konkurransedyktige, man kan uten problemer betale uten kredittkort, det kreves ikke noe depositum, forsikringen er inkludert og det er ingen egenandeler, men fremfor alt har de kontorer bokstavelig talt i alle havnene og lufthavnene på Kanariøyene, noe som er virkelig praktisk for dem som har tenkt å reise rundt mellom øyene, fordi mange av de andre selskapene bare har kontorer på flyplassen, noe som er virkelig upraktisk hvis man i stedet for å sette seg på et fly vil levere bilen i havnen og ta ferje til en annen øy.
Kort sagt, hvis du har en roadtrip mellom øyene i tankene eller av en eller annen grunn ikke vil levere bilen tilbake på flyplassen, er Cicar sannsynligvis det beste alternativet, i alle andre tilfeller er det definitivt verdt å vurdere andre bilutleiefirmaer også ved å ta en titt på nettsteder som Discover Cars. Uansett, enten det er Cicar eller et annet selskap, anbefaler jeg, hvis du har bestemte datoer, å bestille bilen noen uker i forveien, på den måten kan man spare virkelig mye sammenlignet med en last-minute-leie.
Dessuten er det verdt å merke seg at praktisk talt alle selskapene teknisk sett ikke tillater kjøring på grusvei, og hvis du skulle få problemer, risikerer du å måtte betale av egen lomme. Vi gjorde det flere ganger under reisen vår til Kanariøyene, men ikke på La Palma, der veiene, selv om de til tider er svingete, er i god stand.
Til slutt finnes det selskaper som teknisk sett tillater å ta bilen med på ferje til en annen øy, forutsatt at den leveres tilbake på avreiseøya, men mange tillater på papiret ikke i det hele tatt å forlate øya. Selvfølgelig er det ingen som kontrollerer i havnen, men hvis du skulle trenge assistanse, kan problemene begynne. Rådet mitt, hvis du skulle trenge det, er å leie en ny bil for hver øy du besøker eller i hvert fall sette deg godt inn i hva du har lov til å gjøre og ikke.

Utsiktspunkt langs veien LP-109.
Hvis du reiser alene og vil spare penger sammenlignet med kostnaden ved å leie bil, bare har noen få turer i tankene som du kan ordne med noen organiserte turer, ikke har lyst til å kjøre eller av en eller annen grunn ikke vil leie bil, er den offentlige transporten slett ikke dårlig, og du kan komme deg til praktisk talt ethvert reisemål på øya med litt planlegging. På denne siden finner du de ulike linjene og avgangstidene.
Den eneste gangen vi tok bussen, viste også funksjonen «offentlig transport» i Google Maps seg å være pålitelig, men det er alltid best å ta en titt på det offisielle nettstedet (hvis du vil, finnes det også en app).

De eneste to flyselskapene som opererer innenlandsfly mellom øyene, er CanaryFly og BinterCanarias. Prisene har en tendens til å være veldig like, men i grove trekk ser Binter ut til å være litt rimeligere og har også spesialpriser for de under 29 år. Uansett anbefaler jeg å ta en titt på begge, og hvis mulig bestille minst noen uker i forveien for å få de beste tilbudene.
Det rimeligere alternativet sammenlignet med fly, og fremfor alt det mer praktiske for å reise mellom naboøyer, er ferjer. Som en generell regel, så lenge det dreier seg om den nærmeste øya eller på det meste den neste, altså for La Palma reiser til Tenerife og framfor alt La Gomera, sparer man ikke bare penger på å ta ferje, men det er også mye mer behagelig, siden du ikke trenger å møte opp på flyplassen to timer i forveien, men bare kan dra til havnen en time før eller enda senere, kjøpe billetten og gå om bord uten nødvendigvis å bestille reisen på forhånd.
Kort sagt, hvis du ikke har en fast planlagt reiserute, gir det å reise med ferje deg mye mer fleksibilitet. Hvis du derimot for eksempel vil til Lanzarote fra La Palma, er det klart at det å ta fly ikke bare er mye raskere, men også rimeligere. Uansett er det flere ferjeselskaper som opererer mellom øyene, Direct Ferries er et nettsted som samler alle selskapene, og hvis du vil, kan du bruke det til å bestille billettene dine.
Nærmere bestemt har La Palma daglige avganger fra Santa Cruz til San Sebastián de La Gomera og Los Cristianos på Tenerife med Fred Olsen og Naviera Armas, og til Santa Cruz de Tenerife og Las Palmas på Gran Canaria med Transmediterranea.

I gatene i Santa Cruz.
Hva koster en reise til La Palma? Det avhenger selvsagt av masse faktorer, de som leser bloggen min regelmessig vet at jeg reiser sparsommelig, og reisen min til Kanariøyene var intet unntak, jeg klarte nemlig å holde et budsjett på 1 000 € i måneden, altså litt over 30 € om dagen, alt inkludert, i løpet av de to månedene jeg tilbrakte på øygruppen. Hvis du leter etter tips til hvordan du kan spare penger, kan du ta en titt på denne artikkelen.
Når det er sagt, er jeg fullt klar over at ikke alle er villige til eller interessert i å leve livet som backpacker, men den gode nyheten er at Kanariøyene likevel er et relativt rimelig reisemål etter europeisk målestokk. Prisene er generelt lavere enn på selve fastlands-Spania, siden øyene er en slags spesialregion der moms bare er 7 %, og på mange forbruksvarer betaler man ikke noe i det hele tatt. For å ta to eksempler koster bensin omtrent 1 € per liter, og en middag på restaurant, hvis man ikke har store krav, koster omtrent 10 € eller litt mer. Kort sagt, det er ikke prisene i Latin-Amerika, men etter europeisk målestokk kan man definitivt ikke klage.
Siden vi snakker om kostnader, tror jeg det er greit å bruke noen ord på det som definitivt er en utmerket måte å holde dem nede på, nemlig camping. Fricamping på La Palma er, som på de andre øyene, teknisk sett ulovlig, men i praksis er det i stor grad tolerert. Hvis du setter opp teltet ditt unna nysgjerrige blikk, bør du ikke ha noen problemer, enda bedre hvis du, med tanke på den svært lille nedbøren som kjennetegner sommerperioden, ikke setter opp telt i det hele tatt.

Skog i nærheten av Refugio El Pilar.
Under oppholdet mitt på La Palma begrenset jeg meg alle nettene jeg «campet» til å blåse opp campingmadrassen når det var tid for å legge seg. På stranden Charco Verde var det en lørdagskveld også et par lokale familier med barn. Men jeg gjentar, teknisk sett er det ulovlig, valget er ditt.
Hvis du vil holde deg innenfor loven, finnes det fem offisielle campingplasser. Jeg vil dessuten understreke at for de to gratis campingplassene (den inne i calderaen og den ved Refugio el Pilar) må man få tillatelse på besøkssenteret eller alternativt på miljøkontoret i Santa Cruz.
Til slutt, for å finne steder å campe anbefaler jeg appen park4night, som først og fremst er laget for dem som vil overnatte i bobil, minivan eller bil, men som er en fantastisk ressurs også for dem som bare vil finne et avsides sted å sette opp telt eller bare legge ut en madrass, slik vi ofte gjorde.

Cubo de la Galga.
For å redusere vekslings- og uttaksgebyrer finner du her guiden min til de beste reisekortene.
La Palma og Kanariøyene generelt er et helt trygt reisemål med virkelig lave kriminalitetstall, og det anbefales også for familier med barn. Når det er sagt, må man, som for ethvert annet reisemål, bruke sunn fornuft, og det skader aldri å følge de klassiske sikkerhetsrådene.
De eneste to merknadene jeg vil komme med, er at du må være ekstremt forsiktig med hvor du bader, fordi det er snakk om hav, og strømmene kan være ekstremt farlige, særlig understrømmer som raskt kan ta deg med ut på dypt vann med potensielt dødelige konsekvenser. Jeg møtte en mann som ble dratt til havs sammen med barna sine, og han fortalte meg at han allerede hadde sett slutten, ikke akkurat en fin opplevelse.

Playa los Cancajos.
Dessuten har svært mange av de mest avsidesliggende strendene ikke badevakter, og særlig i lavsesongen kan du uten problemer være den eneste personen der. Kort sagt, vær forsiktig, særlig hvis du ikke er en erfaren svømmer. Siden La Palma tiltrekker seg mange fotturister, er det greit å huske at solen, særlig i høyden, ikke er noe man skal undervurdere, ta de nødvendige forholdsreglene, og avhengig av hvor du er vant til å gå, må du vite at man på La Palma sjelden har mulighet til å finne vann å fylle på langs stiene, så planlegg deretter.
Til slutt, hvis du bestemmer deg for å leie bil, sørg for at du ikke etterlater noen verdisaker i den når den står uten tilsyn. Dessverre er knuste bilruter på parkeringsplasser og skilt som ber deg om ikke å legge igjen noe i bilen altfor vanlige.
Planlegger du en reise til La Palma? Ta en titt på disse innleggene:
Hvilken reiseryggsekk du bør velge
Har du noen spørsmål? Har du oppdatert informasjon? Ikke nøl med å legge igjen en kommentar eller skriv til meg på Instagram!
Siden jeg ikke lenger har annonser på nettstedet: Hvis du syntes artikkelen var nyttig, kan du gjerne kjøpe reiseforsikringen din via en av lenkene her på nettstedet. Slik støtter du arbeidet mitt uten at det koster deg noe ekstra. Bor du i EU eller Storbritannia, anbefaler jeg True Traveller. For alle andre anbefaler jeg HeyMondo, som gir 5 % rabatt. Takk for støtten!
For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂