Tenerife, den største øya i Kanariøyene, er først og fremst kjent for strendene, feriestedene og nattlivet, og ved første øyekast ikke akkurat min favorittøy. Jeg må likevel innrømme at den faktisk har mye mer å by på: de marslignende landskapene i Teide nasjonalpark, den tette skogen i Anaga-parken, de bratte klippene mot havet i Teno-massivet og flere byer med mye kolonial arkitektur.
Kort sagt er dette kanskje den mest varierte øya i øygruppen, og den bør passe for omtrent alle, fra de mest aktive og eventyrlystne reisende til dem som kanskje helst vil tilbringe dagene på stranden.
Jeg besøkte Tenerife på en tomåneders reise der jeg utforsket alle de store øyene i øygruppen, bortsett fra El Hierro. Enten det er et eventyr med ryggsekk, en roadtrip eller en all inclusive-ferie, finner du i denne guiden mange nyttige råd og tips til å planlegge reisen best mulig.
Hurtigmeny

Teide-fjellet.
Tenerife har, som resten av Kanariøyene, godt klima hele året og kan derfor nytes til alle årstider. Når det er sagt, må man justere forventningene etter årstiden.
I vårmånedene kan temperaturen nå 22–23 grader, og noen grader mer mot slutten av mai. I den perioden er nedbøren, som av og til kan forekomme i mars og april, praktisk talt fraværende, noe som gjør mai spesielt ideell for deg som vil unngå folkemengdene og prisene som kjennetegner høysesongen om sommeren.
På Tenerife og på Kanariøyene generelt regnes juni, juli og august som høysesong. Klimaet er utmerket og det er ingen nedbør. Mot slutten av juli begynner også havvannet å bli varmere. Dette er selvsagt den travleste og dyreste perioden.
September er en utmerket måned for å besøke øya: været er bra, vanntemperaturen når årets topp, og særlig i siste halvdel av måneden slipper du sommerens folkemengder. I oktober og særlig november øker sannsynligheten for nedbør og temperaturene begynner å synke, men alt i alt er det fortsatt en fin tid å besøke øya.
Selv midt på vinteren, i desember, januar og februar, kan Tenerife absolutt være et interessant reisemål, men husk at desember er måneden med mest nedbør, og at nedbøren deretter avtar helt frem til mai.
Nedbøren er uansett relativt liten, og med mindre du er spesielt uheldig, bør du kunne nyte oppholdet fullt ut. Altså, la oss si at vinteren ikke er helt den ideelle tiden å besøke Tenerife, men hvis du er villig til å ta risikoen for regn, tviler jeg på at du blir skuffet. Kanskje tilbringer du ikke dagene på stranden og bader, men som vi skal se, finnes det svært mange andre aktiviteter. Det viktigste er å huske å ta med noen tykke klær, for i høyden kan det bli skikkelig kaldt … på Teide kan det til og med snø!

Langs nordkysten av øya.
Kanariøyene er i alle henseender en del av Spania, og derfor trenger du, som for ethvert annet land i Den europeiske union, verken visum eller pass hvis du er EU/EØS-borger. For å besøke øya holder det nemlig med et gyldig identitetskort. Hvis du derimot ikke er EU/EØS-borger, gjelder reglene om visum for Schengen-området.
Stedene er oppført mot klokken, med utgangspunkt i hovedstaden Santa Cruz de Tenerife. Dette er sannsynligvis også rekkefølgen som gir «mest mening» hvis du har en rundtur på øya i tankene. Hvis du er interessert, finner du her videoen fra reisen min (på italiensk, men du kan slå på tekstingen).

NB! Flere ganger i løpet av guiden vil du finne lenker til https://www.alltrails.com/. Hvis du vil bruke offline-navigasjon direkte i AllTrails-appen, må du oppgradere til pro-versjonen. Du kan likevel komme rundt problemet ved å laste ned koordinatene fra desktop-versjonen av nettstedet i formatet «Google Earth KML» og så laste dem opp i Organic Maps, som er en av mine absolutte favorittapper til reise.
Santa Cruz de Tenerife er langt fra så fotogen som La Laguna og blir for det meste oversett av turistene, og byen har en mer autentisk og lokal atmosfære. Den er ikke øyas vakreste by, men kan likevel være et interessant reisemål og en god base for å utforske nordsiden av Tenerife. For eksempel ligger Playa Las Teresitas, som mange regner som øyas vakreste strand, bare 15 minutter unna, og hvis du vil, kan du også enkelt komme deg dit med buss.
Hvis du er interessert, finnes det en rekke museer i byen, blant annet museet for naturhistorie og arkeologi (Museo de Naturaleza y Arqueología), et kunstgalleri, et vitenskaps- og kosmosmuseum (Museo de la Ciencia y el Cosmos) og til slutt et lite museum med gratis adgang som forteller historien til Castillo de San Cristóbal.
Overnatting i Santa Cruz de Tenerife
Tenerife Experience Hostel og Wanderlust Hostel er to utmerkede hosteller, perfekte hvis du reiser alene. Hvis du leter etter et privatrom eller noe annet enn et hostel, kan du ta en titt på Casa Weyler.

Playa Las Teresitas.
La Laguna er, i tillegg til å ligge praktisk til ved foten av Anaga-massivet, også en vakker by i kolonistil som er verdt å utforske. Sentrum, rikt på historiske bygninger, barer og restauranter som gir det en pulserende atmosfære, står på UNESCOs verdensarvliste og er uten tvil et av de vakreste på hele øygruppen. Særlig verdt å se er: Plaza del Adelantado og omgivelsene, Catedral de La Laguna eller Nuestra Señora de los Remedios, Plaza de la Junta Suprema og omgivelsene. Til slutt anbefaler jeg en tur innom det kommunale markedet – åpent hver dag fra 7:00 til 14:00.
Til slutt: hvis du kommer til La Laguna med bil, er det slett ikke lett å finne gratis parkering. Hvis jeg var deg, ville jeg dratt rett til Parking Las Quinteras, som er betalt, men likevel billig og bare noen få skritt fra sentrum.

Langs gatene i San Cristóbal de La Laguna.
Overnatting i La Laguna og Santa Cruz de Tenerife
To utmerkede hosteller midt i sentrum er Aguere Nest Hostel og Patio Hostel. Hvis du leter etter et privatrom eller noe annet enn et hostel, kan du ta en titt på Casa Lagunera.

Det kommunale markedet.
Anaga landskapspark dekker nesten hele Anaga-massivet og dermed det meste av nordøstdelen av Tenerife. Den kjennetegnes av tett laurisilva-skog i de høyereliggende områdene, med dype daler som gradvis blir tørrere ned mot havet.
I denne delen av guiden finner du først og fremst noen anbefalinger om stier du kan gå i parken, men også strender, små landsbyer og utsiktspunkter, kort sagt alt du kan gjøre og se i nordøst på Tenerife.

I nærheten av Punta de Hidalgo.
Denne populære turen kombinerer fjellenes røffe landskap med kulturelt interessante steder som Chinamada, der det finnes rester av mange hulehus. Det finnes mange ulike måter å gjennomføre denne turen på. Den enkleste, og den jeg selv valgte, er å starte i Punta de Hidalgo og gå denne stien opp til Chinamada, der man, hvis man vil, kan spise noe på Restaurante La Cueva før man går tilbake samme vei. Hvis man vil, kan man også ta en kort avstikker til Mirador Aguaide.
Når du er kommet frem til Chinamada, kan du fortsette til Las Carboneras, eller, hvis du ikke er spesielt godt trent, gå denne strekningen i motsatt retning: start i Las Carboneras og gå ned til Chinamada ved å følge denne stien. Distansen er lik, men du sparer mye høydeforskjell, noe som gjør det betydelig enklere.
Et annet spesielt populært alternativ, fordi man da helt unngår stigningen, er å starte fra Cruz del Carmen og følge hele PR-TF 10, beskrevet på denne siden. Det er ti kilometer helt nedover, noe som frister mange. Det eneste «problemet» er at man da enten må stole på en taxitjeneste, eller, hvis man starter fra La Laguna, kan ta en buss om morgenen til Cruz del Carmen (Linje 275) og så, når man er kommet ned til Punta de Hidalgo, ta en annen buss tilbake til La Laguna (Linje 050).
Når du er ferdig med turen, eller hvis du bare er i nærheten, anbefaler jeg å stikke innom de naturlige bassengene i Bajamar og Punta de Hidalgo. En utmerket måte å hente seg inn etter anstrengelsene på og forfriske seg eller slappe av.
Langs stien som fører til Chinamada.
Sansenes sti er den jeg anbefaler til alle som ikke er veldig gode turgåere, men likevel vil få en smakebit av laurisilva-skogen som kjennetegner denne delen av øya. Det er tre ulike stier som i hovedsak går parallelt med hverandre, men som kan kombineres til en rundtur, som for eksempel den som er beskrevet på denne siden. Utgangspunktet er felles, og det er Cruz del Carmen, der du også finner parkens besøkssenter. Uansett hvilken rute du bestemmer deg for å følge, anbefaler jeg å ta med Mirador del Llano de los Loros, slik det forresten også gjøres i ruten jeg nettopp lenket til.
Når vi først snakker om utsiktspunkter, finnes det selvsagt svært mange i omgivelsene, og det ville vært umulig å nevne dem alle, men i nærheten av Cruz del Carmen anbefaler jeg særlig Mirador de Jardina, Mirador Pico de Inglés og Camino Viejo al Pico del Inglés. Sistnevnte er ikke et utsiktspunkt, men en vei hugget ut i fjellet og delvis dekket av mose, som egner seg godt til noen bilder.

Mirador de Jardina.
Denne stien, kjent under navnet «El Pijaral», regnes som en av de vakreste på øya, men dessverre (eller heldigvis) er adgangen begrenset til maksimalt 45 personer per dag, så du må be om en helt gratis tillatelse på denne siden. Siden den er så populær og antallet plasser er så begrenset, er det lurt å bestille mange uker i forveien. Selv gikk jeg for eksempel glipp av den. Hvis du skulle være heldigere enn meg, starter stien på dette stedet, er omtrent 7 km lang og tar rundt 2 timer. Jeg ville unngått å begi meg ut uten tillatelse, for det første av respekt, for det andre fordi man risikerer en bot på 600 €.

Sansenes sti.
Dette er et annet alternativ for å nyte flotte utsikter uten nødvendigvis å måtte slite seg gjennom en hard tur. Det er omtrent 4 km totalt med 200 høydemeter, og stien er den som er beskrevet på denne siden. Hvis selv fire kilometer av en eller annen grunn er for mye, finnes det like utenfor den lille landsbyen Taborno, som ligger klamret fast mellom fjellene og allerede i seg selv er sjarmerende, uansett minst et par virkelig tilgjengelige utsiktspunkter, som Mirador Fuente del Lomo.
Fra dette punktet kan man nemlig allerede se Roque de Taborno i det fjerne, kjærlig kalt «Tenerifes Matterhorn» av noen på grunn av formen som minner om det berømte fjellet. Uansett er det som etter min mening er enda mer verdt enn selve Roque, de flotte utsiktene over kysten som man får fra utsiktspunktet ved foten av fjellet.

Utsiktspunkt ved foten av Roque de Taborno.
Den lille landsbyen Taganana ligger i en av de mest isolerte dalene i Anaga landskapspark og var en av de første bosetningene til conquistadorene, som senere skulle kolonisere hele øya. Den lille gamlebyen, kirkene, de tradisjonelle husene og terrassene gir stedet en unik atmosfære. Det er også det ideelle utgangspunktet for mange turer, og et obligatorisk gjennomgangssted hvis du vil komme deg til noen av de mest isolerte strendene lengst nordøst på øya.
En virkelig populær tur fra Taganana er turen til Playa de Tamadiste. Mange velger å gå frem og tilbake langs samme sti, langs kystruten som er beskrevet på denne siden. Alternativet jeg anbefaler, selv om det er litt lengre, er denne rundturen, som går gjennom landsbyen Afur og tilbake langs kyststien (eller omvendt). På den måten slipper man å gå tilbake samme vei, og man får et landskap som varierer mer i løpet av dagen. Nær kirkegården, på dette stedet, er det en stor parkeringsplass. Kjør forsiktig, for veiene inne i landsbyen er virkelig smale.

Utsikt over Taganana på vei tilbake fra Playa de Tamadiste.
Dessverre måtte reisen min langs kysten avbrytes ved Playa del Roque de las Bodegas, en fin strand som egner seg spesielt godt for nybegynnere i surfing, noen kilometer fra Benijo, og som ble plan B for dagen. Veien mellom Las Bodegas og Benijo var nemlig stengt på grunn av veiarbeid.
Når du leser denne guiden, bør arbeidene sannsynligvis være ferdige, og rådet mitt er å besøke den berømte Playa de Benijo, som med sine ikoniske fjelltårn som stikker opp av vannet og klippen som stuper rett ned i havet regnes som en av øyas mest spektakulære. Vær imidlertid oppmerksom på at man, som på alle strendene på nordkysten av Tenerife, må være forsiktig når man bader, siden strømmene kan være virkelig sterke.
Fra Benijo kan du dessuten gå en rundtur med Anaga-fyret som mål. Den beskrives av mange som en av de vakreste i Anaga landskapspark, og med omtrent 15 km og mer enn 1 000 høydemeter er den likevel ikke akkurat en søndagstur i parken. All relevant informasjon finner du på denne siden. Hvis du er interessert, finnes det en kortere versjon av rundturen på omtrent 5 km, der man i hovedsak, når man er kommet frem til El Draguillo, i stedet for å fortsette mot fyret tar en snarvei. Ruten er beskrevet her.

Solnedgang i Taganana.
Nå er det på tide å bevege seg til sørsiden av Anaga landskapspark, og særlig til stranden Las Teresitas, regnet som en av de vakreste på øya og den eksakte motsetningen til dem jeg har nevnt så langt langs nordkysten. Den brede sandstranden er nemlig perfekt for å bade, også for barn, og det finnes alle tenkelige fasiliteter med dusjer, badevakter, barer og restauranter rett på stranden, og for deg som, som meg, er redd for sola, er det mye skygge takket være plantene bakerst på stranden. Kort sagt, ikke forvent en avsidesliggende strand med få mennesker, men hvis det ikke er det du er ute etter, blir du garantert ikke skuffet. Vit likevel at med tanke på populariteten og nærheten til Santa Cruz de Tenerife dannes det, særlig i helgene, skikkelige køer på veien dit.
Hvis du leter etter et mindre folksomt alternativ, er Playa de Las Gaviotas, lenger nord langs kysten, en strand med svart sand som er mye mindre besøkt, men populær blant surfere. Den er mindre egnet for bading og har ingen form for fasiliteter, men har helt sikkert en roligere og mer avsidesliggende atmosfære.

Santa Cruz de Tenerife og Teide i det fjerne.
Igueste de San Andrés er en liten landsby nord for Playa de Las Teresitas. Veien dit langs kysten er i seg selv spektakulær, og den lille landsbyen med smale gater som bare kan gås til fots, er virkelig sjarmerende. Steinstranden er ikke spesielt vakker, men det som definitivt er verdt det, er turene man kan gå herfra.

Playa Antequera sett fra utsiktspunktet.
Spesielt populær er turen til Playa Antequera. Du kan bare komme deg dit til fots etter en ganske lang sti, eller med båt (i landsbyen ble turen med Nautica Nivaria reklamert for, nettsiden er på engelsk). Derfor er den fortsatt en av de minst besøkte strendene på nordsiden av Tenerife og samtidig en av de vakreste. Dessverre kom jeg til Igueste sent på ettermiddagen og hadde derfor ikke tid til å nå stranden, men jeg gikk likevel opp til utsiktspunktet etter stien som er beskrevet på denne siden, hvorfra man har flotte utsikter både over Playa Antequera og over Santa Cruz de Tenerife med Teide i bakgrunnen. Hvis du vil nå stranden, er stien du skal følge i hovedsak den samme, og den er beskrevet i sin helhet på denne siden. Om du vil, kan du også gå en rundtur uten å gå frem og tilbake langs samme sti etter å ha nådd stranden, slik det er beskrevet på denne siden. Legg merke til at det i begge tilfeller, rett etter at man har forlatt landsbyen San Andrés, foreslås en kort avstikker til «El Semáforo». Det er en kort omvei, men jeg tror ikke den er verdt det.

Igueste de San Andrés.
I denne delen finner du mange turer du kan gå i Teno landskapspark, pluss alle de turistmessig interessante byene som ligger langs nordkysten av øya, med unntak av dem som allerede er nevnt i delen om Anaga landskapspark og nordøst på Tenerife.

Casa de los Balcones.
Den historiske bykjernen er uten tvil en av de vakreste på øya. De sjarmerende brosteinsgatene og de mange bygningene i kolonistil gjør byen etter min mening til et obligatorisk stopp langs nordkysten av Tenerife. Blant de viktigste severdighetene finner vi kirken Nuestra Señora de la Concepción, Jardín Victoria og Casa de los Balcones, sistnevnte et husmuseum som forteller om øyas historie og kultur. Hvis du leter etter et sted å spise typiske kanariske retter uten å bruke en formue, anbefaler jeg Bar Los Castillos, like ved sentrum. For å parkere uten å bli gal er det en betalt parkeringsplass like ved Plaza Casañas.

Playa El Bollullo.
Dessuten ligger en av de vakreste strendene på nordsiden av Tenerife, Playa El Bollullo, noen få kilometer fra byen. Denne svarte sandstranden, innklemt mellom klippene som stuper rett ned i havet, er det ideelle reisemålet hvis du vil unngå folkemengdene som preger strendene på sørsiden av Tenerife. Som nevnt flere ganger i løpet av denne guiden kan strømmene langs nordkysten uansett være sterke. Du kan komme deg til stranden med bil på slutten av en vei som til tider er ganske smal. Det eneste stedet å parkere er ved Restaurante Bollullo, og det koster 3 € for hele dagen. Alternativt finnes det en sti som går langs kysten og kommer fra Puerto de La Cruz.
Til slutt anbefaler jeg å stoppe kort ved Mirador de San Pedro, omtrent midtveis mellom La Orotava og Icod de los Vinos. Utsikten er flott, det er en restaurant, og hvis du vil, kan du også gå en kort sti langs kysten.

Langs gatene i La Orotava.
Overnatting i La Orotava
Hostel Tenerife er et hostel midt i sentrum, perfekt for deg som reiser alene eller bare reiser rimelig. Et utmerket alternativ noen kilometer fra sentrum er El Refugio de Maria.

Mirador de San Pedro.
Denne lille byen ble berømt takket være det gigantiske dragetreet, kalt rett og slett «El Drago», som står midt i byen og anslås å være mellom 600 og 800 år gammelt. Helt ærlig forventet jeg å se et tre av monstrøse dimensjoner og ble litt skuffet, men jeg tror byen i seg selv uansett er verdt et besøk. Den lille gamlebyen er fin, og i tillegg til El Drago kan man besøke bananmuseet, Mariposario del Drago (en tropisk hage der det lever over 800 sommerfugler) og Museo del Malvasia.
Til slutt kan man, like i nærheten av Icod de Los Vinos, delta på guidede turer til Cueva del Viento, som er en del av Europas største system av lavatunneler, og det sjette største i verden. For å besøke den må man delta på en organisert tur på omtrent to timer, som også kan bestilles på nett på denne siden (hjemmesiden til det offisielle nettstedet). Jeg har ikke gjort det selv, men etter anmeldelsene å dømme virker det som en fin opplevelse.

El Drago.
Overnatting i Icod de los Vinos
Drago Nest Hostel er den billigste løsningen, særlig for deg som reiser alene. To andre interessante alternativer er Casa Antonio Guest House og Mirador Playa San Marcos.
Garachico var i mange år en av øyas viktigste havner og dermed en av de rikeste byene. Dessverre markerte en rekke hendelser, særlig utbruddet i 1706 som feide hele den gamle havnen helt bort, slutten på byens gullalder, og byen har ikke opplevd noen videre utvikling siden. Inne i Parque de la Puerta de Tierra kan man beundre restene av den gamle porten som ga adgang til byen. Heldigvis ble ikke den historiske bykjernen rammet, og den regnes som en av de vakreste på øya, særlig Plaza de la Libertad og de tilstøtende smågatene.
På strandpromenaden i Garachico er det dessuten en rekke naturlige basseng der man kan bade beskyttet mot bølgene eller bare spasere. Også Playa de Garachico, selv om den ikke er spesielt vakker, er et utmerket sted å bade fordi den er beskyttet mot bølgene. Hvis du kommer med bil, er det på dette stedet en stor gratis parkeringsplass like ved sentrum.
Til slutt finnes det i omgivelsene rundt byen en rekke utsiktspunkter der det definitivt er verdt å stoppe, blant dem: Mirador de El Guincho, Mirador de La Atalaya og Mirador de Garachico.

Naturlige basseng i Garachico.
Overnatting i Garachico
Det eneste hostellet i byen er Trevejo Hostel, som er praktisk plassert midt i sentrum. Hvis du derimot leter etter et rom eller en rimelig leilighet, må du flytte deg utenfor byen og velge løsninger som Aptos Las Salinas.

Iglesia de Nuestra Señora de los Ángeles.
Disse to små byene, med kort avstand fra hverandre, er den ideelle basen for å utforske den nordlige delen av Teno landskapspark, særlig hvis du vil ha et mindre turistpreget alternativ enn Garachico, Icod de los Vinos og La Orotava. Begge byene har et virkelig fint hovedtorg og en mer autentisk og lokal atmosfære enn de andre, mer turistpregede reisemålene på nordkysten. Hvis det er det du leter etter, i tillegg til en mer «strategisk» beliggenhet, er det definitivt verdt å vurdere å bo her. I nærheten av Los Silos finnes det også et lite naturlig basseng og et hvalskjelett.
Overnatting i Los Silos og Buenavista del Norte
Estudio Casco og Luz del Mar er to utmerkede alternativer i Los Silos, mens du i Buenavista del Norte kan ta en titt på Tabaiba Guesthouse og Casa emblemática.

Plaza De La Luz, Los Silos.
Parque rural de Teno dekker det fjellrike området nordvest på øya Tenerife. Med de loddrette klippene som stuper rett ned i havet, de dype kløftene og det at den er mindre besøkt enn Anaga landskapspark og Teide nasjonalpark, gir den følelsen av å være isolert fra resten av øya, noe som gir den en mystisk atmosfære.

Kysten i Teno landskapspark.
Et besøk til Punta de Teno regnes av mange som et høydepunkt i denne delen av øya. Personlig gjorde den, kanskje på grunn av de store forventningene, ikke spesielt inntrykk på meg, men jeg tror det uansett er verdt å besøke dette fyret, som virkelig gir følelsen av å være ved verdens ende. Når det er sagt, er det ikke mye å gjøre bortsett fra å beundre klippene i Los Gigantes i det fjerne og kanskje bade på Playa Punta de Teno. Adgangen til fyret er stengt for publikum.
Det er viktig å understreke at adgangen til veien som fører til Punta de Teno, om sommeren er begrenset til autoriserte kjøretøy fra 9:00 til 20:00, og om vinteren, høsten og våren fra 10:00 til 19:00. På dette stedet er det en ordentlig bom med tilhørende vakthold. Det betyr at hvis du vil besøke fyret i disse tidsrommene, har du to alternativer: gå langs veien (det er omtrent 6 km) eller ta buss 369, som pendler mellom Buenavista del Norte og Punta de Teno omtrent hver time og koster 1 €. Her ligger det nærmeste stoppestedet, og man kan parkere bilen langs veien.

Stigningen opp mot Teno Alto.
Et siste alternativ, som jeg særlig anbefaler til alle som er villige til å slite, er å gå den såkalte «Camino del Risco», beskrevet på denne siden. Stien er ganske hard, særlig den første delen, som går oppover hele veien til Teno Alto, der man, hvis man vil, kan spise lunsj før man fortsetter. Uansett bør du ikke bruke mer enn 4–6 timer. Som du vil se på kartet, begynner man å gå akkurat der bommen nevnt tidligere ligger, og også på dette stedet kan man parkere bilen. Herfra går man opp til landsbyen Teno Alto før man går ned mot havet og kommer ut på veien et par kilometer fra fyret.

Nedstigningen mot fyret på Punta de Teno.
Omtrent der stien krysser veien, er det et busstopp der du kan vente og spare deg for 2 km til fots frem til fyret. Hvis du ikke er interessert i å besøke fyret, kan du selvsagt bare vente på den første bussen mot Buenavista del Norte. Det eneste virkelige problemet er at det for å hente bilen dessverre ikke finnes noe offisielt stoppested ved bommen, og sjåføren nektet kategorisk å gjøre et unntak. Hvis det er slik også i ditt tilfelle, er det første brukbare stoppet et par kilometer i retning Buenavista del Norte, og når du har gått av, er det ikke annet å gjøre enn å gå tilbake til fots for å hente bilen.

Los Gigantes sett fra Punta de Teno.
Dette er en variant jeg har satt sammen selv ved å kombinere et par stier, og jeg anbefaler den absolutt. På denne siden finner du alle detaljene. For en kortere versjon kan du hoppe over varianten som fører til toppen av Risco Verde, hvorfra man har utsikt i 360 grader over Teno-fjellene, veien som fører til landsbyen Masca og til og med Teide i det fjerne.
Uansett, ikke fortvil. Selv uten å gå opp på toppen av Risco Verde gir stien, som begynner med å gå gjennom skogen, deg flotte utsikter over kysten nedenfor så snart man når fjellryggen. Sterkt anbefalt. For å starte turen kan du la bilen stå langs veien i Las Portelas, på dette stedet.

Teide sett fra toppen av Risco Verde.
Den lille landsbyen Masca er uten tvil en av de mest pittoreske på øya og også utgangspunktet for en av de mest ikoniske turene i Teno landskapspark. Fra den lille landsbyen kan man nemlig gå ned langs Masca-kløften (barranco), en dyp kløft som fører helt ned til havet. Før vi snakker om selve turen, er det imidlertid på sin plass å si et par ord om landsbyen.
Masca er et reisemål som er like populært som det er isolert, og man kommer seg dit bare via en svingete vei gjennom fjellene. Men siden parkeringen i landsbyen er begrenset og det er umulig å parkere langs veien, som til dels er virkelig smal, er det tillatt å stå parkert på landsbyens parkeringsplass i maksimalt to timer. Dette tidsrommet er helt tilstrekkelig for å besøke den lille landsbyen, også fordi det ikke er veldig mye å gjøre utover å ta noen bilder og kanskje spise noe. Det blir imidlertid en annen sak hvis man bestemmer seg for å gå ned til Playa de Masca, ved å gå turen gjennom barranco, nevnt tidligere.

Barranco de Masca.
I dette tilfellet er det helt avgjørende å gjøre noen ting. Stien var frem til for en tid siden åpen for publikum uten noen begrensninger, men etter et par ulykker er den nå strengt regulert. Først og fremst må man bestille plassen sin på nett via det offisielle nettstedet. Jeg var heldig og fikk gjort det helt gratis i «prøveperioden», men jeg fikk beskjed om at det snart ville koste 16 € per person. Når man kommer til den lille landsbyen, må man sjekke inn på besøkssenteret, der det gis en kort briefing og utleveres en hjelm som skal brukes under hele turen på grunn av fare for steinras. Personalet er ekstremt strengt på hva slags fottøy man har på seg: man må absolutt ha turstøvler eller i det minste tursko, og med vanlige joggesko nektes man adgang.
Siden parkeringen er begrenset til to timer og den anbefalte tiden for å gå turen er 6–7 timer (i rask gange brukte jeg under tre timer), må man ta seg til landsbyen med offentlig transport eller taxi, som forklart i detalj her. Personlig tok jeg 8:15-bussen fra Santiago del Teide, og jeg tror det er det beste alternativet, særlig hvis du kommer fra sør. Jeg tillater meg å legge til at man, til tross for det som står på mange nettsteder, kan betale direkte med et vanlig debetkort.

Barranco de Masca.
Etter denne veldig lange innledningen (jeg anbefaler uansett at du leser nøye all informasjonen som står på det offisielle nettstedet) er turen, til tross for styret med parkeringen og de ulike reglene man må overholde, virkelig fin, og jeg anbefaler den særlig hvis adgangen fortsatt er gratis når du leser denne guiden. For 16 € per person, hvis det blir bekreftet, kan du sannsynligvis bruke pengene dine bedre, men hvis budsjettet ikke er noe problem, tviler jeg på at du blir skuffet.

Landsbyen Masca.
Denne ruten, også kjent som «Tamaimo Loop» og beskrevet på denne siden, er en virkelig fin og ikke altfor lang tur som kan gås på omtrent 2–3 timer, og som byr på fantastiske utsikter over kysten med byen Los Gigantes og Puerto de Santiago, Tamaimo-dalen og La Gomera i det fjerne. Stien er, selv om den er relativt kort, til tider bratt og helt uten skygge, så på en solrik dag kan det bli virkelig varmt. For å spare deg for gåturen gjennom landsbyen og litt vei kan du parkere bilen direkte på dette stedet.
Hvis du vil gjøre turen lengre, kan du gå helt til Mirador El Agujero. Personlig gjorde jeg det ikke, blant annet fordi jeg tviler på at utsikten endrer seg særlig mye.

Puerto de Santiago.

Utsikten langs stien.
Overnatting for å utforske Teno landskapspark
For den nordlige delen av parken er rådet mitt å overnatte mellom Los Silos og Buenavista del Norte, selv om heller ikke Garachico, Icod de los Vinos og La Orotava egentlig ligger for langt unna. Eller, hvis du som meg ikke har noe imot telt, anbefaler jeg sterkt campingområdet: Los Pedregales, en fin campingplass med toaletter og dusjer i flotte omgivelser, og fremfor alt helt gratis, forutsatt at du har reservasjon. Når det gjelder den sørlige delen av parken, finnes Santiago del Teide, som dessverre ikke har mange rimelige alternativer for deg som reiser alene. Hvis du ikke reiser alene, kan du ta en titt på Casa Fina, eller, selv om det ligger litt lenger unna, kan du alltid campe i San José de Los Llanos eller overnatte på Arena Nest Hostel i Puerto de Santiago.

Solnedgang sett fra campingplassen Los Pedregales.
Når du reiser nedover kysten mellom Teno landskapspark og Los Cristianos, er det minst et par reisemål som er verdt å besøke. Først og fremst Los Gigantes og Puerto de Santiago, som teknisk sett kan brukes som base for å utforske Teno-parken om morgenen og tilbringe resten av dagen på stranden.

Los Gigantes sett fra utsiktspunktet.
Begge byene er ekstremt turistpregede og kan regnes som typiske badebyer, men hvis det er det du leter etter, eller du i det minste ikke har noe imot det, blir du ikke skuffet. Playa de los Gigantes er, i tillegg til å være en fin strand, et sted med flotte utsikter over den berømte klippen. For det beste utsiktspunktet anbefaler jeg å gå opp hit, særlig ved solnedgang. I Puerto de Santiago bør du ikke gå glipp av det naturlige bassenget og Playa Chica eller Playa de Santiago.

Playa Chica eller Playa de Santiago.
Til slutt er Playa Abama, selv om den er full av folk, virkelig fin og perfekt for å bade. Stranden er offentlig og adgangen er garantert for alle, men uoffisielt er den femstjerners Ritz Carlton-hotellets strand, og derfor er den virkelig godt vedlikeholdt, med alle fasiliteter. Merk at selv om det er mulig å kjøre ned, finnes det ikke parkeringsplasser nederst, så spar tid: parker direkte her og gå ned til fots.

Playa Abama.
Planlegger du reisen? Hvis du ennå ikke har skaffet deg forsikring, finner du her min guide til de beste reiseforsikringene. Når du kjøper den via lenkene i guiden, støtter du dette nettstedet uten noen ekstra kostnad.
I denne delen finner du mange turer du kan gå i Teide nasjonalpark, pluss noen reisemål langs sørkysten av øya.
Hvis du på reisen til Tenerife er på jakt etter nattliv, er Los Cristianos sannsynligvis reisemålet du leter etter, særlig den nærliggende Playa de Fañabé i Costa Adeje, omgitt av barer og diskoteker, øyas episenter for festing.
Byens hovedstrand Playa de Las Vistas regnes derimot som en av de vakreste, men også mest folksomme, på sørsiden av Tenerife. Den brede stranden har, siden den ligger midt i byen, alle fasiliteter, og langs strandpromenaden mangler det ikke på barer og restauranter.
Kort sagt er Los Cristianos, som for øvrig størstedelen av denne kyststrekningen, ekstremt turistpreget og kan sammenlignes med et typisk badested som for eksempel Jesolo her i mine trakter. Personlig foretrakk jeg å tilbringe tiden et annet sted, og jeg stoppet bare én dag da jeg kom med ferje fra La Gomera. Avhengig av hva slags reise du har i tankene, kan Los Cristianos likevel være det du leter etter. Jeg har ingen diskoteker eller utesteder å anbefale, men hvis du vil spise deilig grillkylling og bruke lite penger, kan du stikke innom Bar Deportivo.

Playa de Las Vistas.
Overnatting i Los Cristianos
Jeg delte rom på Banana Surf House og kan bare anbefale det: rent, rimelig og med et lite kjøkken der man kan lage mat. Hvis du leter etter et rom nærmere stranden, kan du ta en titt på Casa Endorfina. Dessverre har Tenerife Hostel, som ser ut til å være det eneste hostellet i Los Cristianos, svært dårlige anmeldelser.
Jeg vil si med en gang at jeg ikke selv har besøkt denne kyststrekningen. Det var planlagt, men av tidshensyn måtte jeg hoppe over den, siden jeg foretrakk å gå i de ulike parkene. Jeg tror likevel det er verdt å skrive noen linjer, siden strendene i Reserva Natural Especial de Montaña Roja regnes som noen av de vakreste på øya.
Særlig Playa del Médano, som på grunn av de optimale vindforholdene er populær spesielt blant windsurfere, men som også passer for vanlige badegjester, eller for alle som vil tilbringe dagen på stranden, siden denne delen nær landsbyen er beskyttet mot både vind og bølger. Playa de la Tejita, på motsatt side av Montaña Roja, ser derimot ut til å være besøkt av nudister.

Teide.
Denne nasjonalparken med sitt marslignende landskap er virkelig fascinerende, og det er ikke tilfeldig at den er den mest besøkte parken i Europa. Teknisk sett holder det å kjøre gjennom den med bil og stoppe ved noen utsiktspunkter langs veien for å nyte disse unike panoramaene, men enda bedre er det å utforske den til fots. Enten du vil gå en kort tur eller en flere timer lang tur helt til selve bestigningen av Teide, er det her noen ruter for alle vanskelighetsgrader. Hvis du vil ha en fullstendig liste over alle stiene som krysser parken, kan du ta en titt på denne siden.

Regnbue over Roques de García.
Hvis du har lite tid til rådighet, eller kanskje bare vil gå en lite krevende sti, er dette det rette alternativet for deg. Rundturen begynner ved Mirador de la Ruleta og er beskrevet i detalj på denne siden, selv om jeg kan garantere at ruten er helt åpenbar og at du slett ikke trenger GPS-koordinater. I hovedsak går man rundt foten av de bergformasjonene som kalles Roques de García. Hvis du bestemmer deg for å gå rundturen mot klokken, venter det en bratt avsluttende stigning på omtrent 200 meter. Hvis du derimot går med klokken, er høydeforskjellen mindre konsentrert etter den innledende nedstigningen. Hvis du virkelig ikke har lyst til å gå, gir selve Mirador de la Ruleta flotte utsikter.

Roques de García og Teide i bakgrunnen.
Ruten som er beskrevet på denne siden, er litt mer krevende enn rundturen ved Roques de García, men likevel overkommelig for mange. Langs veien, på dette stedet, er det en parkeringsplass ved starten av stien, og hvis turen likevel skulle være for krevende, kan den forkortes kraftig ved å gå opp bare til Mirador de Samara, der man har de beste utsiktene. Kontrasten mellom de svarte lavafeltene og de unge grønne furuene med Teide i bakgrunnen er virkelig fotogen.

Mirador de Samara.
Ruten som er beskrevet på denne siden, er klart lengre enn de to foregående, men siden den stort sett er flat, er den likevel ikke altfor krevende. Det meste av stien går over sletten ved foten av Teide og har som mål La Fortaleza, et flatt massiv som med litt godvilje kan sammenlignes med en festning, og som gir flotte utsikter over Teide og skogene i Orotava-dalen bak deg. Hvis du har lite tid til rådighet, tror jeg det finnes bedre alternativer, men alt i alt er det likevel en fin tur.

La Fortaleza.
Selv fulgte jeg denne stien med klokken (viktig for henvisningene nedenfor), og i reisenotatene mine skrev jeg: «bratt, ujevn og dårlig merket». Det er fordi jeg tror stien som brukes i GPS-sporet for å lukke rundturen, har vært ute av bruk i årevis og ikke lenger offisielt er farbar – det er til og med minst to skilt som viser at stien som fører til toppen av Montaña Guajara er «blindvei».
Jeg klarte ikke å motstå fristelsen, og til tross for de tydelige skiltene bestemte jeg meg likevel for å gå ned på forsiden da jeg kom opp på toppen, langs den «bratte, ujevne og dårlig merkede» delen av stien. Jeg moret meg til og med med å gjøre det, men det er absolutt ikke noe jeg anbefaler. For å unngå problemer, og fremfor alt for å unngå å skade deg, mener jeg i hovedsak at det er mye bedre å gå ned samme vei som du kom og ta til høyre ved første kryss. Når du ser på kartet bør det være ganske åpenbart hva jeg mener, eller du kan alternativt bare gå tilbake nøyaktig samme vei som du kom. Da byr stien ikke på noen form for vanskeligheter, bortsett fra høydeforskjellen.
Uansett er utsiktene fra toppen av Montaña Guajara, med Monte Teide rett foran og havet bak deg, på 2 718 meters høyde sannsynligvis blant de vakreste parken har å by på. Hvis du er villig til å slite litt, anbefaler jeg denne turen sterkt.

Teide sett fra toppen av Montaña Guajara.
Da er vi kommet til parkens stjerne, nemlig selve bestigningen av Monte Teide. Det finnes virkelig mange ulike alternativer for å komme opp på toppen eller i det minste i nærheten av den, og jeg skal gjøre mitt beste for å liste dem opp så tydelig som mulig.
I alle tilfeller vil jeg understreke at for å komme opp på selve toppen er det, med noen unntak som omtales lenger ned, absolutt nødvendig å skaffe tillatelse via parkens offisielle nettsted, siden den daglige adgangen er begrenset til et visst antall personer. Tillatelsen, som i hovedsak gir adgang til stien «Telesforo Bravo», er gratis, men det er lurt å be om den i god tid i forveien, og husk fremfor alt å ta med deg både tillatelsen og dokumentet som ble brukt til å søke om den!
Kort sagt har du tre alternativer for å gå den delen av stien «Telesforo Bravo» som går fra taubanestasjonen til toppen av Monte Teide: skaffe tillatelse via det offisielle nettstedet, bestille en tur som inkluderer tillatelsen eller komme forbi kontrollpunktet før 9:00 om morgenen.

Langs Circuito Montaña de la Botija.
Dette er helt klart det raskeste og enkleste alternativet, men også det dyreste og, for hva det er verdt, etter min mening det minst givende, selv om jeg er fullt klar over at det for mange er det eneste alternativet. Enkeltbilletten koster 21 €, mens tur-retur koster 37 €, og den kan kjøpes på nett på denne siden. Hvis du er interessert, tilbys det også en rekke andre pakker som inkluderer transport til taubanen med guidede turer, og noen inkluderer også tillatelsen til selve bestigningen av toppen, slik at du slipper å bekymre deg for å få tillatelsen i tide, som anbefalt tidligere. Hvis du er interessert, finner du hele listen her. Kort sagt kommer man med taubanen opp til 3 555 meter, og herfra må man, hvis man vil gå opp på selve toppen, nødvendigvis ta de siste 163 høydemeterne. De er ikke mange i seg selv, men jeg forsikrer deg om at hvis du ikke er akklimatisert eller i god form, kan de bli en plage. Husk dessuten at for å gå denne siste strekningen, fra taubanestasjonen til selve toppen, må du skaffe tillatelse via det offisielle nettstedet, eller alternativt kjøpe en av pakkene som inkluderer den.
Hvis du ikke er interessert i å gå opp på toppen, eller ikke klarte å få tillatelse, endrer utsikten seg helt ærlig ikke så mye, og rådet mitt er å gå til Mirador La Fortaleza, hvor man har flotte utsikter mot nordøst på Tenerife. Dessverre kan jeg ikke bekrefte alt dette, siden øya den dagen jeg gikk opp, var rammet av «calima», navnet lokalbefolkningen bruker på disen forårsaket av sand fra Sahara som føres med vinden.
Til slutt gir det faktum at man kan kjøpe bare enkeltbillett opp eller ned også muligheten til å gå opp til toppen av vulkanen til fots og så ta taubanen ned, eller omvendt. Men la oss nå gå videre til de andre alternativene.

«Utsikten» fra toppen av Teide.
Også når det gjelder å gå opp til toppen av vulkanen til fots, mangler det absolutt ikke på alternativer.
Den absolutt «korteste versjonen» når det gjelder distanse er den jeg selv gikk, og du finner den beskrevet på denne siden. Som du ser, brukte jeg omtrent tre og en halv time opp, med to ganske lange pauser for å spise frokost og nyte litt av utsikten, mens jeg brukte litt over to timer ned. Det må imidlertid sies at jeg allerede var akklimatisert og fremfor alt relativt godt trent. Selv om det ikke er noen stor bragd, er det likevel nesten 1 400 høydemeter, og over tre tusen meter begynner høyden å merkes, så hvis du ikke er i god form, kan det bli en skikkelig pine.
Jeg vil dessuten understreke at, selv om jeg valgte den absolutt korteste ruten, er stien i den første delen (helt til den møter den «offisielle» som beskrives lenger ned) slett ikke hyggelig, siden den er virkelig bratt, ikke akkurat lett å følge og full av sand og steinur som ikke gjør verken oppstigningen eller nedstigningen noe lettere. Ikke noe umulig, men definitivt noe man bør ta i betraktning. Hvis du velger denne korte versjonen, ligger tilknytningen til stien langs veien på dette stedet, og noen hundre meter før er det plass til minst et par biler her og her.
Den «offisielle stien» er mindre teknisk fra begynnelsen av. Ruten du skal følge, er den som er beskrevet på denne siden. Da blir turen omtrent 3 km lengre tur-retur, men siden høydeforskjellen mer eller mindre er den samme, stiger den første delen av naturlige grunner mykere og på lettere terreng. Valget er ditt.

Stigningen mot toppen.
Hvis du er interessert, finnes det et enda lengre alternativ, nemlig å gå opp fra motsatt side via Pico Viejo. Denne stien er mer krevende, siden den både er lengre og har mer høydeforskjell, men er definitivt et godt alternativ for alle som vil gå en mindre brukt sti. På denne siden finner du all relevant informasjon. For ordens skyld kan også bestigningen av selve Pico Viejo, uten å fortsette mot Monte Teide, absolutt være en interessant tur, og du finner den på denne siden.
I alle tre tilfeller minner jeg nok en gang om at hvis du vil nå selve toppen, er det nødvendig å skaffe tillatelse som omtalt tidligere, eller alternativt komme forbi kontrollpunktet ved ankomststasjonen til taubanen før 9:00 om morgenen, fra hvilket tidspunkt det er obligatorisk å ha tillatelse.
Dette er alternativet jeg anbefaler til alle som vil gå til fots opp til toppen av vulkanen, men ikke føler seg i stand til å gjøre det som dagstur, eller som rett og slett vil se soloppgangen fra toppen uten nødvendigvis å måtte stå opp til latterlige tider. Hytta kan bestilles på denne lenken, helst i god tid i forveien, siden det bare er 54 sengeplasser som tilsynelatende blir booket med måneders varsel, særlig i høysesongen.
Fordelen med å sove på hytta, i tillegg til at det gjør bestigningen mer overkommelig, er at hvis du klarer å sikre deg sengeplass, trenger du ikke tillatelse for å gå helt opp til toppen. Siden hytta ligger på 3 260 meters høyde, bør du nemlig, selv om du starter uten altfor mye hast, likevel klare å komme forbi kontrollpunktet før 9:00. Dessuten kan du la sekken din, eller i det minste deler av tingene dine, bli igjen på hytta, gå opp til toppen og så hente alt når du kommer ned.

Teide sett fra toppen av La Fortaleza.
Uansett hvilket alternativ du velger, særlig hvis du bestemmer deg for å gå opp til toppen for soloppgangen, husk at du befinner deg på nesten 4 000 meters høyde. På dette tidspunktet av døgnet (men også senere) kan det bli skikkelig kaldt, selv midt på sommeren, så kle deg deretter. Husk også at hvis det å starte til soloppgangen betyr å måtte takle kulden, betyr det å starte på ettermiddagen langs en sti uten et snev av skygge at du blir stekt i sola. Da jeg gikk ned tidlig på ettermiddagen, så jeg lidelsen i ansiktet til dem som, på vei opp, spurte meg hvor langt det var igjen til toppen.
For å avslutte denne delen om hva du kan gjøre og se på Tenerife, og særlig i Teide nasjonalpark, anbefaler jeg, selv om det definitivt ikke er noe man må få med seg, å kjøre «carretera de la Esperanza», eller TF 24, minst én gang for å komme til eller forlate parken. Veien er virkelig fin og byr på interessante utsyn.

Teide sett fra Mirador de Samara.
Overnatting i Teide nasjonalpark
Det finnes minst et par gode alternativer som base for å utforske Teide nasjonalpark. Hvis budsjettet ikke er noe problem, er det aller beste definitivt Parador de Las Cañadas del Teide. Den sentrale beliggenheten, like ved alle parkens hovedattraksjoner, er virkelig vanskelig å slå, men for rimeligere alternativer kan du vurdere Vilaflor, særlig Hotel El Sombrerito og Hotel Rural Vilaflor. Eller, hvis du er villig til å kjøre litt mer, men med fordelen av å være nærmere havet, er Arona et annet godt alternativ, med overnattingssteder som Finca Chimaca og VistalRoque. Herfra starter det dessuten noen interessante stier som jeg imidlertid ikke har gått selv, som den som går opp til Roque del Conde, hvorfra man har utsikt i 360 grader over sørsiden av Tenerife.
Hvis du er villig til å sove i telt, er campingområdet Las Lajas sannsynligvis det best plasserte. Jeg tilbrakte tre netter der, og selv om det definitivt finnes bedre campingplasser, kan man ikke klage når man tenker på at det er gratis (etter reservasjon). To andre campingplasser som ligger litt lenger utenfor parken, men likevel er utmerkede alternativer, er Zona de Acampada de Chío og Ramón el Caminero.

La Gomera sett fra Teno Alto.
Jeg er fullt klar over at mange besøker øya Tenerife og er mer enn fornøyde med å tilbringe all tilgjengelig tid på ett enkelt sted og nøye seg med noen dagsturer, mens reiserutene som følger er tenkt for en omreisende reisemåte i roadtrip-stil. Det betyr likevel ikke at de ikke kan tilpasses en mindre «krevende» reisemåte. Uansett, bruk det som følger som inspirasjon til å bygge en reiserute ut fra dine interesser og i lys av det som er beskrevet så langt.
Tre dager er etter min mening minimum hvis man vil besøke Tenerife. Selvsagt må du gjøre noen valg, men ved slutten av oppholdet bør du uansett ha et inntrykk av hva øya har å by på.
La Laguna (1 natt)
Dag 1:
Utforsk Anaga landskapspark i løpet av dagen ved å velge en av de anbefalte rutene. Personlig ville jeg, hvis jeg skulle velge, gått Senderos de Los Sentidos for så å fortsette mot Roque de Taborno, eller alternativt, hvis du heller vil bruke mer tid på stranden, mot Playa de Las Teresitas. Tilbring kvelden i gatene i La Laguna.
Vilaflor (1 natt)
Dag 2:
Bruk dagen på å utforske Teide nasjonalpark. Du kan velge en av de korteste rutene om morgenen og ta taubanen opp til toppen om ettermiddagen, eller gå opp og ned til fots og dermed bruke hele dagen. Eller velg noen av de korteste rutene og nyt Teide på avstand uten nødvendigvis å gå opp. Valget er ditt.
Santiago del Teide (1 natt)
Dag 3:
Besøk Masca og gå turen gjennom Barranco de Masca, eller alternativt ville jeg valgt Cumbre de Bolico og Risco Verde. Om kvelden kan du gå og se solnedgangen i Los Gigantes.
Med to ekstra dager sammenlignet med reiseruten på tre dager ville jeg personlig brukt en hel dag på å utforske nordkysten (La Orotava, Icod de Los Vinos og Garachico) og en til å gå den turen som frister deg mest i en av de ulike parkene, og som jeg ikke har tatt med i reiseruten på tre dager. Alternativt kan du bare tilbringe dagen på stranden et sted.

Las Carboneras.
Med en reiserute på en uke har man definitivt mulighet til å besøke alt litt mer i ro og mak og ta med noen stopp langs nordkysten. Selvsagt må du gjøre noen valg, men jeg tror det er en god tidsramme for å utforske øya.
La Laguna (2 netter)
Dag 1:
Utforsk Anaga landskapspark i løpet av dagen ved å velge en av de anbefalte rutene. Personlig ville jeg, hvis jeg skulle velge, gått Senderos de Los Sentidos og så fortsatt mot Roque de Taborno, eller alternativt, hvis du heller vil tilbringe litt tid på stranden, Playa de Las Teresitas. Tilbring kvelden i gatene i La Laguna.
Dag 2:
Jeg anbefaler å bruke en ny dag i Anaga landskapspark og velge en av de foreslåtte stiene. Jeg ville sannsynligvis valgt turen fra Punta de Hidalgo til Chinamada eller Las Carboneras og så brukt resten av dagen ved de naturlige bassengene i Bajamar eller Punta de Hidalgo.
Buenavista del Norte eller Los Silos (2 netter)
Dag 3:
Bruk dagen på å utforske nordkysten av øya: La Orotava, Icod de Los Vinos og Garachico. Ideelt sett bør du overnatte i enten Buenavista del Norte eller Los Silos.
Dag 4:
Besøk Punta de Teno ved å gå Camino del Risco.
Santiago del Teide (1 natt)
Dag 5:
Besøk Masca og gå turen gjennom Barranco de Masca, eller alternativt ville jeg valgt Cumbre de Bolico og Risco Verde. Om kvelden kan du gå og se solnedgangen i Los Gigantes.
Vilaflor (2 netter)
Dag 6:
Du kan velge en av de korteste rutene om morgenen og ta taubanen opp til toppen om ettermiddagen, eller gå opp og ned til fots og dermed bruke hele dagen, eller velge noen av de korteste rutene og nyte Teide på avstand uten nødvendigvis å gå opp. Valget er ditt.
Dag 7:
Velg en av de andre rutene i parken. Personlig ville jeg valgt bestigningen av Montaña Guajara.

Langs stien som fører til Chinamada.
Ti dager gir deg litt mer fleksibilitet enn reiseruten på en uke, som du kan bruke til å utforske de ulike reisemålene dypere og ta med noen flere turer i de ulike parkene, slik jeg foreslår, men ingen hindrer deg i å ta med noen dager på stranden.
La Laguna (3 netter)
Dag 1:
Utforsk Anaga landskapspark i løpet av dagen ved å velge en av de anbefalte rutene. Personlig ville jeg, hvis jeg skulle velge, gått Senderos de Los Sentidos og så fortsatt mot Roque de Taborno, eller alternativt Playa de Las Teresitas hvis du heller vil tilbringe litt tid på stranden. Tilbring kvelden i gatene i La Laguna.
Dag 2:
Velg en av de foreslåtte stiene i Anaga landskapspark. Jeg ville sannsynligvis valgt turen fra Punta de Hidalgo til Chinamada eller Las Carboneras og så brukt resten av dagen ved de naturlige bassengene i Bajamar eller Punta de Hidalgo.
Dag 3:
Velg en av de foreslåtte stiene i Anaga landskapspark. Jeg ville sannsynligvis valgt rundturen fra Taganana til Afur og Playa de Tamadiste, men også stien som forbinder Igueste de San Andrés med Playa Antequera og den fra Benijo til Anaga-fyret er definitivt to utmerkede alternativer for å fylle dagen.
Buenavista del Norte eller Los Silos (3 netter)
Dag 4:
Bruk dagen på å utforske nordkysten av øya: La Orotava, Icod de Los Vinos og Garachico. Ideelt sett bør du overnatte i enten Buenavista del Norte eller Los Silos.
Dag 5:
Besøk Punta de Teno ved å gå Camino del Risco.
Dag 6:
Gå rundturen Cumbre de Bolico og Risco Verde.
Santiago del Teide (1 natt)
Dag 7:
Besøk Masca og gå turen gjennom Barranco de Masca. Om kvelden kan du gå og se solnedgangen i Los Gigantes.
Vilaflor (2 netter)
Dag 8:
Bruk dagen på stranden og kom frem til Vilaflor om kvelden. Playa Abama og Playa de Santiago er utmerkede alternativer, eller du kan bruke hele dagen på strendene i Los Cristianos.
Dag 9:
Du kan velge en av de korteste rutene om morgenen og ta taubanen opp til toppen om ettermiddagen, eller gå opp og ned til fots og dermed bruke hele dagen, eller velge noen av de korteste rutene og nyte Teide på avstand uten nødvendigvis å gå opp. Valget er ditt.
Dag 10:
Velg en av de andre rutene i parken. Personlig ville jeg valgt bestigningen av Montaña Guajara.

Mirador del Llano de los Loros.
Med to uker til rådighet har du all tid til å utforske øya uten noen som helst hast. Rådet mitt er å følge reiseruten på ti dager som nettopp er beskrevet, og ta med noen avslappingsdager her og der, tilbrakt på stranden eller bare med å slappe av på et reisemål som har gjort spesielt inntrykk på deg.
Selv om kollektivtransporten ikke er så ille, tror jeg det å leie bil er den desidert beste måten å utforske øya på. Veiene kan være trafikkerte, men bortsett fra noen få sjeldne unntak er de brede og i utmerket stand.
Under reisen min til Kanariøyene endte jeg nesten alltid opp med å leie bil hos Cicar (på engelsk): prisene er konkurransedyktige, man kan fint betale uten kredittkort, det kreves ikke depositum, forsikringen er inkludert og det er ingen egenandel, og fremfor alt har de kontorer i alle havner og lufthavner på Kanariøyene. Noe virkelig praktisk for deg som har en omreisende tur mellom øyene i tankene. De fleste andre selskapene har bare kontor på flyplassen, noe som kan være virkelig upraktisk hvis du i stedet for å sette deg på et fly vil levere bilen i havnen og ta ferje til en annen øy.
Kort sagt, hvis du har en roadtrip mellom øyene i tankene eller av en eller annen grunn ikke vil levere bilen tilbake på flyplassen, er Cicar sannsynligvis det beste alternativet. I alle andre tilfeller er det definitivt verdt å vurdere andre bilutleiefirmaer ved å ta en titt på nettsteder som Discover Cars. Uansett om det er Cicar eller et annet selskap, anbefaler jeg, hvis du har faste datoer, å bestille bilen med noen ukers varsel. Da kan man spare virkelig mye sammenlignet med en last minute-leie.
Dessuten bør man merke seg at praktisk talt alle selskapene teknisk sett ikke tillater kjøring på grusvei. Vi har gjort det flere ganger, men hvis du skulle få problemer, risikerer du å måtte betale av egen lomme.
Til slutt finnes det selskaper som teknisk sett tillater at man tar bilen med til en annen øy på ferje, forutsatt at den leveres tilbake på avreiseøya. Mange tillater på papiret ikke i det hele tatt å forlate øya. Selvsagt er det ingen som kontrollerer i havnen, men hvis du skulle trenge assistanse, kan problemene begynne.
Rådet mitt, hvis du skulle trenge det, er å leie en ny bil for hver øy du besøker, eller i det minste sette deg godt inn i hva du har lov til og ikke.

Camino Viejo al Pico del Inglés.
Hvis du reiser alene og vil spare penger sammenlignet med kostnaden ved bilutleie, ikke har lyst til å kjøre eller av en annen grunn ikke vil leie bil, er kollektivtransporten slett ikke ille, og man kan komme seg til praktisk talt ethvert reisemål på øya med litt planlegging. På denne siden finner du de ulike linjene og rutetidene, og du kan planlegge reisen din. Jeg hadde lest på flere nettsteder at man måtte kjøpe Ten+-kortet for å betale for reisene, og det gjorde jeg, men de eneste to gangene jeg tok bussen, for å komme til Masca og for å komme tilbake fra Punta de Teno, så jeg folk betale helt problemfritt med et vanlig debetkort.
Oppdatering oktober 2026: i dag kan du på alle TITSA-linjer betale enkeltbilletten direkte om bord, kontant eller med et kontaktløst Visa- eller Mastercard-kort (også med smarttelefonen), så Ten+ er ikke obligatorisk. Hvis du ofte tar bussen, lønner det seg likevel: kortet koster 2 €, og når du har lastet det opp, koster turene mindre, og det finnes også abonnementer på 10 € (24 timer) og 50 € (7 dager). De oppdaterte takstene finner du på TITSAs offisielle nettsted.
De eneste to flyselskapene som opererer innenlandsfly mellom øyene, er CanaryFly og BinterCanarias. Prisene pleier å være svært like, men Binter ser i store trekk ut til å være litt rimeligere og har spesialpriser for dem under 29 år. Uansett bør du ta en titt på begge, og hvis mulig bestille med minst noen ukers varsel for å få de beste tilbudene.
Det rimeligere alternativet sammenlignet med fly, og fremfor alt det mer praktiske for å komme seg mellom øyene, er ferje. Det er klart at hvis du skal fra Tenerife til Lanzarote, er det definitivt bedre å fly, men for å reise til Gran Canaria og La Gomera sparer man ikke bare penger ved å ta ferje, det er også mye mer behagelig, siden du ikke trenger å møte opp to timer før, som på flyplassen, men kan bare gå til havnen en time før eller enda senere, kjøpe billetten og gå om bord uten nødvendigvis å bestille reisen på forhånd.
Kort sagt gir det å reise med ferje deg mye mer fleksibilitet hvis du ikke har en nøye fastlagt reiserute. Uansett finnes det flere selskaper som opererer mellom øyene. Direct Ferries er et nettsted som samler alle selskapene, og hvis du vil, kan du bestille billettene dine der.
Mer spesifikt har Tenerife flere daglige avganger fra Los Cristianos til La Gomera, La Palma og El Hierro, mens det fra Santa Cruz går avganger til Gran Canaria.

Playa El Bollullo.
Hva koster en reise til Tenerife? Det kommer selvsagt an på. De som leser bloggen min, vet at jeg reiser ekstremt sparsommelig, og reisen min til Kanariøyene var intet unntak. Jeg klarte å holde et budsjett på 1 000 € i måneden, altså litt over 30 € om dagen, alt inkludert. Hvis du leter etter noen tips til hvordan du kan spare penger, kan du ta en titt på denne artikkelen.
Jeg er fullt klar over at ikke alle er villige til eller interessert i å leve som en backpacker, men den gode nyheten er at Kanariøyene likevel er et relativt rimelig reisemål etter europeisk målestokk. Prisene er generelt lavere enn på selve fastlands-Spania, siden øyene er en slags spesialregion der man i stedet for moms (IVA) betaler IGIC, bare 7 %, og på mange forbruksvarer betaler man ikke noe i det hele tatt. For å nevne to eksempler koster bensin omtrent 1 € literen, og en middag på restaurant, hvis man ikke har store krav, koster omtrent 10 € eller litt mer. Kort sagt er det ikke prisene i Latin-Amerika, men etter europeisk målestokk kan man definitivt ikke klage.
Siden vi snakker om kostnader, tror jeg det er på sin plass å si et par ord om det som absolutt er en utmerket måte å holde dem nede på: camping. Villcamping er teknisk sett ulovlig på Tenerife, men i praksis i stor grad tolerert. Hvis du setter opp teltet langt unna nysgjerrige øyne, bør du ikke få noen form for problemer, og enda bedre hvis du, med tanke på den helt minimale nedbøren som kjennetegner sommerperioden, ikke setter opp telt i det hele tatt.

Roques de García.
Under oppholdet mitt på Tenerife begrenset jeg meg alle nettene jeg «campet» alltid til å blåse opp liggeunderlaget når det var på tide å legge seg. Men som sagt er det teknisk sett ulovlig, valget er ditt.
Hvis du vil holde deg innenfor loven, stiller øyas myndigheter til rådighet en rekke områder der man kan campe lovlig og gratis. Du finner hele listen på denne siden, der du kan reservere plassen din ved å følge trinnene. Noen av disse campingplassene er virkelig spartanske, andre er en ekte «luksus». Som nevnt underveis i guiden anbefaler jeg særlig Los Pedregales som base for å utforske nordvest på øya og Las Lajas for Teide nasjonalpark.
Til slutt anbefaler jeg appen park4night (på engelsk), laget først og fremst for dem som vil overnatte i bobil, minivan eller bil, for å finne steder å campe på Kanariøyene. Den er også en fantastisk ressurs for alle som rett og slett vil finne et avsides sted å sette opp teltet eller bare legge ned et liggeunderlag, slik vi ofte har gjort.

Plaza De La Luz, Los Silos.
For å redusere vekslings- og uttaksgebyrer finner du her guiden min til de beste kortene til reise.
Tenerife og Kanariøyene generelt er et helt trygt reisemål, med virkelig lave kriminalitetstall, og det anbefales også for familier med barn. Når det er sagt, må man som for ethvert annet reisemål bruke sunn fornuft, og det skader aldri å følge de klassiske sikkerhetsrådene.
De eneste to merknadene jeg vil komme med, er at man må være ekstremt forsiktig med hvor man bader. Som du vil ha lagt merke til har jeg flere ganger i løpet av denne guiden understreket at noen strender ikke egner seg for bading. Siden det er hav, kan strømmene være ekstremt farlige, og særlig understrømmer kan raskt dra deg ut på dypt vann med potensielt dødelige følger. Jeg fikk møte en mann som ble dratt ut på dypt vann sammen med barna sine, og han fortalte meg at han allerede hadde sett slutten. Ikke akkurat en hyggelig opplevelse.
Dessuten har veldig mange av de mest avsidesliggende strendene ikke badevakter, og særlig i lavsesongen kan du være den eneste som er til stede. Kort sagt, særlig hvis du ikke er en erfaren svømmer, vær forsiktig og husk at nordkysten av øya generelt er mindre egnet for bading enn sørkysten.

Langs gatene i San Cristóbal de La Laguna.
Når det gjelder turene, var det også under besøket mitt i mai noen anledninger i løpet av dagen da det var ganske varmt, og særlig inne i Teide nasjonalpark, i høyden og uten et snev av skygge, er det helt avgjørende å beskytte seg mot sola og holde seg hydrert.
Til slutt, hvis du bestemmer deg for å leie bil, sørg for ikke å la noen verdigjenstander ligge igjen i den når den står uten tilsyn. Dessverre er knuste ruter på parkeringsplassene og skilt som ber deg om ikke å la noe ligge i bilen altfor vanlige.
Planlegger du en reise til Tenerife? Ta en titt på disse innleggene:
Hvilken reiseryggsekk du bør velge
Har du spørsmål? Oppdatert informasjon? Nøl ikke med å legge igjen en kommentar, eller skriv til meg på Instagram!
For donasjoner/virtuelle pizzaer og øl 🙂